| Søndag 22. Mai 2022 - 16:53 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Alle artiklerViser 633 artikler. Spor etter kongsgard på
Avaldsnes: 4 Spor i jord og ord | BLH Avaldsnes -
(Referanse: 910_7_105)
Gjennom den siste generasjon er det gjort viktige arkeologiske funn p� Avaldsnes. Det er n� p�vist mange spor etter bygninger. Kommunen bygger ut et variert sett av formidlingsformer om stedets historie. Forskere vil stille flere sp�rsm�l; m�tte de f� anledning til � Søke flere svar om Norges eldste kongesete. Artikkelen ble lagt til 18.03.2018 Spor etter kongsgard på
Avaldsnes: 3 Bygdespor | BLH Avaldsnes -
(Referanse: 910_7_104)
Det har v�rt skrevet mange historiske b�ker om Avaldsnes, men det er f� synlige spor som forteller om konger og kongesetet. En underjordisk gang s�r for kirken ga ny giv til arkeologisk forskning. Vikinggarden og Nordvegen Historiesenter er formidlere av opplevelser og kunnskap. Artikkelen ble lagt til 18.03.2018 Spor etter kongsgard på
Avaldsnes: 2 Sagaspor | BLH Avaldsnes -
(Referanse: 910_7_103)
P� folkeskolen hadde vi «soga» som eget fag. Det var allmenn historie. Men vi h�rte ogs� om Snorres kongesagaer. P� kongsgarden p� Avaldsnes kunne sagaskrivere fortelle om dramatiske hendelser. Men «Snorre» m�tte jeg selv skaffe meg. Artikkelen ble lagt til 11.03.2018 Spor etter kongsgard på
Avaldsnes: 1 Sidespor | BLH Avaldsnes -
(Referanse: 910_7_102)
Kulturlandskapet omkring Avaldsnes prestegard har formet mange forestillinger om «kongsgarden». Tidligere dekket begrepet lite konkret innhold. Arkeologisk forskning kan n� fortelle oss mer. Vi m� ogs� bli kjent med landskapet. Artikkelen ble lagt til 11.03.2018 Stedsnavn Litlasund | Litlasund - (Referanse: 141_2_101)
Litlasund grenser til Osnes i nord ved den kommunale kaien i Vikje. Garden strekker seg s�rover til Storasundsbekken. Fra Breivikje fikk Torvastadpresten skyss over Karmsundet n�r han skulle tjenestegj�re i Sk�re og Haugesund. Artikkelen ble lagt til 14.02.2018 Karolines barndomsminner | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_101)
Karoline H�ie har skrevet om dagliglivet p� et sm�bruk p� Avaldsnes sist p� 1800-tallet. Fortellingen inneholde mange interessante hendelser om hvor strevsomt barn hadde det «i gamle dager». Artikkelen ble lagt til 03.12.2017 Merkverdig arkivfunn | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_5_401)
Kirkeruinen p� Avaldsnes er kjent fra mange tegninger og malerier f�rst p� 1800-tallet. To kirketegninger og fire ekstra ark med tekst har visstnok ikke v�rt publisert tidligere. Artikkelen ble lagt til 05.11.2017 Pilegrimsvandringer til Olavskirken
| BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_5_101)
St. Olavs kirke p� Avaldsnes var pilegrimsm�l i katolsk tid. Det finnes enn� spesielle stedsnavn og spor etter gamle veifar; noen kan kanskje knyttes til pilegrimer. Organiserte «pilegrimsvandringer» ble vekket til live i 1990-�rene, som del av «Olavsdagene p� Avaldsnes». Artikkelen ble lagt til 22.10.2017 Tusenårsstedet Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_120)
I �r 2000 ble Avaldsnes markert som tusen�rssted. Den synlige markeringen var med et spesielt merke p� en stein, ei plantet eik og et asketre plantet p� Olsok. Disse tre gjenstandene har symbolsk verdi. Det er viktig at de ikke blir glemt. Artikkelen ble lagt til 15.10.2017 Kontraster: Levende
landbruksmiljø og stort motorsportsenter | Skeie - (Referanse: 83_6_106)
I n�tid er jordbruket p� garden Skeie truet av planer om store utbygginger. Det gjelder arealer tett opp til beitemark og sl�ttemark. Gardbrukerne vil ikke selge. Kommunen har p�tatt seg � st� som ekspropriant. Dette har skapt stor politisk splittelse i Karm�y. Artikkelen ble lagt til 11.08.2017 Konflikter mellom jordbruk og
etableringer utenfra | BLH Avaldsnes -
(Referanse: 910_6_101)
1960-�rene p� Karm�y var preget av store endringer: Storkommunen Karm�y, utbygging av storindustri (Hydro) og kampen om plassering av flyplass. To flyplassprosjekter f�rte til lokale motstand. Stikkord er lokalisering av flyplass i et jordbruksmilj�. Artikkelen ble lagt til 06.08.2017 Familier på
«Risdalsbruket» | Skeie - (Referanse:
83_3_301)
Skudenesmannen Torkel Risdal kj�pte i 1721 6 pund av Skeie (hele garden) av stiftamtskriver Severin Svanenhielm. Torkel Risdal’s etterkommere satt med godset i flere generasjoner. Artikkelen ble lagt til 06.08.2017 Kverner og skog | Skeie - (Referanse: 83_6_105)
Gardbrukerne p� Skeie har v�rt kornprodusenter gjennom generasjoner. P� 1800-tallet ble det bygget flere kverner for kornmaling vest i beitemarka. Artikkelen ble lagt til 30.07.2017 Det gamle klyngetuet på Skeie
| Skeie - (Referanse: 83_4_302)
Det er laget kart og en flott modell over det gamle klyngetunet. Utfyllende opplysninger er ogs� samlet om bygninger og eiere siden 1700-tallet. Artikkelen ble lagt til 27.07.2017 Gardskart fra 1912 | Skeie - (Referanse: 83_2_107)
For over hundre �r siden ble det laget eget kart over matrikkelgarden bnr. 8 p� Skeie. Det er uvanlig med kart over kun ett bruk. Kartet kan fortelle en spesiell historie. Artikkelen ble lagt til 09.07.2017 Kart E, omkring Rambaskår |
Skeie - (Referanse: 83_2_106)
Vest i havet er St�lav�gen. Der hadde skeieb�ndene naustomr�der. I nyere tid er omr�det omkring Rambask�r et aktivt turomr�de, noe som kan Våre med � holde stedsnavn vedlike. Artikkelen ble lagt til 09.07.2017 Kart D, omkring Breiemyr | Skeie - (Referanse: 83_2_105)
Omr�det har v�rt langt borte fra gardbrukerne p� Skeie. Det er flere stedsnavn p� myrer. Noen har v�rt brukt til uttak av torv som brensel. Artikkelen ble lagt til 09.07.2017 Kart C, omkring Sommarfjellet | Skeie - (Referanse: 83_2_104)
Vest for Sommarfjellet er terrenget etter krigen blitt dominert av tett planteskog. Det kan f�re til at det blir vanskelig � bevare en del stedsnavn. Ingen navn tyder p� stor aktivitet som beitemark. Artikkelen ble lagt til 09.07.2017 Kart B, omkring Sletthei | Skeie - (Referanse: 83_2_103)
Omr�det vest for gardsbrukene p� Skeie har v�rt utmarksbeite. Det kan vi ogs� forst� ut fra mange av stedsnavnene. P� 1900-tallet ble mange av teigene dyrket av familien Hillesland. Artikkelen ble lagt til 03.07.2017 Kart A, omkring Skeievegen | Skeie - (Referanse: 83_2_102)
Det er tatt vare p� mange stedsnavn omkring det gamle klyngetunet p� Skeie. Flere stedsnavn viser til brukere som ikke er kjent i n�tid. Artikkelen ble lagt til 02.07.2017 Stedsnavn på Skeie:
oversiktskart | Skeie - (Referanse:
83_2_101)
Matrikkelgarden 83 Skeie er en stor gard i Karm�y kommune. Den har en avlang form og orientert �st-vest. Det finnes bevart mange stedsnavn, som n� er lokalisert p� kart. Artikkelen ble lagt til 22.06.2017 Jenta med vosse-blod som �emigrerte�
frå Iowa til Torvastad | Storasund -
(Referanse: 142_7_501)
Denne artikkelen er basert p� et avisintervju med Martha S. Storesund i siste del av 1950-tallet. Da var det 60 �r siden Martha gikk mot str�mmen og valgte Norge fremfor Amerika. Hun sa “Hima i Norge é det s� m�kje tryggere”. Artikkelen ble lagt til 25.03.2017 Navnekart fra 1864 og 1950 | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_2_105)
Et gammelt kart fra Avaldsnes prestegard har visstnok ikke v�rt publisert tidligere. Det er interessant � sammenligne med et nyere kart, som har sv�rt mange stedsnavn. Artikkelen ble lagt til 25.03.2017 Å vokse opp på
Høyevarde | Ringen - (Referanse:
97_5_101)
«Velkommen til H�yevarde, i mine �yne, den flotteste perlen i Karmsundet.» Slik begynte Astrid Dj�nne-Stuve et foredrag om stedet der hun ble f�dt og vokste opp. Artikkelen ble lagt til 10.03.2017 Lilleboforeningen i Avaldsnes | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_603)
I 1966 ble det stiftet en st�tteforening for psykisk utviklingshemmede barn, ungdom og voksne. Den fikk stor betydning for utvikling av institusjonen Lillebo i Haugesund. Artikkelen ble lagt til 10.02.2017 Øyene. Kart G | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_110)
Matrikkelgarden 75 Kvalav�g har bevart mange navn p� �yer, sm�holmer og skj�r. Det er viktig at disse navnene blir tatt vare p�, da slike steder etter hvert blir mindre brukt. Artikkelen ble lagt til 29.01.2017 Misbruk av steds-/gardsnavn | Vormedal - (Referanse: 124_2_201)
Vet ikke folk lengre hvor de bor? Eller er noen navn gjevere enn andre? Det finnes folk som bevist bruker stedsnavn feil, det vet jeg, men det er ikke mange, tror jeg. Eller er det det? Artikkelen ble lagt til 27.01.2017 Vest. Kart F. | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_109)
Delkartene D, E, F og G utgj�r den s�rlige delen av 75 Kvalav�g. Det er det, og har v�rt, liten bebyggelse. Men noen stedsnavn forteller om aktivitet i eldre tider, slike som husmannen Stromp-Ola. Artikkelen ble lagt til 25.01.2017 Martha og Mathias Storesund sin
kolonialforretning | Storasund - (Referanse:
142_6_308)
I 1973 skrev Lorentz Storesund (1897-1982) ned litt om foreldrene og deres handelsvirksomhet p� Storesund. Dette ble skrevet til Birger Kjetland som skrev bygdeboken for Torvastad. I artikkelen er dette gjengitt slik Lorentz skrev det. Artikkelen ble lagt til 22.01.2017 Sør. Kart E | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_108)
Den s�rlige delen av matrikkelgarden 75 Kvalav�g grenser til Ytreland. Landskapet domineres av fjell. H�res ikke �rnaberget spennende ut? Artikkelen ble lagt til 22.01.2017 Øst. Kart D | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_107)
Den store matrikkelgarden 75 Kvalav�g har f�tt mange delkart. Kart D er lite og domineres av vatn og fjell. Men navnet Hocking vekker nysgjerrigheten. Artikkelen ble lagt til 21.01.2017 Sentralt øst. Kart C | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_106)
Da matrikkelgarden 75 Kvalav�g har bevart sv�rt mange stedsnavn har den nord�stlige delen (mot Kolst� og Ytreland) f�tt eget delkart med nummer fra navneliste. Artikkelen ble lagt til 14.01.2017 Rutebåter i Torvastad gjennom 100
år | BLH Torvastad - (Referanse:
920_6_501)
Organisert og kontinuerlig rutetrafikk har det v�rt over Karmsundet mellom Torvastad og Haugesund sammenhengende fra 1891 til 1990. De fremsynte menn i gamle Torvastad kommune s� nok allerede da Haugesund fikk ladestedrettighet i 1854 at behovet ville melde seg for en b�t i rutetrafikk. Det var marked for bondens produkter i byen. Artikkelen ble lagt til 08.01.2017 Sentrum. Kart B | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_105)
Da matrikkelgarden 75 Kvalav�g har bevart sv�rt mange stedsnavn, har den sentrale delen f�tt eget delkart med plasserte navn. Kartet har m�lestokk 1:3500. Artikkelen ble lagt til 31.12.2016 Jobbminner fra kraftlaget og
næringslivet | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_6_406)
Dette blir en reise i minner langs Nord-Karmøy sin sj�side. Det er i ytterkanten av mitt 50-�rige distriktsarbeid for Karmsund Kraftlag. Strekningen blir fra H�yevarde i Karmsundet til Visnes i vest. Artikkelen ble lagt til 01.12.2016 Bekker på fastlandet | BLH Torvastad - (Referanse: 920_2_101)
Fra Karmsundet kan vi se utl�pet av mange bekker p� fastlandssiden. Men hvor kom de fra? Har de noen navn? Artikkelen ble lagt til 23.11.2016 KVEITEVIKJE | Torvastad - (Referanse: 131_6_601)
Kveitevikje er et mindre havneomr�de vest for Torvastad kirke. Stedet har v�rt i aktiv bruk i mer enn hundre �r. Kveitevikje har ogs� hatt handel. Artikkelen ble lagt til 02.11.2016 Kulturlandskapet sett fra Olavskirken
øst | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_9_115)
Fra det h�yeste punktet p� Prestegarden er det fritt utsyn �stover. Foto av n�romr�det viser et lite utsnitt, men kan lede til mer informasjon om et viktig maritimt omr�de. Artikkelen ble lagt til 18.10.2016 Kulturlandskapet sett fra Olavskirken
nord | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_9_114)
Da kirket�rnet er det h�yeste punktet p� 86 Avaldsnes (Prestegarden) blir utsynet fint nordover mot Haugesund. Steder for noen kulturminner kan antydes. Artikkelen ble lagt til 18.10.2016 Kulturlandskapet sett fra Olavskirken
sør | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_9_113)
Kirket�rnet er det h�yeste punktet p� 86 Avaldsnes (Prestegarden). Fra den �pne gluggen mot s�r er det tatt to bilder. Dagens bebygde landskap skjuler kulturminner. Artikkelen ble lagt til 17.10.2016 «Omvendte amerikabrev»
| BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_503)
Begrepet «amerikabrev» brukes vanligvis om de brev som ble sendt til «gamlelandet» fra utvandrere i USA. Men hva med den posten som ble sendt fra Norge? Hvis slik dokumentasjon finnes, kan den trolig fortelle noe som vanlig historieskrivning ikke formidler. Artikkelen ble lagt til 06.10.2016 Utvandrere fra Skjølingstad
| Skj�lingstad - (Referanse: 136_7_501)
Som fra andre g�rder p� Torvastad er det ogs� flere fra Skj�lingstad som har utvandret til Amerika. Noen er oppf�rt i bygdeboken som "til USA", men denne informasjonen mangler for flere. �rsaken kan Våre at de f�rst giftet seg og flyttet til andre g�rder f�r de utvandret. Artikkelen ble lagt til 03.10.2016 Pionerer fra Torvastad i Okoboji
township | Torvastad - (Referanse:
131_7_501)
Historielaget f�r hvert �r noen henvendelser fra personer i USA som �nsker hjelp til � finne informasjon om sine norske forfedre. I mars 2016 fikk vi foresp�rsel om Mathias Storsteen som kom fra garden Torvastad. Artikkelen ble lagt til 30.09.2016 Sentralt vest. Kart A | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_104)
Da matrikkelgarden 75 Kvalav�g har bevart sv�rt mange stedsnavn har den nordvestre delen f�tt eget delkart med plasserte navn. Artikkelen ble lagt til 30.09.2016 Stedsnavn Kvalavåg | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_103)
Det er samlet sv�rt mange navn for bygda Kvalav�g. I sju artikler med kart er stedsnavn notert og plassert for matrikkelgarden 75 Kvalav�g. Artikkelen ble lagt til 29.09.2016 Ein sundag ulik dei andre | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_422)
Me ungane sparka fotball med tyske soldatar. Men ein sundag skjedde det noko som gjorde at alt endra seg. Artikkelen ble lagt til 07.09.2016 Både grønne og blå
okkupanter | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_421)
Under siste verdenskrig var b�de gr�nne og bl� okkupanter plassert p� sentrale punkter p� Nord-Karmøy. De bl� tilh�rte marinen. Salhus var et viktig sted. Artikkelen ble lagt til 13.08.2016 Jon, en kald «fisk» |
BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_420)
En hemmelig v�penkasse ble ekspedert i Salhus under krigen. Jon Nordb� sto for den farefulle hendelsen. Artikkelen ble lagt til 13.08.2016 Gravhelle for Torfæus | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_408)
I kirkens kor, under korbuen, ligger to steinheller. De er knyttet til graver under golvet. Den st�rste steinhella tilh�rte gravkammeret til historieskriveren Tormod Torf�us #86_5_202. Teksten er slitt bort av generasjoners tr�kk, men noen figurer er delvis synlige. Artikkelen ble lagt til 14.07.2016 Et magisk landskap? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_119)
Den synske Anna Elisabeth har «sett» landskap og tegnet kartskisser over lokaliteter som har en viss likhet med et antatt kulturlandskap p� Avaldsnes i sagatid. Noen av hennes bidrag til bygningshistorie p� Avaldsnes samsvarer med funn som er gjort med Søkevinkelmetoden. Artikkelen ble lagt til 30.06.2016 Kong Augvalds gravhaug? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_118)
Søket etter kong Augvalds gravhaug er trolig det mest spektakul�re Søket som er gjort av Kolbein med Søkevinklene. Det gjelder en haug, som kanskje ikke har v�rt utforsket. Hvis funnet blir bekreftet ved arkeologisk utgravning, s� kan dette Våre den f�rste gravhaugen til Augvalds-�tta. Fra 600-tallet? Artikkelen ble lagt til 21.06.2016 Tingsted på Kongshaugen? |
Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_117)
Da Kolbein brukte Søkevinklene p� Kongshaugens sentrale del fikk han positivt utslag p� sp�rsm�let knyttet til kong Olav Tryggvason. Dette vil nok Våre skjult kunnskap som rimeligvis vil vekke skepsis. Var det ogs� kongesetets tingsted? Artikkelen ble lagt til 15.06.2016 Kongsgardshus ved Kongshaugen? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_116)
N� er skjulte spor etter bygninger ogs� blitt registrert ved nordre del av Kongshaugen. Men med Søkevinkelmetoden. Dette er et sted som trolig ikke har v�rt utforsket tidligere. Kan bygningene Våre fra Harald H�rfagres tid? Kartskisse gir stoff, som samsvarer p� en interessant m�te med det som den synske Anna Elisabeth har tegnet og fortalt. Artikkelen ble lagt til 09.06.2016 Flere bautasteiner? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_115)
Kun en stor, gammel bautastein er i dag synlig p� Avaldsnes (Dommedagssteinen). En mindre bauta-rest er gjenreist ved kirkens s�ndre inngang, men trolig p� feil sted. Tradisjon og saga forteller om flere bautaer. Men hvor? Søkevinkelene har gitt svar. Artikkelen ble lagt til 27.05.2016 Den første kirken? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_113)
Ved det nord�stre hj�rnet til Olavskirken er det blitt registrert omrisset av en trebygning med Søkevinklene. Det kan ha v�rt det f�rste kirkebygget p� Avaldsnes. Dette stemmer godt med det som den synske Anna Elisabeth hadde «sett». Artikkelen ble lagt til 22.05.2016 Vikingskipenes havn? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_114)
Det er p�fallende at det er funnet s� f� arkeologiske spor etter havneanlegg knyttet til Avaldsnes i vikingkongenes tid. Denne artikkelen viser kartskisse og fotografier over oppm�lte bryggeanlegg, naustbygninger og innhegning i Billarh�l�, s�r for Nordvegen Historiesenter. Stedet har visstnok ikke v�rt underSøkt av arkeologer tidligere. Artikkelen ble lagt til 14.05.2016 Hvilken «kongsgard»? |
Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_112)
I juli 2012 gikk det mot slutten for de omfattende arkeologiske utgravningene i omr�det ved det gamle stabburet. Det hadde alltid v�rt antatt at det var i dette omr�det de st�rste bygningene hadde v�rt for konger og prester. Straks f�r utgravningene ble avsluttet ble det gjort overraskende funn med Søkevinklene. Artikkelen ble lagt til 04.05.2016 Lønngang og åttekantet
kapell? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_111)
Omrisset av et skjult «�ttekantet kapell» s�r for Olavskirken er blitt tegnet inn p� kartskisse sammen med en underjordisk gang. Dette er et oppsiktsvekkende resultat gjort med Søkevinkler. Artikkelen ble lagt til 01.05.2016 Det skjulte kongesete | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_110)
Kulturlandskapet p� prestegarden, og tidligere kongsgarden p� Avaldsnes, kan fortelle mye fascinerende gjennom historisk og arkeologisk forskning. Men mye kunnskap er ogs� blitt glemt. Og mye er kanskje enda skjult under torva. Eller? Artikkelen ble lagt til 29.04.2016 Utskiftningen i 1870-årene |
Utvik - (Referanse: 85_4_201)
Utvik (tidligere skrevet Udvig) var en av de f�rste matrikkelgardene p� Nord-Karmøy som fikk gjennomf�rt utskiftning (1872-74). Lokalhistorikere kan finne mye interessant stoff i gamle dokumenter. Artikkelen ble lagt til 04.02.2016 Dokumentet (3): Skiftegjerdeplan |
Utvik - (Referanse: 85_4_204)
Siste del av dokumentet for utskiftningen p� Utvik omhandler hvilke eiere av gardsbruk som skulle ha ansvar for � sette opp og vedlikeholde gjerder mellom brukene. Artikkelen ble lagt til 26.01.2016 Dokumentet (2): Delingsplan | Utvik - (Referanse: 85_4_203)
Den viktigste del av utskiftningen var � utarbeidet en Søkalt «delingsplan». Det var et sv�rt tidkrevende arbeid, b�de for rettens medlemmer og for grunneierne. Det som ble skrevet ned av rettens formann m�tte derfor gj�res med stor n�yaktighet. Artikkelen ble lagt til 24.01.2016 Dokumentet (1): Formalitetene | Utvik - (Referanse: 85_4_202)
Utskiftningen p� Utvik er kjent gjennom et 26-siders dokument. F�rste del beskriver formaliteter. Det viser seg at det er mye lokalhistorisk kunnskap � hente fra et slikt dokument. Artikkelen ble lagt til 23.01.2016 Gruppebilde av HS-karar | BLH Torvastad - (Referanse: 920_9_120)
Eit fotografi fr� maidagane 1945 viser mange av «heimefrontkarane» p� Nord-Karmøy. I artikkelen #920_7_402 er dei ikkje blitt namngitt. N� er mange av karane blitt gjenkjent. Artikkelen ble lagt til 28.11.2015 Torvastad Prestegård | Hovland (Presteg�rden) - (Referanse:
132_5_301)
Historien til Torvastad presteg�rd g�r helt tilbake til middelalderen. Allerede i 1519 h�rer vi om presteg�rden p� Hovland. Det er ikke utenkelig at dette navnet skriver seg fra et gammelt gudehov. Vi finner ogs� navnet Haugland knyttet til g�rden. Artikkelen ble lagt til 20.11.2015 Nils Johannes Olsen utvandret fra
Strompevik i Kvalavåg | Kvalav�g -
(Referanse: 75_7_501)
Nils Johannes Olsen ble f�dt 23. august 1861 p� husmannsplassen Strompevik i Kvalav�g. Foreldrene var Ola Rasmussen, som overtok Strompevik etter foreldrene, og Berta Karine Endresdatter fra �kra. Han giftet seg i 1882 med Dortea Marie Klerke Sandstr�m fra Troms�. Artikkelen ble lagt til 18.11.2015 Veier, stier og tråkk | Hinder�ker - (Referanse: 82_6_601)
Ferdselsveier p� land, til og fra omr�det Hinder�ker – Visnes, ble nok til i farne tider. Her blir beskrevet noen veier, stier og tr�kk, som er kjent «i manns minne». Artikkelen ble lagt til 04.10.2015 «Gamlaståvå»
på Moksheim | Moksheim - (Referanse:
147_5_301)
Et gammelt hus p� Moksheim var flyttet fra Gloppe. En planskisse og foto forteller om den tradisjonelle hustypen. Artikkelen ble lagt til 02.10.2015 Nye grenselinjer (4) | Visnes - (Referanse: 79_4_204)
Siste del av utskiftnings-dokumentet for Visnes beskriver de nye grenselinjene for hvert av brukene. Utskriften p� 18 sider slutter br�tt, noe som tyder p� at det mangler en eller to sider. Artikkelen ble lagt til 03.09.2015 Sang til Karmøy | Visnes - (Referanse: 79_7_302)
Knut Vigsnes er kjent for et maleri fra det gamle Visnestunet (1894). Men det finnes ogs� en sang han har skrevet (1913). Artikkelen ble lagt til 01.09.2015 Utskiftnings-dokumentet (1) | Visnes - (Referanse: 79_4_201)
Prosessen om utskiftning for Visnes (1888-90) ble omfattende og langvarig. Det opprinnelige dokumentet er ikke tilgjengelig, men b�de teksten til dokumentet og kopi av to kart er bevart. Artikkelen ble lagt til 31.08.2015 Utskiftningen i hovedtrekk (5) | Visnes - (Referanse: 79_4_101)
Utskiftningen for Visnes fra 1888 til 1890 ble sv�rt omfattende. Dette er noen viktige hovedtrekk fra utskiftningspapirene og endringer etterp� fram til 1930-�rene. Artikkelen ble lagt til 30.08.2015 Delingsplanen (2) | Visnes - (Referanse: 79_4_202)
Mellomste del av utskiftnings-dokumentet for Visnes beskriver de teiger som de enkelt bruk skulle bli tildelt. Brukene har l�penumre. Artikkelen ble lagt til 30.08.2015 «Udmarken»,
utskiftningskart 1889 | Visnes - (Referanse:
79_4_302)
Som del av utskiftningsprosessen for Visnes ble det ogs� laget kart. Det fine kartet over utmarka, b�de s�r for «gruvebyen» og p� Helganes, ble laget av T. Ildstad. Kartet viser at matrikkelgarden Visnes hadde store beiteomr�der. Artikkelen ble lagt til 11.08.2015 «Indmarken»,
utskiftningskart 1889 | Visnes - (Referanse:
79_4_301)
Som del av utskiftningsprosessen for Visnes ble det ogs� laget kart. Det fine kartet over nordre del av matrikkelgarden ble laget av T. Ildstad. Kartet gir interessant informasjon. Artikkelen ble lagt til 09.08.2015 Bruk og brukere på Moksheim |
Moksheim - (Referanse: 147_6_101)
Det har v�rt fire bruk p� Moksheim, som er blitt drevet som gardsbruk. Brukerne har kunnet f�re sine aner helt tilbake til 1600-tallet. Artikkelen ble lagt til 10.06.2015 Krigsskadde kirkedører | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_9_106)
Gjennom siste del av 1900-tallet kunne skuddskader p� kirket�rnets vindfang fortelle om en dramatisk episode fra krigens dager. N� er de skadde kirked�rene skiftet ut, men et fotografi kan dokumentere lokal krigshistorie. Artikkelen ble lagt til 07.06.2015 Stedsnavn fra utskiftningen for Visnes
(3) | Visnes - (Referanse: 79_4_203)
I utskiftningsdokumentet for Visnes fra 1889-1890 er det nevnt en rekke stedsnavn. Til tross for en danskpreget ortografi er navnene lette � kjenne igjen. De fleste er kjente av eldre visnesbuer. Artikkelen ble lagt til 04.06.2015 Steinalderbuplasser på
Helganes | Visnes - (Referanse:
79_8_201)
P� det �de og steinete Helganeset er det funnet buplasser helt tilbake til steinalderen. Arkeologiske utgravinger har blitt utf�rt i samband med at flyplassen har blitt utvidet. Artikkelen ble lagt til 04.06.2015 Helganes | Visnes - (Referanse: 79_2_105)
Navnet Helganes er i dag kjent som omr�det for flyplassen – Haugesund lufthavn, Karm�y. F�r flyplassen ble anlagt var navnet ”Helganes” helst knyttet til den delen av det store neset som h�rte til gardbrukerne p� Visnes. Artikkelen ble lagt til 31.05.2015 Gruveområdet | Visnes - (Referanse: 79_2_103)
P� slutten av 1800-tallet skjedde det store forandringer i Visnes. Stor utbygging av gruvedrift skapte p� kort tid en liten by kalt Vigsn�s Kobberverk. Dette f�rte ogs� til at det oppsto mange nye stedsnavn. Artikkelen ble lagt til 28.05.2015 Visnesgarden | Visnes - (Referanse: 79_2_102)
Dette er den f�rste av fire navnelister med kart for Visnes. Her er stedsnavn som forteller om gardsdrift og havrettet aktivitet. Den f�rste faste bebyggelsen har v�rt p� den �stre delen mot Visnessj�en, slik kartet viser. Artikkelen ble lagt til 25.05.2015 Utmarka | Visnes - (Referanse: 79_2_104)
Mye utmark h�rer til brukerne p� matrikkelgarden Visnes, b�de i s�r og p� Helganes. Utmarksomr�dene grenser i s�r og �st til Hinder�ker. Artikkelen ble lagt til 21.05.2015 Stedsnavn for Visnes: Oversikt | Visnes - (Referanse: 79_2_101)
Matrikkelgarden Visnes har hatt sv�rt mange stednavn. Store deler av utmarka i vest er flatet ut som flyplass p� Helganes og en del stedsnavn brukes ikke lenger. Og gruvesamfunnet Vigsnes fra 1800-tallet hadde mange spesielle navn som n� er lite kjent. Artikkelen ble lagt til 14.05.2015 Kalstøfolket sin handledag |
Visnes - (Referanse: 79_7_124)
Et minne fra 1930-�ra har brent seg fast. Jeg var bare 6-7 �r den gang. Den store ”Kalst�-mannen” (trolig Gunnar Palle Viding Toresen f. 1864) og konene fra Kalst� var p� handletur i Visnes. Artikkelen ble lagt til 10.05.2015 Moksheimsskogen | Moksheim - (Referanse: 147_5_101)
Vest for Helgelandsfjellene ser vi plantet barskog. For naturelskere og turg�ere anbefales det en tur langs Moksheimsstien i Moksheimsskogen. Artikkelen ble lagt til 04.05.2015 Lynet som drepte | Norheim - (Referanse: 148_7_101)
En gammel treskos�le fikk mening, da det ble fortalt om hvordan en mann p� Norheim ble truffet og drept av lynet i 1918. Artikkelen ble lagt til 03.05.2015 Sildoljefabrikken | Moksheim - (Referanse: 147_6_401)
