Søndag 5. Desember 2021 - 02:37  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
fisker

n�tid av � fiske

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 3_2 Slekter p� 1600- og 1700-taller >> Slekta til Inger og Jakob Utvik
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Slekta til Inger og Jakob Utvik

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_3_202
Skrevet av Aadne Utvik - 01.04.2007

I �ra omkring 1700 dukker skriftformen Udvig opp som slektsnavn og navn p� garden. Hvorfor d- eller t-lyden ble satt inn etter den eldgamle u-en vil vi nok aldri f� vite. #85_2_201.       --       barneflokken - hollandsfarten - d�den - husmannsplasser - ”Det daglige br�d” 

 

 

Klikk her for slektssammenheng.
Ved slutten av 1600-tallet m� det ha v�rt en viss usikkerhet mht. slektsgardens videre skjebne. Det har v�rt f� gutter f�dt de siste to slektsledd. I kildene finner vi den ”gifteferdige” Inger Olsdatter som odelsjente. Hun har nok v�rt ”et godt gifte”. Det var viktig for bondeslekter at eiendom ikke ble splittet opp i sm�deler ved at ”fremmedfolk” fikk h�nd om eiendom. Derfor kunne det Våre en fordel � holde odelsgarden ”innen slekta”. Og det er vel noe slikt som skjer i Ingers tilfelle. Hun gifter seg med sin fars tremenning, - en ung menn med solid ”slektsnettverk”.

 

Et driftig par

Det vi kan lese ut av de tilgjengelige kildene viser at Jakob og Inger m� ha v�rt dyktige b�nder.

  I l�pet av f� �r fram til 1723 innl�ser Jakob alle de parter som Ingers andre slektninger har hatt p� Utvik. Til garden h�rer 4 hester, 22 kyr og 6 sauer. Jakob kan s� 18 t�nner korn og h�ste 80 t�nner.

  I sine siste leve�r m� Jakob ha hatt �rlig helse. Fra b�kene etter apoteker Rydsel i Stavanger ser vi at Inger har brukt store summer til medisiner. Hun er ogs� i retten og ber om � f� s�nnen Knut fritatt fra milit�rtjeneste i K�benhavn, da hun ikke har voksne til � hjelpe seg med gardsdrifta. Det er ikke kjent hvordan det gikk med Ingers klage.

  Men Jakob Utvik d�r i 1727, bare noen og 50 �r gammel. Inger gifter seg opp igjen med enkemannen Kristoffer Simonsen p� Lillesund i Sk�re. Hun d�d etter � ha fylt 90. Inger og Jakob Utvik fikk en livskraftig ungeflokk, som kom til � bli mangfoldig utover p� 1700-tallet. Ved skiftet etter Jakob er det hele 200 Rd p� deling.

 

4. slektsledd

Inger Olsdtr. Utvik (ca 1680-1771)
gift med
Jakob Olsen Vikingstad (ca 1674-1727).

Barn:

  1. Ola, f. 1701.
  2. Hans, f. 1703.
  3. Knut, f. 1706.
  4. (d�df�dt) 1711.
  5. B�rd, f. 1711.
  6. Borghild, f. 1715
  7. Barbro, f. 1718.

 

Hvordan det gikk med barneflokken

Odelsgutten Ole var i Holland p� den tida da faren var sv�rt syk (i 1727) og der hadde han v�rt i 6 �r. Kanskje han ble Vårende der for alltid.

  Br�drene Hans og Knut giftet seg med hver sin s�ster, Anna og Marta. Foreldrene var Jens Holgersen og Gunhild Johannesdatter p� H�vik. Men det ble Knut – den tredje eldste - som f�rte slekta videre p� garden (5. slektsledd).

  Borghild ble gift med Kristen Nilssen Velde og Barbro med sin slektning Peder Aslaksen Austreim. Begge fikk stor etterslekt, som kan studeres i bygdeb�kene Avaldsnes I og Stangaland og Kopervik.

