Søndag 5. Desember 2021 - 02:13  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Mark

Vekt og mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Visnes >> 4_2 Utskiftnings-dokumentet >> Utskiftnings-dokumentet (1)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Utskiftnings-dokumentet (1)

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_4_201
Skrevet av Aadne Utvik - 31.08.2015

Prosessen om utskiftning for Visnes (1888-90) ble omfattende og langvarig. Det opprinnelige dokumentet er ikke tilgjengelig, men b�de teksten til dokumentet og kopi av to kart er bevart.

 

Utskiftningen er dokumentert i flere andre nettartikler: Delingsplanen (2) #79_4_202, stedsnavn fra utskiftningen (3) #79_4_203, nye grenselinjer (4) #79_4_204, utskiftningen i hovedtrekk (5) #79_4_101, utskiftningskart over «indmarken» #79_4_301 og utskiftningskart over «udmarken» #79_4_302.

Et viktig funn
Det var trolig en gang i 1950-�rene at utskiftingsdokumentet ble funnet blant en bunke gamle papirer. Det var visstnok hos Peder Haagenvik p� Visnesgarden. Den gammeldagse skriften var nok vanskelig � lese, men Anders Olafsen p�tok seg � lage en avskrift p� sin skrivemaskin.

Avskriften
Knut B�rdsen tok vare p� en kopi av avskriften, som s�nnen Thorleif B�rdsen n� har. Den best�r av 18 sider A4-ark. Det ser ut til at en eller to sider mangler.
   Anders Olafsens avskrift er ikke gjort bokstav for bokstav. Fargeb�ndet er slitt. En del danskspr�klige ord er blitt fornorsket. Dette gjelder for eksempel stor bokstav for substantiver, lyden er vekselvis skrevet og aa. Et egennavn er skrevet Aanon, �non og �nen. Etternavn skrives b�de Knudsen og Knutsen.
   �penbare skrivefeil er blitt rettet, men det er ofte vanskelig � vite hva som er avskriftsfeil og hva som sto i originalen. Kortformen «st.m.v.» betyr «sten med vitner». Det er et faguttrykk for hvordan skiftessteiner ble satt ned i marka.
   Overskrifter i artikkelen er laget for � lette lesingen av den detaljerte teksten.

«Utskiftning»
Begrepet utskiftning er en gammel ordning for jord p� landet, som ligger i sameie mellom flere bruk. Dette er ogs� kjent som ”teigblanding”. N�r et fellesskap blir oppl�st og eiendommer omordnet f�r hvert bruk sin jord samlet og utgj�r en passende driftsenhet.
   «Utskiftning» kalles n� for jordskifte, og blir gjennomf�rt av en utdannet jordskiftedommer og to skj�nnsmenn. De nye grensene blir beskrevet og hele feltet blir som regel kartlagt.

Maleriet

Maleriet av Knut Knutsen Vigsnes viser Visnestunet omkring 1894.
Et sv�rt interessant maleri viser de fleste bygningene i det gamle Visnestunet med sj�hus fra �rene omkring utskiftningen. Per K�re Lande har beskrevet hvem som hadde eiendommene og ogs� om maleren #79_5_401.
   Knut Vigsnes var f�dt i 1862 Maleriet er signert 1894. Knut har hatt standplass p� Store Borgholmen. Noen av gardshusene og l�ene var flyttet ut fra klyngetunet da maleriet ble laget. En niese til Knut, Marie Thomassen i Haugesund, har fortalt at onkel Knut var kjemiker eller laborant ved gruvene. Han flyttet til Stavanger da gruvedriften stanset. Maleriet ble gitt som gave til Kobberverkets Venner av familien til Knut. Det et ogs� bevart en sang til Karm�y, som han har skrevet #79_7_302.

