• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Matlandgarden

Navnet Matland har en usikker tolkning. Garden ligger mellom Fisk� og Kolst�. Menneskene p� Matland livn�rte seg av fiske og sj�fart i tillegg til gardsdrift. Garden har hatt to brukere like til 1800-tallet. Matland h�rte fra gammelt av til bispestolen.

1838-51: Matr.nr.11
1851-86. Matr.nr.32.
1886-1965: Gnr.32.
1965-: Gnr.91.

Tre tolkninger er foresl�tt:

1. Et sted som gir god mat, alts� en rosende betydning.
2. Et ukjent navn Marland – som betyr hesteland.
3. En ukjent form Malland – land med banke av sm�stein.

Det gamle tunet l� ved to h�ydedrag like vest for riksveien der bnr.2 og bnr.4 fremdeles har sine tun.

     Matland har st�rre utmark enn nabogarden Fisk� i nord, men mindre innmark enn nabogarden Kolst� i s�r. Garden skifter med Fisk� i nord og strekker seg fra Karmsundet og inn til s�r for Kvigefjell. Derfra skifter Matland med �ygarden (V�ge S�ndre) en halv kilometer inn til Kvalav�gtj�nna. P� s�rsida skifter garden f�rst med Kolst� fra Karmsundet og omkring en halv kilometer innover. Skiftet er s� med Rygge innover i utmark til grensa mot Kolst� kommer igjen, og grensa f�lges inn til skiftet med gamle Stangaland kommune.

Selv om Matland hadde over ett pund korn i landskyld i eldre tid ble den liggende �de i seinmiddelalderen. Som for andre karm�ygarder var fiske og sj�fart viktig ogs� for Matland.

     N�r det gjelder jordbruket ble det notert i 1668 at garden hadde god kornjord og "beh�velig eng", men at utmarka var "ringe". Det er ogs� nevnt at garden hadde kvern og "ilding til forn�denhed", det vil nok si torv. Matrikkelen nevnte at Matland kunne t�le en vinterf�dt buskap p� 2 hester og 12 naut.

      Ved en vurdering i 1801 ble det sagt at garden kunne t�le 4 hester, 8 kyr, 6 ungnaut og 16 sauer, s� forholdene p� innmark og i utmark var nok bedre enn det som de eldre kildene kunne gi inntrykk av. I 1865 var det 4 brukere p� Matland som til sammen hadde 4 hester, 18 kyr, 91 sauer og 4 griser. Ogs� �kerbruket viste samtidig sterk framgang med utsed av 2 t�nner bygg, 24 t�nner havre, 12 ½ t�nner poteter, mot ½ t�nne bygg og 9 t�nner havre i 1775.

Om eiendomsforhold

P� samme m�ten som for Fisk� var Matland geistlig gods og l� til bispestolen i Stavanger fra gammelt av. At de to nabogardene begge l� til biskopen kan tyde p� at de er gitt samtidig, kanskje av en lokal jordkakse en gang i middelalderen. Brukerne p� Matland var derfor leilendinger like til 1833, da de to brukerne Nils Kristoffersen og Svein Sveinsen fikk kongelig skj�te p� hver sin halvdel og ble selveiere. F�r den tid hadde det v�rt 2 brukere p� Matland fram til midt p� 1800-tallet. Da de to brukene hver for seg ble delt i to nye bruk. Det var bnr.1 og bnr.3 som flyttet nordover mot grensa med Fisk�.

Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991).