I 1916 startet David Tj�svold opp med sildasalteri p� Moksheim. Fra 1922 var det sildoljefabrikk med forskjellige eiere her. Sj�siden p� ”Mj�llageret” var forsynt med teksten MOKSHEIM SILDOLJE OG FODERMELFABRIKK. Artikkelen ble lagt til 21.04.2015 Noen navn og steder kan fortelle
historie | V�r� - (Referanse: 99_2_201)
V�r� er en gammel gard med et gammelt navn. Noen navn og steder kan det Våre interessant � knytte kommentarer til. Artikkelen ble lagt til 17.03.2015 Stedsnavn på Vårå
| V�r� - (Referanse: 99_2_101)
V�r� eller Vorre ble regnet for en stor gard fra eldre tid. Innmarka ligger inne i V�r�v�gen mellom Austevik, Meland og H�land. Utmarka strekker seg som en stripe langt vestover til utmarka for Sund og Ytraland. Artikkelen ble lagt til 13.03.2015 Elisabet-kista | Austevik - (Referanse: 98_5_401)
Ei gammel kiste fra S�rlandet kom til Austevik. P� kista sto navn og �rstall. Etter n�rmere granskning kom det fram mye ny informasjon om slektninger gjennom mange generasjoner og steder. Artikkelen ble lagt til 08.03.2015 Tønnefabrikk på
Litlasund | Litlasund - (Referanse:
141_6_401)
I 2014 stengte 86 �r gamle Karluf Gundersen d�rene p� sin t�nnefabrikk p� Litlasund. Her var det ordin�r produksjon av t�nner helt til silda forsvant p� 1980-tallet. De siste ti�rene produserte Gundersen, p� hobbybasis, t�nner, halvt�nner og stamper som han blant annet solgte under Havnedagene i Haugesund. Artikkelen ble lagt til 28.02.2015 Kirsten Klausdatter på Moksheim
og etterkommere | Moksheim - (Referanse:
147_3_203)
P� Moksheim har en slekt bodd sammenhengende i over 300 �r, her kalt Mathias-�tta. Farfar til Kirsten Klausdatter var Avaldsnes-presten Kristen Bentsen Skaaning. Navn som Kristen og Mathias har v�rt brukt i alle generasjoner. Artikkelen ble lagt til 18.02.2015 Eierforhold på Dale i
nåtid | Dale - (Referanse:
137_3_301)
Gjennom 1700- og 1800-tallet ble eierforholdene p� Dale preget av etterkommerne etter prestes�nnen Klaus Kristensen fra Avaldsnes. P� 1900-tallet kom mange nye familier til Dale. Artikkelen ble lagt til 17.02.2015 Attester for kukopper | Nora Velde - (Referanse: 87_3_401)
I 1843 ble min oldefar, 2 �r gammel, innpodet med kukopper. I min mors gjemmer fant vi gamle attester p� at slike vaksinasjoner var gjennomf�rt. Artikkelen ble lagt til 12.02.2015 Klaus på Dale og etterkommere
| Dale - (Referanse: 137_3_201)
Klaus Kristensen var s�nn til Kristen Bentsen Skaaning og fru Mette p� Avaldsnes prestegard. Klaus kj�pte et stort gardsbruk p� Dale i Torvastad Gnr 137/1. P� Dale og de n�rmeste gardene ble det mange etterkommere, ogs� i n�tid. Artikkelen ble lagt til 28.01.2015 Søren på Velde og
etterkommere | Nora Velde - (Referanse:
87_3_201)
S�ren Kristensen var s�nn til presten Kristen Bentsen Skaaning p� Avaldsnes. S�ren hadde et stort gardsbruk p� Nora Velde bnr 1. Det ble mange etterkommere, ogs� p� Velde, fram til n�tid. Artikkelen ble lagt til 22.01.2015 Maleri fra 1738 | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_9_138)
Det eldste bilde fra Avaldsnes kirke og prestegard ble laget av den danske maler Johannes Rach i 1738. Viser maleriet prestegardstunet fra f�r brannen i 1698? Artikkelen ble lagt til 17.01.2015 Presten Skaaning og hans
etterkommere | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_3_203)
Kristen Bentsen Skaaning var prest p� Avaldsnes i mer enn 40 �r. Han ble far til mange barn. Tre s�nner ble bofaste p� Karm�y og stiftet familier. De tre slektene p� Velde, Dale og Moksheim blir beskrevet i egne artikler. Artikkelen ble lagt til 13.01.2015 Busen Hilmar, og Maria på
toppen | Visnes - (Referanse: 79_5_203)
De kom til Vigsnes Kobberverk i 1935 og hadde da lagt mange gruver og anlegg bak seg. Han var opprinnelig fra Skiens-traktene og Maria fra Tr�ndelag. Tilnavnet «p� toppen» hadde de f�tt fordi deres husVåre p� verket i alle �r hadde v�rt et loftskott p� toppen av en arbeiderbarakke. Artikkelen ble lagt til 16.12.2014 Smeden i Visnes | Visnes - (Referanse: 79_5_202)
Smeden Hans Larsen, f. 1875, var fra Finn�s (Bremnes). Han kom til Visnes i ungdommen, og ble gift der med Olava Katrine fra Kolst�. De fikk s�nnene Helmer og Ole, og datteren Lovise Marie. Per K�re Lande har skrevet om smeden, og kona, slik han husket de. Artikkelen ble lagt til 25.11.2014 Presteenker på Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_3_201)
Prester var en yrkesgruppe som kom utenfra og som fremmede til en menighet. P� Avaldsnes var det flere prester som ”d�de i kallet”. Da satt ofte en enke med barn tilbake. N�r en ny prest kom m�tte hun og barna flytte. Men hvor hen? Artikkelen ble lagt til 14.11.2014 Prestefamilier etter reformasjonen
| Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_3_205)
Prestene p� Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestefamiliene kom som fremmede til bygda. Her skal vi f� en oversikt over deres livssituasjon. Personopplysningene p� 1600- og 1500-tallet er mer sparsomme enn p� 1700-tallet. Artikkelen ble lagt til 11.11.2014 Prestefamiliene Saxe | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_3_204)
En av prestefamiliene p� Avaldsnes hadde familienavnet Saxe. Denne familien har mange typiske trekk ved sosial bakgrunn og levevilk�r som vi finner igjen hos prestefamilier p� 1700-tallet. Denne familiesagaen tas med som illustrasjon. Artikkelen ble lagt til 28.10.2014 Torfæus om Hjør Josurson
og Hjørleiv den kvinnegale | Avaldsnes
(Prestegarden) - (Referanse: 86_5_207)
I islandske �ttesagaer nevnes Hj�r to ganger som kongsnavn av Augvalds�tta. Den f�rste kong Hj�r er s�nn til Josur, s�nn til kong Augvald. Hj�rs s�nn Hj�rleiv ble kalt ”den kvinnegale”. I andre skrifter blir han kalt ”den kvinnekj�re”. Her forteller Tormod Torf�us om Hj�r og Hj�rleiv. Artikkelen ble lagt til 07.09.2014 Torfæus om den mytiske kong
Nor | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_206)
Tormod Torf�us har skrevet mange kapitler der sagnkongen Nor er nevnt. Nor skal ha v�rt tippoldefar til kong Augvald p� Avaldsnes. Nor �ttet fra jotnen Fornljot, som er nevnt som �ttefar til en rekke konge�tter. Artikkelen ble lagt til 07.09.2014 Om gardsbruk og slekt | Utvik - (Referanse: 85_3_203)
Det har alltid v�rt viktig for bondefamilier � kunne la slektninger f�re bruket videre. Derfor har det ogs� v�rt viktig � kjenne sin slektstilknytning. Ulike typer brudd i brukerlister har ofte truet bondeslekter. Garden Utvik brukes som eksempel. Artikkelen ble lagt til 11.06.2014 Stamtre | Utvik - (Referanse: 85_3_411)
Slektsgranskere synliggj�r slektssammenhenger p� ulike m�ter. Om navn p� forfedrene blir satt inn som del av et tre, kan alle lett fatte utviklingen til en slekt. Her vises et mer profesjonelt og et enkelt, lokalt eksempel. Artikkelen ble lagt til 09.06.2014 Prosjektet Karmsund Fiskeindustri
A/S | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_6_404)
Omkring 1992 oppsto planer om � bygge ut en ny fiskerihavn i Karmsundet. I starten ble det et samarbeid mellom Aakrehavn Sildoljefabrikk A/S og Karm�y N�ringsr�d. Fra motstand ble kommune og politikere etter hvert medspillere. Fra slutten av 1993 kom sivilingeni�r Petter Johan Rasmussen til � bli en sentral akt�r i prosessen. Artikkelen ble lagt til 21.05.2014 Landhandel i �Barbrohuset� | Spanne - (Referanse: 149_6_301)
I dette huset, som i dag har adresse St�lsbakken 36, hadde Tj�rand Milje butikk i kjelleren fra 1947 til 1958. Det var faren, Lars Milje som hadde kj�pt huset av enka Barbro Larsen Spanne som d�de rett etter krigen. Artikkelen ble lagt til 17.05.2014 Himmelseng fra Vikingstad og Dalen
| Vikingstad - (Referanse: 130_5_401)
P� Vikingstad har det st�tt ei gammel himmelseng helt fra 1864. Senga har blitt angrepet av mott, men kan bli preparert. Den er n� flyttet fra Vikingstad i Torvastad til Dalen i Avaldsnes. Det var der den ble laget. Artikkelen ble lagt til 11.05.2014 Behov for ny fiskerihavn | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_403)
Karm�y Fiskerihavn (ofte kalt bare ”Hus�y”) s�r for Avaldsnes prestegard er en moderne havn med mange industribygg. Det er blitt Haugalandets mest moderne havneomr�de. I f�rste del av 1990-�rene oppsto imidlertid en kamp mellom ulike interessegrupper om hvor Karm�ys fiskerihavner skulle Våre. Karm�y N�ringsr�d ble en viktig p�driver i arbeidet for � etablere nytt havneomr�de i Karmsundet. Artikkelen ble lagt til 06.05.2014 Vormedal landhandel/kolonial | Moksheim - (Referanse: 147_6_303)
Fra 1951 til ca 1985 var det flere som drev butikker i et hus p� grensen mellom Moksheim og Vormedal. Butikkene l� p� Moksheim, men grenset til Vormedal. Derfor navnet. Artikkelen ble lagt til 06.05.2014 Moksheim Matsenter | Moksheim - (Referanse: 147_6_302)
Ekteparet Martha og Jacob Vika, som var fra B�mlo, hadde to butikker p� Moksheim fra 1968 til 1972. De holdt til i de samme lokalene som Nils og Margot Hollekim drev butikk i frem til 1968 (#147_6_301). Artikkelen ble lagt til 06.05.2014 Hollekims Mat | Moksheim - (Referanse: 147_6_301)
Nils og Margot Lillian Hollekim drev denne butikken fra Våren 1964 til h�sten 1968. Det var Margot som hadde det daglige ansvaret for butikken sammen med et par damer, men det var Nils som stod som butikkeier. Artikkelen ble lagt til 06.05.2014 Prosjektbeskrivelse | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_405)
Utviklingen av Karmsund Fiskerihavn i Hus�yomr�det p� Karm�y foregikk i 1990-�rene. En av de sentrale akt�rene var sivilingeni�r Petter J. Rasmussen. Hans prosjektbeskrivelse gir en god oversikt over bakgrunnen for dannelsen av et aksjeselskap og planene for framdrift av utbyggingen. Artikkelen ble lagt til 02.05.2014 Prisbevis | Visnes - (Referanse: 79_5_402)
Kjell Netland (f. 1941) er bonde p� Visnesgarden. Han er blant annet kjent som lokal pioner n�r det gjelder oppdrett av villsau. Men enn� mer kjenner folk ham som en engasjert deltaker i ulike prosjekter innen n�ringsliv og kommunikasjon. For det er han blitt satt pris p� av ulike akt�rer innen n�ringsliv og presse. Artikkelen ble lagt til 22.04.2014 Brukere på 1500-tallet | Skj�lingstad - (Referanse: 136_3_103)
I 1519 er det to brukere p� Skj�lingstad, Erik og Lambert. De samme brukerne er der i 1521. I 1563 er det tre brukere, Ingebret, Laurits og Tjerand, som alle betaler vanlig leiglendingsskatt p� 1 daler. Leiglendingskatten i 1567 er 1 bukkeskinn, 4 geiteskinn, 2 kalveskinn og 3 skilling. Artikkelen ble lagt til 28.01.2014 Eigarar og brukarar på 1600- og
1700-talet | Skj�lingstad - (Referanse:
136_3_201)
Utover p� 1600-talet er det jamnt nemnt to eller tre brukarar p� garden. Somme er berre kalla husmenn, som Olav i 1617 og Johannes i 1628. Ingebret var brukar fr� ca 1603 til 1660. Han var truleg son til Villum A. Skj�lingstad som var med ved kongehyllinga av Kristian IV i 1591. Artikkelen ble lagt til 28.01.2014 Samtunet på
Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse:
136_6_101)
De seks familiane budde f�r utskiftningen i ei husklynge ved vegen ned til Skj�lingstadv�gen (#136_1_201). Utskiftningskartet fr� 1896 syner at dei budde i ein slags landsby. Berre eitt bruk skil seg ut, det seinare bruk 7. Der st�r husene eit par svingar austover p� vegen mot Dale. Artikkelen ble lagt til 24.01.2014 Vegar på Skjølingstad
| Skj�lingstad - (Referanse: 136_6_601)
Utskiftningskartet fr� 1896 viser at det var veg fr� samtunet p� Skj�lingstad og over til Dale. Ein stor stein var bru over bekken, seinere kom treplankar. Artikkelen ble lagt til 23.01.2014 Minner fra krigen på
Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse:
136_7_401)
Tyske soldater kom ridende nedover vegen mot sj�en. Den vesle jenta Bj�rg (f. 1940) sat midt i vegen og leika, men tyskarane svinga flott utenom henne og reid p� marka forbi. Slikt gl�ymer ikkje ein liten unge. Artikkelen ble lagt til 23.01.2014 Bøneset sildoljefabrikk og
salteri | B� - (Referanse: 146_6_402)
Et brev fra Lorentz Nilssen AS til Leif Vikingstad fra mars 1949 forteller litt om historien til B�neset sildoljefabrikk og salteri. Hele brevet er gjengitt i artikkelen sammen med vedlegg til brevet, en oversikt over de som deltok i stor- og/eller v�rsildfisket i 1949. Artikkelen ble lagt til 22.01.2014 Jobbetid | V�ge - (Referanse: 84_7_101)
”Jobbetid” ble en popul�r betegnelse for vill spekulasjon med aksjer mot slutten av f�rste verdenskrig. Men noen tjente ogs� sv�rt mye penger p� sildehandel. En historie knyttet til Tormod Lind�e gir et interessant tidsbilde. Artikkelen ble lagt til 22.10.2013 Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg
| BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_401)
Den f�rste utbyggingen av elektrisitet i Avaldsnes og bygdene omkring fins omtalt i noen f� publiserte artikler #910_6_402. Denne artikkelen gir mer detaljerte beskrivelser. Det ble en krevende prosess � finne organisatoriske, tekniske og �konomiske l�sninger for bygdefolket i 1920-�rene. Artikkelen ble lagt til 20.10.2013 Det gamle tunet på
Grønningen | Gr�nningen - (Referanse:
134_6_102)
F�r utskiftningen i 1906 var de fleste husene p� Gr�nningen plassert i et felles tun. Her var det ogs� ulike driftsbygninger. Denne type tun blir kalt for klyngetun eller fellestun. Fellestunet p� Gr�nningen ble oppl�st i forbindelse med utskiftningen i 1906. Tunet vises p� utskiftingskart fra 1905 (#134_4_301). Artikkelen ble lagt til 08.10.2013 Den første elektrisiteten |
BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_402)
Utbygging av elektrisk kraft ble en viktig sak i lokalmilj�et gjennom f�rste del av 1900-tallet. I Avaldsnes fantes en tid ”Avaldsnes Elektrisitetsverk”. Den historien har Per K�re Lande skrevet om #910_6_401. Denne artikkelen gir en utvidet ramme med sitater fra noen aktuelle b�ker. Artikkelen ble lagt til 15.09.2013 Kommunehuset | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_303)
Dette handler om den mest representative bygningen i Avaldsnes gjennom mer enn hundre �r. P� bildet ser vi huset til venstre ved ”Kjerkeveien” (n� Kong Augvalds veg). Bygningen er n� borte, men husets historie er vel verd � minnes. Artikkelen ble lagt til 14.09.2013 Himafronten i Torvastad: Krigens
omkostninger (10) | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_419)
I ettertid er det mye det kan reflekteres over etter at ”fredsrusen” hadde lagt seg. HS p� Nord-Karmøy ble avviklet sommeren 1945. Vi m� Våre sp�rrende til om det er slik at ”det er de som vinner en krig som skriver historien”. I denne avsluttende artikkelen blir det derfor stilt noen utfordrende sp�rsm�l som har � gj�re med � skrive okkupasjonshistorie. Artikkelen ble lagt til 05.09.2013 Himafronten i Avaldsnes: Krigens
omkostninger (10) | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_419)
Under krigen fikk en inntrykk av at enten var du patriot og motstander, eller s� var du fiende og sviker. Virkeligheten var vel ikke s� enkel. Hos noen grupper satte krigens hendelser spor og s�r som aldri forsvant. Artikkelen ble lagt til 26.08.2013 Himafronten i Avaldsnes: Fredsdagene
mai 1945 (8) | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_417)
Fra 8. mai ”br�t freden l�s”. Tyskernes kapitulasjon i Norge var over – og folket var i festrus. Hjemmestyrkene – HS – fra Avaldsnes ble synlige og overtok vaktoppdrag og arrestasjoner. Og det ble ”mottakelser” og fester for ”de som hadde v�rt ute”. Artikkelen ble lagt til 18.08.2013 Mannen med Chevroleten | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_407)
En mann p� Karm�y eide en fin amerikansk Chevrolet. Den �nsket Hjemmestyrkene � overta i maidagene 1945. Det ble det br�k av, noe folk snakket om i �revis etter krigen. Hendelsene blir her framstilt som scener i en komedie. Artikkelen ble lagt til 13.08.2013 Himafronten i Torvastad: Fredsdagene
mai 1945 (8) | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_417)
I ettertid husker folk de sterke uttrykk for friheten. Noen pussige hendelser ble husket fra Salhus. Hjemmestyrkene fikk det travelt med vaktoppgaver de f�rste fredsdagene. Ledelsen for HS p� Nord-Karmøy fikk uvante oppgaver � l�se. Ungdomshuset og Gamleheimen var basen for Hjemmefronten p� Nord-Karmøy. Artikkelen ble lagt til 11.08.2013 �Tysklandsfangene� | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_102)
Noen bilder fra fredsdagene i mai 1945 viser de som ble kalt ”Tysklandsfangene”. De kom med buss fra Oslo den 28. mai og fikk en offisiell mottakelse i Haugesund p� Festivitetens altan. Artikkelen ble lagt til 08.08.2013 Hjemmestyrkene i mai 1945 | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_120)
Et sv�rt interessant foto viser 11 menn fra Hjemmestyrkene p� Nord-Karmøy i mai 1945 Vi legger merke til et portrettfoto av Adolf Hitler midt i flokken. Hitler-bildet brukte HS-karene som skyteskive! Artikkelen ble lagt til 06.08.2013 Himafronten i Torvastad: HS trer fram
(7) | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_416)
Fra Søndag 6. mai 1945 begynte HS-karene i Torvastad � forberede seg p� � overta politioppgaver p� Nord-Karmøy. Kaare W. Stange fikk travle dager framover. Han hadde organisert i det skjulte i en krigssituasjon, men aldri ledet milit�re avdelinger i frihet. Han fikk fagmilit�r st�tte fra Haugesund. Artikkelen ble lagt til 17.07.2013 Himafronten i Avaldsnes: HS trer fram
(7) | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_416)
Fra 1. mai ble det kjent at Adolf Hitler hadde tatt sitt eget liv dagen f�r. Dagene 5., 6., 7. og 8. mai 1945 ble spesielle for mange. Hva tid skulle Hjemmestyrkene mobilisere? N�r kunne det norske flagget bli heist? Ville tyskerne gj�re v�pnet motstand p� Haugalandet? Artikkelen ble lagt til 09.07.2013 Utdrag fra styreprotokoller NKS
Avaldsnes | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_602)
Her er et utdrag fra styreprotokoller fra Kirkebygdens Sanitetsforening/Avaldsnes Sanitetsforening fra 1923 til 1951. Det mangler protokoll fra starten i 1921. Utdragene gir et innblikk i hvordan folk hadde det p� den tiden og hvor viktig Saniteten var. Artikkelen ble lagt til 23.06.2013 Himafronten i Torvastad:
Våpentrening (6) | BLH Torvastad -
(Referanse: 920_7_415)
Motstandsbevegelsen i Torvastad hadde tidlig tatt i mot v�pensendinger, men organisert v�pentrening begynte f�rst da v�peninstrukt�ren ”Ola Steine” dukket opp. ”Ola” var dekknavn for haugesunderen Lars Skjold. Han kom fra Kompani Linge i Storbritannia. I siste krigs�ret �kte faren for � bli avsl�rt av ulike tyske kontrolltiltak og mulig lokale angivere. Artikkelen ble lagt til 13.06.2013 Himafronten i Avaldsnes:
Våpentrening (6) | BLH Avaldsnes -
(Referanse: 910_7_415)
En viktig oppgave for motstandsbevegelsen var � forberede seg p� � overta vaktoppgaver i en gitt situasjon. Da m�tte mannskapene Våre bev�pnet. V�pen m�tte smugles fra England. Og mannskapene m�tte l�re � bruke v�pen. V�pentransport og v�pentrening ble dermed en farefull aktivitet for HS-karene i Avaldsnes. Artikkelen ble lagt til 06.06.2013 Himafronten i Torvastad: Hjemmestyrkene
(HS) (5) | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_414)
Ulike informanter har forskjellige minner om hvordan organiseringen av HS kom i gang i Torvastad. Viktige kontaktpersoner ble Egil Houeland fra byen og Lars Skjold som kom ”vestfra”. Sv�rt f� visste at bonden Kaare W. Stange etter hvert ble den sentrale lederen for motstandsbevegelsen p� Nord-Karmøy. Ekstra problemer skapte den hemmelighetsfulle ”Lystl�gneren”. Artikkelen ble lagt til 03.06.2013 Himafronten i Avalsnes: Hjemmestyrkene (HS) (5) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_414)
Organiseringen av det milit�re motstandsarbeidet i Avaldsnes mot slutten av krigen ble ledet av 25-�ringen Askel Widvey p� Matland. Det ble lagt stor vekt p� sikkerhet. Ingen innen HS ble heller avsl�rt i l�pet av 1944-45. Det har v�rt ulike oppfatninger hos informanter om hvordan den f�rste fase i organiseringen forgikk. Artikkelen ble lagt til 28.05.2013 Himafronten i Torvastad: Farefull
hverdag (4) | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_413)
Mye var ulovlig under verdenskrigen. Noen ble b�telagt og noen satt i fengsel. Men motstandsviljen hos haugalendingene lot seg ikke knekke. Grupper ble organisert i hemmelighet. D-dagen i 1944 fremmet h�p om snarlig slutt p� krigen. Og s� dukket ”Ola” opp i bygda... Artikkelen ble lagt til 16.05.2013 Kirkemodellen | Nedre Hauge - (Referanse: 127_5_401)
En flott modell av Torvastad kirke ble laget av Sigve S�rv�g. En bekjent av familien M�lstre fikk modellen i gave av hans s�nn. Men da personen ikke hadde noen tilh�righet til Torvastad eller kirken, fikk Karl Johan og Gullborg M�lstre overta kirkemodellen. Bak gaven skjuler det seg imidlertid en tragisk historie. Artikkelen ble lagt til 12.05.2013 MTB-kapteinen | Utvik - (Referanse: 85_5_204)
Alf Kristian Haavik var kaptein p� motortorpedob�ter (MTB 623 og MTB 715) under den andre verdenskrig. Han krigsinnsats er lite kjent i bygda, til tross for at han 15. januar 1943 ble hedret med Krigskorset med sverd. ”Krigskorset b�res f�rst av alle norske dekorasjoner” st�r det i leksikon. Artikkelen ble lagt til 07.05.2013 Foto kan fortelle krigshistorie |
Utvik - (Referanse: 85_5_403)
Bildet viser to av ”de som var ute” #85_7_406. Sven Egil Skeie var under verdenskrigen i US Army og hans onkel Alf Kristian Haavik var kaptein p� en MTB #85_5_204. Slike karer fortalte ikke mye om krigsopplevelser etter at de var kommet hjem i 1945 #910_7_413. Til dobbeltportrettet er det imidlertid knyttet en spesiell hendelse. Artikkelen ble lagt til 25.04.2013 Flyfoto over Grønningen fra
1960-tallet | Gr�nningen - (Referanse:
134_1_202)
Karm�y kommune har digitalisert sin samling med Wider� flyfoto fra 1960-tallet. Nord-Karmøy Historielag har f�tt lov til � bruke disse som en del av gard- og bygdehistorien. Her er noen flyfoto over Gr�nningen. Artikkelen ble lagt til 23.04.2013 �De som var ute� | Utvik - (Referanse: 85_7_406)
P� Internett fins mye stoff om andre verdenskrig. Tre menn fra Utvik var n�re slektninger og kom fra samme tun. P� hver sin m�te gjorde de en viktig krigsinnsats, noe som er lite kjent blant folk i Avaldsnes. Artikkelen ble lagt til 21.04.2013 Himafronten i Avaldsnes: Farefull
hverdag (4) | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_413)
Det tok tid f�r det hemmelige motstandsarbeidet kom i gang igjen i Avaldsnes etter 1943. Vinteren ble ekstra kald over hele Europa. Arrestasjoner skremt folk. Men motstandsvillige karm�ybuer begynte � finne hverandre. Artikkelen ble lagt til 18.04.2013 Himafronten i Torvastad: Milorg (3)
| BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_412)
N�r vi kommer til 1942 gj�res det nye forSøk p� � organisere en milit�r motstandsbevegelse i Torvastad. Det viser seg � bli vanskelig. I Haugesund har folk blitt arrestert og noen f�tt d�dsdommer. Men torvastadbuen ga ikke opp. Begrepet ”Milorg” fikk etter hvert et h�ndgripelig innhold. Artikkelen ble lagt til 12.04.2013 Himafronten i Avaldsnes: Milorg (3)
| BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_412)
Et nytt begrep oppsto i begynnelsen av krigen – ”Milorg”. I 1942 ble det forSøkt � organisere hemmelige undergrunnsgrupper ogs� p� Nord-Karmøy. Virksomheten ble avsl�rt av tyskerne. Arrestasjoner fulgte. Folk ble skremt. Artikkelen ble lagt til 11.04.2013 Himafronten i Avaldsnes: De som var med
i HS (9) | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_418)
Under krigen ble det ikke notert ned navn p� de som var med i Hjemmestyrkene (HS). Faren for � bli avsl�rt var sv�rt stor. Ingenting m�tte formidles skriftlig #920_7_418. Men etter 8. mai ble det klarere hvem som hadde tatt sjanser og blitt med i det hemmelige motstandsarbeidet. Innsatsen kunne Våre av ulik slag. Artikkelen ble lagt til 01.04.2013 Himafronten i Torvastad: Sivil motstand
(2) | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_411)
Etter de f�rste forvirrede aprildagene i 1940 begynte hverdagen med tyske kontrolltiltak. Da gjaldt det � bevare og styrke de nasjonale holdningene. Motkreftene i bygdekulturen viste seg � Våre sterke i Torvastad. Artikkelen ble lagt til 20.03.2013 Flyfoto over Grønningen fra
2010 | Gr�nningen - (Referanse:
134_1_203)
Nyere flyfoto kan hentes fra ulike nettsider. Her er et bilde hentet fra http://kart.gulesider.no/ som viser deler av Gr�nningen slik det var i 2010. Artikkelen ble lagt til 20.03.2013 Kopi av utskiftningsdokument fra
1906-1907 | Gr�nningen - (Referanse:
134_4_201)
Her er kopi av utskiftningsformann T. Ildstad sin forhandlingsprotokoll for utskiftningen p� Gr�nningen i 1906-1907. Kopi av utskiftningsdokument.For utskiftningskart, se artikkel #134_4_301. Artikkelen ble lagt til 18.03.2013 Himafronten i Avaldsnes: Sivil motstand
(2) | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_411)
Gjennom 1941 gjennomf�rte den tyske okkupasjonsmakten en rekke kontrolltiltak. Folk ble provosert og protesterte med � vise ulike former ulydighet. Nasjonale holdninger ble aktivisert p� mange ulike m�ter. Begrepet ”hjemmefront” fikk et meningsfullt innhold. Artikkelen ble lagt til 18.03.2013 Ved minnesmerket 9. april | BLH Torvastad - (Referanse: 920_9_101)
Hver 17. mai blir det lagt ned krans p� et minnesmerke ved Torvastad kirke. Minnesmerket handler om den andre verdenskrigen. Et fotografi forteller at minnesteinen ogs� har v�rt brukt i andre sammenhenger enn p� nasjonaldagen. Artikkelen ble lagt til 01.03.2013 Himafronten i Torvastad: Aprildagene
1940 (1) | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_410)
Dette er f�rste artikkel i en serie om ulike former for sivil og milit�r motstand i Torvastad under den andre verdenskrigen #920_7_402. Artiklene er lenket sammen med parallelle hendelser i Avaldsnes p� samme tid #910_7_402. Artikkelen ble lagt til 27.02.2013 Himafronten i Avaldsnes: Aprildagene
1940 (1) | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_410)
Dette er f�rste artikkel i en serie om ulike former for sivil og milit�r motstand i Avaldsnes under den andre verdenskrigen #910_7_402. Artiklene er lenket sammen med parallelle hendelser i Torvastad p� samme tid #920_7_402. Artikkelen ble lagt til 23.02.2013 Fra høne til hane | Nordb� - (Referanse: 144_7_402)
Historier fra krigen, gjengitt av Reidar A. Gabrielsen. Han skriver "min far og Mine (Gunnhild Tommine) p� Nordb� fortalte meg historiene som er gjengitt nedenfor". Artikkelen ble lagt til 21.02.2013 Avaldsnes Sanitetsforening | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_601)
Foreningen ble stiftet den 23. februar 1921 i heimen til Amanda Johannessen p� Dalen. Hun ble valgt til foreningens f�rste formann. Navnet var Kirkebygdens Sanitetsforening. Artikkelen ble lagt til 20.02.2013 Bruk nr. 2 på Skjølingstad
i 1950 åra | Skj�lingstad - (Referanse:
136_5_301)
Bilde av gamletunet p� bruk nr. 2. Skal Våre tatt i 1950 �ra. Artikkelen ble lagt til 18.02.2013 Flyfoto over Skjølingstad bnr.