Visnestunet ved utskiftningen
Per K�re Lande p� Hinder�ker har i detalj beskrevet de enkelte eiendommene vi ser p� bildet #79_5_401. En del data er hentet fra Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I (1991). Kjell Netland er bonde p� Visnesgarden (bnr. 8) og har gitt tilleggsopplysninger. Maleriet kan fortelle mange historier om mennesker p� Visnesgarden gjennom et par generasjoner. Her er hovedvekten lagt p� de som var eiere ved utskiftningen 1888-90 og som er nevnt i dokumentet.
   Til venstre st�r en enslig l�ebygning. Den tilh�rte Ole Olsens enke, dvs. mor til Kristen Matias Olsen (f. 1866), far til Ole Landenes. I dokumentet er enken kalt Martha Lisbet. I dag er den gamle l�a brukt til redskapshus i gardstunet til Kjell Netland. Det f�rste v�ningshuset (bak treet) tilh�rte dette bruket.
   Det dominerende v�ningshus (med piper�yk) tilh�rte B�rd Knutsen (f. 1823), og seinere overtatt av s�nnen B�rd Kristian B�rdsen (bnr. 9-10). Det var i dette huset forhandlingene foregikk, ledet av utskiftningsformann Berge. (Ved huset skimtes en husgrunn, der «Rudseidhuset» i Fransehagen hadde st�tt.)
   Det neste v�ningshuset var bnr. 6 og tilh�rte Ole Olsen d.y. (f. 1826). I 1911 ble bruket solgt til skipsf�rer Peder Haagenvik, som var gift med datteren Kristine Olava.
   P� husgrunnen foran den gule l�a hadde v�ningshuset for bnr. 11 st�tt. Det tilh�rte �nen Pedersen (f. 1837), far til Halvard (Halvor) Visnes. Etter utskiftningen ble v�ningshuset flyttet lenger nord mot Knarrevik, der Halvards s�sters�nn Arne Hauge overtok bruket i 1952.
   Huset i h�yre bildekant tilh�rte bnr. 1 og var eid av Kristen Knutsen (f. 1826) ved utskiftningen. S�nnen Kristen Kristensen overtok bruket i 1898, gift med Laura Kvala fra Sk�re. De var foreldrene til «Johan te Laura». Eldhuset tilh�rte dette bruket.
   (Knut Johannesen hadde bnr. 7. Husene var imidlertid flyttet ut fra klyngetunet og reist lenger s�r. De var derfor utenfor rammen for maleriet. S�nnen Knut Johan overtok bruket i 1942.)

Slik begynner teksten i utskiftnings-dokumentet:

Udskiftning over gaarden Vigsn�s i Agvaldsn�s.

�r 1888 den 3dje desember sattes udskiftningsrett p� Vigsnes Verk for i henhold til innkommet forlangende at p�begynde udskiftning over gaarden Vigsn�s matr. no. 20 i Agvaldsn�s hered. Retten betjentes af udskiftningsformand O. Berge med de oppnevnte mend g�rdbrugerne J�rgen D. Ferkingstad og Lars J. Falnes af Skuten�s. Begge de oppnevnte mend erkl�rte, at de hadde avlagt tingrettseden likesom de opplyste, at samtlige rettens medlemmer var ubeslektede med de i denne forretnings interesserede parter.
   G�rden Vigsn�s opplystes at best� av f�lgende bruk med vedf�lgende eiere nemlig:

Bnr.1 L�pe nr. 143 gammel skyld 13½
m. sm�r
4½ sp.korn eies av Kristen Knutsen
6 144 13½ Ole Olsen
7 145 13½ Knut Johannesen
8 146 13½ Ole Olsens enke
9 147 27 9 B�rd Knutsen
10 148     Den samme
11 149 13½ �non Pedersen
2 VKV. 150 13½ Anfinn O. Anfinnsen


Samtlige disse lodeiere fremm�dte personlig med undtagelse av Ole Olsens enke der lot m�te ved Kristen Moksheim. Videre m�dte tillige p� Anfinnsens vegne overretssakf�rer Hesb�e og foreviste rekvirentens skj�te p� l�pe nr. 150 a fra Tore Kristiansen thinglest 3die september d.�.

