• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Fiskå

Fisk� er en liten gard, men med ei viktig elv. ”�n�” har ogs� gitt navn til garden. Karmlund M�lle ved sj�kanten har gjort garden kjent. Fra middelalderen har Fisk� v�rt bispegods. En viktig person ble bonden Tore Knutsen, som kj�pte hele garden i 1867.

F�r 1838: Matr.nr.44.
1838-51: Matr.nr.28.
1851-86: Matr.nr.31.
1886-1965: Gnr.31.
Etter 1965: Gnr.90.
” Matrikkel ”, se link …

 
Hva navnet betyr

Fisk� er en av de minste gardene i Avaldsnes. Navnet m� garden ha f�tt fra den �na (elva) som renner mellom Fisk�vatnet og Karmsundet. Den har trolig v�rt rik p� �rret.

Om landskapet

Garden kan ha f�tt grensene sine alt i forhistorisk tid. Mot �st ligger garden til Karmsundet. I nord skifter den med Nyg�rd (S�re-Velde) og i s�r til Matland. Midt i gardslandskapet ligger det store Fisk�vatnet. I utmarka i vest skifter Fisk� med �ygarden (S�ndre V�ge) over Skiftegardshaugen like s�r for Kvigefjell.

Om n�ringsgrunnlaget

Elva har v�rt viktig for Fisk�garden. I slutten av 1800 ble det bygget m�lle nede ved sj�en, men alt i 1661 er det sagt at garden hadde ”god kvernsted”. I 1723 h�rte kverner til matrikkelgarden. I nyere tid har vannrettighetene v�rt s� verdifulle at de kunne skilles ut som egen skyldsett bruksenhet og kalt Fisk� Vandfall.
N�r det gjelder gardsdrift kunne de i 1668 s� 8 t�nner korn og h�ste 40 t�nner. Det vil si at de fikk tilbake 5 fold. I 1665 ble det s�dd ¼ t�nne bygg, 10 t�nner havre og 5 ½ t�nner poteter.
N�r det gjelder husdyr kunne Fisk� i 1723 vinterf� 2 hester ig 14 naut, s� da m� utmarka ha v�rt utnyttet til det ytterste. Utmarka ser derfor ut til � ha passet bedre til sauebeite enn som storfebeite. P� 1800-tallet ble �kerarealet sterkt utvidet.

Om eierforhold

Garden ble liggende �de et par hundre �r etter Svartedauden. F�r 1600 kan vi derfor ikke regne med � finne navn p� noen av de som bodde p� garden. Fra 1620-�ra hadde Fisk� to brukere, som siden ble regelen p� Fisk�.
I middelalderen m� Fisk� ha blitt gitt til eller kj�pt av bispestolen i Stavanger. De som drev brukene satt derfor til langt ut i 1800-�ra som leilendinger under bispestolen. Peder Knutsen Mykje var den f�rste som kj�pte en part i Fisk� (9 spann korn). 6 �r etterp� - i 1867 - solgte han hele Fisk� til sin bror Tore. Dermed var brukeren p� Fisk� blitt selveier.

Kilde:
Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I.
DreyerBok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991.)


Lokalisering – Fisk�

P� kartskisse over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er Fisk� markert med farge.