9 | Skj�lingstad - (Referanse:
136_1_202)
Flyfoto, muligens fra 1954. Huset p� bildet stod p� bruk nr. 9, del av bruk nr. 3. Stedet ble kalt Neset. Berget i forgrunnen kalles Gr�bj�rg. Omr�det nede til venstre tilh�rer S�b�, gard nr. 135. Artikkelen ble lagt til 18.02.2013 Flyfoto over Skjølingstad fra
1954 | Skj�lingstad - (Referanse:
136_1_201)
Flyfoto over Skj�lingstad, tatt av Telemark Flyselskap h�sten 1954. Fremst er bruk nr. 2. I dette omr�det l� samtunet (#136_6_101) f�r utskiftningen. I bakgrunnen ser vi Dale. Artikkelen ble lagt til 18.02.2013 Kart over Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse: 136_1_301)
Kartet viser gardene etter utskiftningen p� slutten av 1890-�rene. Kartet er fra 1990-tallet. Artikkelen ble lagt til 18.02.2013 Avaldsnes-song | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_303)
Avaldsnessangen av Vigleik Rosseland ble trolig f�rste gang sunget i 1950 i samband med 700-�rs jubiléet for Olavskirken. Innholdet i versene gjenspeiler forfatterens store interesse for historie. Artikkelen ble lagt til 16.02.2013 Sang om krigsminnesmerket | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_302)
Ved 700-�rs jubiléet for Olavskirken i 1950 ble en sang om minnesmerket framf�rt for f�rste gang. Sangen var skrevet av Odd Aarsand. Artikkelen ble lagt til 16.02.2013 Krigsminnesmerket | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_410)
Avduking av minnesmerket forgikk i 1950 i samband med 700-�rs jubiléet for Olavkirken. Minnesmerket har en sentral plass n�r grunnlovsdagen blir feiret i bygda. Artikkelen ble lagt til 14.02.2013 Då Storesund-gutane hjelpte
�okkupanten� | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_406)
Mot slutten av krigen var Arne Johan Storesund i oppl�ring p� sykkelverkstaden hj� Olav Skeie p� Utvik. Der m�tte han ein ung tyskar som ba om hjelp til � r�mme. Artikkelen ble lagt til 02.02.2013 Mineslipp på land i Salhus |
Norheim - (Referanse: 148_7_402)
Under krigen ble en mine sluppet p� land ved Teppefabrikken. Det gjorde et sterkt inntrykk p� en 5-�ring (f. 1939). Artikkelen ble lagt til 27.10.2012 Da Karmsundet ble minelagt for siste
gang | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_405)
Den 22.02.1945 befant hangarskipene “HMS Puncher” og “HMS Premiere” seg i Nordsj�en for ”Operation Groundsheet”. Om formiddagen lettet 9 “Fairy Barracuda Mk.III” (fra 821 Squadron) og 8 “Grumman F4F Wildcats” fra ”HMS Puncher” og det samme antall Wildcats fra ”HMS Premier”. Operation Groundsheet var i gang. Artikkelen ble lagt til 24.10.2012 Fly som styrta og landa | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_403)
To tyske fly landa ufrivillig p� isen p� Haugav�gen og p� eit jorde p� Ner-Haugo. Men mest dramatisk var det d� eit engelsk fly med tri mann styrta i ein l�ve p� B�. Artikkelen ble lagt til 21.10.2012 Minner fra en gammel referatbok |
Visnes - (Referanse: 79_7_601)
En santalmisjonsforening ble startet i Visnes i 1944. Virksomheten i foreningen er beskrevet i en referatbok. Artikkelen ble lagt til 15.10.2012 Minelegging og flystyrt i 1945 | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_404)
Den 22. februar 1945 ble to engelske mineleggingsfly skutt ned under tokt over Karmsundet. Et fly ble skutt ned og styrtet i sundet, litt s�r for Salhus. Et annet styret i en l�ve p� garden B�, vest for Salhus. Artikkelen ble lagt til 10.10.2012 Brødrene Jahnsen utvandret fra
Vikingstad | Vikingstad - (Referanse:
130_7_501)
John og Ivar Jahnsen var s�nner av Jahn Johnson Gr�nningen. Jahn var fisker og bodde p� Vikingstad. John og Ivar hadde ulike m�dre, og det var over 20 �rs aldersforskjell. De utvandret begge til Amerika, men med 20 �rs mellomrom. Artikkelen ble lagt til 24.09.2012 Prolog om krigsseilerne | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_301)
I H�vik krets hadde det v�rt mange ”krigsseilere”, en betegnelse som blir brukt om sj�menn i utenriks fart under verdenskrigen. Det ble holdt velkomstfest for dem p� H�vik bedehus helt p� slutten av 1945. I den anledning skrev Rasmus Skeie sin f�rste prolog #910_7_417. Artikkelen ble lagt til 20.09.2012 Dødsbomben over
Bøneset | B� - (Referanse:
146_7_402)
En skremmende hendelse skjedde p� B�neset 2. oktober i 1941. Da ble B�neset Sildoljefabrikk truffet av en bombe og to personer ble drept. Artikkelen ble lagt til 13.09.2012 Russerfangene | B� - (Referanse: 146_7_401)
Under krigen var det en tid plassert russiske krigsfanger p� B� Teglverk. Det var der hvor industriomr�det B� �st er i dag. En tid var det ogs� russiske krigsfanger p� teglverket. De laget fine gjenstander som lokalbefolkningen fikk som takk for mat. Artikkelen ble lagt til 13.08.2012 En ukjent soldats gravsted | Vikene - (Referanse: 76_7_402)
Vest i Kvalav�g-bygda ble det drept en russisk krigsfange under annen verdenskrig. Han fikk ingen begravelse og navnet er ukjent. Hendelsen var en del av krigens hverdag for kvalav�gsbuen. Artikkelen ble lagt til 25.05.2012 Prosjektilet i kirkedøra |
Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_411)
Et prosjektil fra et britisk fly ble funnet i en av kirked�rene til Avaldsnes kirke. Det er et synlig bevis p� en dramatisk hendelse i annen verdenskrig. Noen prosjektiler er tatt vare p�. Artikkelen ble lagt til 24.05.2012 Luftangrep på kirken | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_402)
Etter den siste restaureringen i 1920-�ra fikk Avaldsnes kirke et vindfang av tre med kobberbeslag. I t�rnet ble det montert svingd�rer av tre. B�de kobberd�rene utvendig og en svingd�r fikk merker etter kulehull. �rsaken til dette var en meget dramatisk og skremmende hendelse. Artikkelen ble lagt til 22.04.2012 Kirkekamuflasjen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_401)
Fra sommeren 1943 ble det reist et vernebygg over Avaldsnes kirke. Etter halvannet �r ble overbygget �delagt. Historien bak byggingen var meget spesiell. Resultatet ble trolig den st�rste kamufleringen av et ikke-milit�rt bygg i Norge. Artikkelen ble lagt til 10.03.2012 Historien om Himafronten i
Avaldsnes | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_402)
For f�rste gang er det blitt laget en samlet historie om Hjemmefronten p� Nord-Karmøy. I fortellingene vil dialektformen Himafronten bli brukt. Fortellingene for Avaldsnes blir presentert i 10 artikler. Artikkelen ble lagt til 05.03.2012 Historien om Himafronten i
Torvastad | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_402)
For f�rste gang er det blitt laget en samlet historie om Hjemmefronten p� Nord-Karmøy. I fortellingene vil dialektformen Himafronten bli brukt. Fortellingene for Torvastad blir presentert i 10 artikler. Artikkelen ble lagt til 28.02.2012 �Tysklandsfangene� og bygdefolket |
Utvik - (Referanse: 85_9_105)
Fem karer fra Avaldsnes satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig. De ble fortsatt kalt ”tysklandsfanger” etter at de kom tilbake i mai 1945. Et foto viser hvordan bygdefolket tok i mot dem. Artikkelen ble lagt til 26.02.2012 Brødrene Korneliussen utvandret
tidlig på 1900-tallet | Gr�nningen -
(Referanse: 134_7_505)
Br�drene Lars Magnus (f. 1885) og Hans Kristian Korneliussen (f. 1891) utvandret fra Gr�nningen til USA tidlig p� 1900-tallet. Ogs� deres br�dre Knut Andreas (f. 1883) og Kornelius Wegner (f. 1887) var flere turer til USA. Artikkelen ble lagt til 21.02.2012 Sang om bruforbindelse | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_321)
Sangen nedenfor ble skrevet f�r Karmsund bru var ferdig. Det var Bertil Svendsen som skrev de 3 versene, etter teksten � d�mme i 1952, for brua sto ferdig i 1955. Artikkelen ble lagt til 09.02.2012 Norsk-amerikanere fra
Håvik-kretsen | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_7_501)
Sv�rt mange fra Karm�y har reiste til USA eller ”Amerika” gjennom et halvt hundre �r. P� et fotografi fra 1924 er noen fra H�vik-kretsen blitt navngitt. Det kan knyttes mye lokalhistorie til bilder av utvandrere. Artikkelen ble lagt til 04.02.2012 Flagget på kirkespiret | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_9_119)
Noen bilder blir husket spesielt, fordi tema gir assosiasjoner til skjellsettende opplevelser. Et spesielt bilde, som er knyttet til en viktige historiske hendelse, er fra fredsdagen 8. mai 1945. Vi ser et norsk flagg p� toppen av en kamuflert kirke. Artikkelen ble lagt til 27.01.2012 Spesielle stedsnavn på
Austevik/Vårå | Austevik -
(Referanse: 98_2_201)
P� Austevik fins enn� minner om navn som kan knyttes til personer. Men hvem var Fredrik, Knut og Tor? Enn� lever noen som vet svaret. Artikkelen ble lagt til 04.12.2011 Stedsnavn på
Austevik/Vårå | Austevik -
(Referanse: 98_2_101)
Gardsnavnet Austevik forteller at omr�det ligger �st for en annen gard, dvs den tidligere storgarden ”V�r�”. Fra slutten av 1900-tallet har det v�rt stor utbygging av industri og boliger p� Austevik. Kulturlandskapet er blitt sv�rt forandret. Artikkelen ble lagt til 22.11.2011 Eigedomstilhøve på
Sæbø | S�b� - (Referanse:
135_3_202)
S�b� var krungods fr� gamalt av. I 1660-61 fekk admiral Ove Gjedde hand om S�b�, og etter han svigersonen oberst Gjersdorf som er nemnt eigar til 1701. I 1703 eig Nils Ivarson garden, og seinare har han vore i bondeeiga. Artikkelen ble lagt til 03.09.2011 Sæbø | S�b� - (Referanse: 135_1_101)
S�b� tyder garden ved sj�en. Professorane O. Rygh og Magnus Olsen tyder namnet slik at garden kan vera utskilt fr� ein eller annan hovudgard, og har av den grunn f�tt namnet «garden ved sj�en». Artikkelen ble lagt til 03.09.2011 Visnesvannet før og nå
| Visnes - (Referanse: 79_5_101)
Visnesvatnet ligger i dag med et gr�nt vannspeil og en brun stripe i ”strandsonen”. Hva kan �rsaken til dette Våre? Historien om forurensing av vatnet er n�ye knyttet til gruvedriften i Visnes. Artikkelen ble lagt til 23.05.2011 Norheim Sanitetsforening fra start 1939
til 1950 | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_601)
De fleste har vel lest om hvor og av hvem Norske Kvinners sanitetsforening ble startet. Det var alts� den 26.februar i 1896 at Fredrikke Marie Qvam sammen med noen andre driftige damer kom sammen og startet foreningen. Artikkelen ble lagt til 28.04.2011 Leika på teglverket | B� - (Referanse: 146_3_501)
Eg var ein av ungane som hadde B� Teglverk som tumleplass p� 50-tallet. Den gongen var det ikkje barnehagar eller SFO og me gjekk p� skule annan kvar dag. Me lurte oss derfor ofta ned p� verket, me ongane som budde i n�rheten og som hadde ein far som jobba der ... Artikkelen ble lagt til 19.04.2011 Om Grønhaug: Tolkninger | B� - (Referanse: 146_8_205)
Gr�nhaug er kjent som skipsgrav fra 700-tallet, men kan ogs� ha et sekund�rt gravfunn fra vikingtid. Fornminnet er en av mange gravhauger i Avaldsnes-omr�det, som formidler historie om organiserte riker over flere hundre �r. Artikkelen ble lagt til 30.03.2011 Hummarhandel i eksporthamna �Presthamn�
på Torvastad | Hovland (Presteg�rden) -
(Referanse: 132_6_401)
Det var hollendarar som i siste del av 1600-tallet starta med teinefiske p� Vestlandet og henta levande hummar med br�nnb�tar. Artikkelen ble lagt til 23.02.2011 Stedsnavn på garden
Vikingstad | Vikingstad - (Referanse:
130_2_102)
Stedsnavn hentet fra bygdebok for Torvastad. Se ogs� #130_2_101. Artikkelen ble lagt til 26.01.2011 Vikingstad (Vikjingstad) | Vikingstad - (Referanse: 130_1_101)
Vikingstadgarden ligg p� eit h�gdedrag med fine, flate bruk kringom det gamle tunet «Himigarden». Austanfor den gamle himab�en ligg den djupe dalen som tek til ved Stongav�gen og g�r nordover mot Torvastad, der dei kallar han for Brekkedalen. Artikkelen ble lagt til 26.01.2011 Et maleri forteller historie | Visnes - (Referanse: 79_5_401)
Visnesgarden og Visnessj�en er skildret p� et maleri fra 1894. Maleriet gir anledning � bli kjent med folk som bodde der og hvem som eide husene. Maleren het Knut Vigsnes. Artikkelen ble lagt til 23.01.2011 Magreta-huset | Gr�nningen - (Referanse: 134_5_301)
Fra John Wegner Jacobsen (1923-2007) sitt album har vi hentet flere bilder fra Gr�nningen. Mor til John var fra Gr�nningen, og hun leide Magreta-huset en periode n�r far til John var til sj�s. Huset ble revet og brukt til sj�hus. Artikkelen ble lagt til 18.01.2011 Båtregister | Visnes - (Referanse: 79_6_501)
Per K�re Lande har funnet et fiskeriregister for Avaldsnes (AS). Det er fra 1922 med b�ter hvor noen av eierne har postadresse Visnes p� Karm�y. Artikkelen ble lagt til 14.01.2011 Farefull ferd med Tordenskjold | Fe�y - (Referanse: 133_7_411)
John Mathias Svendsen (f. 1899) var fisker p� Fe�y. Han ble legendarisk under krigen som f�rer av en kutter med navnet Tordenskjold. Han var en av de mange motstandsmenn, som viste stort mot i en farefull tid. I et intervju forteller han en spennende historie mot slutten av krigen. Artikkelen ble lagt til 14.01.2011 Stedsnavn vest for Vikingstad | Vikingstad - (Referanse: 130_2_101)
Stedsnavnene er hentet fra �rbok for Karmsund 1987-1992, Vikingstadv�gen - ei havn p� vestsida av Nord-Karmøy av Evy Vikingstad. Se ogs� #131_2_101. Artikkelen ble lagt til 11.01.2011 Stedsnavn tilknyttet sjøen
på garden Torvastad | Torvastad -
(Referanse: 131_2_101)
Navn p� holmer, skjer og stedsnavn ved sj�en er hentet fra �rbok for Karmsund 1987-1992, Vikingstadv�gen - ei havn p� vestsida av Nord-Karmøy. Artikkelen i �rboka er skrevet av Evy Vikingstad. Se ogs� #130_2_101. Artikkelen ble lagt til 03.01.2011 Nytt om Storhaug | Gunnarshaug - (Referanse: 143_8_202)
Skipsgraven Storhaug p� Gunnarshaug ble landskjent da gravfunnet ble omtalt av Bj�rn Myhre og Bente Magnus i f�rste bind av Cappelens store Norges historie fra 1980. Funnet ble tidfestet til 700-tallet, alts� f�r vikingtid. Flere forskere har v�rt opptatt av Storhaug-skipet og det rike gravgodset. Artikkelen ble lagt til 19.12.2010 Salhushaugen | Gunnarshaug - (Referanse: 143_8_203)
P� Gunnarshaug, i skillet til garden Nordb�, er stedet for en haug som er lite kjent. Den kan likevel kalles en storhaug. Det er ikke funnet noen grav i haugen, men den er blitt viktig i forskningen om 600-tallet og merovingertid. Haugen har hatt en storsl�tt plassering ved den eldgamle ferdsels�ren Karmsundet. Artikkelen ble lagt til 17.12.2010 Om Grønhaug: Funn | B� - (Referanse: 146_8_203)
Utgravningen av Gr�nhaug i 1902 ble ledet av konservator Haakon Shetelig ved Bergen Museum. Dermed ble funnmaterialet sikret og dokumentert s� bra som det lot seg gj�re for hundre �r siden. Dessverre var funnmaterialet sterkt skadet, da graven hadde v�rt r�vet og mye var �delagt. Artikkelen ble lagt til 12.12.2010 Om Grønhaug: Dateringer | B� - (Referanse: 146_8_204)
Det har v�rt foresl�tt noe ulike dateringer av gravhaugen Gr�nhaug og tiden for haugleggingen. Dateringene har vekslet mellom merovingertid (700-tallet) og vikingtid (900-tallet). Dateringer er tolket p� grunnlag av d�rlig bevarte funn og ulike vitenskaplige metoder. Artikkelen ble lagt til 07.12.2010 Om Grønhaug: Utgravningen |
B� - (Referanse: 146_8_202)
�ret er 1902. Konservator ved Bergen Museum, Haakon Shetelig, beSøker en stor gravhaug p� B�. Haugen blir kalt Gr�nhaug og ligger i krysset riksveien – Torvastadvegen. Shetelig organiserer folk til � grave. Resultatet av graveprosessen ble oppsiktsvekkende… Artikkelen ble lagt til 30.11.2010 Stedsnavn på Hinderåker
| Hinder�ker - (Referanse: 82_2_101)
Det er samlet sv�rt mange stedsnavn for Hinder�ker. Dette er stedsnavn som er, eller har v�rt i bruk i bygda. Matrikkelg�rden rekker i vest ogs� inn mot flyplassen p� Helganes. Artikkelen ble lagt til 16.11.2010 Skipet i fjellet | R�yksund - (Referanse: 122_8_202)
Det er f� hellerisninger i Karm�y kommune. En spesiell og vakker ristning viser et skip. Figuren m� Våre hogd inn i fjellet for sv�rt lenge siden – kanskje er den 3000 �r gammel. Det er den eneste skipshelleristningen i kommunen. Artikkelen ble lagt til 15.11.2010 Kaptein John Vedø forteller
| Gr�nningen - (Referanse: 134_5_201)
John Hansen Ved� (1884–1969) vokste opp p� Salv�y, men bodde p� Gr�nningen fra ca 1941 til 1969. John var sj�mann, og reiste mye f�r han flyttet til Gr�nningen. Her er gjengitt et intervju med John Ved�, utf�rt i ca 1965 av Ingolv Ytreland, Haugesunds Avis. Artikkelen ble lagt til 01.11.2010 Familien Ingebrigt (Engebrit) og Gurine
Johannesson | Gr�nningen - (Referanse:
134_3_301)
Marie var yngste datter av Ingebrigt og Gurine. Marie skrev ned litt fra sin barndom i 1980, da var hun 85 �r gammel. Familien bodde p� Gr�nningen fra ca. 1877 til 1903. Hele familien emigrerte til USA. Artikkelen ble lagt til 27.10.2010 Hertzbergs tegning av kirken fra
vest | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_9_108)
En tegning av kirken p� Avaldsnes fra �r 1828 har v�rt sv�rt popul�rt � avbilde, b�de i b�ker, aviser og blader. Man kan undre seg, fordi tegningen er en tvilsom dokumentasjon av kirkeruinen p� 1820-tallet. Artikkelen ble lagt til 26.10.2010 Flaghaugen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_106)
Flaghaugen (Flagghaugen) er den mest ber�mte av alle de store gravhaugene ved Karmsundet. Funn fra haugen har gitt tolkninger som forteller at Avaldsnes m� ha v�rt senter i et organisert vestlandsrike p� 200-tallet e.Kr., den epoken som kalles nordisk romertid eller yngre jernalder. Artikkelen ble lagt til 24.10.2010 �Me så vant krigen� | Lande - (Referanse: 81_7_404)
Dei vaksne gjorde p� sitt vis det dei kunne ved ”sivil motstand” under 2. verdenskrig. Som gutunge f�rte ei hending til at ogs� eg opplevde � vera med � vinna krigen. Artikkelen ble lagt til 20.10.2010 Kontrollørane | Lande - (Referanse: 81_7_403)
To hendingar fr� verdenskrigen 1940-45 gjorde inntrykk p� meg. Eg var f�dd i 1937, men hugsar godt ”kontroll�rane”. Artikkelen ble lagt til 19.10.2010 Torfæus om Hjør Halvson og
Geirmund Heljarskinn | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_5_209)
Hj�r Halvson var s�nn til ”helten” Halv. Begge hadde kongsnavn i f�lge sagaen til Tormod Torf�us. Den siste av �tlingene til kong Augvald p� Avaldsnes kan ha v�rt kong Hj�rs s�nn Geirmund, som fikk tilnavnet Heljarskinn. Geirmund Heljarskinn ble kjent som den fremste av landn�msmennene p� Island. Artikkelen ble lagt til 11.10.2010 Veier i Torvastad | BLH Torvastad - (Referanse: 920_6_601)
Fra gammelt av var det lite veier i bygda, og de som fantes var d�rlige. Kravet til gode veier var heller ikke s� stort da det var vanlig � ri n�r en skulle ferdes et stykke. P� hver gard var det ridesal, men vanlige kjerrer var det mindre av. Det var helst sleden som var i bruk, enten med dr�ger og meier, eller med dr�ger og sm� hjul av planker uten beslag. Artikkelen ble lagt til 10.10.2010 Barndomsminner | Lande - (Referanse: 81_7_402)
Eg vaks opp p� Lande der foreldrene mine hadde gardsbruk. To hendingar saman med far min minnes eg godt. D� m� eg ha vore i 6-7-�rs alderen. Artikkelen ble lagt til 09.10.2010 Kulturlandskapet sett fra Olavskirken
vest | BLH Avaldsnes - (Referanse:
910_9_112)
Kirket�rnet er det h�yeste punktet p� Avaldsnes. Et munnhell har v�rt at en hadde utsyn til 7 kirkesogn fra gluggene i t�rnet. Med kameralinsen f�r en vidt utsyn i alle himmelretninger. Artikkelen ble lagt til 29.09.2010 Lindøehuset på
Våge | V�ge - (Referanse:
84_9_101)
Ved begynnelsen av Kvalav�gvegen ligger et sveitserhus med mange fine detaljer. Huset sees ogs� godt fra riksvegen. Der bodde Lind�e-familien fra siste del av 1800-tallet. Kanskje husets stil gjenspeilte den posisjon husets eiere hadde i ti�rene omkring 1900. Artikkelen ble lagt til 26.09.2010 Mikal og Magdalena på Voje |
V�ge - (Referanse: 84_3_302)
”Voje” er dialektformen for V�ge. Der bodde en gubbe som ble kalt ”Gamle-B�rd”. Han het B�rd B�rdsen fra Utvik (f. 1799) og kona var Marta Kristine Kristensdatter (f. 1787). De hadde s�nnen Kristen (f. 1825), som ble bonde p� V�ge. Han ble svigerfar til den neste brukeren, Mikal Lind�e. Artikkelen ble lagt til 26.09.2010 Halvsbautaen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_8_202)
I Vikinggarden p� Bukk�y st�r en stor stein. Det er en bautastein. Ser vi n�ye etter oppdager vi at det er hogd inn noen merkelige streker p� den ene flaten. Det er runer. Teksten forteller om sagahelten Halv. Artikkelen ble lagt til 22.09.2010 Vårt historiske Avaldsnes |
BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_205)
Hver fredag og l�rdag fra januar til mars i 1988 hadde Haugesunds Avis en artikkel under vignetten Mitt historiske Avaldsnes. Artiklene fikk en stor lesekrets. Samme h�st ble artiklene utgitt i bokformat med tittelen V�rt historiske Avaldsnes. Artikkelen ble lagt til 15.09.2010 Familien Jakobsen på
Høyevarde | Ringen - (Referanse:
97_9_101)
Svend Johannes Theodor Jakobsen (1856-1947) og Hanna Tomine Hamre Jakobsen (1863-1924) bodde p� garden Ringen, i det omr�det som er kjent som H�yevarde. Paret fikk 8 barn og fikk en stor etterslekt. Artikkelen ble lagt til 13.09.2010 Torfæus om �vikingkongen�
Halv | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_208)
Kong Halv, s�nn av Hj�rleiv den kvinnegale, var en ber�mt helt i sin tid. Tormod Torf�us forteller i sin Norges historie om en person som var mer enn en ”sagnkonge”, slik det st�r i leksika. Halvs forhold til kongetittelen er imidlertid sv�rt uklar. Noen har brukt betegnelsen ”vikingkonge” om ham ut fra slik hans ”bedrifter” blir skildret i sagaen. Artikkelen ble lagt til 10.09.2010 Raudenrøysa | Moksheim - (Referanse: 147_8_201)
”Det skjulte fornminnet” passer godt som navn p� ei spesiell steinr�ys i Moksheimsskogen. Fra r�ysa p� fjelltoppen Rauden har det v�rt flott utsikt til Karmsundet. Det er ei gravr�ys som har v�rt nesten glemt og gjemt. Artikkelen ble lagt til 09.09.2010 Oshaugen | Kolst� - (Referanse: 93_8_201)
P� Kolst� ligger restene etter en v�pengrav, som n� er tidsbestemt til hundre�rene etter bronsealderen (slutt 500 e.Kr.) Det var en funnfattig tid i Norge. Det er kun kjent 2 – 3 v�pengraver fra den eldre jernalder. Alle funnene er gjort p� �stlandet. Derfor er Oshaugen p� Kolst� sv�rt interessant. Artikkelen ble lagt til 07.09.2010 DITT OFFER GAV OSS FRIDOM! | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_401)
Minnesteinen ved Torvastad kirke er et vitnesbyrd om hva det koster � kjempe seg fri fra krig og okkupasjon. En av Våre sambygdinger har samlet 11 navn med bilder og opplysninger fra firebinds-verket 'Våre falne', som ble gitt ut like etter krigen. Hvis noen av Våre lesere vet om mangler og feil, er Historielaget takknemlig for meldinger om det. Vi er nemlig blitt oppfordret til � frambringe en navneplate som kan komplettere granittsteinen ved kirken. Artikkelen ble lagt til 05.09.2010 Himafronten i Torvastad: De som var med
i HS (9) | BLH Torvastad - (Referanse:
920_7_418)
Under krigen var det ikke skrevet ned om hvem som var med i Hjemmestyrkene (HS) i Torvastad 1944/45. I ettertid har navn p� ledelse og ”menige” m�ttet bli rekonstruert. I oversikten nedenfor kan det derfor forekomme feil ved navn. Artikkelen ble lagt til 02.09.2010 Sagaskipet NOR | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_207)
I synsavstand omkring Avaldsnes kirke fins en enest�ende samling synlige minner fra fortiden. De eldste er gravhauger og bautasteiner, slike som ofte kalles fornminner. Mange kulturminner langs Karmsundet kan samles i en b�tlignende figur p� kart over nordre Karmsundet. Navnet p� fart�yet er Sagaskipet NOR. Artikkelen ble lagt til 02.09.2010 �De fem dårlige jomfruer� |
Norheim - (Referanse: 148_8_201)
Under Karmsundbrua p� Norheim st�r fem store bautasteiner. De kalles ”de fem d�rlige jomfruer” og er del av det som kalles en stjerneformet steinsetting. Ved bautaene er ogs� et gravanlegg fra ca. 300 e. Kr. Det fins noen lignende anlegg p� J�ren, men de er ellers uvanlige i Norge. Navnet ”d�rlige jomfruer” gir grunn til undring… Artikkelen ble lagt til 29.08.2010 Gardsanlegget på Tuastad | R�yksund - (Referanse: 122_8_201)
”Karm�y best bevarte kulturhemmelighet” er et passende navn p� tuftene etter et gardsanlegg fra jernalderen. Et flott orienteringsskilt i skogen forteller historie, men bare lokalkjente kan finne fram til et viktig kulturminne for Karm�y kommune. Artikkelen ble lagt til 24.08.2010 Nordvegen | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_206)
Begrepet Nordvegen ble s�rlig kjent og brukt fra omkring tusen�rsskiftet. Betydningen skal Våre ”veien mot nord”, det vil si skipsleia lang Norges kyst. Etter hvert synes b�de det historiske innholdet og den geografiske utstrekningen � ha blitt endret. En gjennomgang av begrepsbruken kan Våre nyttig. Artikkelen ble lagt til 19.08.2010 Norges eldste kongesete | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_203)
I 1989 ga Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) ut boka Avaldsnes. Norges eldste kongesete. For andre gang presenterte fagfolk en popularisert framstilling av sentrale emner ved stedets lange historie. Begrepet ”historiske Avaldsnes” fikk en faglig begrunnet avgrensning ogs� knyttet til geografisk utstrekning. Artikkelen ble lagt til 17.08.2010 Ringenrøysa | Ringen - (Referanse: 97_8_201)
Ved H�vik har ei kjemper�ys v�rt lett synlig for sj�farende i Karmsundet i over to tusen �r. R�ysa ble av lokalbefolkningen kalt Kongehaugen, men feilaktig Kongshaugen av arkeologene. Det vanlige navnet n� er blitt Ringenr�ysa. Arkeologiske underSøkelser har brakt for dagen et s�rmerkt gravanlegg fra bronsealderen. Artikkelen ble lagt til 11.08.2010 Dåpsfatet | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_409)
I koret st�r en d�pefont med nedsenket fat av messing. D�psfatet er en av de f� eldre gjenstandene som er bevart i Avaldsnes kirke fra f�r restaureringen i 1920-�rene. Fonten er modellert og sk�ret i Oslo. Messingfatet har en spesiell historie. Artikkelen ble lagt til 09.08.2010 Kirkens interiør før
siste restaurering | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_9_107)
F�r siste restaurering av Avaldsnes kirke i 1920-�rene ble det tatt et fint fotografi av interi�ret fra kirkens skip i vest mot koret i �st. Bildet viser mange interessante detaljer. Artikkelen ble lagt til 05.08.2010 Vegglysestaker | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_407)
I Avaldsnes kirke er montert to lysestaker festet til korbuen. Under gudstjenester og spesielle h�ytider er stearinlys tent i stakene. Vegglysestakene er kopier av en gave fra den ber�mte historieskriver Tormod Torf�us. I over 70 �r var det ingen vegglysestaker i kirken. Artikkelen ble lagt til 03.08.2010 Minner fra andre verdenskrig | Utvik - (Referanse: 85_7_404)
Anna S�rb� Johansen st�r det skrevet under et notat om dagligliv p� et gardsbruk under krigen. Anna var f�dt i 1919 og S�rb�-familien p� Tunge var stor. Det var mange munner � mette og mangel p� det meste p� grunn av myndighetenes bestemmelser om rasjonering. � ha slektninger i tysk fangenskap skapte ogs� bekymring. Artikkelen ble lagt til 21.07.2010 Karmsundet | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_202)
Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) har gitt sv�rt viktige bidrag til � forst� innholdet i begrepet ”historiske Avaldsnes”. SommerhalVåret 1979 ble et gjennombrudd p� Karm�y for AmS n�r det gjaldt formidling av historiekunnskap. H�ydepunkter var en utstilling p� Utgarden folkeh�gskole under Karm�ydagene 1979. De fant sted 10. - 17. juni og ”Søndagstur til fortida” p� Avaldsnes 9. september. Artikkelen ble lagt til 27.05.2010 Lindheim | Utvik - (Referanse: 85_5_111)
Et avgrenset omr�de ved sj�kanten til bnr 1 har v�rt kalt Lindheim. Navnet er knyttet til familien Lind�es initiativ og utbyggingsprosjekter. P� omr�det vokste det fra 1912 fram n�ringsvirksomhet som har fortsatt til n�tid. Artikkelen ble lagt til 27.05.2010 Tormod Torfæus | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_202)
Islendingen Thormodur Torfason ble f�dt i 1636 og utdannet i K�benhavn. Han bodde p� Stangeland p� Karm�y fra 1665 til han d�de i 1719. Flere b�ker og artikler forteller om hans forfatterskap og hans livsl�p. Denne artikkelen gir et forenklet portrett. Artikkelen ble lagt til 26.05.2010 Skipsreder Mikal Lindøe | V�ge - (Referanse: 84_5_201)
P� V�ge i Avaldsnes hadde Mikal Lind�e gardsbruk, men han var ogs� skipper og forretningsmann. Etter hvert flyttet han mye av sin aktivitet til Haugesund og ble mest kjent som skipsreder. Artikkelen ble lagt til 24.05.2010 Lindøe-familien på
Våge | V�ge - (Referanse:
84_3_301)
