Onsdag 21. April 2021 - 04:47 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Skyld Landsskyldp� ein gard, dvs. �rleg leige som leiglandingen m�tte betala jordeigaren. Se hele oversikten her. |
VisnesVisnes er spesiell i Karm�y kommune. Et bymessig omr�de utviklet seg fra 1865, da Vigsnes Kobberverk startet gruvedrift. Fra slutten av 1900-tallet har foreningen Kobberverkets Venner sammen med kommunen og velforeningen gjort mye for � ta vare p� og utvikle gruveomr�det sine s�regne milj�kvaliteter.
P� kartskissen over matrikkel-
garder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er 79 Visnes markert med gul farge Klikk og se ST�RRE KART 1838-51: Matr.nr. 25. 1851-86: Matr.nr. 20. 1886-1965: Gnr. 20. 1965-: Gnr. 79. Hva navnet betyr Navnet er knyttet til det store neset som skyter nordvestover mellom Visnessj�en, Visnesvatnet og Isgarden. Det er usikkert hva f�rste leddet i navnet betyr. Tolkninger: * Mannsnavnet Vifill. * Neset med vistene, - spor etter busetning eller neset med tilholdsstedet. * ”Ve”, helligdom, – det hellige neset, parallelt med naboneset Helganes. Om landskapet Visnes er den nordvestligste garden i Avaldsnes. Det gamle klyngetunet l� p� h�yden opp for Visnessj�en. �krene spredde seg p� flatene s�rvestover. Navn som B�rholmen (Borg) og Knarravik (skipstypen knarr) forteller om busetning i folkevandringstid og middelalder. Om n�ringsgrunnlaget De fleste i Visnes er nevnte som fiskere og sj�folk i eldre folketellinger. Nedenfor klyngetunet l� naust og sj�hus p� rekke og rad. Laksefiske er nevnt i skriftlige kilder. Garden hadde stor kornproduksjon. I 1775 var avlingen 3 t�nner bygg (6 foll) og 80 t�nner havre (4,4 foll). P� 1800-tallet ble det er kraftig �kning i �kerarealet. Visnes hadde ogs� to kverner til eget husbehov. I 1865 viser tellingen at det ble sett ut 11 t�nner poteter. De gode beitene utover de to store nesene viser at de 7 brukene til sammen hadde 8 hester, 36 kyr, 114 sauer og 7 griser. Men da det ble funnet kopper i dalf�re mellom Gr�nevik og Visnesvatnet ble det gruvedrift og industriarbeidere som kom til � prege Visnes. I dag er gruvene nedlagt. Men historien er blitt tatt vare p� - i museum og med egen historie om gruvesamfunnet. Til tider bodde det sist p� 1800-tallet flere tusen mennesker i Visnes. Om eiendomsforhold Garden har v�rt dels bondegods og dels adelsgods. Halve garden l� til bispestolen i Stavanger f�rst p� 1600-tallet. Slik var det trolig ogs� i middelalderen. Den andre halvparten var det adelsmannen Ludvig Rosenkrantz som eide. Det betyr at brukerne p� 1600-tallet var leilendinger. I 1701 solgte sorenskriver Mikkel Gunnarsen halve Visnes og siden har denne del av garden i hovedsak v�rt selveiende. F�rst i 1840-�rene ble bispegodset solgt - til enken Brita B�rdsdtr. og Knut B�rdsen. Siden har brukerne i hovedsak ogs� v�rt eiere. Garden hadde stor landskyld, hele 3 pund korn. S� tidlig som i 1520 var det fire navn knyttet til Visnes og i 1649 er det nevnt hele 5 brukere p� garden. Teigdelingen p� innmarka ble etter hvert s� lite rasjonell at det ble holdt utskifting omkring 1890. I det gamle klyngetunet har bnr.1, bnr.6 og bnr.9 fremdeles husene sine. Det vokste ikke fram atskilte husmannsbruk under Visnes, bortsett fra Stoggdal. Kilde: Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991). Lokalisering - FORST�RRE KARTET �VERST P� kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er Visnes markert med gul farge. |
|||
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|