• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Den eldgamle buplassen

P� flaten mellom langhaugen og den smale vika hadde folket n� v�rt bufaste ei tid. De likte seg her, med god livd for vinden fra storhavet og med rikelig tilgang p� vilt fra skogen og i sj�en. I fj�ra var det alltid tilgang p� skjell og sm� fiskearter innerst p� sandflaten.

Innover �ya var det frodig blandingsskog med alm, eik, bj�rk og furu. Der kunne folket jakte p� hjort og elg – og noen ganger villsvin. Utp� v�gen var det alle slags st�rre fisk, og noen ganger kunne de voksne lykkes med � jage en sel inn i den grunne vika. Da var alle med og avlivet dyret. Noen ganger ble det fest for store og sm� med spekkstykker stekt over b�let.

Dagen var opptatt av � forbedre vegger og tak p� de sm� hyttene. Og de som var steinsmeder hogg biter av flintknoller og gr�nnstein. Det ble nyttige redskaper som pilespisser, skive�kser og kj�lskrapere.

Det var ikke ofte folket p� buplassen m�tte andre flokker. Noen streifet enn� omkring der viltet var � finne. Men stadig flere flokker hadde sl�tt seg ned for godt s�rover �ya. I de andre flokkene fant mennene seg seige og sterke koneemner.

Flokken i vika fant spor etter sv�rt gamle redskaper p� buplassen. De eldste i flokken kunne fortelle at her hadde det v�rt sommerbuplass for streifende flokker for lang, lang tid siden – ja, s� lenge siden at bare sol og m�ne visste om det. Den gangen var storisen enn� inne i fjordene. N� var det milde vintre og godt levelig for kystmenneskene. Her ville de bo i lange tider.

(Stedet er Gamle Dalen #85_2_104 eller seinere byggefeltet Utvikgrend. Arkeologer gravde i 1978 ut en steinalderbuplass, som den gangen var den eldste kjente i Rogaland
#85_8_201).