Søndag 5. Desember 2021 - 03:20 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. |
Forretningsdrift i etterkrigstidVareknapphet og rasjonering var typisk for de f�rste �rene etter krigen. Men Arne Utvik opplevde starten p� etterkrigstida p� en spesiell m�te: ”Augvald og eg kom him fr� tysk fangenskap 28. mai 1945. Det var ein fantastisk opplevelse, men desse hendingane tilh�re nok helst familiehistoria.” Slik begynner Arne Utvik sin fortelling, om hvordan det var � begynne p� ny som forretningsmann etter krigens slutt.
Forretningen var intakt etter krigen og det var orden i alle papirene #85_7_403. Vi hadde sv�rt gode kontakter med de styrende myndighetene i fylket og kommunen, fordi vi hadde holdt oss s� n�ytrale i krigen.
Taksering Jeg og Augvald fikk i oppdrag av fylkesmannen � taksere alle tyskereiendommene i Nord-Karmøy. Jeg lagte et skjema som gjorde oversikten enkel for takseringene. Dermed unngikk vi � skrive en beretning for hver eiendom. Denne enkle ordningen var myndighetene i fylket sv�rt begeistret for. Vi fikk ogs� i oppdrag � selge alle materialene fra kamuflasjen p� Avaldsnes kirke. Jeg kan ikke si annet enn at vi tjente gode penger p� dette oppdraget.
”Ny” lastebil En Chevrolet vi hadde f�r krigen ble tatt av tyskerne. Men Vigsnes Kobberverk hadde brukt lastebilen, s� vi fikk den igjen etter krigen – med gass. (P� grunn av mangel p� bensin fikk biler p�montert utstyr som utviklet gass av generatorknott.) S� kj�pte vi en sv�r Ford i Stavanger. Men det var en d�rlig forretning, s� vi kvittet oss snart med den, og jobbet med � skaffe oss en nye som var brukelig.
Sildesalting Jeg hadde interesse av � ta opp igjen sildesaltingen p� Mortanes (Jodden) #85_6_404. De fleste hadde nok saltet i krigen for levering til tyskerne. Men noe ble ogs� saltet til det som ble kalt svart (ulovlig av myndighetene) og som alts� ble berget til norsk forbruk. Jeg fikk n� fordel av mitt standpunkt fra krigen. Jeg opplevde � ha �pne armer alle veier n�r det gjaldt kvoter og goodwill for � f� leveringer av sild.
Byggevarer Det var vanskelig � f� tak i trelast. Men jeg reiste til Oslo flere ganger, og videre rundt p� �stlandet. Det gikk fint, s� vi fikk tak i det vi ville ha. Vi fikk ogs� tak i sement. De siste t�mrede husene ble bygget fram til 1950. S� var det slutt. Grunnen var at t�mmerhus krevde s� mye trelast, og det m�tte til en rasjonalisering av byggem�ten. Dette var nytt og det var mange av de gamle t�mmersnekkerne som ga beskjed om at de ville ikke bygge ”spikerhus”. Dermed m�tte vi engasjere nye folk til � sette opp nye hustyper. Tidlig i 1960-�rene satset firma p� � planlegge og � selge det som ble kalt ferdighus #85_6_405. Det betydde at firma tilb�d tegninger og leverte alle h�ndverkstjenester som trengtes til � gj�re huset ferdig. Det ble kj�pt inn store tomteomr�der, som ble lagt ut som byggefelter. Det var nok � ta fatt i. Slik avsluttes fortellingen til Arne Utvik om et langt arbeidsliv som forretningsmann fra 1932 til han d�de i 1988.
Oversiktsbilde Et flyfoto fra omkring 1950 viser hvor konsentrert handels- og industriomr�det framst�r i landskapet innerst i B�v�gen. I bakgrunnen strandstedet Dalen, som er beskrevet i mange ulike artikler. Et sted � begynne er #85_5_101. Fra 2003 er omr�det mellom sj�en og riksveien blitt omregulert til boligbygging og etter hvert blitt kjent som ”Uvikstrand”. Noe handelsvirksomhet foreg�r imidlertid fremdeles, n� i regi av Karmsund ABR-senter
Lokalhistorien henger i hop! Denne artikkelen er et eksempel p� del av en bedriftshistorie. * Trelastforretningen #85_6_401 * Omsetningsavgift til besv�r #85_6_414 * Salgskontrakt ved husbygging #85_3_402 * Forretningsmann under krigen #85_7_403 * Forretningsdrift i etterkrigstid # 85_6_302 * Ferdighus #85_6_405 Men det g�r ogs� an � fortelle en sammenhengende historie om et gardsbruk, som hadde sj�linje innerst i B�v�gen. P� et avgrenset omr�de vokste det gjennom 3 generasjoner fram et handels- og industriomr�de som del av et n�ringsmilj� p� Utvik. * Det nye tunet (bnr 1) #85_3_310 * De f�rste hus p� ”Uvikstrand” #85_5_305 * Lindheim #85_5_111 * H�ndverkere og sm�industri #85_6_402 * ”Fabrikken” #85_6_412 * Trelastforretningen #85_6_401 * Handel av mange slag #85_6_301
Et tidsskille Karm�y-samfunnet gjennomgikk en rivende utvikling i ti�ret fra omkring 1955 til 1965. Et tidsbilde blir gitt i artikkelen 1960 – et tidsskille i lokalhistorien? Eksempel: Nord-Karmøy. (Sydvesten, 2-1997). Her er noen utvalgte sitater.
Det var et storhende da kronprins Olav i oktober 1955 �pnet
ny betongbru over Karmsundet og den gamle Salhusferga ble overfl�dig…
Vintersilda har alltid betydd mye for kystfolket. Vinteren 1956 ble topp�ret for karm�yfolket. ’Alle’ deltok p� et eller annet vis i stor- eller v�rsildfisket. Sildemj�l- og sildoljefabrikkene gikk for fullt. Men s� ble det br�tt slutt: Svarte garn, konkurser, r�dvillhet. Mange b�nder og heimekvinner hadde hatt gode tilleggsinntekter av de �rvisse fiskeriene. Noen reiste til USA og fant nytt levebr�d… Gruvedriften i Visnes gikk mot avvikling.’
… I 1964 startet byggingen av bedriften Alnor. N� er navnet Hydro Aluminium, Karm�y. Det skal Våre Nord-Europas st�rste integrerte aluminiumsverk. Men distriktet hadde den gangen lite tradisjon knyttet til industrivirksomhet. Mange spurte om det var mulig � omskolere frie fiskere og b�nder til arbeidere med stemplingsur og skiftarbeid. Det viste seg at folk kom tilbake fra USA, da nye jobbmuligheter �pnet seg ikke langt fra gamletunet og b�tst�a.’
P� 60-tallet ble landets kommuner kraftig redusert i antall. P� Karm�y var det hele 7 kommuner. Debatten var intens og full av f�lelser og patriotisme. Resultatet ble tilslutt at fra 1965 ble flere tradisjonsrike bygder – med navn tilbake til middelalderens skibreder og kirkesogn – smeltet sammen til en kommune med navnet Karm�y. … Samarbeid og demokratiske ordninger ble hardt r�ynt innen og mellom sterke bygdelag. De to f�rste ordf�rerne kom fra Torvastad. Kommunesenteret var i den f�rste tida plassert helt s�r og vest p� �kra (’p� vestsid�’).’
|
|||
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|