Tormod Lind�e har fortalt om oldefar ”Gamle-B�rd” og om mormor ”Valdr�”. Oldefar kom fra Utvik og mormor fra Valdres. Da hans far Mikal Lind�e kom fra Haugesund og giftet seg med odelsjenta Magdalene ble Lind�e-navnet knyttet til V�ge. Artikkelen ble lagt til 23.05.2010 Torfæus om kong Augvalds
ætt | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_5_205)
I Tormod Torf�us sin Norges historie er det tydelig at forfatteren regner kong Augvald som en historisk person, til forskjell fra ”sagnkonge”, som skrivende folk har brukt til for f� �r siden. En �ttetavle gir utmerket oversikt til et omfattende historisk stoff. Artikkelen ble lagt til 20.05.2010 12-armet lysekrone | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_406)
I kirkens skip henger 8 lysekroner med 12 armer og lysp�rer. Den som henger i den s�ndre rekke n�rmest galleriet er en gave fra Tormod Torf�us. Den ble gitt ca. 1702 og hadde den gang selvf�lgelig talglys. Artikkelen ble lagt til 20.05.2010 Torfæus om Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_204)
”Avaldsnes” og ”kong Augvald” er blitt nevnt flere steder i Tormod Torf�us sin store norgeshistorie i fire foliobind - Historia rerum Norvegicarum (K�benhavn 1711). Den f�rste oversettelsen fra latin er gjort etter et omfattende arbeid fra 2001 av Torf�us-stiftelsen med professor Torgrim Titlestad som redakt�r. I 2008 ble halve verket Norges historie gitt ut i tre bind av Eide forlag AS, Bergen. Artikkelen ble lagt til 18.05.2010 Severeidehuset | Utvik - (Referanse: 85_5_307)
I nesten hundre �r har dette huset hatt ulike funksjoner. Det kom opprinnelig fra det gamle gruvesamfunnet i Visnes. Etter nedleggelsen av gruvedriften i 1894 ble det flyttet til Utvik. Artikkelen ble lagt til 13.05.2010 Nord-Karmøy sett fra
Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_9_128)
Et flyfoto fra 1950 med Avaldsnes kirke og prestegard i forgrunnen. Landskapet mot nordvest viser kjente detaljer i kulturlandskapet. Bildet er et prospektkort. Artikkelen ble lagt til 12.05.2010 Minnestein for Fridtjof
Øvrebø | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_5_405)
”En bauta var en manns efterm�le, - et synbart bevis p� hans gjerninger, og de m�tte b�de Våre store og vidspurte for at et slikt minne kunne reises.” Disse ordene ble knyttet til Fridtjof �vreb�, da minnesteinen for ham ble avduket i 1936. Artikkelen ble lagt til 11.05.2010 Gammel bautastein | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_8_201)
En liten bautastein er i dag plassert mellom to l�vtr�r ved s�rveggen til Olavskirken. Steinen er formidler av en sv�rt interessant historie, som er lite kjent til forskjell fra den ber�mte Jomfru Marias syn�l ved nordveggen. Artikkelen ble lagt til 07.05.2010 Sommer i prestegardstunet | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_9_123)
Omkring 1900 ble det tatt et foto fra Avaldsnes prestegard av ukjent fotograf. Det er et sjarmerende motiv som formidler idyll og ange av h�ysommer. Motivet inneholder mange interessante elementer. Artikkelen ble lagt til 06.05.2010 Gammelt maleri | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_404)
Det henger et gammelt maleri p� nordre kirkevegg. Plassen ser ut som en nisje, men var tidligere kirkeinngangen fra nord, kalt Sj�farerd�ra. Maleriet viser sogneprest Skaaning p� Avaldsnes i full skrud. Dette er et kunstverk som kan formidle historie fra en tidsepoke, bl.a. knyttet til Tormod Torf�us #86_5_105. Artikkelen ble lagt til 04.05.2010 Tormod Torfæus og Avaldsnes |
Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_105)
Den personen som det er mest synlige minner etter p� Avaldsnes er Tormod Torf�us. Disse minnene kan bindes sammen i en kjede. Da blir det lettere � huske og det blir enklere � formidle historien og historier til andre. Artikkelen ble lagt til 04.05.2010 Det gamle stabburet | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_301)
Alle husene i prestegardstunet brant ned i 1698. Da var det bare steinkirken og noen tause gravhauger og bautaer som kunne formidle synlige minner om stedets historie. Heldigvis fins enn� et kulturminne tilbake: Stabburet p� parkeringsplassen. Den beskjedne bygningen kan formidle viktig historie. Artikkelen ble lagt til 02.05.2010 Informasjonssenteret | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_204)
Det historiske Avaldsnes som begrep fikk et klart avgrenset innhold gjennom den utstillingen som Nord-Karmøy Historie- og �ttesogelag (N-KH�) utviklet i det gamle stabburet p� Avaldsnes prestegard. Artikkelen ble lagt til 30.04.2010 Torfæus om kong Augvald | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_203)
Kong Augvald p� Avaldsnes er blitt nevnt flere steder i Tormod Torf�us sin store norgeshistorie. Den f�rste oversettelsen fra latin av Historia rerum Norvegicarum fra 1711 er gjort etter et omfattende arbeid fra 2001 av Torf�us-stiftelsen. Professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger har v�rt prosjektleder. Artikkelen ble lagt til 29.04.2010 Aprildagene 1940 | Osnes - (Referanse: 140_7_402)
Den 9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske milit�rstyrker. Det var en dag preget av forvirring og tafatthet fra myndighetenes side. Hendelsene i aprildagene var ogs� noe Valentin og Hanna Steinst� har satt ord p�. Artikkelen ble lagt til 28.04.2010 Kjellarhaugen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_104)
Til h�yre for veien ned mot Nordvegen Historiesenter ligger en vid og lav haug. Det er restene etter en tidligere stor og dominerende gravhaug. Et sagnstoff vil ha det til at det kan ha v�rt gravhaugen til kong Augvalds ku, den som dyrket som sin gud og som skulle ha en klave av gull. Artikkelen ble lagt til 27.04.2010 Aprildagene 1940 | Utvik - (Referanse: 85_7_402)
Den 9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske milit�rstyrker. Det var en dag preget av forvirring og tafatthet fra myndighetenes side. Hendelsene i aprildagene var ogs� noe Arne og Aasta Utvik har satt ord p�. Artikkelen ble lagt til 26.04.2010 Skolen på Torvastad fra 1758 til
1937 | BLH Torvastad - (Referanse:
920_1_401)
Torvastad fikk sin f�rste skoleordning ved ”Fundats (forordning) av 11. april 1758 vedkommende Skoleindretningen for Karmsund Provstie”. Sk�re og Utsira h�rte p� den tiden med til Torvastad prestegjeld, og de hadde felles skoleklasse frem til 1. januar 1844. P� denne tiden var det omgangsskole i bygdene. Skolen ble holdt i dagligstuene til bygdefolket. Artikkelen ble lagt til 17.03.2010 Los og handelsmann, John Johnsen
Grønningen | Gr�nningen - (Referanse:
134_6_501)
John Johnsen Gr�nningen var los, bonde og handelsmann. Han var los ved Torvestad losstasjon fra 1855 til 1881. John hadde egen b�t, verdi 20 spd i 1870. Han sluttet som los p� grunn av sjukdom (hjerneslag), han d�de samme �r. Artikkelen ble lagt til 20.02.2010 Kart fra 1905, etter utskiftningen
| Gr�nningen - (Referanse: 134_4_302)
Kartet viser gardene p� Gr�nningen etter utskiftningen. Kartet er fra 1905. Artikkelen ble lagt til 20.02.2010 Utskiftinga på Grønningen
i 1906 | Gr�nningen - (Referanse:
134_4_101)
27. september 1906 vart det halde utskifting p� Gr�nningen. Det skulle ha vore �ret f�r, men vart utsett d�. Artikkelen ble lagt til 20.02.2010 Kart fra 1905, før
utskiftningen | Gr�nningen - (Referanse:
134_4_301)
Artikkelen ble lagt til 13.02.2010 Eigedomstilhøve i eldre tid
| Skj�lingstad - (Referanse: 136_3_102)
B�ndene p� Skj�lingstad har nok vore leiglendingar langt attende i tida. Dette kan me sj� av eit diplom dagsett 26/6 1382: Artikkelen ble lagt til 13.02.2010 Malerier | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_9_181)
Malerier etter fotografier teksten er under utvikling Artikkelen ble lagt til 10.02.2010 Flyfoto Storasund, omkring 1963 |
Storasund - (Referanse: 142_1_201)
Har du h�rt om "tankane" p� Storasund?Klikk og se! Artikkelen ble lagt til 07.02.2010 Thore Johnsen Grønningen,
utvandret i 1889 | Gr�nningen - (Referanse:
134_7_504)
Thore Johnsen Gr�nningen (Gronningen i USA) ble f�dt p� Gr�nningen i 1861, og utvandret til USA i 1889. Han ankom New York 1. april 1889. F�rste oppholdssted var Eagle Grove, Iowa. Artikkelen ble lagt til 16.12.2009 Guten og verket | B� - (Referanse: 146_6_401)
Eg vil fortella litt om kva eg huskar av prosessen med � laga murstein og namna p� arbeidarar i prosessen. Det er klart at nokre namn huskar eg betre enn andre og eg har sikkert gl�mt ein god del. Dei eg huskar var nok i arbeid p� 50-talet. Artikkelen ble lagt til 11.12.2009 Knudsen - Landhandel | Vibrands�y - (Referanse: 237_6_304)
Ida Marie og Mathias Knudsen drev Landhandel p� Vibrands�y fra 1954 til 1964/65. Knudsen overtok etter Sollesnes (#237_6_303) og flyttet butikken over til et eget sj�hus, i f�rste etasje (#237_6_302). Knudsen var ogs� butikksjef hos "Kyvik p� kaien" i Haugesund. Han drev med notb�teri f�r og etter siste verdenskrig. Artikkelen ble lagt til 23.11.2009 Sollesnes - Landhandel | Vibrands�y - (Referanse: 237_6_303)
Jenny og Anton Sollesnes drev Landhandel p� Vibrands�y ca. 1927 - ca. 1954. Butikken holdt til i det Søkalte "Storahuset" p� kaien. Storahuset hadde ogs� boliger. Huset ble nyttet som skolehus fram til nytt skolehus stod ferdig i 1897. Huset er n� revet. Artikkelen ble lagt til 23.11.2009 Skipshandel/Kullhandel på
Vibrandsøy | Vibrands�y - (Referanse:
237_6_302)
Karina og Knud Johan Knudsen begynte med skipshandel og kullhandel omkring 1910. Han drev fram til 1920, da d�de han bare 51 �r gammel etter flere �r med d�rlig helse. Knudsen var skipsreder og bodde p� Vibrands�y. Artikkelen ble lagt til 23.11.2009 Posten på Vibrandsøy |
Vibrands�y - (Referanse: 237_6_301)
V�rsildfisket i 1840- �rene f�rte til at det kom "brevhus" p� Vibrands�y. Det hadde v�rt brevhus tidligere ogs�, p� 1600-1700-tallet (Kilde: Bygdebok for Torvastad). Artikkelen ble lagt til 23.11.2009 Telefonen | Vibrands�y - (Referanse: 237_6_402)
Vibrands�y hadde telefon under Haugesund, og abonnentene stod oppf�rt i Haugesundskatalogen under Haugesund allerede fra �r-hundreskiftet av. Artikkelen ble lagt til 23.11.2009 A/S Møllerodden verksted |
Vibrands�y - (Referanse: 237_6_401)
Omkring 1950 begynte Knutsen OAS med industribedriften "A/S M�llerodden verksted" som drev en omfattende virksomhet. Artikkelen ble lagt til 23.11.2009 Vibrandsøy har tilhørt
flere kommuner | Vibrands�y - (Referanse:
237_1_401)
Vibrands�y ligger mellom Haugesund og Nord-Karmøy. �ya h�rte til Torvastad kommune fram til januar 1965. Da ble Torvastad en del av Karm�y kommune, og Vibrands�y ble overf�rt til Haugesund kommune. Artikkelen ble lagt til 23.11.2009 Telefon på Norheim | Norheim - (Referanse: 148_6_401)
Abonnentene p� Norheim har alltid h�rt til Haugesund Telefon-sentral, men stod tidligere oppf�rt i Haugesundskatalogen under Haugesund. I dag st�r de oppf�rt under Karm�y. Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Karmsund Postkontor | Norheim - (Referanse: 148_6_313)
Posten ble fram til 1972 utlevert av postbud fra Haugesund Postkontor. Pakker og verdipost m�tte hentes/innleveres i byen. 2. mai 1972 ble Karmsund Postkontor �pnet i Sesambygget p� Norheim. Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Bikuben Supermarked | Norheim - (Referanse: 148_6_312)
Bikuben Supermarked drev en kort periode i Oasen Storsenter fra 1996 til 1997/1998. Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Rema 1000 på Norheim | Norheim - (Referanse: 148_6_311)
Rema 1000 startet opp i "Kongsg�rden" ved Oasen Storsenter i september 1991. De driver fortsatt i 2009. Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Sesam Supermarked, Norheim | Norheim - (Referanse: 148_6_310)
Odd Kyvik drev Sesam Supermarked fra 1964 til 1995. Fra 1995 til 1998 het butikken AKA OASEN AS, men fortsatt drevet av Odd Kyvik m.fl. Butikken endret navn til EUROSPAR i 1998 og MENY i 2002. Butikken er en del av Oasen Storsenter. Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Kolonialbutikk på Norheim |
Norheim - (Referanse: 148_6_309)
Huseier og eier Anlaug og Johannes Hetland drev Kolonialbutikk i 1952-1954. J�rgen Kjetland v/datteren Marit overtok og drev i to �r. Kjetland registrerte butikken under navnet "Norheim kolonial A/S". Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Kolonialbutikk på Norheim |
Norheim - (Referanse: 148_6_308)
Leif S�b� drev "S�b�s kolonial" fra 1954 til 1961. Torbj�rn Rasmussen drev butikken i 1961-1963, og Grethe og Knut Tjoland drev "Nord handel" i 1963-1967. Fra 1967 til 1971 drev Tjerand Torsteinsb�. Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Landhandel i Spannaveien 387 | Spanne - (Referanse: 149_6_302)
Tj�rand Milje drev Landhandel p� Spanne fra 1947 til 1982. F�rst i St�lsbakken 36 (#149_6_301), senere i Spannaveien 387 hvor han drev fra 1958 til 1982. Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Landhandel i "Halvardhuset"
(Rett øst for båthavnen) i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_306)
John Wegner Norheim (#148_6_302 og #148_6_304) drev Landhandel ca. 1922-1925. Butikken ble vel drevet i navnet til faren, Ivar Mathias Norheim som stilte med kapital til butikkdrift. Eier av huset var Halvard Halvorsen. Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Landhandel/Bakeri
("Stinahuset"/"Landehuset") i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_305)
Samuel �stensen Lande drev Landhandel i Salhus fra 1905 til 1908. Samuel flyttet til Haugesund og begynte med "Dampkj�kkenet" og senere klesforretning. ("Landehj�rnet"). En Knutsen drev fra 1925 til 1930. Artikkelen ble lagt til 18.11.2009 Landhandel i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_304)
John Wegner Norheim drev Landhandel i Salhus ca. 1920-1922 (#148_6_302 og #148_6_306). Stener Lande drev fra ca.1922 til 1927. Stener flyttet senere til Stange p� Torvastad der han drev gard. Artikkelen ble lagt til 17.11.2009 Bakeri/Landhandel i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_303)
Peder V�ga (#148_6_305) drev Bakeri og Landhandel i Salhus fra 1936 til 1965. Fra 1965 til 1989 drev Ivar Lae bakeri her. Artikkelen ble lagt til 17.11.2009 Kafé og småhandel i
Salhus | Norheim - (Referanse:
148_6_302)
Fra 1925 til 1939 drev John Wegner Norheim Kafé og sm�handel i Salhus ( se ogs� #148_6_304 og #148_6_306). I ovennevnte tidsrom var John periodevis innom annen virksomhet; agent for SINGER symaskiner og forsikrings-selskapet FRAM. Artikkelen ble lagt til 17.11.2009 Landhandel i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_301)
Fra 1929 til 1938 drev Mally og Bernhard Kjetland Landhandel i Salhus. Fra 1938 til 1971 ble Landhandelen drevet av Barbro Kristine og J�rgen Kjetland. Artikkelen ble lagt til 17.11.2009 Strømmen kom til Torvastad |
BLH Torvastad - (Referanse: 920_6_402)
Her kan ogs� nevnes at fra 1922 begynte ”Haugesundshalv�ens og Karm�ys kraftselskap” s� sm�tt � levere str�m til deler av Torvastad, men jobben var ikke fullf�rt f�r Fe�y fikk str�m Julaften 1952 (Da v/ Karmsund Kraftlag) Artikkelen ble lagt til 17.11.2009 Telefon på Torvastad | BLH Torvastad - (Referanse: 920_6_401)
Torvastad og Fe�y h�rte inn under Haugesund Telefonsentral og stod oppf�rt i Haugesundkatalogen. I 1912 stod linjenettet for Torvastad ferdig. Det var seks linjer med tre apparater p� hver linje. Haugesund Telefonselskap stod for utbyggingen. Fe�y fikk telefon allerede i 1905! (#133_6_401) Artikkelen ble lagt til 17.11.2009 Avskjed med presten | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_101)
Under en avskjedsfest for presteparet Skadberg i 1955 var mange l�rere og andre samlet. Presten Lars Skadberg takket av etter nesten 25 �rs virke. Det ble tatt et stort og flott bilde som Birger Foss� har tatt vare p�. Artikkelen ble lagt til 11.11.2009 Skomakerverksted på Litlasund
| Litlasund - (Referanse: 141_6_302)
Skomaker Osmund V�gen kom fra �lensv�g i 1925 og slo seg ned i Torvastad. Han leide f�rst hus p� Litlasund ett �rs tid av Marie og Thomas Wegner Storesund. (Foreldre til Henny og Johannes Litlasund) Artikkelen ble lagt til 09.11.2009 Torvastad Postkontor | Storasund - (Referanse: 142_6_307)
Behovet for et st�rre postkontor meldte seg (#142_6_303), og Posten flyttet inn i kjellerlokalene i huset til Hilda og Anfinn Anfinsen i 1969. Folketallet i Torvastad ville nemlig �ke raskt n�r Karm�ys st�rste boligfelt, "Storasundsfeltet", ville bli tatt i bruk p� 70-tallet. Artikkelen ble lagt til 09.11.2009 Landhandel på Litlasund | Litlasund - (Referanse: 141_6_301)
Hagtor Arn�y hadde Landhandel i huset til Kristine og Einar Stange fra 1958 til 1963. Arn�y begynte i 1963 med butikk p� Nordb� (#144_6_305). Harald Karlsen hadde lager her noen �r (#142_6_306). Artikkelen ble lagt til 05.11.2009 Steinalder og bronsealder | Skj�lingstad - (Referanse: 136_3_101)
Fornfunn viser at det har ferdast folk her alt i steinalderen. Ei halv skaftholSøks av stein er fr� yngre steinalder (#136_8_301). Eit gravfunn med dekorert steinhella m� vera fr� bronsealderen. Ei urna med brende bein er di verre bortkomen. Artikkelen ble lagt til 29.10.2009 Stedsnavn på
Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse:
136_2_101)
I skiftet med bnr. 1 p� S�b� ligg Breimyr der Skj�lingstad-buen spadde torv f�r i tida. Namnet Torvhodl er enn� kjent. Myraflekkje vart og nytta til torvspaing. Under siste krigen (1940-45) reiv Skj�lingstad-buen rabba i Kval�yne. � riva rabba er � flekkje lyngbassar og gras med t�ger av berga, turka dei og bruka dei til brensel. Artikkelen ble lagt til 29.10.2009 Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse: 136_1_101)
Skj�lingstad er ein mykje kupert gard med mange lune sm�dalar der �ker og eng l�g i teigblanding fram til utskiftninga i 1896. Mot s�r grensar garden til S�b� og Gr�nningen, mot nord til Dale, og mot �st til H�land. Artikkelen ble lagt til 29.10.2009 Assortert Landhandel/Trygdekontor |
Storasund - (Referanse: 142_6_305)
Thor Storesund drev Landhandel p� Storasund fra 1925 til 1932. Thor Storesund hadde ogs� ansvaret for Trygdekontoret. Det hadde lokaler f�rst i gamlebutikken og senere i det nye huset (Innenfor butikklokalet). Thor Storesund var kommunekasserer fram til sin d�d i 1955, bare 55 �r gammel. Artikkelen ble lagt til 27.10.2009 Landhandel, kjøttforretning,
skomaker | Storasund - (Referanse:
142_6_304)
Serine og Thomas Storesund, og Thomas sine s�sken Louise og Ommund Storesund, drev butikk i et sj�hus p� Storasund fra ca. 1920 til 1928. Sj�huset l� rett nord for Mathias Storesund sin skipshandel (#142_6_301), s�r for dagens tankanlegg. Artikkelen ble lagt til 27.10.2009 Storesund Mat | Storasund - (Referanse: 142_6_306)
Harald Karlsen drev Storasund Plussmarked/Storesund Mat fra 1980 til 1984. Bj�rn Sigve Matland drev Storesund Mat AS fra 1984 til 2005. Butikk-kjedenavn har v�rt FM-Storesund, SPAR-Storesund (fra januar 1997) og Kiwi-Torvastad (fra 1999). Artikkelen ble lagt til 27.10.2009 Lorentz Storesund & Sønn |
Storasund - (Referanse: 142_6_302)
Lorentz Storesund & S�nn drev Skipshandel og Landhandel fra 1946 til 1958. De overtok etter Marta og Mathias Storesund i 1944 (#142_6_301). I �rene 1944 - 1945 fikk ikke Storesund og S�nn drive sin virksomhet. Tyskerne nektet dette p.g.a. all ammunisjon som var lagret p� kaien. Kundene ble ogs� skremt av faren for eksplosjon. Lorentz m�tte ta seg arbeid p� Kvits�y. Artikkelen ble lagt til 26.10.2009 Skipshandel og Landhandel | Storasund - (Referanse: 142_6_301)
Marta og Mathias Storesund drev Skipshandel og Landhandel p� Storasund fra 1897 til 1944. Martha og Mathias kom fra USA i 1897. I perioden 1897 - 1912 hadde de butikk i heimehuset opp ved veien. Artikkelen ble lagt til 26.10.2009 Landhandel og Postkontor på
Storasund | Storasund - (Referanse:
142_6_303)
Malene (Malla) Storesund drev landhandel p� Storasund fra 1932 til 1969. Malla var gift med Sigvald Murnie Storesund, bror til Lorentz Storesund. Hun begynte med butikk da mannen d�de. Artikkelen ble lagt til 26.10.2009 Kolonial på Nordbø |
Nordb� - (Referanse: 144_6_305)
Hagtor Arn�y begynte med kolonialbutikk i nye lokaler i 1968 Artikkelen ble lagt til 26.10.2009 Sykkelverksted/Landhandel/Postkontor | Nordb� - (Referanse: 144_6_304)
Fra 1941 til 1942 drev Lorentz Storesund, sammen med s�nnene Arne og Magne, sykkelverksted i "kjelleren" p� Lorentz sitt hus p� Nordb�.Til � begynne med ble bare kjelleretasjen satt opp. Dette skjedde i det f�rste krigs�ret. Artikkelen ble lagt til 22.10.2009 Landhandel i Salhus | Nordb� - (Referanse: 144_6_303)
�sta og Simon Storesund drev landhandel i Salhus fra 1937 til 1941. Kunder var bl.a. sildearbeidere ved salteriene i Salhus og B�neset (Nilssen/Ringen/Rasmussen). I 1941 flyttet tyskerne inn i kjelleren og butikkdriften opph�rte (Kilde: Simon Storesund). Artikkelen ble lagt til 14.10.2009 Landhandel og Postkontor på kaien
i Salhus | Nordb� - (Referanse:
144_6_302)
Randi og Mathias Nordb� drev landhandel p� kaien i Salhus fra ca. 1880 til 1921. Mathias Nordb� het egentlig Knut Mathias Wegner Thomassen. Han drev b�de med butikk og fiske. Mathias var ogs� post�pner; I butikken leverte han ut post som kom fra Haugesund (Antagelig fra ca. 1913). Artikkelen ble lagt til 14.10.2009 Bakeri i Salhus og på
Nordbø | Nordb� - (Referanse:
144_6_301)
Adolf Vea drev bakeri i Salhus fra 1939 til 1941. Han leide lokale i huset til poststyrer Thea Nordb�. Da det ble mangel p� r�stoff under krigen, innstilte Vea driften. Artikkelen ble lagt til 14.10.2009 Landhandel og systue (�Severeidehuset�)
| Utvik - (Referanse: 85_6_303)
Agnes Viksh�land (Fjellstad) begynte med butikk og systue i et hus som stod rett s�r for grensen mellom B� og Utvik, rett nord for huset der Holden Glass holdt til i 1997. Hun drev fra 1944/45 til 1946. Huseier var Magnus Utvik, tvillingbror til bonde Trygve Utvik, Hauge i Torvastad. Artikkelen ble lagt til 07.10.2009 Håkon Hagesæther
Kolonial | B� - (Referanse: 146_6_303)
Ingleiv Hages�ther og hennes mann H�kon drev kolonial i Torvastadkrossen fra 1946 til 1953. De startet butikk tidlig i 1946, f�r br�drene Severeide, og drev den i sju �r. Artikkelen ble lagt til 07.10.2009 "T. og L. Severeide", Bakeri
og landhandel | B� - (Referanse:
146_6_302)
Br�drene Tor og Leif Severeide (g.m. h.v. Anna og Martha) drev bakeri og landhandel i Torvastadkrossen fra 1946 til 1987. Severeide var kjent for gode grovbr�d og fl�ytekaker! Artikkelen ble lagt til 07.10.2009 Western Packing | Utvik - (Referanse: 85_6_413)
Fra 1920-�rene til 1950-�rene har Western Packing v�rt et kjent navn for en betydelig industribedrift. Disponent H.C. Buch var den personen som kom til � utvikle hermetikkindustrien etter bedriftene Avance og Vidar. En tragisk brann satte sluttstrek for produksjon av sardiner. Artikkelen ble lagt til 05.10.2009 Skylddelingsforretning 1915 � Lindborg
| Utvik - (Referanse: 85_3_406)
Artikkelen ble lagt til 29.09.2009 Skjøte og skylddelingsforretning
1919 � Fredheim/Lindheim | Utvik - (Referanse:
85_3_407)
Siden 1911 er Tormod Lind�e fortsatt den som st�r for kj�p og salg p� Lindheim-omr�det. Dokumentet best�r av to deler, et skj�te og en skylddelingsforretning. En utskilt eiendom f�r navnet Lindheim II. Artikkelen ble lagt til 29.09.2009 Om skjøte 1917 � Lindheim II
| Utvik - (Referanse: 85_3_408)
En anmerkning finnes ogs� i Grunnboka 1919 og gjelder en misforst�else 2 �r tilbake, da eiendommen Lindheim II ble ikke tatt med i skj�tet av 1917. Artikkelen ble lagt til 29.09.2009 Nils Jørgen Johnson
Grønningen, utvandret i 1866 | Gr�nningen
- (Referanse: 134_7_503)
Nils J�rgen ble f�dt p� Gr�nningen i 1850. Faren var oppkj�per av hummer (#134_6_201), og hadde engelske forretningsforbindelser. Bare 16 �r gammel reiste Nils til England, han ble trolig med engelskmennene som kj�pte hummer av faren. I 1873 giftet han seg med Charlotte (Lotte) Godfrey fra Grimsby. Artikkelen ble lagt til 22.09.2009 Feøy nikkelgruver | Fe�y - (Referanse: 133_6_402)
Gruvene kom i drift som kobbergruve i 1895, men nikkel ble p�vist i malmen i 1899. Gruven ble nedlagt allerede i 1901, men ble gjenopptatt i 1910 og produserte frem til 1924. Artikkelen ble lagt til 22.09.2009 Kart over eiendommer på og
omkring Lindheim | Utvik - (Referanse:
85_3_409)
Det kartet som her blir vist er ikke et ”gammelt dokument”. Det er utsnitt av et kartgrunnlag laget etter finlesing av gamle skj�ter og skylddelingsforretninger fra 1911 til 1919. Artikkelen ble lagt til 20.09.2009 Skylddelingsforretning 1913 -
Fredheim | Utvik - (Referanse:
85_3_405)
Et stykke jord fikk navnet Fredheim. Det var plassert p� et jorde straks ovenfor det omr�det som ble skilt ut i 1911 og ble kalt Lindheim #85_3_404. Fredheim var en boligtomt. Artikkelen ble lagt til 18.09.2009 Skylddelingsforretning 1911 -
Lindheim | Utvik - (Referanse:
85_3_404)
I strandsonen til Utvik bnr 1 er et omr�de kjent som Lindheim. Navnet ble til da Tormod Lind�e i 1911 kj�pte et areal p� 60x20 m. Det ble starten p� familien Lind�e sitt store engasjement i industriutviklingen p� Utvik gjennom et ti�r. Artikkelen ble lagt til 18.09.2009 Bakeriet | Osnes - (Referanse: 140_6_308)
Bakeriet ble p�bygd i �st ca. 1950 og var i drift helt fram til 1979. Artikkelen ble lagt til 17.09.2009 Angelas Kro | Osnes - (Referanse: 140_6_307)
Astrid Schütz drev kafè og salg av dagligvarer fra 1992 til 1998 i lokalene til tidligere Arne Steinst� AS (#140_6_306). Astrid var kjent for sine gode sm�rbr�d som hun leverte ved �rem�lsdager, fester, minnem�ter osv. Artikkelen ble lagt til 17.09.2009 Arne Steinstø A/S, landhandel og
bakeri | Osnes - (Referanse: 140_6_306)
Etter at "gamlebutikken" (#140_6_305) ble for liten, bygde Valentine (Tine) Dorthea og Arne Steinst� ny butikk. Den stod ferdig i 1917, og de drev den frem til 1940. Artikkelen ble lagt til 24.08.2009 Ingvald Vikens Landhandel og bakeri
| Osnes - (Referanse: 140_6_305)
Ingvald Viken (Vold) begynte med butikk/bakeri p� slutten av 1800-tallet, og virksomheten ble drevet fram til 1910. Arne Steinst� overtok virksomheten i 1910. Artikkelen ble lagt til 08.08.2009 Gina Vikens landhandel | Osnes - (Referanse: 140_6_304)
Gina (Gurine) Viken drev landhandel fra 1892 til 1917. Gina var gift med �dne Viken og drev butikk i dette huset fram til 1917 da hun m�tte gi seg p.g.a. sterk konkurranse fra Steinst� (#140_6_306). Artikkelen ble lagt til 08.08.2009 Melkeutsalg og kolonialforretning |
Osnes - (Referanse: 140_6_303)
Oliva S�rhus, niese til Julia Viken (#140_6_302), drev melkeutsalg og kolonialforretning p� kaien i Vikj� fra 1948 til 1975. Artikkelen ble lagt til 26.07.2009 Krambu i "Olivahuset" |
Osnes - (Referanse: 140_6_302)
Datteren til Oline og Johannes, Julia (Juliane) Viken (#140_6_301) fortsatte med butikk i bygget litt lenger nord ("Olivahuset") og dreiv den trolig fram til de f�rste �rene av 19-hundretallet. Butikken hadde hun i det s�rvestre kailokalet. Artikkelen ble lagt til 26.07.2009 Krambu, tønnelager og
bøkkerverksted | Osnes - (Referanse:
140_6_301)
Johannes Berntsen (Abelnes), gift med Oline Amalie, bygde p� slutten av 18-hundretallet et sj�hus som p� bildet ligger mellom Staalesenhuset bak til venstre og "Olivahuset" p� kaien. I dette sj�huset hadde Johannes ei krambu. Artikkelen ble lagt til 26.07.2009 Husransaking | Gr�nningen - (Referanse: 134_7_401)
Ein gong kom Tyskarane på husransaking til bruk 5. Mannen i huset var død før krigen og kona var redd, fortel dottera Ingrid Marie. To tyskarar leite etter radio, men antennen stod att frå tida før krigen. Dei leita i skaper, kott og under senga, for radioen måtte vere der. Artikkelen ble lagt til 24.05.2009 Brukere på bruk 2 | Gr�nningen - (Referanse: 134_3_202)
P� det andre gamle bruket, det som vart bruk 2, budde det fleire ulike slekter p� 1600-talet. Men d� H�var Jakobsen fr� Sandvik i Hardanger kom i 1706, vart denne slekta verande ei tid. Han var f�rst dreng p� Vikingstad fr� f�r 1701, og vart gift med Gjertrud Hansdotter. Ikring 1723 flytte dei til bruk 7 p� Skj�lingstad. H�vards etterkommere dreiv garden til 1820. D� kom ei ny Wegnerslekt inn p� Gr�nningen. Jon Jonsen Ytre Eide var gift med Ragnhild Torsdotter Sund og overtok garden i 1820. Artikkelen ble lagt til 22.05.2009 Den 13. Rehaugen? | Nedre Hauge - (Referanse: 127_8_201)
Bonden Harald Utvik har fortalt om spor etter en slettet Rehaug p� garden sin. Det var p� et historisk seminar at bonden brukte ”den 13. Rehaugen”. Det var hans far, f�dt i 1850, som var tradisjonsb�reren om haugen som en gang var. Den ”tapte” gravhaugen viste seg � Våre et ukjent ledd ved de mange sp�rsm�l som kan knyttes til hensikten og meningen ved det merkverdige gravfeltet p� Reheia fra utgamle tider. Artikkelen ble lagt til 13.05.2009 Gruppebilde fra hermetikkfabrikken ca.
