Søndag 5. Desember 2021 - 02:59  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bruksnummer

Nummer p� eit bruk innan ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 4_2 Utskiftnings-dokumentet >> Utskiftningen i 1870-årene
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Utskiftningen i 1870-årene

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_4_201
Skrevet av Aadne Utvik - 04.02.2016

Utvik (tidligere skrevet Udvig) var en av de f�rste matrikkelgardene p� Nord-Karmøy som fikk gjennomf�rt utskiftning (1872-74). Lokalhistorikere kan finne mye interessant stoff i gamle dokumenter.

 

Avskrift av et dokument om Utvik blir her presentert i tre deler (for � gj�re lesbarheten lettere): Dokumentet (1): Formalitetene #85_4_202, Dokumentet (2): Delingsplan #85_4_203 og Dokumentet (3): Skiftegjerdeplan #85_4_204. En muntlig beskrivelse gir et enkelt sammendrag #85_4_101.

Hva betyr «utskiftning»?

Utskiftning, tidligere betegnelse for jordskifte; se ogs� storskifte.

I Norge ble det sentrale Utskiftningsvesenet opprettet i 1859 (fra 1951 Jordskifteverket) for � lede arbeidet med � skape mer tjenlige driftsenheter i jordbruket, som i mange bygder var preget av utbredt teigblanding. P� �stlandet var utskiftningen i hovedsak fullf�rt f�r 1900; p� Vestlandet foregikk hovedtyngden av utskiftningsforretninger i tidsrommet 1880-1920.

Ved en utskiftningsforretning over en matrikkelg�rd best�ende av flere bruk ble f�rst g�rdens ytre grenser g�tt opp. Deretter ble de enkelte delene av den samlede innmarka og utmarka vurdert og taksert, og fordelt mellom partene slik at hvert bruk fikk et f�tall st�rre teiger til erstatning for de mange spredte sm�teiger. Rettigheter som vannretter, fiskeretter, naustretter osv. ble beskrevet. P� steder der husene l� om hverandre i et klyngetun, kunne det bli snakk om utflytting, dvs. at en eller flere brukere flyttet husene til sin nye teig.

Kilde: Store norske leksikon.

Ved den gamle bygdeveien (n� Rehaugvegen) hadde det eldste tunet p� Utvik bygningene sine. Vi skimter taket p� den eldste driftsbygningen (n� som «tilbygg» til den store l�a). Gardsbruket er n� bnr. 3, mens bruket mot nord (med det store hvite gardshuset) er bnr. 1.
Utskiftningen endret kulturlandskapet

I kystbygdene var ofte b�ndenes bygninger samlet omkring et felles tun, gjerne kalt klyngetun. Jordlappene l� gjerne spredt over et st�rre omr�de som smale teiger -  fra innland mot sj�en. Utskiftingskartet for Visnes viser formen til det gamle klyngetunet #79_4_301. Noe lignende beskrives for eiendommene p� Skeie #83_4_304.

Husmennene hadde gjerne sine sm� bygninger i utkantene av hovedtunet og strandsitterne bodde i sj�kanten. P� Nedre Hauge og Viksh�land ser vi enn� rester etter de tradisjonelle klyngetunene. De m� engang ha sett ut som sm� landsbyer. 

«Den industrielle revolusjonen» kom ogs� til landbruket. Utover p� 1800-tallet kom det nye jordbruksredskaper, - s�rlig var jernplogen en viktig oppfinnelse. Da ble det slutt p� det gamle spa-jordbruket. Det var tydelig at det ville Våre mer hensiktsmessig om de mange sm�teigene ble samlet i st�rre driftsenheter. Dermed kunne hver bonde flytte bygningene sine til et st�rre sammenhengende jordstykke og drive mer rasjonelt. 

Slik ble kulturlandskapet etter hvert endret. Det ble satt opp nye bygninger og laget nye veier, ogs� der hvor det f�r hadde v�rt mer utkantomr�der.  

Fra 1859 kunne en jordeier fremme krav om utskiftning. P� Utvik var det Axel Kielland (kj�pmann i Stavanger) som tok initiativ til Søkalt utskiftning. Forhandlingene foregikk i det gamle Enkesetet, som han var eier av (n� bnr. 5). Se gammelt foto #85_5_301.

Hovedakt�rer ved utskiftningen p� Utvik

I f�lge avskriften av dokumentet besto utskiftningsretten av formannen Njeld Larsen Kolbeinstvedt sammen med Simon Gudmundsen Stava og Ole Olsen �sthus.

