Fredag 28. Januar 2022 - 19:33  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Hors

Hest, merr.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_3 Sanger og stev >> Prolog om krigsseilerne
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Prolog om krigsseilerne

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_301
Skrevet av Aadne Utvik - 20.09.2012

I H�vik krets hadde det v�rt mange ”krigsseilere”, en betegnelse som blir brukt om sj�menn i utenriks fart under verdenskrigen. Det ble holdt velkomstfest for dem p� H�vik bedehus helt p� slutten av 1945. I den anledning skrev Rasmus Skeie sin f�rste prolog #910_7_417.

 

H�yevarde fyr, der familien til Bertrand H�ie Jakobsen bodde fra 1930-�rene. Maleri av Magnus Gjertsen. Montasje John Karsten Ved�.
Det var Rasmus Skeie som tok initiativet til festen og det var han selv som framf�rte den som �pning.
   Strofen ”Men midt i gled kom eit sk�r, bygda her fekk og sitt sk�r” viser til at en av sj�mennene i H�vik-kretsen mistet livet p� havet. Det var styrmann Bertrand H�ie Jakobsen (f.1898). Hvordan skipet hans forsvant er det ingen som vet, - kanskje torpedert av tysk ub�t #86_5_410.
   Bertrand og familien bodde i H�yevarde fyr. Familien Jakobsen hadde solide tradisjoner p� stedet og var godt kjent av alle i bygda #97_9_101.
   Teksten er slik Rasmus skrev den ned p� skrivemaskinen sin. Som overskrift st�r ”PROLOG. Skriven til festen for sj�folka 29. desember 1945.”

Prolog

Dr�nn av skot i norske dalar,
framand r�yst som kvasst befalar:
Rydd av veg den norske mann
som vil verja om sitt land.

Br�k og skrik
blod og lik
sa oss:
Noreg er i Krig. - -

Fleire �r er farne n�,
men me kl�rt i minnet sj�
dette f�le som oss hende
d� n�r dag til natt seg vende.
D� n�r rangt vart gjort til rett.
Vondskap, lygn, p� truna sett.

Det var v�r, og sinnet hyste
tru p� sumar – tider lyse
d� det m�rke p� oss kom,
denne �ndevinter som
ljos og folkelukka �yde,
fraus v�r tru og voner d�yde.

Fjordar, sund, og hav vart stengde,
heile bygder burt vart sprengde.
Landet vart i m�rke lagt.
Kongens siste ord var sagt.
Tr�l var kvinne, tr�l var mann.
Noreg var eit slege land.

NEI, det var kje` heilt ut s�.
Norges utpost fanst end�.
Enn� fritt fr� fullnorsk grunn
flagget lyste kvar ei stund.
Enn� kjempa frie menn:
DEN NORSKE FL�TEN SIGLAR ENN.

P� kvart hav omkring p� jord
stod det nordmenn traust ved ror
d� den melding kom s� br�tt:
Norges motstand ned er sl�tt.
D� med eit dei for seg s�g:
Naudsignal og nedbrekt skrog.
Skroget det var norges jord.
Far og mor var der om bord.

Unge gutar, eldre menner,
h�g og l�g det same kjenner:
Kj�rleiken til folk og land
djup og sterk seg trengjer fram:
Me vil streva, me vil strida,
krevst det, skal me ogs� lida
om me berre gjera kan
noko for v�rt fedreland.

Kuler suste, miner sprang,
men alltid skuter gjekk sin gang.
H�gt i lufta flya dura.
Ned i djupet ub�t lura.
Skuter sokk med bror og venn.
Sj�menn reiste ut igjen.

Men dei �ra vart s� mange,
dagane s� vonde, lange.
Tvil og lengt seg melda m�:
Skal eg aldri heimen sj�?
�, om eg ei stund fekk vere
saman med dei mange kj�re,
burt fr� all gru og frykt..
Ei einast natt f� sova trygt.

Gjekk det tankar ofte heim,
s� veit eg tankar m�tte deim.
Tankar som sko` motsatt veg
Du var kje` gl�ymd, eg seier deg.
Dei mange �r med lengting stor,
dei kjenner og s� mang ei mor.
Og mang ei t�re stille rann
for far og bror, for ven og mann.

Ikkje brev og ikkje bod.
Minka gjorde von og mot.
Auka gjorde tvilens makt
og stilla, n�r ditt namn vart sagt.

Men s� ein dag, - du store ti`
eit betre bod kan ingen gi:
N� ER DET FRED. - � for ein fest.
Eit eventyr det var det mest,
og gleda fylgde, dag for dag,
med tusen smil og tusen flag.

Det var s� mangt � gledast ved.
Det sa s� mangt det ordet FRED.
Det sa: N� er me alle fri
fr� otte, gru, og tyrani.
N� kan p� ny, i gamle spor,
me r�da sj�lv p� eiga jord.

Og freden sa: N� snart me kan
f� h�yra fr� v�r sj�mannstand.
Og dette siste, var nok det
som mange sers seg gleddest ved.
Men freden sa kje` noko visst –
kven f�r dei att, og kven har misst?
Nei denne otten var ’kje endt.
� kor mange n� gjekk spent.

Von og missmot kom og gjekk, -
”tenk om snart me h�yra fekk”.
Jo, der braut det laust ein dag, -
brev og helsing, slag i slag.
Og gleda spreiddest, mann til mann:
”Tenk n� har dei h�yrt fr� han”.

Men midt i gleda kom eit sk�r,
bygda her fekk og sitt s�r.
Fridom kosta meir ein slit.
I prisen inngjekk ogs� liv.
Vyrdnadsfullt me minnest han
som gav det st�rste gjevast kan,
og gode tankar vel me senda
til dei som n� m� saknad kjenna.

Dagar kom og dagar gjekk,
ein for ein dei gjesting fekk.
Bygda her, sers heppen var,
tenk n� til jul, alt 12 me har.

Ingen stort dei visste om
den dag og tid d� heim de kom.
Men de skal vita, bygda har,
ei ul�yst trong som brunne har,
difor er det fest me held,
v�r trong skal l�ysast ut i kveld.

S� langt det rekk med gode ord,
me takka vil for innsats stor,
og hjartleg helsa kvar og ein:
VELKOMMEN HEIM, VELKOMMEN HEIM.
Du landet ville m�ta fritt,
det skjedde s�, DU HAR GJORT DITT.

                                              R. S.