1930 | Utvik - (Referanse: 85_9_104)
Ansatte ved Western Packing har tatt pause og stilt opp for en ukjent fotograf. Nesten alle personene p� bildet er blitt navngitt. Magnhild Lindtner Halsteindal har tatt vare p� fotografiet, mens fotografens navn er ukjent. Artikkelen ble lagt til 11.05.2009 Fra livet på
hermetikkfabrikken | Utvik - (Referanse:
85_6_415)
Det var mange personer i lokalsamfunnet som i kortere eller lengre perioder hadde arbeid p� Western Packing sin fabrikk p� Utvik (Dalen). To bilder formidler litt av prosessen fra produksjon av sardiner. Artikkelen ble lagt til 11.05.2009 Telegrafen og telefonen på
Feøy | Fe�y - (Referanse:
133_6_401)
Telegrafkabel til Fe�y og R�v�r ble lagt i 1868. (Utsira fikk i 1870). D/S "Gler" gjorde jobben. B�ten fikk Telegrafvesenet leie av Marinen. I 1905 fikk alle �yene telefonforbindelse. Artikkelen ble lagt til 08.05.2009 Post på Feøy | Fe�y - (Referanse: 133_6_310)
Fisker Severin Blom (#133_6_305) f�dt i 1857, var post�pner p� Fe�y fra juli 1893. F�rste �ret hadde han ei �rsl�nn p� 60 kroner. I august 1928 overtok datteren Jenny som post�pner. Gudrun Nilsen (f�dt Dagsland, Skjold) ble post�pner i mars 1946. Hun hadde posten i heimehuset p� "Hedle" fram til august 1988. Artikkelen ble lagt til 08.05.2009 Landhandel ved Gruveområdet
(Nikkelgruvene) | Fe�y - (Referanse:
133_6_309)
Thea og Svend Thomassen dreiv handel ved sj�en s�r for gruveomr�det fra ca. 1900 til 1923. Huset ble kalt "�dlandshuset" og inneholdt ogs� et salteri. I 1925 flyttet familien til Karm�y fordi gruvedriften ble nedlagt i begynnelsen av 1920-�rene. 50-60 mann mistet arbeidet sitt, flere reiste til USA. Artikkelen ble lagt til 07.05.2009 Landhandel ved Kvaløysundet
| Fe�y - (Referanse: 133_6_308)
Fra ca. 1900 til 1915? drev frk. Marie S�rensen landhandel ved Kval�ysundet. Butikken l� ved sj�en rett s�r for eiendommen til Aslaug og Arne Du�y. Dette huset ble trolig flyttet til Stavanger. Artikkelen ble lagt til 07.05.2009 Skjøte av 13. januar 1931 |
Utvik - (Referanse: 85_3_403)
Et skj�te gjelder gardsbruket bnr 1, sj�eiendommen Trestrand og et utmarkstykke kalt Skjenet (”Sjen�”). Det er enka etter Aadne Aadnesen (1850-1917), Anna Oline Utvik f. 1860, som skj�ter over eiendommer til 3 av sine s�nner. Artikkelen ble lagt til 05.05.2009 Handelslag i Østre havn | Fe�y - (Referanse: 133_6_307)
I kjelleren i Magnus Mathiassens hus ble det drevet et "Handelslag" fra 1922 til 1928. Handelslagstanken var begynt � sl� rot, og en reknet med lavere priser n�r flere eide butikken i lag. Men det ble en kortvarig handelsvirksomhet. Artikkelen ble lagt til 03.05.2009 Landhandel i Østre havn | Fe�y - (Referanse: 133_6_306)
Sofie Mathiassen (g.m. l�rer Paul Stangeland) drev butikk i �stre havn fra 1916 fram til ca. 1943. Sofie bestyrte samtidig telefonstasjonen som var oppe "p� lemen". Kanskje ble det for travelt med b�de butikk og telefon, og krigs�rene gjorde det heller ikke enkelt � drive butikk. Artikkelen ble lagt til 03.05.2009 Landhandel i Østre havn
(Hovedkaien) | Fe�y - (Referanse:
133_6_305)
Severin Blom som dreiv med post (#133_6_310) og litt sm�fiske, hadde ogs� en liten butikk p� kaien som han og kona Serina dreiv fram til 1928. Huset stod opprinnelig i Vestre havn ved sj�en vest for "Jammerdalen". ("Kalvagjerdet"). Artikkelen ble lagt til 03.05.2009 Landhandel ved Slåttholmen |
Fe�y - (Referanse: 133_6_304)
Svend Mathiassen hadde butikk ved Sl�ttholmen fra ca. 1900 og utover. Butikken var "vinterdrevet". Svend var far til Mathias Svendsen. Det fortelles at Mathias var en vilter krabat som barn. En dag laget mor potetkaker og manglet grynmj�l. Hun bad gutten som da var 10 �r, om � g� opp i huset etter mj�l. Han hentet mj�let i en pose og tok snarveien ned igjen, han slapp seg ned etter heisetauet som hang foran huset og leverte posen til mora! Artikkelen ble lagt til 03.05.2009 Bautastein og tvilsom
gravrøys | Skj�lingstad - (Referanse:
136_8_302)
Bautasteinen st�r p� en h�y gressvokst fjellskrent 20 meter �st for hovedveien. Steinen st�r p� bruk nr. 5, og ble gjenreist her p� sin gamle plass i 1958, etter initiativ fra Haugesund museum. Artikkelen ble lagt til 27.04.2009 Fornminnefunn på
Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse:
136_8_301)
Ved Historisk museum, Universitetet i Bergen, er det registrert flere fornminnefunn fra Skj�lingstad. Det er funnet en helle (flat stein) av kloritskifer, 74 cm lang og 38 cm bred. Hellens ene side har ornamenter med et system av innhuggede linjer. Det er ogs� funnet halvdelen av en skafthull�ks av gr�gr�nn bergart. Artikkelen ble lagt til 26.04.2009 �Iddis� fra Visnes? | Visnes - (Referanse: 79_9_101)
Det finnes en etikett fra sardinboks med adresse Vigsn�s. Ingen kjenner til at det har v�rt hermetikkfabrikk p� Visnes. Glupe arkivgranskere utfordres… Artikkelen ble lagt til 23.04.2009 �Fabrikken� | Utvik - (Referanse: 85_6_412)
En hermetikkfabrikk skal ha blitt bygget i 1912. Foredling av fisk eller kj�tt har siden v�rt produsert, nesten sammenhengende, i 90 �r. Det er haugesundere som har v�rt eiere og som har st�tt for industriutviklingen. Bedriftene har hatt ulike navn, s� stedet ble gjerne husket som ”Fabrikken”. Det var ogs� stedet for den f�rste husbrannen i manns minne p� Utvik. Artikkelen ble lagt til 23.04.2009 Storhaug | Gunnarshaug - (Referanse: 143_8_201)
Kulturminne�ret 2009 gir anledning til � minne om restene av skipsgravhaugen Storhaug p� Gunnarshaug. Gravhaugen er enn� et synlig kulturminne, som myndighetene ikke har vist noen interesse for. Haugen ble bygget f�r vikingtid, omkring 700. Det minst 20 meter store skipet regnes som det eldste i Skandinavia. I rammen nedenfor er en artikkel som ble publisert i FrØ-bladet 4-05, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag: Artikkelen ble lagt til 07.04.2009 Grønhaug | B� - (Referanse: 146_8_201)
Kulturminne�ret 2009 gir anledning til � minne om skipsgravhaugen Gr�nhaug p� B�. Det er et kulturminne som myndighetene viser liten interesse for. Tolkninger av funngjenstander, tidsbestemmelse og haugens plassering tyder p� at vikingskipet har tilh�rt en person av kongelig byrd.Artikkelen i rammen nedenfor ble publisert i FrØ-bladet 3-2005, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag: Artikkelen ble lagt til 06.04.2009 Ferdighus | Utvik - (Referanse: 85_6_405)
Fra tidlig i 1960-�rene kom firma A. Utvik A/S til � satse p� det markedet som ble kalt ferdighus. N�r det gjaldt planlegging og byggem�te var dette et klart brudd med tidligere husbygging. Hus av t�mmer ble etter hvert historie. Viktige strategiske beslutninger har gjort at familiefirmaet er blitt et konsern som n� ledes av 4. generasjon. Artikkelen ble lagt til 06.04.2009 Landhandel ved Kanalen | Fe�y - (Referanse: 133_6_303)
Astrid og Knut Wegner Bendiksen drev landhandel ved kanalen fra ca. 1900. Etter noen �rs butikkdrift, ble butikken nedlagt, men omkring 1917 hadde d�trene Hanna og Astrid vinter�pen butikk. Da Våren kom besto varebeholdningen av bare en sekk l�k. S� overtok s�nnen Bendik som drev landhandel fram til 1928. Da reiste han til USA for � begynne som fisker i New Bedford. Artikkelen ble lagt til 02.04.2009 Landhandel i Vestre havn | Fe�y - (Referanse: 133_6_302)
Karen og Evert (Edvard) Kristiansen drev landhandel i vestre havn fra ca. 1890 til 1905. Huset ble senere overtatt av Anne Marie og Edvard Isaksen. Datteren Marit Isaksen Espedalen ble Torvastads f�rste kvinnelige prest. Artikkelen ble lagt til 02.04.2009 Grunnlag for butikkdrift på
Feøy | Fe�y - (Referanse:
133_6_301)
Omkring 1900-tallet var det flere butikker p� Fe�y. P� grunn av godt sildefiske var det mange fiskere som kom til Fe�y, og da var det naturlig at F�ybuen fant anledning til � tjene noen kroner! De fleste hadde handel bare under fisket, og det var kona som vanligvis styrte butikken! Mannen var p� sj�en. Artikkelen ble lagt til 02.04.2009 Skeie skule: 7. klasse 1936 | Skeie - (Referanse: 83_9_101)
F�r krigen ble det tatt noen klassebilder p� Skeie. Bilde av 7. klassen har v�rt gjengitt i Avaldsnes-kalenderen 2008. Etter dr�ftinger med flere pensjonister er navnelista blitt korrigert. Artikkelen ble lagt til 01.04.2009 Skeie skule: 5. klasse 1936 | Skeie - (Referanse: 83_9_102)
K.K. Nissestad var l�rer for to generasjoner avaldsnesbuer. Han var med p� to klassebilder fra 1936. Her er 5. klassen p� Skeie skule. Artikkelen ble lagt til 31.03.2009 Avaldsnes sentrum | Utvik - (Referanse: 85_1_402)
Fra 1960-�rene ble det tydelig at omr�det p� �stsiden av Rv 47 p� Utvik ville f� en sterkere sentrumsfunksjon. Det tidligere veikrysset ble flyttet litt lenger s�r. Veier f�rte, som tidligere, mot vest til Visnes og mot �st til Avaldsnes kirke. Med ”Hetlandsfeltet” �kte folketallet betydelig. De store endringene i kulturlandskapet gjennom 65 �r blir gjort synlig gjennom beskrivelser av to fotografier. Artikkelen ble lagt til 30.03.2009 Ingebrigt Johannesen, utvandret
1903 | Gr�nningen - (Referanse:
134_7_502)
Ingebrigt Johannesen ble f�dt p� Torvastad. Han var s�nn av Johannes Johannesen som ble kalt "Dale-strilen" fordi han kom fra Sund p� Sotra og bodde p� Dale. Ingebrigt giftet seg med Gurine Vikingsdatter i 1875. De flyttet til Gr�nningen hvor de drev landhandel fra slutten av 1800-tallet til 1902 (#134_6_302). Artikkelen ble lagt til 24.03.2009 Rehaugane og Reheia | Utvik - (Referanse: 85_5_112)
Fagfolk har kalt Rehaugane for ”Nordens pyramider”. Haugene er restene etter et stort gravfelt midt p� Nord-Karmøy, godt synlig fra alle kanter. Fem store hauger fra eldre bronsealder ligger n� dominerende p� et lavt h�ydedrag kalt Reheia. Omkring haugene og heia finnes historie, som er blitt tatt vare p� og gjort tilgjengelig. Artikkelen ble lagt til 23.03.2009 Landhandel i Hauskevågen |
Hauskje - (Referanse: 139_6_302)
Fra 1948 til 1952 drev jordmor Martha Hausken Bentsen, gift med Lars Bentsen, butikk i "Kristianehuset" som ligger ved veien nordvest i Hauskev�gen. Kristiane var mor til Martha. Til hjelp i huset og butikken hadde hun Amanda Lillesund (g. R�the). Artikkelen ble lagt til 22.03.2009 Landhandel på Hauskje | Hauskje - (Referanse: 139_6_301)
Marta og Ingvald Kallevik drev landhandel p� Hauskje fra 1938 til 1969. Ingvald Kallevik var i en �rrekke lensmannsbetjent under Torvastad og Sk�re Lensmannsombud. Flere vintre f�r krigen arbeidet han i fiskeoppsynet. Artikkelen ble lagt til 22.03.2009 De første hus på
�Uvikstrand� | Utvik - (Referanse:
85_5_305)
Strandsonen mellom B� Teglverk (n� industriomr�det B� �st) og strandstedet Dalen (Peder Skeie veg) har egnet seg d�rlig som havn. Kun to bygninger er kjent fra gammelt av: B�kkerverkstedet til Claus Claussen og sj�huset til Aadne Aadnesen Utvik. Stedet ble allikevel et viktig n�ringsomr�de. Artikkelen ble lagt til 20.03.2009 Forretningsdrift i etterkrigstid |
Utvik - (Referanse: 85_6_302)
Vareknapphet og rasjonering var typisk for de f�rste �rene etter krigen. Men Arne Utvik opplevde starten p� etterkrigstida p� en spesiell m�te: ”Augvald og eg kom him fr� tysk fangenskap 28. mai 1945. Det var ein fantastisk opplevelse, men desse hendingane tilh�re nok helst familiehistoria.” Slik begynner Arne Utvik sin fortelling, om hvordan det var � begynne p� ny som forretningsmann etter krigens slutt. Artikkelen ble lagt til 18.03.2009 Fornminnefunn og gravrøys
på Grønningen | Gr�nningen -
(Referanse: 134_8_301)
Ved Historisk museum, Universitetet i Bergen, er det registrert ett fornminnefunn fra Gr�nningen. Dette er en stein�ks av gr�nnstein. Stein�ksen skal Våre fra steinalderen, og ble gitt til museet av Fridtjof �vreb� i 1907. Artikkelen ble lagt til 16.03.2009 Landhandel i Munkaskar | Torvastad - (Referanse: 131_6_303)
Fra 1927 til ca. 1965 drev Guri og Magnus Torvestad Landhandel i Munkaskar. Guri opplevde bl.a. at kunder som handlet p� bok, holdt seg vekke fordi de ikke kunne eller ville gj�re opp for seg. S� kom de tilbake igjen, kj�pte varer og betalte kontant, men nevnte ikke utest�ende gjeld. Guri lot dem f� begynne � krite igjen og etterga den gamle gjelda! Artikkelen ble lagt til 10.03.2009 Landhandel i Kveitevikje | Torvastad - (Referanse: 131_6_302)
I 1905 kj�pte �se Elida Kallevik sj�huset i Kveitevikje av Tore Larsson Hauge (#131_6_301) og ominnredet det til landhandel og bolig. Hun drev butikk fram til ca. 1913. Fra 1913 til 1919 ble landhandelen drevet av Mikal Risvik. Da Risvik ble kaptein p� D/S TORVESTAD, reiv han huset og flyttet det til Avaldsnes. Artikkelen ble lagt til 10.03.2009 Sildesalteri/Landhandel i
Kveitevikje | Torvastad - (Referanse:
131_6_301)
Tore Larsson Hauge (Hausken) satte opp et sj�hus i Kveitevikje omkring 1895 og begynte med sildesalting, trolig ogs� en liten landhandel. Artikkelen ble lagt til 10.03.2009 Kolonialbutikk på nedre Hauge
| Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_303)
Olga Saltvedt og mannen Karl drev kolonialbutikk p� nedre Hauge fra 1960 til 1986. Olga var fra Brusand p� J�ren. Mannen Karl ("Kalle") var i 47 �r baker p� Utvik, f�rst hos Alfred Gaustad og senere hos s�nnen Sjur. De 8 - 10 siste �rene drev Karl bakeriet alene f�r han i 1986 m�tte gi seg p.g.a. sykdom. Samme �r gav Olga seg med butikkdriften. Artikkelen ble lagt til 09.03.2009 Landhandel på nedre Hauge |
Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_302)
H�konsen fra Haugesund begynte med butikk i nytt hus p� nedre Hauge i 1916. Fra 1900 til 1916 drev han i leide lokaler (#127_6_301). H�konsen drev butikken frem til 1919. Artikkelen ble lagt til 09.03.2009 Landhandel ved Bø teglverk
("Buå") | B� - (Referanse:
146_6_301)
Lars Pettersen var driftsbestyrer ved B� Teglverk. Han hadde butikk i et lite uthus rett vest for bestyrerboligen fra ca. 1920 til 1925. Butikken ble kalt "Bu�". Artikkelen ble lagt til 09.03.2009 Landhandel på nedre Hauge |
Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_301)
En H�konsen fra Haugesund drev landhandel p� nedre Hauge fra 1900 til 1916. Huset ble bygd av Anna og Halvor �fsteg�rd i 1900, og leid bort til H�konsen. I 1916 bygde H�konsen eget hus p� nedre Hauge, og drev butikk der noen �r (#127_6_302). Artikkelen ble lagt til 09.03.2009 Landhandel nordvest for Hauge
bedehus | �vre Hauge - (Referanse:
128_6_302)
Anna Hauge drev butikk i huset til foreldrene Serine og Peder O. Hauge i 1947. Butikken drev hun i snaut 1 �r mens hun gikk p� handelsskolen. Artikkelen ble lagt til 04.03.2009 Landhandel ved Hauge skole | �vre Hauge - (Referanse: 128_6_301)
Agnes Viksh�land (Fjellstad) drev landhandel rett vest for Hauge skole fra 1946 til 1947. Agnes hadde butikk i kjelleren. P� loftet drev hun systue. Det kunne Våre travelt � Våre b�de sydame og butikkeier. Hun var ikke f�r kommet opp i systua, f�r hun ofte ble ropt ned til butikken igjen. Artikkelen ble lagt til 04.03.2009 Omsetningsavgift til besvær |
Utvik - (Referanse: 85_6_414)
I 1935 kom omsetningsavgiften. Den var på 1%. Arne Utvik var forretningsmann, og husker svært godt en episode, som førte til store ubehagligheter. Innkreving av avgiften forteller om nye krav til det å drive forretning. Artikkelen ble lagt til 02.03.2009 Forretningsmann under krigen | Utvik - (Referanse: 85_7_403)
”9. april 1940 var en godv�rsdag. Den dagen ble det stopp i alt som hadde � gj�re med forretningsvirksomhet.” Slik begynner Arne Utvik sin fortelling. Han drev handel med b�nder og med folk som bygde hus. En bakgrunn for denne artikkelen finnes i #85_6_401 (Trelastforretningen). Artikkelen ble lagt til 02.03.2009 Salgskontrakt ved husbygging | Utvik - (Referanse: 85_3_402)
”De harde tretti�ra” er et uttrykk som beskriver den �konomiske situasjonen i landet v�rt i f�rste del av 1930-�rene. Hos firma A. Utvik A/S er det funnet en salgskontrakt og et anbud som gjelder husbygging. Artikkelen ble lagt til 02.03.2009 Torvastad Landhandel | Stange - (Referanse: 129_6_302)
Agnes og Einar Fjellstad startet Torvastad Landhandel i 1948 og drev den frem til 1966. De startet med butikk i 1947, i nabobygget (#129_6_301). Fjellstad var flink til � tegne. F�r jul 1948 dekorerte han vinduene i den nye Torvastad Landhandel med kalktegninger av en nissefamilie og blomsterdekorasjoner. En slik form for vindusdekorasjon var uvanlig i Torvastad-bygda! (Kilde: Magne Vikingstad) Artikkelen ble lagt til 01.03.2009 Landhandel på Stange | Stange - (Referanse: 129_6_301)
Fra 1947 til 1948 drev Agnes Viksh�land (Fjellstad) landhandel p� Stange. Butikken holdt til i et Søkalt "Funkishus", s�r�st for huset som senere ble Torvastad Landhandel. Agnes drev ogs� ei systue. Hun ble gift med Einar Fjellstad fra Fagernes. Han var snekker og bar opprinnelig navnet Karihus. Sammen begynte de med Torvastad landhandel (#129_6_302). Artikkelen ble lagt til 01.03.2009 Trelastforretningen | Utvik - (Referanse: 85_6_401)
Omkring f�rste verdenskrig (1914-18) ble det reist to store n�ringsbygg ved stranda til bnr 1. P� den ene tomta mot s�r vokste det fram et industribygg, som de f�rste �r var hermetikkfabrikk. P� omr�det mot nord kom et 3-etasjes sj�hus. Det ble kjernen i firma A Utvik A/S. Artikkelen ble lagt til 24.02.2009 Jektå hans Peder Jakob i
Buvikjå. | Hinder�ker - (Referanse:
82_6_502)
Peder Jakob Hinderaker (1856-1933) eide ei jekt med navnet ”Hilda”, kanskje oppkalt etter en datter. Den gjorde en tur til Jelsa, fikk tung last og holdt p� � g� under. Men mannskapet visste r�d. Artikkelen ble lagt til 20.02.2009 På leit etter gamle grenser |
Utvik - (Referanse: 85_6_103)
Utover p� 1600-tallet ble det holdt en rekke markganger rundt i Karm�y. Ola Kristoffersen p� Utvik var en av de som kom i konflikt med oppsittere p� andre g�rder om utmarksbeite. Det ble satt ned grensesteiner og konflikten ble l�st. Artikkelen ble lagt til 20.02.2009 John Johnsons salmodikon | Gr�nningen - (Referanse: 134_5_401)
John Johnsen Gr�nningen (1821 – 1881) var los, bonde og handelsmann (#134_6_501). Han var ofte forsanger i Torvastadkirken f�r orgelet kom. Da l�a p� bruk nr. 3 ble revet p� 1970-tallet, ble det p� utedo-taket inne i l�a funnet rester av et instrument. Dette er et salmodikon som ble mye brukt i skoler og kirker p� 1800-tallet, f�r orgelet overtok. Artikkelen ble lagt til 19.02.2009 Det nye tunet (bnr 1) | Utvik - (Referanse: 85_3_310)
Over hageportalen i gardstunet st�r 1614 og 1875. �rstallene forteller om viktige hendelser i utviklingen av gardstun p� Utvik. Denne fortellingen begynner med odelsgutten Aadne Aadnesen (f.1850) og f�lger hans etterkommere gjennom halvannet hundre �r. Men r�ttene er lange n�r det gjelder gardstun p� Utvik. Artikkelen ble lagt til 16.02.2009 Slektsbevissthet | Utvik - (Referanse: 85_3_410)
Etterkommerne etter Aadne Aadnesen (1850-1916) og Anna Oline Olsdtr. Gaard (1860-1943) har m�tt hverandre i 3 store slektsstevner. To forhold kan ha medvirket til den sterke slektsbevisstheten: 1. Gardstunet bnr 1 er en synlig tilknytning. 2. Det er utgitt b�ker og artikler om dere forfedre, etterkommere og inngifte slektninger. Artikkelen ble lagt til 16.02.2009 Paris� dramatiske endelikt | Fe�y - (Referanse: 133_7_410)
Haugesunds-Pressen var kontrollert av de tyske okkupantene. I dette organs utgave av 13. mars 1945, varierte innholdet fra beskrivelse av diverse harde kamper ute i Europa, og til historien om et ektepar som druknet i Tyrifjorden. Dagen f�r kunne avisen melde om ”Meget sild ved R�v�r og Ramsholmene”. Men intet ble r�pet om den dramatiske hendelsen som hadde foreg�tt like utenfor v�r ”stued�r” p� Nord-Karmøy. Heller ikke i utgivelsene de p�f�lgende dagene. Artikkelen ble lagt til 05.02.2009 Elektrisk verkstad | Utvik - (Referanse: 85_6_411)
Elias Vaage var ein kjend elektikar i Avaldsnes. Han d�de 16.01.2009, 95 �r gamal. Elias var medlem i Nord-Karmøy Historie- og �ttesogelag fr� starten av og tok vel vare p� minner om lokalhistoria. Han har levert mange artiklar til GiAT under initialene EVa. Forteljinga om den elektriske verkstaden hans er typisk for korleis Elias Vaage formidla lokalhistorie. Artikkelen ble lagt til 19.01.2009 Skirenn | Utvik - (Referanse: 85_7_604)
Elias Vaage er død - 16.01.2009. Han ble 95 år gammel. Initialene EVa vil gjenfinnes i mange artikler i Gardshistorien for Avaldsnes og Torvastad (GiAT). Denne artikkelen kan være et eksempel om et av de mange minnene Elias har formidlet og bevart for lokalhistorien. Artikkelen ble lagt til 19.01.2009 Manufakturforretning på
Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse:
136_6_304)
Petra Skj�lingstad drev manufakturforretning p� Skj�lingstad fra 1946 til ca. 1950. Petra hadde en manufakturforretning i Haugesund, men p.g.a. rasjonering under krigen, ble kvoten for liten til � drive butikk i byen. Derfor begynte hun med en liten manufakturforretning i kjelleren i heimehuset p� Skj�lingstad. Artikkelen ble lagt til 17.01.2009 Ny landhandel på
Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse:
136_6_303)
Stine som hadde drevet butikk p� Skj�lingstad fra 1896 (#136_6_301) flyttet med butikken inn i nabohuset i nord i 1935 n�r hun giftet seg med Knut Andreas (Gr�nningen) Skj�lingstad. De drev butikken frem til 1944. Huset til Stine og Knut Andreas stod opprinnelig p� Larsholmen ved Gr�nningsj�en. Artikkelen ble lagt til 17.01.2009 Landhandel (sør) på
Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse:
136_6_302)