Som tilst�tende naboer
fremm�tte fra Hinderaker Kolbein Eliassen, Kolbein Pedersen, Endre Knutsen, Tore Iversen, Peder Larsen, Kolbein Larsen, Oliver Andersen, Torger Olsen, Eilert Berg og for Stokkedal Andreas Ommundsen. For Vigsnes Verk m�dte overretssakf�rer Hesb�e, Ole Olsen �sthus var beordret og fremm�dte som oppnevnt suppelent ved denne forretning.
   Sagf�rer Hesb� fremlagde Anfinnsens rekvisisjon om utskiftning av g�rden Vigsn�s’s ind- og utmark datteres15 de september sistleden med p�tegnet berammmelse, varselsvedtagelse og indvarsling samt mandoppnevnelse hvilket alt opplestes. P� given foranledning fra formanden fremkom ingen bemerkninger mot forretningen hvad det formelle betreffer.
   Kolbein Eliassen Hinderaker lod tilf�re protokollen, at g�rden Hinderager fra gammel tid har hatt og fremdeles har rett til at bringe sin brendtorv over Vigsnes’s utmark til sj�en i «Isgardensvigen» og der at oppsette torven, hvilken ret fremdeles m�tte forbeholdes Hinderagers oppsittere.
   For Vigsn�s v�rk skulde sagf�rer Hesb� gj�re oppmerksom p� at Hinderagers ret til det Søkalte Vigsn�s vand er overdraget v�rket. Herom verserer for tiden en proses, der henst�r for overretten.
   G�rden Vigsn�s’s grendser mot Hinderager er derfor ikke p� det rene. Han forbeholdt v�rket dets ret, der vil f� sin endelige avgj�relse ved domstolene. Mot utskiftning hadde verket intet at erendre og vil selvf�lgelig denne proses intet ha med utskiftningen at gj�re.
   B�rd K. Vigsn�s opplyste, at det p�l� Hinderagers oppsittere at holde forsvarlig grind i sin torvveig til Isgardsvigen fors�vidt de benyttet denne vei, hvortil de fremm�dte fra Hinderager intet hadde at bem�rke. Man begav sig derefter if�lge med partene ut i marken for at underSøke hvorvidt den forlangte utskiftning var materielt bef�iet. F�rst foretoges nogen befaring av g�rdens indmark, med hvilket arbeide den f�rste dag forl�b.

Den f�lgende dag
(den 4de desember) fortsattes samme forretning av samme personale. Efterat ha tilendebrakt den i g�r p�begjyndte befaring av indmarken blev en del av g�rdens utmarksstrekninger befarne og de lokale forhold p� g�rden overhovedet forel�pig underSøkt. G�rden Vigsn�s grenser p� syd�stre og s�ndre side til nabog�rden Hinderager og p� sydvestre side til g�rden Stokkedal. For �vrig st�der Vigsn�s g�rden til Vigsn�s v�rk og sj�en.
   Grenselinjen mot Hinderager er betegnet dels ved oppf�rte stengjerder eller selvgjerdende bergbr�t og dels ved det Søkalte Vigsne�svand. Grensen mot Stokkedal er betegnet ved anbragte og beskrevne skiftesmerker, hvorefter der for en del er oppf�rt stengjerde. Mot v�rket er grensen betegnet med anbragte skiftem�rker, over hvilke beskrivelse er oppsatt og thinglest, samt er strekningen fortiden n�rmere betegnet ved oppf�rt gjerde av tr�.

G�rdens indmark
der for st�rstedelen ligger p� hoved�en og for en mindere del p� den Søkaldte «Ung�» befandtes for det meste at ligge i teigeblanding og for nogen del i sameies dels for samtlige bruk i g�rden i forhold efter disses gamle matrikkelskyld og dels for nogle av brukene efter samme forhold.
   Rekvirenten opplyste, at han foruten sin andel i sameiestrekningen for�vrig hadde sin indmark beliggende i 13 forskjellige stykker. –