 

Hollandsfarten

I rettsm�tet i 1727 oppga Inger Utvik at s�nnen Ola var i Holland. Denne situasjonen var ikke uvanlig i kystbygdene i Rogaland. P� den tida var Holland en stormakt i Europa med sv�rt gode arbeidsmuligheter for arbeidslysten ungdom. Mange norske gutter jobbet p� skipsverft og innen skipsfart.

  En forsker skriver at Holland var ”et lokkende m�l og et mulighetenes eldorado for folk fra Europas utkanter."

  I 1734 er det ogs� nevnt at Olas s�skenbarn, Gudmund Holgersen, reiste p� Holland. Det er ikke kjent om Ola og Gudmund kom tilbake til Norge. (Kanskje det finnes mange hollandske ”utvikinger” p� Kontinentet? Frode Fyllingsnes skriver mye om ”Hollaldsfarten” i Karm�ys historie. Bind III).

 

D�den ble en flittig gjest

Gjennom hele 1700-tallet ble Europa herjet av mange alvorlige epidemier. Kopperen var s�rlig fryktet. Folk fikk utslett med r�de flekker, som raskt spredte seg over hele kroppen. D�dligheten var 20-30%. (P� Island d�de 18.000 av 50.000 innbyggere av kopper i 1707).

  Men ogs� sterk influensa knekket mange, s�rlig mellom 1733 og 1789. D�dligheten i alle lag av folket var stor. Og i familiene til Hans, Knut og s�nnen B�rd synes det som det kan ha v�rt faranger som har satt varige spor.

  Det ble bare s�nnen Jakob som vokste opp og ble voksen i Hans og Anna familie. Han d�de 55 �r gammel. Det er ikke kjent om han stiftet familie og hadde etterkommere. S�steren Inger Hansdtr. d�de da hun var 22 �r gammel, og to s�stre d�de 6 og 2 �r gamle. Den yngste i s�skenflokken ble oppkalt etter sin mor og d�de samme �ret hun var f�dt.

Anna Utvik d�de 40 �r gammel. Hans giftet seg p� ny med Karen Olsdatter. Det er ikke kjent at de hadde felles barn. Det ble derfor familien til Knut og Marta som f�rte slekta videre p� Utvik-garden.

 

5. slektsledd

Knut Jakobsen Utvik (1706-59)
gift 1719 med
Marta Jensdtr. H�vik (1708-72).

Barn:
  1. Gunhild, f. 1729. G.m. Joakim Mikael Langclas. Bodde p� Utvik.
  2. Karen, f. 1732. D�de �ret etter.
  3. Karen, f. 1734. Gift med Tollak Olsen. Han ble bruker av en part p� Utvik.
  4. (d�df�dt) 1738.
  5. B�rd, f. 1740. D�d som liten.
  6. Anna, f. 1743.
  7. B�rd, f. 1748.
  8. Marta, f. 1752.
  9. Karen, f. 1756.

 

B�ra-tunet og Enkesetet

Bruksdelingen p� Utvik har blitt utvidet p� slutten av 1700-tallet.

  Det gamle klyngetunet fortsatte som f�r. Det blir i fortsettelsen kalt B�ra-tunet. Her fortsetter Knut Jakobsen, som fra slutten av 1740-�ra satt som bruker av over halvdelen av garden. Etter at moren Marta var d�d delte datteren Karen og s�nnen B�rd denne jordparten mellom seg. De ble nok fortsatt boende i samme tunet med sine familier.

  Men hundre meter lenger s�r grodde det fram et nytt tun. Det blir her kalt Enkesetet – det seinere Kiellands-bruket. Det tilsvarer bnr. 5 og 4. Det var denne parten Hans Jakobsen hadde drevet.

