| Onsdag 29. Juni 2022 - 09:22 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Da far ble arrestertEn gutt er nettopp fylt 7 �r. Uten forvarsel dukker tyskere opp og arrester pappaen hans. Det er en opplevelse han aldri glemmer. Et sp�rsm�l ble viktigere enn noe annet under krigen: Ville pappa komme tilbake igjen?
Vi h�rer uvante lyder fra ytre gangen. Jeg og min 1½ �r yngre bror Kristian er i stua. Hushjelpen er ovenp� hos v�r nyf�dte bror Einar Magne. Fremmede stemmer og tunge st�veltramp fyller gangen. Det er ikke far og mor vi h�rer, for de har syklet til Hauskje til bestemor og bestefar. D�ra g�r opp og inn kommer far sammen med tyske soldater. De har geVårer. Far sier at vi skal ikke Våre urolige. Han skal bare pakke noen kl�r i en ryggsekk. Han skal snart komme tilbake. Hushjelpen kommer ned og tr�ster oss. Etter at far har gitt oss avskjedsklemmer og forsvunnet sammen med soldatene g�r det opp for oss at han er blitt arrestert. Vi sitter redde tilbake og venter p� mor. Tenk om tyskerne skyter far …. BeSøk i fengselFengslet i Haugesund husket jeg som et kjempestort murhus med mange h�ye piper. Det ble kalt Haug�. Jeg fikk Våre med da mor skulle beSøke far. Jeg ble veldig tissetrengt da jeg s� det skumle huset. Mor banket p� et bolighus og jeg fikk komme p� innedoet. Det var merkelige greier. Mor dro i ei snor og s� kom det vatn der jeg hadde tisset. De fine i by’n hadde det sannelig flott. Det var mange mammaer og noen barn stuet sammen p� et venterom. De voksne snakket om at det var soverommet til en tysk offiser. Da det var v�r tur ble mor og jeg f�rt opp en jerntrapp midt i en h�y hall. I andre etasjen gikk vi inn i et rom p� h�yre side. En alvorlig mann satt bak et bord. Det sto glass p� bordet og en slags h�y glassvase med vann i. Far kom inn. Han virket bleik. Alt mor og han snakket sammen om ble oversatt til tysk. Det var for at mannen bak bordet skulle passe p� at det ikke ble sagt noe galt. Jeg hadde f�tt en liten eske drops av ei butikkdame som het Marta Kallevik. Den hadde jeg spart til far. Jeg trodde jeg var veldig lur og ”smuglet” esken over i fars h�nd. Ingen skulle se hemmeligheten. Men straks f�r m�tet var slutt viste far den til mannen-bak-bordet og spurte om � f� beholde gaven. Det fikk han. Jeg ble veldig glad, selv om jeg var noks� s�tsjuk. I l�pet av Våren l�rte jeg navnene Grini og Sachsenhausen. Ogs� fars yngre bror Augvald ble sendt til samme konsentrasjonsleir. Mor fikk sende matpakker og brev til Tyskland. Jeg fikk oppgave � g� til sogneprest Lars Skadberg p� Avaldsnes prestegard med mors brev. De m�tte oversettes til tysk. De brevene som kom fra far var p� tysk og m�tte ogs� oversettes. Det var p� den tiden kirken ble kamuflert. Det ble mange underlige inntrykk for en liten farl�s gutt. Fredsdagene i mai 1945 Det var blitt 7. mai. Vi ungene skj�nte noe stort var i vente. Det ble heist norsk flagg p� garden. Det var noe vi ungene ikke hadde sett f�r, men skj�nte at de voksne gjorde noe ulovlig. Jeg glemmer aldri utsynet mot Karmsundet med den kamuflerte Olavskirken den dagen. P� riksvegen dukket det br�tt opp et underlig opptog. Tyske soldater gikk etter flere hestekjerrer. Fraktet de v�pen, tro? Vi barna ble redde. Tenk om soldatene kom i tunet og skj�t p� oss. Vi sprang til l�a og gjemte oss i h�yet. Om kvelden hadde noen v�rt og hentet en kasse med lyd i. Den kaltes radio og hadde v�rt innlevert til tyskerne og plassert p� loftet i kirken. Mange ungdommer kom innom og h�rte p� n�r studenter som sang fra trappa til Universitetet. Vi h�rte Ja vi elsker og andre sanger som hadde v�rt forbudt � bruke p� skolen og m�ter. Det gildeste med fredsdagene var at vi hadde f�tt melding om at far og onkel var kommet til Sverige i noen hvite R�dekors-busser. Den dagen de skulle komme til byen ventet vi lenge i en r�d sal p� Festiviteten i Haugesund. Det gikk rykter om at bussen var blitt forsinket. Plutselig ropte mitt s�skenbarn Aadne Haavik: ”Bussen er kommen. Eg har sett onkel Arne og onkel Augvald!” Det ble mange klemmer og gledest�rer. Jeg og Kristian og fars unge fetter �dne �ystein fikk bli med tysklandsfangene ut p� en altan. Der var det taler og hver enkelt av dem fikk blomsterbukett. Eksfangene m�tte fram p� en liten balkong og motta hurrarop fra en stor folkemengde p� R�dhusplassen. Et flott fotografi har gjort den 28. mai til en dag som for alltid er blitt bevart i minnet. (Minnene er med i artikkelen «Krigsminner og tusen�rsfreden». �tt og Heim 2007.) |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||