Udmarker
befandtes at ligge i to hovedavdelinger den s�ndre og den nordre udmark, og best�r for �vrig av en hel del mindere �er og holmer, alt hvad grunden betreffer, beliggende i sameie for alle g�rdens brug i forhold efter den gamle matrikuldskyld (spondskylden). Torvmyrene i udmarken angaves derimot at Våre utskiftet. –
   Udskiftningsretten fandt s�ledes rekvirentens forlangende om utskiftning over n�rende g�rd fuldt bef�jed. P� grunn herav fattedes enstemmig beslutning: «Den av tekniker Anfinnsen forlangte utskiftning over g�rden Vigsn�s ind- og utmark bliver at fremme og kart over hele g�rden at opptage.»
   Da s�ledes for tiden intet mere i med denne utskiftning at foretage blev forretningen utsatt p� ubestemt tid efterat det nevnte kart er opptaget. –
   Samtlige de fremm�dte lodeiere og tilst�tende naboer erkl�rte sig villige at fremm�te i B�rd Knudsens Vigsn�s hus n�rsomhelst de derom m�tte bli anmodet under de senere avholdendes sisjoner ved denne forretning uten forutg�ende lovbefalt bekjendtgj�rende eller innkaldelse. Protokollen opplest og vedtagen. –

O. Berge      J�rgen D. Ferkingstad      Lars J. Faln�s     
sign. sign. sign.


�r 1889 den 3dje oktober
og videre de p�f�lgende s�gnedager til og med den 8de samme m�ned fortsattes den under 4de desember forrige �r utsatte utskiftning over g�rden Vigsn�s i Agvaldsn�s herred av samme personale som under inkomineringssisjonen. De forhandlinger, der ikke foregikk ute i selve marken f�rtes i lodeier B�rd Knudsens hus. –
   Formanden fremlagde det av assistent Ilstad opptagne kart over g�rdens indmark, hvorefter man foretog bonetering over alle de deler av indmarken, som man antage muligens ville komme til at g� ibytte under utskiftningen med undtagelse av husgrundene p� Vigsn�shaugen og disses n�rmeste omgivelser, da disse partier av g�rden antagelig rettest m� behandles som en egen avdeling og deles efter andre hensyn end g�rden for�vrigt. Den bonetering, der utf�rtes under dette m�te, m� dog kun betraktes som forel�pig, og forbeholdt retten seg at foretage de endringer i jordens gradering, som man p� et senere stadium av forretningen m�tte finne f�ie til. –

Den 8de oktober
Innkaltes samtlige g�rdens lodeiere til et m�ter med utskiftningsretten for at p�begjynde dr�ftelse av delingsplan for innmarken. Samtlige lodeiere avgav ogs� m�te nemlig: B�rd Knudsen, Knut Johannesen, Kristen Knudsen, Aanon Pedersen, Ole Olsen m�dte personlig, Ole Olsens enke m�dte ved s�nnen Mathias Olsen samt m�tte rekvirenten tekniker Anfinnsen og opplyste, at han hadde avhendet sitt bruk i g�rden til Vigsn�s verk. I anledning herav fremm�tte direkt�r Corneliusen p� v�rkets vegne. Videre m�tte p� Vigsn�s v�rks vegne sagf�rer Hesb� ved sagf�rer Torjusen, som meddelte at der var erhvervet Kongelig bevilling til at tilskj�de v�rket den tekniker Anfinnsens avkj�pte eiendom. P� foranledning av formannen erkl�rte samtlige de fremm�dte lodeiere, at de �nsket utskiftningen avsluttet over g�rdens indmark snarest mulig som en med hensyn til fuldbyrdelse og anke selvstendig forretning og s� senere tage delningen av utmarken som enanden selvstendig forretning. Kartet over utmarken var endnu ikke ferdigt og s�ledes gaves ikke anledning til at foretage bonitering over denne avdeling av g�rden i samme m�te. –
   For beretningen blev efter konferanse med partene den 8de oktober utsatt p� ubestemt tid efter at formanden f�rst har foretaget beregning av kartet og gjort forel�pig utkast til delingsplan. –
   Protokollen opplest og vedtagen. –
M�tet hevet.