  Embetsfamilier kunne f� �konomiske vansker n�r l�nnstageren d�de. I en slik situasjon kom presteenken p� Avaldsnes. Hun og barna m�tte sikres et sted � bo i tillegg til pensjonen. Fra 1780 eide Karen Marie Garmann Schanche 1 pund og 6 spann i Utvik. Da sogneprest Schanche d�de i kallet i 1789 flyttet familien til det nye tunet p� Utvik. Fru Marie hadde to drenger og to tjenestejenter hos seg i tillegg til den yngste datteren Henninge Margrethe.

  Det finnes et bilde av det stilige v�ningshuset. Vi skj�nner at dette bygget var et embedsmannshus og skilte seg ut blant vanlige hus p� landsbygda. #85_5_301.

  Seinere overtok fremmedfolk med 6 ulike brukere, fra Meinert Carsten Pieters (Petersen) fra 1806 til Axel Christian Kielland inntil 1890. Siden har 1900-tallet v�rt preget av H�vik-famiien, b�de p� Kiellands-bruket og i B�ra-tunet. #85_3_304.

 

Husmannsplasser

Gardstuna l� vanligvis omkring den beste dyrkningsjorda. I utkantene vokste det opp husmannsbruk gjennom 1700-tallet. P� Utvik finner vi disse plassene:

 

  • Dalen: Den delen av Utvik som grenser til prestegarden mot sj�en..
  • Beite: Et omr�de mellom B�ra-tunet/Enkesetet og Skeieveien mot s�rvest.
  • Tunge: Den s�r-�stligste delen av Utvik (mellom riksveien og Kong Augvalds veg).
  • Teigen: Den nord-�stligste delen av Utvik mot sj�en.

  Det var en sterk befolkningSøking som var bakgrunnen for ”husmannsvesenet”. All tilgjengelig jord ble tatt i bruk. Det ble vanlig at yngre barn og svigerbarn bygslet jordteiger hos jordeieren, dvs. den i familien som hadde odelsretten.

 

6. slektsledd

B�rd Knutsen Utvik (1748-1799)
gift 1786 med
Ingeborg Larsdtr. Skeie (1762-1850).

Barn:

  1. Marta Oline, f. 1787. D�de samme �r.
  2. Todni Oline, f. 1788.
  3. Hans Knut, f. 1781.
  4. Jakob, f. 1792.
  5. Marta Serine, 1794. D�de samme �r.
  6. Anna Marta, f. 1795.
  7. Marta Serine, f. 1796. D�de samme �r.
  8. Marta Kristine, f. D�de samme �r.
  9. Marta Kristine, 1798. D�de samme �r.
  10. B�rd, f. 1799.

  

”Det daglige br�d”

Vi vet ikke spesielt hva b�ndene �t p� Utvik p� denne tida. Men vi kan gi noen forslag bygget p� stoff i boka Jon Jonsen Haalands slekt.

  Mot slutten av 1700-tallet kom poteten i vanlig bruk. Det ble en kj�rkommen tilvekst til kosten. Kaffe ble ogs� noe nytt, men den var dyr og ble nok helst nyttet i festlige anledninger.

  • Morgensmaten var i 5-6 tida. Vanligvis �t folk da en potetkake av havre- eller byggmj�l. Drikke var helst melk, men de voksne fikk kanskje en kaffet�r..
  • �beten var mellom 7 og 8. Da ble det servert havre- eller byggraut. I onnetida begynte de voksne arbeidsdagen i 2-3-tida.
  • Dorn var m�ltidet klokka 11. Da kunne det vanke spekesild. I sesongen var det kanskje v�rsild hver dag. Om Søndagen var det sodd av saltet gris eller sau. Det kunne nok skorte p� poteter om sommeren, men havreflattbr�d fantes alltid p� dornbordet.
  • Klokka 4 var maten ”s�del” eller graut. Kveldsmaten var i 7-8-tida. Da kunne det brukes fisk, sodd, komle eller annen middagsmat.
  Alt ble h�stet p� garden, unntatt sammalt rugmj�l til kaker og lefser. Sild og annen fisk ordnet nok de som bodde p� garden.