S�strene Stine og Josefine Henriksen som drev butikk i huset til faren fra 1896 til 1898 (#136_6_301), fortsatte med butikk i et hus noen hundre meter lenger s�r. Her holdt de p� til ca. 1907 da Josefine giftet seg med Mathias Eliassen fra S�b�. Han og Josefine bygde nytt hus rett over veien mot nord. (Senere heimehuset til Magda og Knut Arthur Skj�lingstad (#136_6_303) Artikkelen ble lagt til 17.01.2009 Landhandel (nord) på
Skjølingstad | Skj�lingstad - (Referanse:
136_6_301)
Stine og Josefine Henriksen var s�stre og drev landhandel p� Skj�lingstad fra 1896 til 1898. Faren het Johannes Henriksen og bodde i huset. Butikken hadde de i �stre kammerset. Josefine ble mor til Magda Skj�lingstad, kona til Knut Arthur (#136_6_303). Artikkelen ble lagt til 17.01.2009 Tyske kanonstillinger og skytebane
på Moksheim | Moksheim - (Referanse:
147_7_402)
P� Moksheim var det kanonstillinger under krigen og tyskerne hadde ogs� egen skytebane p� Moksheim. To fotografier gir interessant stoff til minnene. Artikkelen ble lagt til 12.01.2009 Kanonstillinger på Norheim |
Norheim - (Referanse: 148_7_401)
På Norheim var det tyske antiluftskytskanoner og i tillegg omfattende sperringer. Alle som passerte på kveldstid ble kontrollert, for eksempel for å komme til bedehuset. Minner fra et flyangrep i 1944 er ikke glemt. Artikkelen ble lagt til 12.01.2009 Fiske og fangst ved
Grønningsjøen | Gr�nningen -
(Referanse: 134_6_201)
De fleste p� Gr�nningen har opp gjennom tidene drevet med fiske. Noen fisket mest til husbruk, andre har hatt fiske som levebr�d i tillegg til garden. Ved Gr�nningsj�en ligger "Idlaberg" med naust og b�topptrekk. I dag er det 7 naust her. Artikkelen ble lagt til 12.01.2009 Da føybuen fikk strøm
| Fe�y - (Referanse: 133_6_410)
Noe ekstra gledelig hendte for f�ybuen til jul i 1952: Fe�y fikk lys (det var lyset som var mest kj�rkomment.) Arbeidet med � f�re str�mkabler til �yene var noe som tok tid. Det ble mange artige minner fra turer til Fe�y for � yte servise n�r str�mmen gikk. Artikkelen ble lagt til 08.01.2009 Navn kan fortelle om spesielle
hendinger | Hinder�ker - (Referanse:
82_2_202)
Navn som M�naskinet og Tipp har sin egen historie. Men hva i all verden betyr Kjeklesbekken? Kanskje noen vet om ”kjekle” hadde en spesiell betydning i gamle dager. Artikkelen ble lagt til 07.01.2009 �Grensegarder� | Hinder�ker - (Referanse: 82_2_102)
Mange stedsnavn ”str�ymde p�” under arbeidet med navnelisten for Hinder�ker #82_2_101. Selv om navnene nedenfor tilh�rer steder p� g�rder som grenser til Hinder�ker, kan de kanskje Våre til nytte for andre ”navnesamlere”. Artikkelen ble lagt til 07.01.2009 Therese Lande | Hinder�ker - (Referanse: 82_5_201)
P� Hinder�ker bodde jordmor Therese. En jordmor hjalp til ved f�dsler og det var et viktig og aktet yrke hos alle folkeslag til alle tider. Therese Lande virket i Avaldsnes i hele 40 �r. Artikkelen ble lagt til 07.01.2009 Gårdsdrift på
Grønningen | Gr�nningen - (Referanse:
134_6_101)
Dei fleste p� Gr�nningen dreiv truleg eit kombinasjonsyrke som gardbrukar og fiskar. Dei hadde nokre kyr, sauer, h�ns og ein hest p� dei st�rre bruka. Mannen hadde ansvar for utearbeidet, men i onnene m�tte kona og borna vera med, b�de i hesjing og � k�yra h�yet inn i l�ven. Artikkelen ble lagt til 07.01.2009 Stedsnavn på garden | Gr�nningen - (Referanse: 134_2_101)
Dei mest kjende stadnamna p� garden er: Loggje, Nora og S�ra Loggje, Midt-Loggje og Brekke-Loggje, FjoSøkeren, Hansastykkjet, Tunge, Stor�keren, Loppshoien, Varden (#134_8_301), Kleshoien, Johoien, Jo-r�ise. Artikkelen ble lagt til 23.12.2008 Flyfoto over Grønningen fra
1954 | Gr�nningen - (Referanse:
134_1_201)
I 1954 tilh�rte bruket i forgrunnen John og Louise Ved� (bruk nr. 3). I midten er bruket til Torvald og Tilla Gr�nningen og bakerst er bruket til Olav og Marie Stange. Artikkelen ble lagt til 23.12.2008 Dei første namngjevne
bønder på garden | Gr�nningen -
(Referanse: 134_3_101)
I dei eldste skattelistene me kjenner fr� 1519 og 1521, er det nemnt to brukarar p� Gr�ningje, Ivar og Haldor. Det kan ha vore far og son som begge skatta av garden, eller to grannar som hadde to ulike bruk. Artikkelen ble lagt til 21.12.2008 Brukere på bruk 1 | Gr�nningen - (Referanse: 134_3_201)
Ola Nilsen var bruker p� bruk 1 fr� 1603 til 1617. D� overtok sonen Lars som var brukar til 1635. Verson til Lars, Ola Ingebretson, brukte garden til 1652. I 1649 hadde ein Bj�rn f�tt ein part av dette bruket, men seinare kjenner me ikkje noko til han. I 1652 var Jens Jonsen her fram til 1680. Han var gift med ei jente fr� Torvestad bruk 1, sj�lv var han truleg fr� Hagland. Han selde jordegods der i 1684. Artikkelen ble lagt til 21.12.2008 Grønningen
(Grøningje) | Gr�nningen - (Referanse:
134_1_101)
Gr�nningen ligger p� vestsiden av Torvastad. Mot vest grenser garden til S�b�, mot nord til Skj�lingstad, mot �st til H�land og mot s�r til Prestegarden. Tradisjonen seier at i gamal tid var det ein mann som �tte b�de Torvastad, Gr�ningje og S�b� (#134_3_101). Artikkelen ble lagt til 21.12.2008 "INGEBRIGTHUSET" på
"Idlaberget" | Gr�nningen - (Referanse:
134_6_302)
Ved Gr�nningsj�en var det landhandel fra slutten av 1800-tallet til 1903. Huset ble kalt ”Ingebrigthuset” etter Ingebrigt Johannesen som drev handel sammen med kona Gurine. Omr�det ved Gr�nningsj�en ble kaldt ”Idlaberg”. Idlabergnavnet er gitt p.g.a. problemer med flo sj� som oversv�mte berget slik at det kom vann i kjelleren ("Idle" = Ille). Artikkelen ble lagt til 20.12.2008 Landhandel på
Grønningen | Gr�nningen - (Referanse:
134_6_301)
Fra ca. 1910 til ca 1948 drev Marie Gr�nningen, gift med Svend Gr�nningen, landhandel p� Gr�nningen. Landhandelen var i kjelleren p� huset som i dag har adresse Kirkevegen 121. Huset ligger helt inntil vegen nord�st for ”Gr�nningsvingen”. Artikkelen ble lagt til 18.12.2008 Presten Lars Oftedal | Visnes - (Referanse: 79_5_201)
”Synda var komen til Visnes. Det var kome noko framandt til bygda fire �r f�r: Vigsn�s Kobberv�rk.” Artikkelen ble lagt til 18.12.2008 Lars Oftedal og Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_3_305)
”Prest hadde dei venta p� lenge, helt sidan oktober �ret f�r da gamlepresten, Jacob Wetlesen, vart f�rd i jorda etter �tte �r i Avaldsnes, �tte gode �r, �tte silde�r. No kom det ein som skulle vera ei kort tid, ein dei kjende.” Artikkelen ble lagt til 18.12.2008 Navn forteller historie i Visnes |
Visnes - (Referanse: 79_2_201)
P� grunn av gruvedriften vil mange navn innenfor matrikkelg�rden Visnes formidle spesiell historie. ”Sett fra Hinder�ker” tas her med noen navn som en begynnelse p� en lengre liste fra de som er mer lokalkjente. Artikkelen ble lagt til 18.12.2008 Stadnamn på Lande | Lande - (Referanse: 81_2_101)
Gardsnamnet Lande blir ogs� skrive Landa i bygdeboka. Slektsnamnet er Lande. Uttalen fr� gammalt har vore ”Lond�” eller ”L�nd�”. Sj�lv om gardsvidda er heller liten, er mange stadnamn tatt vare p�, som dei yngre p� garden knapt kjenner til. Artikkelen ble lagt til 18.12.2008 Med ku til slakt | Lande - (Referanse: 81_6_501)
Dette er et minne for 61 �r sidan. Den 23. oktober 1947 skulle me levera ei ku til slakt i Haugesund. Det blei ein tur som gav sterke minner til ein gutunge. Artikkelen ble lagt til 16.12.2008 Med båt over Karmsundet | �vreb� - (Referanse: 145_6_501)
I 1927 feiret Haugesund Meieri 50-�rsjubileum. Fridtjof �vreb� (1871 - 1927), v�r kjente lokalhistoriker, fortalte da om hvor strevsomt det kunne Våre � ferdes over Karmsundet i gamle dager. Artikkelen ble lagt til 16.12.2008 Fartøybase i Buvik | Hinder�ker - (Referanse: 82_6_201)
I Buvik var det bakeri, forretning og v�ningshus samt sj�boder. Noen b�nder p� Hinder�ker, Skeisvoll og Skeie hadde ogs� sj�retter der. I min barndom h�rte jeg ofte om en driftig mann som ble kalt ”Peder Jakob i Buvikj�”. Artikkelen ble lagt til 17.11.2008 Bokstaver og tall på
kirkeveggen | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_5_402)
Gjennom mange generasjoner har folk undret seg n�r de har gl�ttet opp p� �stre korveggen p� Avaldsnes kirke. Det har de kunne lese bokstaver og tall i jern. To par bokstaver – HB og XL. I tillegg fantes tallene 1 og 6. Hva kunne det bety? Artikkelen ble lagt til 06.11.2008 �Korsfestelsen� | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_403)
I mer enn hundre �r har beSøkende i Avaldsnes kirke lagt merke til et stort maleri av Kristus blir korsfestet. Det er et bilde som har ”vandret” i kirkerommet - f�rst i koret, s� til t�rnet og s� til slutt i skipet. Visste du at maleren var oppvokst p� Avaldsnes? Artikkelen ble lagt til 06.11.2008 Hatten av for
Skrubbahålå! | Hinder�ker -
(Referanse: 82_7_102)
- P� nordspissen av Karm�y fins der ei merkelig innhulning i fjellet, stupbratt ned mot sj�en. Den har f�tt et s�regent navn – Skrubbah�l�. Jeg minnes noe spesielt for det stedet. Artikkelen ble lagt til 03.11.2008 Prestefamilier på 1800-tallet
| Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_3_301)
N�r ny prest kom til et sogn var han som oftest en fremmed. Gjennom sitt embete ble han imidlertid snart kjent med folket og milj�et i bygda. Menigheten visste derimot mindre om prestens familie. Hva kan vi vite om prestefruen og barna p� Avaldsnes prestegard p� 1800-tallet? Artikkelen ble lagt til 03.11.2008 Skrobbahålå | Osnes - (Referanse: 140_7_101)
P� Karm�y har det sikkert vore ulv, eller skrubb, tidlegare. Korleis kan ein vita det? Jau, me har «Skrobbah�l�» i ytste nordenden p� Karm�y i Osnesgavlen. Der er ei noks� stor hola i fjellet, kloss ved sj�en, og sagnet g�r ut p� at siste skrubben p� Karm�y vart fanga der. Artikkelen ble lagt til 03.11.2008 Minefelt og sperringer | Hinder�ker - (Referanse: 82_7_405)
Tyskerne var redde for at de allierte skulle komme og innvadere Norge, s� de befestet kysten med kanoner og pliggtr�d-sperringer, minefelt og store milit�rstyrker, som ble spredd langs hele Norges kyst. Her i Visnes-, Buvik- og Hinderaker-omr�det var der flere minefelt og pliggtr�d-sperringer. Artikkelen ble lagt til 02.11.2008 Sprengt til ruiner | Visnes - (Referanse: 79_7_404)
To barakker i V�gadalen i Visnes ble sprengt til ruiner en natt under krigen. Artikkelen ble lagt til 02.11.2008 Flyktninger til England | Hinder�ker - (Referanse: 82_7_402)
Under krigen 1940-1945 var der mange opplevelser som jeg kommer p�. I 1941 kom der en ”stor” motorb�t inn til Buvik. Jeg tror den m� ha v�rt over 30 fot, der var hus framme og �pent rom bakenfor uten dekk. Over maskinen var der et lite styrehus, til n�d plass til 2 mann, den la til ved ”B�rabrygga ved Visnes-sj�en”. Artikkelen ble lagt til 02.11.2008 Prestefamilien Wetlesen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_3_304)
P� h�yre side av veien i s�r inn til Avaldsnes kirke ruver en h�y gravstein. Teksten er nesten uleselig - Jacob Wetlesen. Oppe i gravkarmen vokser kun ugras (2008). Det er grava til den eneste sognepresten som ble begravd p� Avaldsnes kirkegard p� 1800-tallet. Slik viskes minnene sakte ut, n�r det ikke er etterkommere i bygdesamfunnet. Artikkelen ble lagt til 30.10.2008 Prestefamilien Sinding | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_3_303)
P� Avaldsnes kirkeg�rd kan vi se ei gravhelle fra 1853 med innholdsrik tekst. Den som ble begravd hadde v�rt prestefrue med stor barneflokk. Teksten p� hella forteller b�de om sorg og h�p. Artikkelen ble lagt til 30.10.2008 Kvednabekken | Utvik - (Referanse: 85_6_102)
Navnet Kvednabekken p� Utvik har en historie � fortelle. Selv om Karm�y ikke har mye som minner om fosser, kunne den rike nedb�ren gi vasskraft til � drive sm� bygdekverner. Slike hadde det i gammel tid v�rt p� garden. Synlige minner fra en av kvernene finnes enn�. Artikkelen ble lagt til 23.10.2008 Maleriet om Gloppe 1779 | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_302)
Bak alteret i Avaldsnes kirke har det v�rt et spesielt maleri. Motivet er kirken i ruin og et stort bolighus. I forgrunnen er flere hus p� Gloppe og en seilb�t. Bildet har virket fascinerende og formidlet noe ukjent. Under bildet var skrevet �rstallet 1710. S� gammelt? Men �rstallet er nok feil – og n� er originalen ogs� funnet! Artikkelen ble lagt til 21.10.2008 Dahls maleri fra 1820 | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_9_122)
Johan Christian Clausen Dahl (1788-1857, best kjent som ”I C Dahl”) kom fra Bergen og fikk sin kunstneriske utdanning i K�benhavn. Etterp� slo han seg ned i den tyske byen Dresden, hvor han ble professor. I l�pet av 32 �r laget han minst 8 tegninger og malerier av Avaldsnes kirke. Det best kjente maleriet er fra 1820. Der ser vi interessante detaljer om bygninger, landskap og mennesker. Artikkelen ble lagt til 17.10.2008 Dahls tegning 1811 fra
sørvest | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_9_117)
Det ble laget flere tegninger og malerier f�rst p� 1800-tallet av kirkeruinen p� Avaldsnes. J.C. Dahl tegnet den gamle kirken kombinert med en stor gravhaug og bautastein. Det var et motiv romantikkens mennesker satte pris p�. Det fortalte om det nye Norges stolte historie. Artikkelen ble lagt til 15.10.2008 Dahls tegning 1811 fra
nordøst | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_9_114)
P� en tegning fra 1811 blir Avaldsnes kirke sett fra nord�st. Tegneren var den 23 �r gamle bergenseren Johan Christian Clausen Dahl. Han var p� vei til K�benhavn for � studere malerkunst og stanset heldigvis et par dager p� Avaldsnes. Tegningen har hatt stor historisk betydning. Artikkelen ble lagt til 15.10.2008 Dahls maleri med hjuldamper | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_9_113)
Maleren J.C. Dahl reiste i 1838 med hjuldamperen Constitutionen, Norges f�rste dampskip drevet fram med skovlhjul. Vel passert Avaldsnes gjorde Dahl skisser til et maleri, en Søkalt marine. Motivet var ruinen av Avaldsnes kirke, sett fra Karmsundet. Artikkelen ble lagt til 15.10.2008 Trollene i Prinsahaugen | Utvik - (Referanse: 85_7_101)
Min oldefar p� Utvik gikk som voksen en vinter p� kurs p� ”Den ambulerende Amtskolen”. En meget kjent l�rer het Torkell Mauland. Han ga elevene sine en spesiell oppgave: � skrive ned sagn og eventyr fra der de h�rte til. Artikkelen ble lagt til 09.10.2008 «Selvangivelsen» | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_301)
Kommunene fikk sine hovedinntekter fra skatter. Innbyggerne ble ”lignet” av et utvalg av sambygdinger. De ble kalt ligningsmenn. Noen form for selvangivelse fantes ikke p� 1800-tallet. Et brev er blitt kalt ”den f�rste selvangivelsen i Avaldsnes”. Artikkelen ble lagt til 30.09.2008 Å stemma blod | Utvik - (Referanse: 85_7_104)
N�r folk ble skadet i gamle dager var det stor sjanse for � bl� seg i hjel. Den som kunne ”stemma blod” fikk en spesiell posisjon. Det kunne bonden Kristen Tunge p� Utvik. Han var faktisk viden kjent for sine spesielle ferdigheter. Artikkelen ble lagt til 30.09.2008 Kristen Tunge | Utvik - (Referanse: 85_5_203)
I siste del av 1800-tallet var Kristen Tunge et navn som mange kjente. Han var ikke som andre b�nder. Han kunne ”stemme blod” og leger brukte ham som medhjelper #85_7_104. Han ble 100 �r. Historier om Kristen Tunge gikk p� folkemunne i lange tider. Artikkelen ble lagt til 29.09.2008 Nordbø-søstrene | Nordb� - (Referanse: 144_3_301)
"Segna seier at d� Marta Kristina vart d�ypt, var det slikt uver at dei p� kyrkjevegen laut ta inn til Thomas Nordb� som var ungkar. Han sa d�:’Denne sm�gjenta skal bli kona mi’. Det gjekk troll i ord." Artikkelen ble lagt til 25.09.2008 Forfedre til Astri Wegner Thomasdtr.
Nordbø | Hovland (Presteg�rden) -
(Referanse: 132_3_201)
Wegner er et "prestenavn" med røtter til Sverige og Danmark. Mange generasjoner i Torvastad har hatt Wegner som mellomnavn. Astri Wegner Thomasdtr. Nordbø ble stammor til mange som ættet fra prestefamilien på Hovland på 1600-tallet. Artikkelen ble lagt til 25.09.2008 Galtunger med ættetavle | S�b� - (Referanse: 135_3_201)
”Thomas vart stamfar for Wegner-�tta, og Elisabet er stammor for Galtung�tta som har mange etterkomarar i Fe�y og elles i Karmsund.” Slikt st�r det skrevet i bygdeboka for Torvastad. Hvor ble det av galtungene i Torvastad? Artikkelen ble lagt til 25.09.2008 Forfedre til Jon Jonsen Haaland |
Nedre Hauge - (Referanse: 127_3_201)
Jon Jonsen er kjent under slektsnavnet Haaland, og kjent som stamfar til «Klokkarslekt�». Da mange av hans forfedre h�rte til p� Nedre Hauge, skal 6 generasjoner kort beskrives. «Ner-Haugo» var kjent som odelsgods, der oppsitterne fra gammelt av var kjent som selveiere. Artikkelen ble lagt til 22.09.2008 Teigblanding og utskifting | Skeie - (Referanse: 83_4_304)
Teigblanding betyr at flere jordteiger p� garder er oppstykket og ligger innimellom hverandre. Slik var det p� Skeie i 1880-�rene. To kartskisser viser teigsystemet f�r og etter utskiftingen - og endringer ved bebyggelsen 80 �r etter. Artikkelen ble lagt til 12.09.2008 Gåtefulle lønnganger |
Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_101)
«L�nngangen p� Avaldsnes» ble avdekket av arkeologer h�sten 1986. Det finnes imidlertid historier om en annen underjordisk gang. Den er ikke underSøkt. Artikkelen ble lagt til 03.09.2008 Det gamle Snikshuset | Snik - (Referanse: 123_5_302)
Et stort hus fortalte om velstand. 1912 ble det revet en staselig gammel bygning på Snik. Det var velkjent for alle farende folk gjennom Karmsundet helt fra 1700-tallet. Artikkelen ble lagt til 02.09.2008 En «byborger» og skipsreder
på Snik | Snik - (Referanse:
123_6_501)
Fraktfart var en voksende næring i Karmøy på 1600-tallet. Den som satset mest, var kanskje Sjur Kristensen Snik. Han eide en stor frakteskute med navnet �?Den gule hest�?. Artikkelen ble lagt til 02.09.2008 Kolbein-namnet og Suldalsætta
| Kolnes - (Referanse: 116_3_301)
Det er mange trauste kvinner og menn i bygdene omkring Karmsundet som kjem frå Suldalsætta. Til Kolnes kom ein mann frå Kolbeinstveit og ei kvinne frå Lovra. Artikkelen ble lagt til 01.09.2008 Kolnes | Kolnes - (Referanse: 116_1_101)
Kolnes er en liten gard. Den var bondegods i siste del av 1600-tallet. Eieren var fra Ryfylke. P� 1700-tallet ble den delt i to jevnstore bruk. Da Kolbein Olsen fra Suldal kj�pte det ene bruket ble det grunnlaget for en livskraftig slekt spredt over hele Haugalandet #116_3_301. Artikkelen ble lagt til 01.09.2008 Regle om Luren | Lande - (Referanse: 81_7_202)
Dei gamle hadde ei regle om ein mann dei kalla L�ndatreen. Tre er n�r grensa mot Viksh�land. Luren er namnet p� bnr.5. Ordet ”bingsa” tyder � rugga til begge sider. Artikkelen ble lagt til 31.08.2008 Lensmann Søren og berging av
skipsvrak | Nora Velde - (Referanse:
87_6_501)
Større skipsforlis i farvanna ved Karmøy blir omtalt i kildene fra 1600-tallet. Sjøvante karmøybuer prøvde da å hjelpe, noe som kunne gi belønning i form av bergingslønn. I 1690 hadde lensmann Søren en slik sak. Artikkelen ble lagt til 31.08.2008 Folketone �Hvi kvider kjød og
blod sig så� | Lande - (Referanse:
81_7_304)
Gunhild Kalst� fikk et brev #81_7_ 302 fra organist Klara Johannessen, der hun skrev: ”Her sender jeg deg to folketoner (gravsalmer) som jeg er sikker p� at jeg har tegnet opp etter din far.” Den ene salmen var ”G� nu hen og grav din grav” #81_7_303. Her presenteres den andre salmen. Artikkelen ble lagt til 31.08.2008 Matsituasjonen | Lande - (Referanse: 81_7_401)
P� Lande vart ogs� b�ndene p�lagde � levera matvarer til tyskarane – ein viss prosent av avlinga, b�de kj�t og poteter, h�y og halm. Artikkelen ble lagt til 29.08.2008 På æra løs | Utvik - (Referanse: 85_7_203)
N�r vi leser tingb�kene, dukker det fram en lang rekke eksempler p� hvordan folk voktet p� �ra si. Flesteparten av �ressakene dreier seg om skjellsord. Et slikt saksforhold kjenner vi til om folk p� Utvik en gang p� 1600-tallet Artikkelen ble lagt til 27.08.2008 Lande | Lande - (Referanse: 81_1_101)
Fra gammelt av kan Lande ha h�rt til kongsgarden p� Avaldsnes. I middelalderen ble den eid av Halsn�y kloster. Garden er liten og med sm� utmarksarealer, men Lande har god innmark og �kerland. I �r 1800 var det hele 9 bruk p� Lande. Artikkelen ble lagt til 27.08.2008 Smørsundkjerringå | Utvik - (Referanse: 85_7_103)
Bonden Harald Utvik har fortalte en historie om sin oldefar, Hans Knut B�rdsen Utvik (1791-1853). Artikkelen ble lagt til 27.08.2008 Slekta etter Peder Pedersen Lande |
Lande - (Referanse: 81_3_301)
I 1861 fekk Peder Pedersen Lande skjøte på bnr.3. Her kjem namna på dei tre neste generasjonane. Artikkelen ble lagt til 27.08.2008 Folk på Kiellandsbruket | Utvik - (Referanse: 85_3_302)
Etter brukerne av Enkesetet #85_5_301 kom det fortsatt til � Våre ”fremmedfolk” som eide og drev bnr.5. Meinert og Marie Pieters (Petersen) sitt barnebarn Valentine Marie Charlotte giftet seg med stavangermannen Axel Christian Kielland. P� den m�ten kom navnet Kiellandsbruket eller Kiellandsjord� til Utvik. Artikkelen ble lagt til 27.08.2008 Holger-ætta | Utvik - (Referanse: 85_3_201)
I �ret 1614 er det f�rste gang vi m�ter p� navnet Holger p� Utvik. Etter Holger og kona Asseline ble det en stor slekt p� Utvik, hvor etterkommerne har bodd fram til i dag – alts� i snart 400 �r. Artikkelen ble lagt til 26.08.2008 Familien til Hans Knut og Mangela
på Utvik | Utvik - (Referanse:
85_3_303)
Hans Knut B�rdsen var odelsgutten p� Utvik. Han overtok bnr.1 i 1810 etter moren Ingeborg og stefaren Kristen Jakobsen. Gamle B�rd Knutsen Utvik d�de i 1799, se #85_3_202 om slekta til Inger og Jakob. Det var n� blitt to tun p� Utvik - Enkesetet #85_5_301 mot s�r og ”B�ratunet”, det gamle klyngetunet fra middelalderen. Artikkelen ble lagt til 26.08.2008 Rederiet Brødr. Nilsen a.s.
