• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Bautasteinen på Reheia

Ved den st�rste av Rehaugane, kalt Guttormhaugen eller Prinsahaugen, st�r en bautastein. Steinen er i alt 4 m lang, men den skal ha v�rt ca 5,15 m h�y opprinnelig. (Oppm�ling ble gjort av Harald Utvik, den dagen steinen ble gjenreist).

Det finnes ingen sikre holdepunkter for hva tid denne bautaen ble satt opp.
• Den kan ha sammenheng med lokal kultur knyttet til bronsealderhaugene.
• Eller den kan ha hatt et kultisk samband med bautasteiner p� Avaldsnes (ved kirken) og p� Norheim. Da er romertid og yngre jernalder en rimeligere tidfesting.

Vi finner bautaen nevnt i sagnet om en ”utburd” p� Reheia.

Historien om hvordan bautaen forsvant og ble gjenreist er fortalt av Harald Utvik.
    En gang i 1870-�rene fikk en mann fra Kolst� i oppdrag � mure grensegjerde mellom kommunene Avaldsnes og Torvastad. Han het S�ren, og var m�rk i h�ret. P� den tida var det p� Kolst� en mann til som ogs� het S�ren. Men han var lysh�ret og ble derfor kalt ”den lyse”. Murbyggeren var alts� den m�rke og ble kalt ”Negeren”.
    ”Negeren” fra Kolst� arbeidet p� akkord. Avtalen skal ha v�rt slik utformet, at han kunne bruke alt tilgjengelig steintilfang p� omr�det. Dermed slo han den store steinbautaen i flere stykker og la den i steingarden.

Denne historien kjente Fridtjof �vreb� til. Harald Utvik bodde p� det n�rmeste bruket til bautaen. Han har fortalt at �vreb� titt og ofte tok turen bortom bautarestene og slo i de to st�rste delene med paraplyen sin. (Han gikk st�tt med paraply).
    Fridtjof �vreb� tok initiativ til en pengeinnsamling, bl.a. gjennom Haugesunds Avis. Med en kapital p� 250 kr. ble s� de to st�rste stykkene sinklet og st�pt sammen av to karer fra Viksh�land, br�drene Bendik og Peder H�land.
   Vi vet at dette ble fullf�rt den 25. august 1925, fordi Harald Utvik nedtegnet hendingen i en bok.

Men hvor var stedet bautaen hadde st�tt? Harald Utvik var den eneste som visste dette n�yaktig. Grunnen var at den unge Harald hadde merket seg det som hans far (Aadne Aadnesen Utvik 1850 – 1916) hadde fortalt om bautaen.
    Ved graving p� det anviste stedet ble det funnet steiner som viste n�yaktig hvordan bautaene hadde v�rt orientert (”eggja”) i forhold til himmelretningen. Eggingen (som p� en kniv) har nok hatt kultisk betydning i sin tid.

Harald Utvik noterte dette: 
Der er dog endnu l�se stykker, et til toppen og et til roten som paa grund av sine manglende sidestykker ikke blev sinklede til hovedstenen nu, men nedlagt paa stenens n.v. side.