O. Berge      J�rgen D. Ferkingstad      Lars J. Faln�s     
sign. sign. sign.


�r 1889
fra 11te november til og med 16de samme m�ned fortsattes den under 8de oktober sistleden utsatte utskiftning over g�rden Vigsn�s i Agvaldsn�s av samme persjonal som under de foreg�ende sesjoner. De forhandlinger der ikke forgik ute i marken f�rtes i lodeier B�rd Knudsens hus. F�rst koks delingsplanen for g�rdens indmark under overveielse, hvorefter man skred til bonitering av utmarken s�snart kartet over samme ankom fra assistent Ildstad. Boniteringen over utmarken blir i likhet med den utf�rte indmarkboniteringen at betrakte som forel�pig, i det retten forbeholder seg at foretage de endringer i jordens v�rdsettelse, som man p� et senere stadium av forretningen m�tte finde bef�iet. –

Den 14de november
fremm�dte p� v�rkets v�gne direkt�r Corneliussen og sagf�rer Hesb� og av de �vrige g�rdens lodeiere fremm�dte: B�rd Knudsen, Knut Johannesen, Kristen Knutsen, �non Pedersen og for Ole Olsens enke m�dte Kristen Knutsen. –
   P� foranledning erklerte samtlige de fremm�dte parter, at de intet hadde imod at Vigsn�s v�rk oppf�rer husbygninger i utmarken nordostenfor Gr�nvolds hus og at disse hustomter med omgivelser blir at betrakte som forskud p� den v�rkets brug tilkommende lod av utmarken. Ole Olsen fremm�dte den 16de november og avgav sammeslags erkl�ring som de �vrige lodeiere med hensyn til v�rkets begj�ring om at f� oppf�re husbyginger p� et bestemt sted i utmarken m.v. –
   Efter utf�rt bonitering av utmarken ble forretningen utsatt p� ubestemt tid til efterat kartet er beregnet og formanden har utarbeidet utkast til delingsplan for denne matr. –
   Protokollen opplest og vedtagen. –

O. Berge      J�rgen D. Ferkingstad      Lars J. Faln�s     
sign. sign. sign.


�r 1890 den 23de juli
til og med 25te samme m�ned fortsattes den under 16de november det foreg�ende �r utsatte utskiftning over g�rden Vigsn�s i Agvaldsn�s av samme persjonale som under de foreg�ende sesjoner. De forhandlinger, der ikke foregikk ute i marken f�rtes i lodeier B�rd Knutsens hus. Under dette m�te dr�ftedes delingsplanen dels av utskiftningsretten alene og dels i forening med partene. Samtligeg�rdens lodeier fremm�dte i det B�rd Knutsen, Knut Johannesen, Ole Olsen, �non Pedersen, og Kristen Knutsen m�tte personlig, for Ole Olsens enke m�dte Peder Frantsen �rpetvedt og for Vigsn�s v�rks bruk m�dte tekniker Anfinnsen. –
   Ingen bem�rkning fremkom mot forretningen. Fr�mlagte ble de over g�rdens indmark og utmark opptatte karter med beregninger over samme og et p�begyndt utkast til delingsplan. Da de lokale forhold p� g�rden fremb�d s�regne vanskeligheter for utarbeidelse av delingsplan p� kartet uten samtidig befaring p� marken og forhandlinger med partene medgikk hele tiden under dette m�te til behandling av planen. Efterat man ved forhandling med lodeierne og befaring i marken forel�pig var blevne enige om, hvorledes man skulde forSøke at legge delingsplanen ble forretningen om kvelden den 25de juli utsatt til p�begjyndelse igjen mandag den 11te august f�rstkommende kl. 2 eftermiddag i B�rd Knutsens hus. –
   Assistent Ildstad var med under dette m�te og foretog de n�dvendige beregninger under de forskjellige forSøk som gjordes med utlegg av enkelte bruk. –
   De oppnevnte mend hadde intet at bemerke. –
M�te h�vet.

O. Berge      J�rgen D. Ferkingstad      Lars J. Faln�s     
sign. sign. sign.