| Hinder�ker - (Referanse: 82_6_501)
Min far Anders Nilsen var i Amerika i 1920-�rene og jobbet i Vigsnes Kobberverk i 1930-�rene. I 1940 begynte han med frakteb�t. Siden ble det rederi. Artikkelen ble lagt til 26.08.2008 Hinderåker | Hinder�ker - (Referanse: 82_1_101)
Gardsnavnet har en usikker tolkning. Hinder�ker er en av de st�rste gardene i Avaldsnes og med god jord. I middelalderen h�rte garden under bispestolen i Stavanger. Fra 1830-�rene ble brukerne selveiere. I 1881 hadde Hinder�ker hele 15 bruk. Artikkelen ble lagt til 26.08.2008 Kjøpe- og pantebrev 1704 |
Utvik - (Referanse: 85_3_401)
Tidlig p� 1600-tallet m� en stor del av Utvik ha v�rt eid av Claus Lauritsen Scavenius, som var lektor i Stavanger. Claus d.y. er hans s�nnes�nn. Lektor Scavenius m� ha kommet i pengevansker og l�nte hele 265 rd. av Holger Uvik med pant i garden. L�net ble aldri innfridd. Dermed ble Holger og hans etterkommere eiere av Claus sin del av garden. I 1704 tok s� Jakob Olsen Utvik, p� vegne av sin hustru Inger, over odelsretten til garden. Hun var barnebarnsbarn til stamfaren Holger Kristoffersen #85_3_201. Artikkelen ble lagt til 26.08.2008 Køklinghaugen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_2_203)
Historikeren Tormod Torf�us har vist til en gravhaug kalt K�klinghaug. Ingen vet sikkert hvor den haugen er plassert p� Avaldsnes, men det kan Våre samme navnet som Kjuklinghaugen. I s� fall har haugen en s�regen historie. Artikkelen ble lagt til 26.08.2008 Mannen som kjøpte Landanes |
Landanes - (Referanse: 80_7_101)
Om det er lite att av lokal tradisjon p� ein gard, kan ein r�ke over trykte forteljingar fr� staden. Slikt b�r andre f� del i. Artikkelen ble lagt til 26.08.2008 Huldrene på Hinderåker
| Hinder�ker - (Referanse: 82_7_101)
I eit fjell p� garden Hinder�ker var det huldrer i gamle dagar. Dersom folk heldt seg til vens med dei, s� gjorde huldrene det alltid slik at dei fekk god l�nn for det. Artikkelen ble lagt til 26.08.2008 Bånsull fra
«Haugen» | Lande - (Referanse:
81_7_301)
I sagnet om Hellig-Olav og trollet Sigge blir det fortalt at kongen i skumringen satte seg p� en av de store gravhaugene p� Reheia. Der h�rte han det sang inne fra haugen. Kongen skj�nte av ordene at det var ei trollmor som sang for trollungen sin. Artikkelen ble lagt til 25.08.2008 Enkesetet på Utvik | Utvik - (Referanse: 85_5_301)
P� slutten av 1700-tallet var enken etter avaldsnespresten eier av bnr.5 p� Utvik. Navnet var Karen Marie Garmann Schanche, et sjeldent navn ”p� landet”. Hovedbygningen p� garden var staselig og plassert lett synlig i bygda. Huset var annerledes b�de i stil og st�rrelse enn andre gardshus #85_5_304. Ogs� p� andre m�ter skilte eiere og brukere seg ut i forhold til folk ellers p� Utvik. Artikkelen ble lagt til 22.08.2008 Rosemalt kiste | Utvik - (Referanse: 85_5_402)
I gamle dager var kister og skrin viktig for oppbevaring av personlige eiendeler. Her er historien om en rosemalt kiste, som har ”vandret” p� Nord-Karmøy. Kista har navn og �rstall. Et slikt m�bel kan ha verdi ogs� som formidler av familiehistorie for kommende ganerasjoner. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Gloppehuset | Utvik - (Referanse: 85_5_302)
P� Dalen innerst i B�v�gen st�r et gammelt r�dmalt hus like i sj�kanten. Det skal Våre Karm�ys eldste v�ningshus. Det var Neri Gregersens hus. N� er huset bedre kjent som Gloppehuset og har f�tt en s�regen plass i Karm�ys kulturhistorie. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 De sørlige Prestøyane
| Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_2_103)
Ved rundkj�ringen p� Nyg�rd leser vi skiltene Hus�y og Fiskerihavn. De peker mot Karmsundet. De s�rlige Prest�yane var der inntil midten av 1990-�rene. Da begynte utbyggingen av et stort interkommunalt industriomr�de som n� kalles Karmsund havn. Store utfyllinger gj�r at �yer og holmer er vanskelig � lokalisere i dag. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 «Klokkarslektå» |
H�land - (Referanse: 138_3_301)
Etterkommerne etter bonde og klokker Jon Jonsen p� H�land og kona Astri Wegner Thomasdatter fra Nordb� har hatt en sterk posisjon i Torvastad gjennom hele 1800-tallet. ”Klokkarslekt�” har ogs� v�rt preget av en sterk slektsbevisst. En slektsbok fra 1933 har betydd mye for vedlikehold av slektsf�lelsen. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Vise frå gamle Visnes | Visnes - (Referanse: 79_7_301)
Far min, Ernst Kalst�, har skrive ned denne visa etter minnet. Forfattaren var Anders Fasteland. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Kornmaling i Visnes | Visnes - (Referanse: 79_6_101)
”Kvednane” var eit namn me kjende, alle som budde i Visnes. D� me var ungar l�g det to kvernhus vegg i vegg i enden av Visnesvatnet. Det var b�ndene p� Visnesgarden som eigde kvernhusa og brukte dei til � mala kornet, som dei hadde hausta inn p� korn�krane sine. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Kvalavågsongen | Kvalav�g - (Referanse: 75_7_301)
Peder Skeie #94_5_201 skreiv denne songen til jonsokstevne i Vikene 1953. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Dyrking av jorda | Kvalav�g - (Referanse: 75_6_101)
I Kvalav�g er det heller sm� gardsbruk. Men n�r ein hadde litt jord var det om � utnytta den p� beste m�te. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Korndrift på Skeie | Skeie - (Referanse: 83_6_101)
Eg har skrive ned minner som han Sigvart Skeie, f. 9.1.1894 har notert om jordbruket p� Skeie fr� han var barn og oppover i ungdoms�ra. Han overtok og dreiv om lag halve farsgarden p� Skeie. Han d�de 3.2.1973, 79 �r gamal. Fr� noteringane til Sigvart Skeie les me dette. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Skeie | Skeie - (Referanse: 83_1_101)
Skeie er av de st�rste gardene p� Karm�y. Innmarka er fruktbar og utmarka strekker seg i en smal stripe helt til sj�en i vest. Allerede s� tidlig som p� 1500-tallet var det 4 brukere p� Skeie Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Stev og vogging | Skeie - (Referanse: 83_7_301)
Den gamle og popul�re vogga fr� Skeie m� minst vera 125 �r gamal. Tydeleg slitasje viser godt igjen etter mange �rs bruk. Dei song medan dei vogga. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Hjulhuset på Skeie | Skeie - (Referanse: 83_6_103)
Det er han Sigvart Skeie (f. 09.01.1894) som har skrive ned nokre minner om jordbruket p� Skeie fr� han var barn og oppover i ungdoms�ra. Artikkelen ble lagt til 19.08.2008 Prestefamilier på 1700-tallet
| Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_3_202)
Prestene p� Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestene med sine familier kom som fremmede til prestegarden. Hvor kom de fra? Hva vet vi om deres tilVårelse? Artikkelen ble lagt til 18.08.2008 Bedehuset «Karmel» | Utvik - (Referanse: 85_5_306)
Det gamle bedehuset Karmel l�g ved hovudvegen ved sida av huset og forretningen til m�belhandler Ole Brandal, rett rett s�r for rundk�yringa p� Avaldsnes n�. Det stod der i 100 �r og var til tider mykje brukt fr� byrjinga i 1878. Artikkelen ble lagt til 18.08.2008 I torvmyra | Skeie - (Referanse: 83_6_102)
Om sumaren i godversperiodar måtte dei og tenkja på brensel til vinteren. Då var det å dra til Breidemyr. Artikkelen ble lagt til 18.08.2008 Rodesteiner i Torvastad | Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_602)
Del av en veistrekning ble gjerne kalt rode, n�r en eller flere personer hadde ansvar for vedlikeholdet. Ved veien ble det satt opp steiner, som markerte skillet mellom rodene og viste hvem som hadde ansvaret. Langs den gamle Postvegen gjennom Karm�y fra 1830-�rene er det til n� funnet 6 rodesteiner i Torvastad, forel�pig ingen i Avaldsnes. Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 1. rodestein | Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_603)
Postvegen gjennom Nedre Hauge (127_6_601) passerte bnr. 7, som bonden John Christian Hauge eide. Under grøftegraving fant han en merkelig stein. Det viste seg å være en rodestein. Slike steiner har sin egen historie. Rodesteinen fra Nedre Hauge har etterkommerne tatt godt vare på i gardstunet. Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 2. rodestein | �vre Hauge - (Referanse: 128_6_602)
Det eldste fellestunet for Haugegardene var trolig der hvor bnr.2 p� �vre Hauge har sine hus. Ved l�ebygningen mot s�r�st st�r en liten avlang stein som st�ttestein for ei kjellerd�r. Og s� er det ingen vanlig stein… Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 3. rodestein | Stange - (Referanse: 129_6_602)
P� bnr.2 Nigard p� Stange finnes en flott rodestein. Den ble funnet i en l�emur. Jakten p� rodesteiner trenger alts� ikke Våre i n�rheten av den gamle Postveien. Teksten p� steinen var enkel � tolke for den slektsbevisste Lars Haaland i 1987. Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 Røttene til Mathiasætta
| Moksheim - (Referanse: 147_3_202)
Moksheim har v�rt benefisert gods og et av de gardsbrukene som sognepresten og kirken p� Torvastad fikk sine inntekter fra. Bonden ble selveier f�rst i 1843. Til tross for det har samme �tta sittet p� garden i flere hundre �r. Det har v�rt velstandsfolk p� Moksheim, da b�ndene ogs� eide jord andre steder. Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 4. rodestein | Stange - (Referanse: 129_6_603)
Tre av de 6 rodesteinene er funnet p� matrikkelgarden Stange. Det gir grunn til undring. Videre underSøkelser f�rer til at vi blir kjent med gardbrukere som synes � Våre del av en bygdeelite over flere generasjoner. Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 5. rodestein | Stange - (Referanse: 129_6_604)
Ved innkj�rselen til Vestigard, bnr. 3, sto to oppreiste steiner. Den ene steinen var ei skiferhelle. Den sto vel hundre meter fra rodestein nr. 4 i s�r (129_6_603). Ved et uhell ble skiferhella kj�rt ned av en bil og kl�vd i to. P� steinen var det hogd inn bokstaver og tall. Det viste seg � Våre en rodestein! Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 6. rodestein | H�land - (Referanse: 138_6_602)
Rodesteinen p� H�land st�r p� sin opprinnelige plass i skillet mellom bnr. 4 og bnr. 12. Det var under en organisert tur langs Postvegen at Jostein Espeset og Evy Vikingstad oppdaget steinen. Dette tyder p� at det kan Våre flere rodesteiner � finne i Torvastad. Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 Bussulykken i Salhus | Nordb� - (Referanse: 144_7_401)
I 1942 hendte det noe i Salhus som satte st�kk i folk. Hendelsen ble fortalt i mange �r etterp�. En rutebuss til Karm�yruta mistet bremsene i bakken ned mot ferjeleiet. To av passasjerene og to tyske vakter ble drept. Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 Trodlet i Vedleberget | S�ra Velde - (Referanse: 88_7_101)
Om du kommer framom Vedleberget i dag etter en fisketur med heldig utfall, kan det Våre at du h�rer noen rope fra berget. Hva du da b�r gj�re forteller dette sagnet deg om. Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 Spøkeri og overnaturlige
hendelser | Nora Velde - (Referanse:
87_5_101)
”Og Vedle det heftes eg ikkje me – sjere vere pippam, b�mm b�mm b�mm, for der hogsa du det sp�kte b�d’ i veggjer og tre – sjere vere pippam, b�mm b�mm b�mm.” Artikkelen ble lagt til 14.08.2008 Øygarden (Våge,
søndre) | V�ge, s�ndre (�ygarden) -
(Referanse: 89_1_101)
Navnet �ygarden forteller oss at garden en gang har ligget �de. Den formelle navneformen V�ge, s�ndre viser til at garden en gang trolig har v�rt en del av den st�rre garden V�ge. Artikkelen ble lagt til 12.08.2008 Haugianaren Per Austevik | Austevik - (Referanse: 98_5_201)
Eit av dei tidlegaste og mest livskraftige haugianarmilj�a i Avaldsnes ser ut til � ha vore det kring familiane Austevik og Fisk�, der Per Austevik var ein mann med stor p�verknadskraft. Artikkelen ble lagt til 12.08.2008 Vardevakt på Bjørgene
| Storasund - (Referanse: 142_7_110)
Fra tusen �r tilbake i v�r historie har det v�rt veter p� utvalgte fjelltopper. Vetene ble tent p� for � varsle krigstilstander i landet. En slik vete fantes p� Bj�rgene. En liten fortelling bekrefter at der var vete og vardevakt innp� 1800-tallet. Artikkelen ble lagt til 15.07.2008 Stedsnavn på Dalen | Utvik - (Referanse: 85_2_104)
Stedsnavn p� Dalen er i hovedsak navn mellom Peder Skeie veg, riksveien og Kong Augvalds veg. Omr�det blir stort sett dekket av samlenavnet strandstedet Dalen (85_5_101). Her er enn� mange eldre hus fra tida mellom 1900 og 1.verdenskrig. (Den nyere bebyggelsen domineres av Hetlandsfeltet fra 1970-�rene og av byggekomplekset Avaldsnes Brygge fra 2007.) Artikkelen ble lagt til 09.07.2008 Navn langs sjøen | Utvik - (Referanse: 85_2_103)
Langs sj�en har det v�rt fornyet utbygging som betyr at aktive stedsnavn vil bli lite brukt og forsvinne fra folks minne. Et omr�de fra skiftet med B� i nord og s�r til Dalen (Peder Skeie veg) ble i desember 2004 godkjent av kommunen for boligbygging. Det var omregulering fra industri til boliger og handel. Artikkelen ble lagt til 09.07.2008 Navn knyttet til gardsbruk | Utvik - (Referanse: 85_2_102)
Omkring 1950 var det 6 bruk p� Utvik som drev melkeproduksjon. 40 �r etterp� var dette slutt. Slike endringene har f�tt stor betydning for nytten og bruk av stedsnavn. Nummerering av navn blir gjort fra grensa med Torvastad i nord, til Lande og Skeie i vest og mot s�r til V�ge, Velde og Avaldsnes prestegard. Artikkelen ble lagt til 09.07.2008 Slik vart det sagt | Meland - (Referanse: 94_7_201)
«Kan me berre få fantane vekk frå dørene, så får de ta det som trengs» er eit uttrykk som vart brukt på Meland. Uttrykket høyrde til i ein samanheng i 1870-åra. Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Spøkeri | Meland - (Referanse: 94_7_101)
Det vart stor oppstuss i bygda då det vart kjendt at det høyrdest dunking i eit hus natt og dag. Var det nokon som spøkte? Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Joa Màrja | Meland - (Referanse: 94_7_320)
Rasmus Skeie skrev et dikt om en kone som ble kalt ”Joa Màrja”. Selv skrev hun seg Marie Rabben. Hun hadde huset sitt ved riksveien, n�r H�vik bedehus. Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Avaldsnesviså | Ringen - (Referanse: 97_7_302)
P� Ringen bodde los Svend Jakobsen. Han skal ha diktet denne bygdevisa omkring 1895. Det fortelles at han var p� sildesalting p� Nordland og det ble lite sild. Da fikk han god tid til � tenke p� folk i bygda… Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Svend Jakobsen og
«Avaldsnes-viså» | Ringen -
(Referanse: 97_7_301)
Avaldsnes-vis� er et sjeldent kulturminne. De 34 versene gir trolig en treffende beskrivelse av folkelig milj� og hverdags-stemning i v�rt bygdesamfunn p� slutten av 1800-tallet. At visa er gjengitt p� dialekt gj�r den ekstra verdifull. Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Strandstedet Høyevarde/Ringen
på 1600-tallet | Ringen - (Referanse:
97_6_601)
Havna H�yevarde stakk seg trolig fra Vardaneset – H�v�y i nord og s�r til bukta ved H�yevarde fyr. Omr�det har uten tvil v�rt benyttet som havn langt tilbake i tid, og vardene her kan Våre blant de eldste sj�merkene i Karmsundet... Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Høyevarde | Ringen - (Referanse: 97_2_201)
Stedsnavn som H�yevarde og Ringen har sin mening knyttet til skipsfart og havneforhold. Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Jordkaksen Ola Ingebretsen | Kolst� - (Referanse: 93_5_201)
Forholdene på Karmøy har ikke vært slik at en bonde var så rik at han ble kalt kakse. En bygdebokforfatter har likevel funnet at Ola Ingebretsen passet til den betegnelsen i årene omkring 1700. Han bodde på flere gardsbruk, men historien om ham knyttes av praktiske grunner til Kolstø. Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Prestehistorier | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_102)
Minner om kva prestar har sagt og gjort vert gjerne gjenfortalt i generasjonar. Her skal me m�ta sokneprestane Skadberg, Hougsn�s, Hove, Rasmussen og Oftedal – og i tillegg klokkar Lindeland. Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Et begynnende strandsted på
1600-tallet? | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_6_601)
I seinmiddelalderen var Notow på Avaldsnes den viktigste havna ved Karmsundet. Siste gang Notow er funnet nevnt i en skriftlig kilde, er i 1532. Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Olavskirken som jordeier | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_6_101)
Olavskirken hadde v�rt den dominerende jordeieren i Karm�y fra 1200-tallet og fram til reformasjonen. Kirken var kongelig kapell og hadde blitt tilgodesett med sv�rt mye jordegods av h�ymiddelalderkongene. Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 �Avaldsnes� ved Vormedal | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_102)
Et omr�de nord for Vormedalsvatnet p� fastlandssida har gnr.85. Det er det samme gardsnummer som for Avaldsnes prestegard. Omr�det grenser til Vormedal i s�r, Myklebust i �st og Spann-Helgeland i nord. Her er det fin beitemark, men intet aktivt gardsbruk i dag. Det er merkelig at Avaldsnes-navnet finnes p� fastlandet, men det har sine interessante historiske r�tter. Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Oline og det usagte | Utvik - (Referanse: 85_7_202)
Lat meg ikkje sei nåke, så har eg ikkje sagt nåke, hermes det etter gamle Oline på Utvik. - Hva kan uttrykket ha betydd? Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Ordtak om kong Augvald? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_202)
Den lærde Tormod Torfæus bodde på Stangeland fra 1665 til han døde i 1719. Stangeland tilhørte den gang Avaldsnes sogn. Torfæus har skrevet om kong Augvald i flere sammenhenger. Et ordtak om �?kall og ku�? ble brukt i bygda på 1600-tallet og kan minne om gamle Augvald og hans guddom. Har vi å gjøre med et tusen år gammelt ordtak? Artikkelen ble lagt til 21.06.2008 Dalabrekkå | Utvik - (Referanse: 85_9_102)
Postkort med tittel ”Parti af Dalen” kan Våre tatt omkring 1910. Veien ned til sj�en har heldigvis f�tt beholde det gamle navnet Dalabrekk�. Hele fire hus p� bildet er blitt bevart av S�re (S�ndre) Dalen og kan gjenkjennes i n�tid. Artikkelen ble lagt til 20.06.2008 Todelt postkort ca 1915. | Utvik - (Referanse: 85_9_103)
Et postkort fra omkring 1915 viser to interessante kulturlandskap. �vre bilde viser utsynet langs stranda fra Dalen mot nord til B� Teglverk. Nedre bilde er merket ”Dalen pr. Haugesund” og viser nordre del av strandstedet Dalen (#85_5_101). Beskrivelsene tar ogs� med viktige endringer ved den nyeste bebyggelse. Artikkelen ble lagt til 20.06.2008 Håndverkere og
småindustri | Utvik - (Referanse:
85_6_402)
Fra 1. verdenskrig til uti 1960-årene var det et blomstrende næringsliv på Utvik. De som hadde sin barndom i de årene fikk nærkontakt med et variert utvalg av håndverk og produksjonsbedrifter. Det var også mye trafikk med hestekjerrer, mange bussruter, noen få laste- og privatbiler, og mange båter på Bøvågen. Så kom Karmsund bru og mangt ble endret. Artikkelen ble lagt til 20.06.2008 Alfred Gaustad | Utvik - (Referanse: 85_5_202)
�?Gausta’n�? ble et begrep på Utvik gjennom første del av 1900-tallet. Han drev sin virksomhet ved riksveien og kom dermed til å bli en lett synlig person innen handel, produksjon og kommunikasjon. Artikkelen ble lagt til 20.06.2008 Båtruter på Dalen | Utvik - (Referanse: 85_6_501)
Nidelven var den f�rste dampb�ten i Haugesund. Den ble satt inn i rute bl.a. til Dalen. Bak denne pionerinnsatsen skjuler det seg en bymann oppvokst p� Dalen. Navnet var Kolbein Nilsen Sund. Etter Nidelven skulle det komme mange ruteb�ter til Dalen. Artikkelen ble lagt til 20.06.2008 Oversikt over stedsnavn på
Utvik | Utvik - (Referanse: 85_2_101)
For matrikkelgarden Utvik har det v�rt sv�rt stor utbygging de siste 40 �r. Kulturlandskapet kan dermed Våre vanskelig � kjenne igjen ut fra eldre bilder og kart. Da det er samlet mange stedsnavn blir de presentert i 3 lister. Artikkelen ble lagt til 20.06.2008 Føynå � Føyne -
Føyno | Fe�y - (Referanse:
133_2_203)
Den offisielle navneformen ”Fe�y” dras sammen i dialekten som ”F�Y” + N + (vokal). Vokalen som brukes er imidlertid vekselvis � – E eller O. I faglitteratur viser det seg imidlertid at Torvastad tilh�rer en noe spesiell dialektgruppe. Navneforskere har interessante bidrag n�r det gjelder vokalendingen. Artikkelen ble lagt til 20.06.2008 Herme fra Ivarskvednane | V�r� - (Referanse: 99_7_201)
Kvernsteiner kunne snakke i gamle dager. Det mente de som hadde Ivarskvednane p� V�r�. Det som ble sagt fra kverna kan kanskje kalles ei herme. Artikkelen ble lagt til 20.06.2008 Smeden | Utvik - (Referanse: 85_5_110)
I det siste hvite huset p� venstre h�nd bodde Peder Larsen, men alle kjente ham som Per Smed. Smia var i kjelleren. Et vanlig syn til lenge etter krigen var flere hester i Smedabakken, som ventet p� tur til � bli skodd av smeden. Per drev ogs� matfiske med rob�ten sin og hadde alltid ei kiste full med finfin torsk for salg. Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 Frydenlund og Knutsahuset | Utvik - (Referanse: 85_5_109)
Vest for Gloppehuset er kai og et r�dt sj�hus. Dette tilh�rer eiendommen Frydenlund. Bolighuset ble kalt Knutsahuset, og det ligger p� andre siden av veien. (Det vil si l�, fordi 3. pinsedag 2008 kom en gravemaskin og dyttet huset overende, s� n� er nok et minne fra gamle Dalen borte.) Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 Skomakerne på Dalen | Utvik - (Referanse: 85_5_108)
S�r�st for Gloppehuset f�rer en smal vei p� skr� opp til h�yre, noe ogs� bildet viser. Der ligger et hus fra ca 1880, hvor familien Lyngstad bodde i noen �r. Det ble kalt Janahuset (”Heimly”, bnr.31), etter Jan Lindtner. Han hadde skomakerverksted i kjelleren. Siden ble huset ogs� kjent som Lenehuset, etter eieren Lena Amanda Lindtner. Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 Bolettahuset og Gloppehuset | Utvik - (Referanse: 85_5_107)
Mellom de to store sj�husene sto to gamle naust. Det mot Jodden ble kalt Bolettahuset, da enken Bolette Knudsdtr. bodde i 2. etasje etter at hun flyttet fra Gloppehuset (#85_5_302). Det andre naustet tilh�rte b�nder p� V�ge. Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 Firma Peder Skeie | Utvik - (Referanse: 85_5_106)
I lagerbygningene til h�yre drev Peder Skeie (#94_5_201) salg av landbruksvarer som kraftfôr og kunstgj�dsel. S�rlig Karm�yfôr (#85_6_403) ble godt kjent hos b�ndene. Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 Dans på Dalen | Utvik - (Referanse: 85_5_105)
Jodden ble ogs� kalt Tormodhuset. I mellomkrigs�ra ble Tormodhuset kjent i vid omkrets da det ble arrangert dans der, helst i toppetasjen. Der ble det tatt inngangspenger, noe som f�rte til anmeldelse og trussel om stengning. Men eieren, Tormod Lind�e p� V�ge, visste r�d. Sammen med noen andre dannet han foreningen ”Alles Vel”. Og s� kunne dansen fortsette, for en forening hadde lov � arrangere dans og ta inngangspenger. Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 �Jodden� | Utvik - (Referanse: 85_5_104)
Navnet lyder merkelig. Vi er p� stedet som ble kalt Mortanes, men det var navnet ”Jodden” som oftest ble brukt om det store sj�huset p� 3 etasjer, til h�yre for butikken. P� �stre veggen sto skrevet Utviks salteri. Der ble det om vinteren saltet sild i kummer og siden ble silda pakket i t�nner. En spesiell industrihistorie er i korte trekk beskrevet om Jodden (#85_6_404). Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 Båten til by'n | Utvik - (Referanse: 85_5_103)
Fra butikk-kaien sendte b�ndene om morgenen melkespanna til byen med SS Torvestad. ”Gamle” Torvestad gikk med passasjerer, varer og melkespann til Haugesund klokka halv �tte om morgenen og returnerte til Dalen f�r 4 med bl.a. tomspanna. Da var det mange hester og kjerrer ved kaien. Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 Butikken | Utvik - (Referanse: 85_5_102)
Det er naturlig � begynne ”vandringen” nederst i Dalabrekk�. Ved kaien, i det avlange huset med to piper og 6 vinduer, bodde to ugifte damer, Anna og Hanna �ygarden. De hadde drevet handel med dagligvarer p� Dalen fra f�r krigen. Butikken var i nordre del av 1.etasjen. I underetasjen var det lager med kasser og sekker. Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 Strandstedet Dalen | Utvik - (Referanse: 85_5_101)
”Til Dalen og handla” og ”Dans p� Dalen” er uttrykk som opprinnelig var knyttet til strandstedet f�r 2. verdenskrig. Det forteller om m�teplass for ulike aktiviteter, handelsfolk, h�ndverkere og b�tforbindelser. Et luftfoto fra omkring 1950 skal lede oss fra kaien ved butikken vestover langs gamle Dalaveien mot riksveien i vest. Artikkelen ble lagt til 19.06.2008 Jodden | Utvik - (Referanse: 85_6_404)
Navnet ”Jodden” lyder merkelig. Navnet ble brukt om det store sj�huset p� 3 etasjer som l� p� Mortanes p� Dalen. Det ble bygget for sildesalting, men der ble det ogs� produsert jod fra tare. Sj�huset har en interessant historie, men n� er det borte og erstattet av byggekomplekset Avaldsnes Brygge. Artikkelen ble lagt til 16.06.2008 Skomakerfamilie gjennom 4 generasjoner
| Utvik - (Referanse: 85_3_301)
Rasmus Andreas Lindtner (1817-1901) flyttet omkring 1850 med familien sin fra Fortunplasset til eget hus p� Dalen. Det l� p� vestsida i �vre del av Dalabrekk�. Rasmus var skomaker og ble gift med Elen Serine Knutsdtr. Kvalev�g. (1820-1894). De ble stamforeldrene til en familie p� Dalen, som var kjent som dyktige skomakere i flere generasjoner. For �vrig har mange etterkommere sl�tt seg ned p� Nord-Karmøy og i Haugesund. Artikkelen ble lagt til 12.06.2008 Karmøyfôr | Utvik - (Referanse: 85_6_403)
Det moderne jordbruket p� 1900-tallet tok i bruk kraftfôr og kunstgj�dsel for mer effektiv drift. Peder Skeie (#94_5_201 begynte handel med landbruksvarer i 1931 i et stort sj�hus p� Dalen. Artikkelen ble lagt til 12.06.2008 Reddet fra glemselen | Utvik - (Referanse: 85_5_303)
Noen hus har sjel. Tilfeldigheter gjorde at et gammelt hus n� er bevart og kan formidle levende historie. Bakgrunnsstoff finnes i Gloppehuset (#85_5_302) og Strandstedet Dalen (#85_5_102). Imidlertid b�r den aller nyeste historien om Gloppehuset ogs� tas vare p�. Prosessen bak restaureringen kan l�re oss noe om hvordan hus og milj� kan bidra til � gj�re lokalhistorie levende. Artikkelen ble lagt til 12.06.2008 Meland | Meland - (Referanse: 94_1_101)
Meland er garden i midten, mellom dei st�rre gardane Kolst� og H�vik. Meland har alltid vore bondegods. Same �tta har site som sj�lveigarar der heilt fr� 1600-talet. Artikkelen ble lagt til 30.05.2008 Kolstø | Kolst� - (Referanse: 93_1_101)
Etter forholdene p� Nord-Karmøy er Kolst� en stor gard. I eldre tid var Kolst� klostergods, men har v�rt bondegods de siste to hundre �r. For halvannet hundre �r siden bodde det hele 135 mennesker p� Kolst�. Artikkelen ble lagt til 30.05.2008 «Huse' te an Harald» |
Nedre Hauge - (Referanse: 127_5_301)
Fotografiet er et postkort tatt omkring 1913. #127_9_101 Artikkelen ble lagt til 28.05.2008 Madsajordå | Nedre Hauge - (Referanse: 127_9_101)
#127_5_201 Postkort tatt omkring 1913. Aadne Aadnesen Utvikog kona Anna Oline sammen med barna Trygve og Magnus, Aasta ved huset og Kristen med hesten Nora. Stolpen viser at det er installert elektrisitet �ret f�r fra et lite kraftverk p� Vormedal. #85_3_303 Artikkelen ble lagt til 27.05.2008 Landhandel | Meland - (Referanse: 94_6_301)
Meland har ikkje hatt noko naturleg sentrum utanom gardstunet. Likevel har her vore handel i hundre �r. Artikkelen ble lagt til 24.05.2008 Namneliste | Meland - (Referanse: 94_2_101)
