• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Prestegarden på Avaldsnes

Prestegarden p� Avaldsnes eller Augvaldsnes har sin spesielle historie, knyttet til kongsmakt med hov og kirke. Kongsnavnet Augvald er kjent fra sagalitteratur (Snorre og Torf�us). Den sentrale plasseringen i landskapet har gitt garden en dominerende plass for bygdene omkring Karmsundet.

NGO-kart fra Karm�y kommunes kartutvalg  

1838-51: Matr.nr.15.

1851-86: Matr.nr.27.

1886-1965:   Gnr.27.

1965-:           Gnr.86.

Hva navnet betyr

Navnet skal neset og garden ha f�tt etter sagnkongen Ogvald. Han kan ha levd i eldre jernalder for halvannet tusen �r siden. En av de rikeste gravfunn fra norsk romertid (fra 300-�ra e.Kr.) viser at Avaldsnes allerede da m� ha v�rt et h�vdingsete. Det var nok ikke uten grunn at samlingskongen Harald H�rfagre valgte Avaldsnes som en av sine kongsgarder.

Om landskapet

Avaldsnes er nok den mest kjente av alle gardene p� Karm�y.. Den ligger p� et vidt og fruktbart nes like ved det smaleste av Karmsundet og kontrollerer en av de viktigste ferdselsveiene i Norge. Garden grenser mot nordvest med Utvik og med Nora Velde mot s�rvest.

Garden er ikke stor i dag – bare omkring 1 km �st-vest og 1,2 km nord-s�r. Men i tillegg kommer mange holmer og �yer. Disse har ikke de to Velde-gardene rettigheter til. Dette tyder p� at omr�det fra Nyg�rd til B�v�gen en gang har v�rt én gard - Avaldsnes.

Om n�ringsgrunnlaget

Avaldsnes er den eneste garden i gamle Avaldsnes herred p� �ysida som har skyld i sm�r –

4 lauper. Etter gammel regning skulle det bli 4 pund korn. I 1723 mente en kommisjon at presten kunne s� 28 t�nner og h�ste 120 t�nner korn – bare 4,3 foll.

Tellingen fra 1865 viser at presten da bare s�dde 6 t�nner havre og 2 t�nner poteter. Han hadde samme �ret 5 hester, 25 kyr og 20 sauer. Dette er lite i forhold til andre garder p� Karm�y. Forklaringen er at prestegarden ikke ble oppdelt i flere bruksenheter. Dermed var Avaldsnes mellom de aller st�rste gard-bruka p� Karm�y ogs� p� 1800-tallet.

Om eiendomsforhold

Midt p� 1200-tallet ble den n�Vårende steinkirken bygget av kongen og den ble et av de kongelige kapellene. Men i middelalderen fikk Avaldsnes stadig mindre � si i rikshistorien. Og utover i seinmiddelalderen mistet Avaldsnes sin rolle som kongsgard og ble etter hvert f�rst og fremst prestegard.

Som kongsgard var Avaldsnes kongens gods og som prestegard har den ogs� v�rt i statens eie. Den var embedsgard og en del av inntekten til presten i Avaldsnes prestegjeld. Dermed var garden udelt like til 1876 da bnr.2 ble fradel lengst i s�r mot grensa til Nora Velde.

I 1892 ble s� et belte av bruk fradelt langs grensa mot Nora Velde videre nordover – bnr.3, bnr.4 og bnr.6. (Bnr.5 var Vormedal). �yene og holmene ble holdt unna fradelingen.

Husmannsplasser var Torfinnsb�en fra 1600-�ra, og Plasset, Nyg�rd og Fortunplasset fra 1700-�ra. Men mest kjent var Gloppe med husmenn, skippere og gjestgivere allerede fra tidlig p� 1700-tallet.

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1993).

Lokalisering – Avaldsnes: forst�rre kartet �verst