Mandag 27. Juni 2022 - 13:32  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bruk

Ei eining p� ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Knut og Jossa

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_7_111
Skrevet av Elias Vaage - 05.11.2007

”Jeg kan i dag fortelle dere en gledelig nyhet”. Han venta litt til alle h�yrde etter. ”Ja, for det er ein stor nyhet for Visnes.

 

Historier om Knut Samsonsen

 

Billedst�tta utforbi den gamle kontorbygninga ved Vigsnes Kobberverk er modell av den gamle visnesbuen Knut Samsonsen.

 

No var det slik at Knut Samsonsen hadde g�tt ledig ei lang tid. Lite malm var det � finna i R�dkleiv-gruva, og f� var det som fekk arbeid der. Men ein dag traff han Jossa (det rette namnet var Josefine). Ho og mannen �sten Gudmundsen budde i eit lite raudt m�la hus like ved Kobberverk sin kontorbygning.

(Ho og mannen var tippoldeforeldrene til ”Karm�ys store s�nn”, som Avisa skeiv nyleg. Ja i musikkverden st�r han mellom dei fremste pianistane - Leif Ove Andsnes).

 

Jossa hadde reinhaldet (vaskejobb) p� kontoret. Ho hadde god h�yrsel og fylgde godt med kva ledelsen for verket samtala om, seg i mellom.

Ein dag traff ho Knut. Ho meddelte han det ledelsen hadde tala om, at dei no hadde funne fine forekomstar av malm i R�dkleiv. Og dei snakka tydleg og i fullt alvor om � ta inn og auka arbeidsstokken betrakteleg.. ”Det er alts� heilt sant”, sa Jossa til han Knut.

 

S� ein dag – dette m� ha vore i 1924 – kom han Knut inn p� krambua p� Haugen. Dei bruka � samlast der, b�de gamle og dei som var yngre. Dei gamle fortalde historier som me unge tykte var gilde � h�yra. Og i dag kom han Knut sprengfull av nytt som Jossa hadde fortalt han.

 

N�r det var noko ekstra gledeleg eller alvorleg bruka han ofte ein setning eller to p� bokm�l: ”Jeg kan i dag fortelle dere en gledelig nyhet”. Han venta litt til alle h�yrde etter. ”Ja, for det er ein stor nyhet for Visnes. Dei har funne eit stort malmfunn nede i gru�, og mange folk skal dei ta inn. Det er heilt sant alts�. Og jeg vil ikke si hvem som har sagt det. Men ikkje trur eg hu Jossa lyge”.

 

Dermed spreidde det seg optimisme mellom alle som no gjekk arbeidsledige. Og ganske riktig – etter ei tid tok dei inn 80-90 mann. Nei, ho Jossa hadde nok ikkje l�ge. Og i perioden fr� 1930 til 1945 var arbeidsstyrken heilt opp i 145 mann.