P� Meland gav namn som Va og Tre god meining den tid bonden hadde buskap i utmarka. Veit du kor Tytteb�rholmen er? Artikkelen ble lagt til 23.05.2008 Spesielle stadnamn | Meland - (Referanse: 94_2_201)
Asselinabakken og Linaskogen er stadnamn som kan vera knytt til personar. Men kven var dei? Artikkelen ble lagt til 23.05.2008 Gamle Rasmus | Meland - (Referanse: 94_5_202)
Det var fleire som hadde namnet Rasmus p� Meland, men berre ein var kjend som ”Gamle Rasmus”. Artikkelen ble lagt til 23.05.2008 Kalendervise om �den rette
blanding� | Meland - (Referanse:
94_7_303)
Kornelius Stange har tatt vare p� denne kalendervisa av Rasmus Skeie. Visa er truleg fr� kalenderen �ret etter opninga av Karmsundbrua i oktober 1955. Melodi: ”Til lags �t alle …” Artikkelen ble lagt til 22.05.2008 Kalendervise om �tippene� | Meland - (Referanse: 94_7_302)
Jakob Kalst� har tatt vare p� denne kalendervisa av Rasmus Skeie. Visa er truleg blitt skriven ein gong i 1960-�ra. Artikkelen ble lagt til 22.05.2008 Dei fyrste på Klafthus | Klafthus (Draland) - (Referanse: 95_3_201)
Utskillingen av garden fr� Meland hende for berre eit par hundre �r sidan. Grunnen til at s� vart gjort har ein noks� spesiell bakgrunn - kalla ”Faderlig kj�rlighed”. Artikkelen ble lagt til 21.05.2008 Klafthus (Draland) | Klafthus (Draland) - (Referanse: 95_1_101)
Klafthus er ein liten gard som har si spesielle historie. Grunnen til at det offisielle namnet Klafthus, til dagleg berre er kjend som Draland, er s�rlig spesiell. Artikkelen ble lagt til 21.05.2008 Visnes | Visnes - (Referanse: 79_1_101)
Visnes er spesiell i Karm�y kommune. Et bymessig omr�de utviklet seg fra 1865, da Vigsnes Kobberverk startet gruvedrift. Fra slutten av 1900-tallet har foreningen Kobberverkets Venner sammen med kommunen og velforeningen gjort mye for � ta vare p� og utvikle gruveomr�det sine s�regne milj�kvaliteter. Artikkelen ble lagt til 21.05.2008 Møbelkongen | V�r� - (Referanse: 99_5_201)
M�belkongen er en betegnelse som jevnlig har v�rt brukt i media om personen Math Lande. Han ble forretningsmann med storsalg av m�bler og eier av mange forretningsforetak. Sitt talent avsl�rte han imidlertid som ung med salg av p�skeliljer p� torget i byen. Artikkelen ble lagt til 21.05.2008 Bilmekanikeren | Matland - (Referanse: 91_5_201)
Utvik Autoservice er et kjent bilverksted og bilforretning ved riksveien p� Matland. Gründeren var Kristian Utvik. Starten var ett stykk bilmotor og fire hjul. P� farens gardsbruk bygget han s� opp en moderne utseende bil. Resten laget han selv med enkle verkt�y. Kristian var da 20 �r gammel. Bilen ble registrert og var kj�rbar i mange �r. Artikkelen ble lagt til 21.05.2008 Historier frå vekkingstider |
Visnes - (Referanse: 79_7_151)
Dei gamle fortalde om Oftedalsvekkinga. Vekkinga l�g ”liksom i lufta”. Denne vekkingsbylgja n�dde ogs� Visnes. Der hadde dei kristne samlingar rundt om i heimane og i skulehuset. Men flokken av kristne auka, og dei m�tte ha st�rre lokale � samlast i. D� fekk dei l�na danselokalet. Men etter eit visst klokkeslett m�tte dei vera ute av huset sundagskveldane, d� dansen tok til. Det var d� tanken om eit bedehus kom opp. Og i 1879 stod eit stort flott bedehus ferdig. Artikkelen ble lagt til 20.05.2008 Lensing av gamlegruva | Visnes - (Referanse: 79_7_143)
Som elektrikar ved R�dkleiv i �ra 1938-1943 fekk eg vera med � lensa gamlegruva for vatn, like ned til ca 150-160 meter. Nede ved 112 meter stasjonerte me med nytt og st�rre pumpeutstyr. Det var Anton Hjelmaas og eg som i 1941-42 hadde den jobben. Dei gamle stigane og treverket i gruvesjakta hadde d� st�tt under vatn i om lag 40 �r. Artikkelen ble lagt til 20.05.2008 Ulukker i gruva | Visnes - (Referanse: 79_7_142)
I gamlegruva, sa bestefar v�r, var det s� mykje trelast at dei kunne byggja ein by s� stor som Stavanger. Ikkje alle dagar var like god der nede. Ikkje sjeldan kom det beskjed ”opp i dagen”, at ein gruvearbeidar var omkomen i gruva. Artikkelen ble lagt til 20.05.2008 Ein hard jobb | Visnes - (Referanse: 79_7_141)
Gruva fekk ei god tid fr� omkring 1930 og frametter. N�r me ungane hadde lagt oss om kvelden, kunne me liggja og telja salvane som dei tende p�, n�r dei skulle slutta skiftet om kvelden i 22-tida. Artikkelen ble lagt til 20.05.2008 Madsen | Nedre Hauge - (Referanse: 127_5_201)
Det heftet en viss eventyrets glans av navnet Madsen. Han startet livet som en fattig gutt Dalen. P� underlig vis kom fikk han jobb p� et engelsk seilskip og deltok i gullrushets Amerika midt p� 1800-tallet. Han la seg opp penger og kom tilbake. Han pr�vde seg b�de som handelsmann og bonde. Det var noe eventyraktig over Madsen. Artikkelen ble lagt til 20.05.2008 Blodteigen | B� - (Referanse: 146_5_101)
De gamle p� B� kalte et omr�de mellom Torvastadvegen, �vrab�vegen og riksvegen for Blodteigen. Der hadde gardsbrukene p� B� felles torvrettigheter. Blodteigen er et merkelig navn for et myromr�de. Nyere utforskning av navnestedet er mer enn merkelig. Artikkelen ble lagt til 20.05.2008 Hauadammen | Visnes - (Referanse: 79_7_132)
Ved Hauadammen, som ligg like attmed krambua, var ein stad som ungane lika � leika med sm�b�tar (flattkonter). Men det var ein farleg leikeplass. M�drene Våre var naturlegvis redde for oss. Dammen var djup og stor. Ingen vaksne stod botnen i den. Han Peder Berge vassa uti attmed land, for � berga han ”Olav te Jette”. Men han n�dde ikkje ut til han. Heldigvis kom han Nils Br�ten. Han bykste uti og fekk berga Olav. Artikkelen ble lagt til 19.05.2008 Ein livsfarleg leik | Visnes - (Referanse: 79_7_131)
Dette hende i 1918-19. Kjetil Elves�ter var i 6-7-�rs alderen. Han leika saman med andre ungar nede i malmdungane ved lastekaien. Leiken og sporten var � hengja seg p� tomkibben fr� den eine malmdungen og s� sleppa seg, n�r kibben var rett over den fyrste dungen (Ein kibb er ein malmbeholdar med hjul p� som blei dratt p� ei vaierlina). Artikkelen ble lagt til 19.05.2008 �Ansiktet på ruta� | Visnes - (Referanse: 79_7_123)
D� gamleverket var i drift kunne det g� livleg for seg utanfor huset til Susanna, der det var �lutsal. Skomakaren som hadde verkstaden sin p� austre salen, sat ofte og s�g ut gjennom glaset ned p� ”�lgubbane”. Til slutt vart ansiktstrekket sitjande att i glasruta. Artikkelen ble lagt til 19.05.2008 På sjølvstyr | Visnes - (Referanse: 79_7_122)
Det hadde regna lenge. Sluken som skulle ta unna vatnet rundt kontorbygninga �t Vigsnes Kobberverk var tetta til. S� det var blitt til ein stor dam p� s�rsida av kontoret. Artikkelen ble lagt til 19.05.2008 Skulen og riset bak speilet | Visnes - (Referanse: 79_7_121)
Gamlekarane fortalde om skulen, om l�rarane – og om ”riset bak speilet” Dette riset har eg sett. Etter det eg minnest bestod riset av eit blylodd med tappar p�. Loddet var festa til ei taustropp til � halde i. Artikkelen ble lagt til 19.05.2008 Utvik | Utvik - (Referanse: 85_1_101)
Navnet har blitt uttalt Uvik. Uvik kan ha v�rt navnet p� det som n� kalles B�v�gen. Garden ligger med god dyrkingsjord oppover bakkene vest for v�gen. Garden grenser til B� og Nedre Hauge i nord og skifter i s�r og �st med V�ge, Nora Velde og prestegarden. Garden g�r ikke mer enn ca 1,1 km i luftlinje inn fra sj�en. Artikkelen ble lagt til 16.05.2008 Kvalavåg | Kvalav�g - (Referanse: 75_1_101)
Kvalav�g er den s�rvestligste garden i Avaldsnes med lange avstander til kirke og sentra i Karmsundet. Garden l� en tid �de etter Svartedauden, men i 1874 h�rte hele 139 personer til matrikkelgarden. Jordbruk med fiske og sj�fart har v�rt hovedn�ringene. F�r 1700 har garden bare hatt et bruk og alltid v�rt i bondeeie. Artikkelen ble lagt til 16.05.2008 Namneliste | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_101)
Liste over stedsnavn i Kvalav�g utarbeidet av Tomas Kvalevaag. Artikkelen ble lagt til 15.05.2008 Tunet på Vikene | Vikene - (Referanse: 76_5_301)
Det budde folk p� Vikene i 1663. Truleg er buplassen eldre. Slik v�ningshuset st�r i dag, skal det ha st�tt i minst 250 �r. I huset finst t�mmer som er merkt. Det viser at det kan ha vore flytt fr� eit enn� eldre hus. Artikkelen ble lagt til 15.05.2008 Bondebrudloppet i Vikene | Vikene - (Referanse: 76_7_101)
Denne historia om ”Bondebrudloppet” i Vikene har eg munnleg fr� ein som var med i det brudloppet, d� han var 8 �r gamal. Han heitte Endre Hinderaker (”Indre Bakkjen” vart han kalla). Den gongen eg var innom han p� Hinder�ker i Avaldsnes i 1945-46 var han om lag 95 �r gamal. Artikkelen ble lagt til 15.05.2008 Kalstø | Kalst� - (Referanse: 77_1_101)
Kalst� er den vestligste garden i tidligere Avaldsnes kommune. Fiske og sj�fart var viktig for folket der fra gammelt av. Det var biskopen i Stavanger som eide garden. Artikkelen ble lagt til 15.05.2008 Spesielle stedsnavn | Stoggdal - (Referanse: 78_2_201)
Disse forklaringene om stedsnavn i Stoggdal ble laget av Geir Magne Fossmark, som del av en prosjektoppgave p� videreg�ende skole i 1997. Artikkelen ble lagt til 15.05.2008 Stoggdal | Stoggdal - (Referanse: 78_1_101)
***** 1838-51: Matr.nr.26. Artikkelen ble lagt til 15.05.2008 Navnekartet fra Informasjonssenteret
| Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_2_104)
I 1980-�rene hadde Nord-Karmøy Historielag (opprinnelig med tillegg ogs� ”�ttesogelag”) en historisk utstilling i det gamle stabburet ved kirken. BeSøkende syntes det var interessant � studere de mange merkelige navnene. Artikkelen ble lagt til 15.05.2008 Særpregete navn på
prestegarden | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_2_201)
Viktige historiske hendelser knyttes til mange navn p� Avaldsnes prestegard (og tidligere kongsgard). De navnetolkningene og beskrivelsene om her er gitt trenger ikke Våre endelige. Andre medarbeidere m� gjerne komme med mer stoff. Dessuten foreg�r det hele tiden arkeologisk og historiske forskning p� knyttet til prestegardens grunn og havneomr�der. Dette kan f� betydning for hvordan stedsnavn kan tolkes. Artikkelen ble lagt til 14.05.2008 Stedsnavn fra kart | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_102)
Avd�de Tomas Kvalevaag brukte et kart fra kommunen for lokalisering av stedsnavn. P� sin liste har han stort sett ikke med de trykte navnene. Disse blir n� nummerert fortl�pende som del av hans liste. Artikkelen ble lagt til 11.05.2008 Song om Vikene | Vikene - (Referanse: 76_7_301)
Denne songen vart skriven til slekts-stemnejubiléet 1948-1988 i Vikene. Artikkelen ble lagt til 10.05.2008 Maleri | Vikene - (Referanse: 76_9_101)
Tunet p� Vikene Slik s�g tunet i Vikene, bnr.1, ut f�r krigen. Maleri av Jakob Knutsen, Kopervik. (p� eller i Formene ”p� Vikene” og ”i Vikene” blir brukt om ein annan.) Artikkelen ble lagt til 10.05.2008 Gamlasjøhuset | Utvik - (Referanse: 85_9_101)
Det gamle sj�huset under bnr.1 p� Utvik st�r p� ”Trestrand”. Navnet viser til at Aadne Aadnesen Utvik (f.1850) delte sj�tomta i tre like deler til s�nnene Aadne (bnr.1), Ola (bnr.50) og Harald (i Torvastad gnr.127 bnr. 2). Bygge�ret er ukjent, men sj�huset kan Våre satt opp i sammenheng med de store innsig av sild i 1830-40-�rene. Artikkelen ble lagt til 08.05.2008 Vormedal - KART nå | Vormedal - (Referanse: 124_1_402)
Vormedal p� Karm�ys fastlandsside, med dertil h�rende vannfall og kr�ttersti, var opprinnelig del av Prestegardens bnr. 5, en liten kilometers tilkomstvei fra Karmsundet og opp til st�len vest og nord for Vormedalsvannet (25 m.o.h.) i Avaldsnes kommune. Artikkelen ble lagt til 01.05.2008 Sang om Avaldsnes ungdomslag | S�ra Velde - (Referanse: 88_7_301)
P� et gulnet papir har Bjarne Blikra funnet utkast til en sang, tatt var p� av moren hans, Magda Blikra. Papiret er datert 1939, og dikteren er ukjent. Overskriften er En sang fra Avaldsnes ungdomslag. Artikkelen ble lagt til 28.04.2008 Kongshaugen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_103)
Med navnet Kongshaugen forventer vi � se en stor gravhaug. I stedet er Kongshaugen i dag navnet p� et langstrakt h�ydedrag s�r og vest for kirken og gardstunet p� Avaldsnes. Fra haugen f�r vi et utmerket utsyn til ”det historiske Avaldsnes”, og i tillegg har ”Kongshaugen” interessante historier � fortelle. Artikkelen ble lagt til 28.04.2008 Oversikt til navn og kart | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_2_101)
Navnelistene for prestegarden er i to deler med en innledning. Grunnen er at garden er stor, den har v�rt viktig for hele bygda, og det er og har v�rt spesielt mange navn knyttet til havner, �yer og husmannsplasser. P� kartene finnes nr. med de tilsvarende navn. Artikkelen ble lagt til 25.04.2008 Bilde fra fangeleir | Utvik - (Referanse: 85_5_401)
P� Utvik er bevart et s�rpreget minne fra krigen. Det kalles karikatur, som betyr et bilde som viser noe karakteristisk ved en person eller en situasjon. En slik karikatur fikk Arne Utvik som gave. Situasjonen var tysk fangenskap. Artikkelen ble lagt til 22.04.2008 Stedsnavn på den sentrale
prestegarden | Avaldsnes (Prestegarden) -
(Referanse: 86_2_102)
I prestegardens f�rste navneliste med kart (kartet kommer :-) er navn fra tre omr�der: Husmannsplassene i vest (1–20), deretter prestegarden omkring husene (21–56), og til sist de nordlige Prest�yane (57–73). Navn med spesielle tolkninger eller historie nevnes i #86_2_201. Artikkelen ble lagt til 22.04.2008 Drikkelag | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_103)
Ikkje berre i losje og fr�haldslag var det motstand mot alkohol og drikkelag. I Avaldsnes hadde me ei myndig kvinne. Artikkelen ble lagt til 22.04.2008 Prestegarden på Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_1_101)
Prestegarden p� Avaldsnes eller Augvaldsnes har sin spesielle historie, knyttet til kongsmakt med hov og kirke. Kongsnavnet Augvald er kjent fra sagalitteratur (Snorre og Torf�us). Den sentrale plasseringen i landskapet har gitt garden en dominerende plass for bygdene omkring Karmsundet. Artikkelen ble lagt til 12.04.2008 Matlandgarden | Matland - (Referanse: 91_1_101)
Navnet Matland har en usikker tolkning. Garden ligger mellom Fisk� og Kolst�. Menneskene p� Matland livn�rte seg av fiske og sj�fart i tillegg til gardsdrift. Garden har hatt to brukere like til 1800-tallet. Matland h�rte fra gammelt av til bispestolen. Artikkelen ble lagt til 08.04.2008 Strid om eiendomsrett og bruksrett |
Kvalav�g - (Referanse: 75_3_201)
Tvist om eiendomsretten til Kvalav�g kan vi bli kjent med i rettsb�kene fra 1600-tallet. . Slike saker splittet familier og slekter. Til slutt ble Kristoffer Andersen p� Hinder�ker vinneren i en �relang strid. Artikkelen ble lagt til 08.04.2008 Spesielle stadnamn | Kvalav�g - (Referanse: 75_2_201)
Til Kvalav�gsgarden h�yrer to uvanlege stadnamn som ein kan undra seg over. Her f�r du vite litt om kven dei var. Det kunne vore interessant � f� vite meir om personane. Artikkelen ble lagt til 08.04.2008 Fornminner | Dale - (Referanse: 137_8_301)
I 1966 fekk Bjarne Dale brev fr� Arkeologisk Museum i Stavanger med oversyn over ”fortidsminne” p� eigedomen. Dei var freda og m�tte ikkje �ydelggjast. Men det kunne henda at det var fleire slike minne p� garden. Artikkelen ble lagt til 06.04.2008 Bautasteinen på Reheia | Utvik - (Referanse: 85_8_203)
Ved den st�rste av Rehaugane, kalt Guttormhaugen eller Prinsahaugen, st�r en bautastein. Steinen er i alt 4 m lang, men den skal ha v�rt ca 5,15 m h�y opprinnelig. (Oppm�ling ble gjort av Harald Utvik, den dagen steinen ble gjenreist). Artikkelen ble lagt til 05.04.2008 Den eldgamle buplassen | Utvik - (Referanse: 85_8_101)
P� flaten mellom langhaugen og den smale vika hadde folket n� v�rt bufaste ei tid. De likte seg her, med god livd for vinden fra storhavet og med rikelig tilgang p� vilt fra skogen og i sj�en. I fj�ra var det alltid tilgang p� skjell og sm� fiskearter innerst p� sandflaten. Artikkelen ble lagt til 05.04.2008 Karmel sundagsskule | Utvik - (Referanse: 85_7_602)
Desse minnene om to sundagsskole-l�rarar vart skrive ned etter 100-�rs jubileet og festen p� nye Karmel ungdoms- og bedehus 08.09.1994. Artikkelen ble lagt til 05.04.2008 Utvandrarar frå Grønningen
| Gr�nningen - (Referanse: 134_7_501)
Folk flyttet mykje p� seg i eldre tid òg. Men grunnen var ofte d� at dei ville skaffa seg ei utkome, slik at dei reiste ut av naud eller tvang. Artikkelen ble lagt til 05.04.2008 Vikene og krigen | Vikene - (Referanse: 76_7_401)
Tyske tropper inntok Vikene og store deler av Kvalav�g Våren 1941. D� vinterkulden kom, vart l�e og sj�hus brukt til brensel. Artikkelen ble lagt til 05.04.2008 Folketone fra Avaldsnes | Lande - (Referanse: 81_7_303)
*****Folketone Artikkelen ble lagt til 05.04.2008 Da far ble arrestert | Utvik - (Referanse: 85_7_401)
En gutt er nettopp fylt 7 �r. Uten forvarsel dukker tyskere opp og arrester pappaen hans. Det er en opplevelse han aldri glemmer. Et sp�rsm�l ble viktigere enn noe annet under krigen: Ville pappa komme tilbake igjen? Artikkelen ble lagt til 04.04.2008 Karmlund Mølle | Fisk� - (Referanse: 90_6_401)
P� Fisk� kan vi sj� eit stort trehus like ved riksvegen mot sj�en. Der blei korn male til mj�l og gryn. Utanom verket i Visnes var Karmlund M�lle den st�rste industriverksemda i gamle Avaldsnes kommune. Jakob Blikra (f. 1904) var medeigar og styrar ved m�lla. I eit intervju fortel han om m�lledrifta slik ingen andre kjende den. Artikkelen ble lagt til 04.04.2008 En farefull transport | Osnes - (Referanse: 140_7_401)
To sm�b�tskippere og noen ungdommer fra Osnes tok store sjanser en gang i 1942. Lasta var noen sildet�nner – som ikke inneholdt sild… Hvis de hadde blitt oppdaget av tyskerne, ville de blitt arrestert og det kunne g�tt dem ille. Artikkelen ble lagt til 04.04.2008 Fiskå | Fisk� - (Referanse: 90_1_101)
Fisk� er en liten gard, men med ei viktig elv. ”�n�” har ogs� gitt navn til garden. Karmlund M�lle ved sj�kanten har gjort garden kjent. Fra middelalderen har Fisk� v�rt bispegods. En viktig person ble bonden Tore Knutsen, som kj�pte hele garden i 1867. Artikkelen ble lagt til 02.04.2008 Mølla under krigen | Fisk� - (Referanse: 90_7_401)
Karmlund M�lle blei sv�rt viktig under siste verdenskrig, d� det var rasjonering og matmangel. Tyskerane ville ha kontroll over det malte kornet. Korleis skulle b�ndene kunne f� jukse til seg noko av kornet til eigen familie? Sp�rsm�let opptok ogs� Jakob Blikra, som var styrar og medeigar i m�lla. I eit intervju minnes han korleis kontroll�rane blei lurte. Artikkelen ble lagt til 02.04.2008 Brev med gamle sanger i | Lande - (Referanse: 81_7_302)
”Her sender jeg deg to folketoner (gravsalmer) som jeg er sikker p� at jeg har tegnet opp etter din far. Ellers har jeg et hefte med ca. 25 folketoner fra Avaldsnes som jeg har notert etter andre sangere". Artikkelen ble lagt til 07.11.2007 «Bondepoesi» | Meland - (Referanse: 94_7_301)
P� en kalender var det trykt vers om Karm�y-fôret, dyremat som ble solgt p� 1950-tallet Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Godt sagt | Utvik - (Referanse: 85_7_201)
Noen er blitt husket for rammende uttrykk. P� Utvik var dette for eksempel madam Petersen, ”Pek�”, Jo Dalen og Jan skomakar. Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Utburden på Reheia | Utvik - (Referanse: 85_7_102)
En gang kom en mann g�ende vestfra. Han hadde ei kipe med fisk p� ryggen. Han strevde og slet, men kipa ble tyngre og tyngre Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Han Knut og havrehalmen | Visnes - (Referanse: 79_7_112)
”Ja, det skal bli godt for kona mi og meg � f� liggja p� ny havrehalm.””Ja, lukka til”, seier bonden. Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Knut og Jossa | Visnes - (Referanse: 79_7_111)
”Jeg kan i dag fortelle dere en gledelig nyhet”. Han venta litt til alle h�yrde etter. ”Ja, for det er ein stor nyhet for Visnes. Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Elias Vaage fortel | Visnes - (Referanse: 79_7_101)
Dette skal vera ei slags startside for emnet der ein gamal visnesbu skriv om opplevingar og forteljingar fr� den tid han hadde heimen sin i Visnes i 35 �r. Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Veinavn | Skeie - (Referanse: 83_6_601)
”Vojeveien” finner vi i dag som en del av den veien som heter Gamle Skeievegen. Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Reisemåten | Skj�lingstad - (Referanse: 136_6_501)
Folk reiste ofte til byen (Haugesund) med eigen b�t nordom Vikj�. Langt ut i 1960-70-�ra reiste folk slik. Over land m�tte dei g� med hest og kjerre, men f�r brua kom, kunne dei ikkje reisa til byen slik. Elles sykla folk mykje. Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Bakeriet i krigen | Hinder�ker - (Referanse: 82_7_401)
Tyskerne tok huset v�rt i krigen. Vi m�tte da flytte inn p� bakeriloftet. Tyskerne forlangte ogs� � f� bruke bakeriet til jul og andre h�ytider. De bakte helst kaker, og det var ingen mangel p� r�stoffer. En gang glemte de en hel ovn med formkaker som var oppbrent da vi kom etterp�.Resten av bakeri-artikkelen #82_6_401 Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Bakeriet i Buvik | Hinder�ker - (Referanse: 82_6_401)
- Jeg startet med stort p�gangsmot. Sterk nordavind kunne Våre et problem, n�r bakerovnen skulle holdes p� rette temperaturen. Det hendte ogs� n�r det var stormflo at sj�en gikk innp� golvet, s� vi m�tte ha sj�st�vler p�. Artikkelen ble lagt til 05.11.2007 Handel av mange slag | Utvik - (Referanse: 85_6_301)
F�r var ”mann-og-kone butikker” vanlig. P� Utvik var det butikker langs veien fra B�, ned til Dalen, opp Dalabrekk� og tilbake til riksveien langs ”Kjerkeveien”. Artikkelen ble lagt til 04.11.2007 Fiske | Viksh�land - (Referanse: 126_6_201)
Fiske og fangst med sm�batarFiskeFiske og fangst med sm�batar har dei drive p� med i Haugav�gen og p� vestsida mot Fe�y. Restar av nausttomter i sj�kanten mot garden minner oss om at b�tar og reidskap har vore i bruk fr� uminnelege tider. I nyare tid fann mange seg arbeid p� ymse verksemder rundt om under det rike sildefisket om vintrane. Artikkelen ble lagt til 04.11.2007 Kvednahuset | Kvalav�g - (Referanse: 75_6_102)
Etter kvart blei steinformasjonen reven bort og f� visste at her hadde st�tt kvernhus - som gutungar rodde me til Kvednav�gen. Artikkelen ble lagt til 03.11.2007 Kyrkjegardsporten | Hovland (Presteg�rden) - (Referanse:
132_5_401)
Kyrkjegardsporten Artikkelen ble lagt til 03.11.2007 Arresten på Håvik | H�vik - (Referanse: 96_5_301)
”Hvor er n�kkelen?”, ropte lensmannen. Artikkelen ble lagt til 03.11.2007 Kjend person | Meland - (Referanse: 94_5_201)
Peder Johan Skeie, f�dd i 1888, budde p� Meland. Peder Skeie var lenge ordf�rar i Avaldsnes. I krigen vart han avsett av nazistyret. Namnet hans er for alltid tatt vare p� i bygda, mellom anna med namneskiltet Peder Skeie veg. Artikkelen ble lagt til 03.11.2007 Retterstedet Flataskjær | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_101)
I �ret 1778 m�tte farende folk i Karmsundet et grufullt syn p� en holme mellom Bukk�y og H�yevarde: Et menneskehode p� toppen av en stake. Artikkelen ble lagt til 02.11.2007 Utskiftningen; modellen | Skeie - (Referanse: 83_4_303)
Modellen av klyngetunet p� Skeie, nummerert #83_4_302 Artikkelen ble lagt til 02.11.2007 Utskiftningen | Skeie - (Referanse: 83_4_301)
Kart fra 1884, Skeiegarden i Avaldsnes #83_4_302 Artikkelen ble lagt til 02.11.2007 Replikken | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_7_201)
Ord og tale i si makt ReplikkenSverre Hougsn�s var sokneprest i Avaldsnes fr� 1919 til 1933.Han var ein prest som hadde ord og tale i si makt. Men deileidande p� bedehuset visste ogs� godt korleis ei preik skullevera.John Kristian Lindtner (1868-1945) budde p� Dalen og varskomakar i tredje generasjon. #85_3_301 Han var ein trufast bedehus- ogkyrkjemann. Det hende ein gong d� gudstenesta var slutt atHougsnes kom ned og helsa p� Lindtner."N�, hva synes du om prekenen i dag, Lindtner," ville prestenvita. Svaret kom kontant:"Ja, ja, hu m�tte mest vara s�pass."(Etter Elias Vaage.) Artikkelen ble lagt til 25.10.2007 Eldretreff ved Avaldsnes kirke | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse:
86_5_201)
Tre gamle menn hviler seg p� en benk ved kirked�ra. Alle var kjendiser i Avaldsnes. Hva skal vi gjette at de snakket om (mimring)? Artikkelen ble lagt til 24.10.2007 Et minne om skadet flyger i
Karmsundet | Moksheim - (Referanse:
147_7_401)
Et fly ble skutt ned over Karmsundet den 22. februar 1945. Artikkelen ble lagt til 20.08.2007 Slik tradisjonen beskriver utskiftningen
på Utvik | Utvik - (Referanse:
85_4_101)
Utskiftning kalles n� jordskifte. N�r jord p� landet ligger i sameie med flere bruk, eller hvor det er teigblanding, kan hver av de interesserte grunneiere forlange jordskifte. Hensikten er � oppl�se fellesskapet og omordne eiendommene slik at hvert bruk s� vidt mulig f�r sin jord samlet og utgj�r en passende driftsenhet. Artikkelen ble lagt til 01.04.2007 Faksimile og avskrift av
skjøte | Lande - (Referanse:
81_3_402)
Faksimile og avskrift av skj�te. -- bilder med h�ndskrevet tekst. Klikk i bildene for � f� leselig st�rrelse. Artikkelen ble lagt til 01.04.2007 Dokumenter for Lande | Lande - (Referanse: 81_3_401)
Noen gamle dokumenter for Lande. Tinglyste skj�ter (eldste 1802), kopier av orginaler fra Karmsund Pantebok 1 (1798-1815), bygselbrev (5. august 1904), mutingsbrev (8. september 1874), brev av 1. mars 1912, panteobligasjon (9. september 189?), kj�bekontrakt (24. juli 1894) og kj�bekontrakt (25. juli 1894). Artikkelen ble lagt til 01.04.2007 Familien etter Johannes og Anna
Martha | Vikene - (Referanse: 76_3_301)
Vikene tilh�yrde b�ndene p� Skeie, og ei eller anna slags godtgjerdsle er nok betalt til dei. Dette at Vikene l�g under Skeie f�rde mellom anna til at dei som der budde, m�tte g� til Avaldsnes for � stemma p� valdagen. Artikkelen ble lagt til 01.04.2007 Slekta til Inger og Jakob Utvik | Utvik - (Referanse: 85_3_202)
I �ra omkring 1700 dukker skriftformen Udvig opp som slektsnavn og navn p� garden. Hvorfor d- eller t-lyden ble satt inn etter den eldgamle u-en vil vi nok aldri f� vite. #85_2_201. -- barneflokken - hollandsfarten - d�den - husmannsplasser - ”Det daglige br�d” Artikkelen ble lagt til 01.04.2007 Fra steinalderfolk til 1500-tallet |
Utvik - (Referanse: 85_3_101)
Arkeologiske utgravninger har vist at det har v�rt boplass p� Utvik (Utvikgrend) for mennesker hele 9.000 �r tilbake i tid. Mange tusen �r seinere forteller de mektige Rehaugane om en h�ytst�ende jordbrukskultur for mer enn 3.000 �r siden. #85_8_201. Artikkelen ble lagt til 31.03.2007 35 namn frå Vikshåland |
Viksh�land - (Referanse: 126_2_101)
Namn rundt om p� garden er det mange av. Artikkelen ble lagt til 24.02.2007 Navneliste | Matland - (Referanse: 91_2_101)
Mange stedsnavn p� Matland forteller om mennesker og bruksm�ter. I nyere tid blir utmarka mindre brukt, og da vil navn kunne bli glemt ut. Derfor er det fint at nummer med navn kan finnes igjen p� kartet. Artikkelen ble lagt til 21.02.2007 Kulturlandskap i endring | Utvik - (Referanse: 85_1_401)
Et postkort som er hundre �r gammelt viser et landskap der mennesker og husdyr lever og bruker jorda. Nye levem�ter har gitt landskapet nytt utseende. Artikkelen ble lagt til 21.02.2007 Luftfoto | Dale - (Referanse: 137_1_201)
Flyfoto fr� s�r over m.a. bruk 6 med utsyn nordover mot Hauskje og Osnes. Klikk i bildet og se nordvestsiden av Torvastad for snart 50 �r siden. Artikkelen ble lagt til 21.02.2007 Nora Velde | Nora Velde - (Referanse: 87_1_101)
Hva navnet betyr - landskapet - n�ringsgrunnlaget - eiendomsforhold - lokalisering Artikkelen ble lagt til 19.02.2007 |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||