P� Utvik var det i 1872 tre gardstun: 

  • B�ratunet, det opprinnelige klyngetunet. I det store v�ningshuset bodde Baard Knudsen Udvig (f. 1823) med sin familie #85_3_303. Se gammelt foto #85_1_401. Men der bodde ogs� hans nev� Aadne Aadnesen Udvig, 22 �r gammel og foreldrel�s #85_3_310.
  • Enkesetet, ogs� kalt Kiellandsbruket, l� litt lenger s�r�st for B�ratunet og ble drevet av forpakter Abel Vaaland. Eier av bruket var Axel Kielland #85_3_302.  S�nnen Karsten Meinert Marie Kielland eide ogs� noen teiger («Kiellands s�n»).
  • Tunge var det tredje gardsbruket. Det grenset mot Velde i s�r. Eieren var Kristen Knudsen Udvig (f. 1831) #85_7_104. Kristen Tunge var bror til Baard og farbror til Aadne. Se foto av Kristens gamle v�ningshus #85_1_402.


Hva kan et gammelt dokumentet fortelle oss?


I en haug med gamle avisutklipp fant jeg nylig 26 nummererte ark, som viste seg � handle om utskiftningen p� Utvik! Jeg vet ikke hvor arkene stammet fra, men antar at de kan ha tilh�rt min far Arne Utvik. Han eide bnr. 1, slektsgarden #85_3_410. Jeg stilte meg en del sp�rsm�l, som kanskje ogs� andre ville ha gjort i en lignende situasjon.

Hva viser arkene? Tre ark er gjengitt som illustrasjoner til de tre artiklene. De er fotokopiert, og det m� rimeligvis v�rt gjort etter krigen med slik moderne teknikk. Dokumentet er en avskrift, da skriveskriften p� 1800-tallet var gotisk. De tre arkene viser at det sannsynligvis er samme person som har laget avskriften med Søkalt «skj�nnskrift».

Hva med originalen? Den skal Våre oppbevart i Statsarkivet i Stavanger. Den som har v�rt ansvarlig for utskiftningsprotokollen har v�rt formannen, den kjente Njeld Larsen Kolbenstvedt (han skrev selv navnet p� formen «kolben»). Han kom fra en storgard i Suldal og var utskiftningsformann fra 1862. Men «han Nj�l» var ogs� ordf�rer og lensmann, og i tillegg stortingsmann i mange �r. Kan det ha v�rt formannen som skrev alt?

Hvem kan ha st�tt bak avskriften? �verst p� ark 1 legger vi merke til noen interessante tilf�yelser #85_4_202.

Tlf. 7055 Haavik. Trolig er dette en slektning p� Utvik av min far. Og denne Haavik kan ha hatt tilknytning til et av gardsbrukene. Var det Haavik som bestilte avskriften?

3/4 – 34. Alts� �ret 1934, mens datoen er mer usikker. Dette var to �r etter at min fars far d�de. Da kan ogs� Arne Utvik ha v�rt interessert i � vite mer om slektsgarden, som han hadde odelsrett til.

J.K. Kanskje initialene til den som har laget avskriften. I tillegg ser vi to ord, som ingen (forel�pig) har kunnet tolke. Kanskje det betyr stedet der avskriften ble gjort?

G� til kildene!

Denne gjennomgangen viser hvordan lokalhistorikere kan bli utfordret n�r originale kilder ikke blir brukt.

Vi kan for eksempel stille sp�rsm�l ved kvaliteten av en avskrift. Dette er dr�ftet n�r det gjelder den avskriften som ble gjort for utskiftningen for Visnes #79_4_201. Alle skriftlige kilder viser at gards- og familienavnet for Utvik ble skrevet «Udvig» p� 1800-tallet. I v�r avskrift er formen «Utvik» brukt. Det kan tyde p� at «kopisten» har gjort sine egne moderniseringer av spr�ket. Men kun sjekk av originalen kan gi svar.

Vi legger ogs� merke til at siste del av utskiftningen p� Utvik ble gjennomf�rt uten at utskiftningsformannen var til stede #85_4_204. Kanskje det var de lokale medlemmene av retten, Stava eller �sthus, som har f�rt protokollen. Dette vil kanskje studier av skriften i originaldokumentet si noe om.

Vi merker oss ogs� at familienavnet Kielland ble skrevet p� den muntlige formen «Kjelland» av Stava eller �sthus. Det var da gjerdeskifteplanen ble laget #85_4_204. Det kan tyde p� at formann Kolbenstvedt var mer «skolert» enn de lokale medlemmene av retten.

P� side 12 �verst st�r det nevnt et stedsnavn, en viktig torvrettighet: Skeiene (ant. Sjenaa) i den …, men over parentesen er det f�yd til notert af A. Utvik #85_4_203. Dette er en pussig detalj. Finnes parentesen, og evt. personnavnet, i originalen? Eller er det noe som den som har gjort avskriften har f�yd til?

Konklusjonen blir at vi ikke helt kan stole p� avskrifter av gamle dokumenter. Den som vil gj�re skikkelig formidlingsarbeid innen lokalhistorie b�r sjekke med originaldokumenter, om slike finnes. Ta mitt bidrag om dokumentet for utskiftningen p� Utvik mer som tips til andre om � unng� fallgruver innen lokalhistorisk granskning!