Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 4 Spor i jord og ord
Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt
vindu.
Referanse: 910_7_105
Skrevet av Aadne Utvik - 18.03.2018
Gjennom den siste generasjon er det gjort viktige arkeologiske funn p�
Avaldsnes. Det er n� p�vist mange spor etter bygninger. Kommunen bygger ut et variert sett av
formidlingsformer om stedets historie. Forskere vil stille flere sp�rsm�l; m�tte de f� anledning til � Søke
flere svar om Norges eldste kongesete.
Det vakte stor oppmerksomhet i bygda da arkeologen Jan Petersen fra
Stavanger viste skoleklasser den merkelige «tingkretsen» han hadde gravd fram p� Kongshaugen i
1930-�rene #86_5_117. Men det ble ingen oppf�lging av Petersens funn f�r i 2004. (Det var
stas da jeg i august 1954 fikk Våre med den gamle Jan Petersen og museumsstyrer Nils Henrik Tuastad � grave
fram tomt til en middelaldergard p� Kattanakk ved Haugesund.)
Det store arkeologiske gjennombruddet p� Avaldsnes begynte med
«L�nngangen» ved stabburet i 1980-�rene.
Spor under jord
Det
var h�sten 1986 at den underjordiske gangen s�r for Olavskirken ble kartlagt. Utgravingene av L�nngangen ble
ledet av arkeolog Per Haavaldsen fra Arkeologisk museum i Stavanger (AmS). Det kom mange skuelystne og mye
rapporter i media om den underjordiske gangen med steinhellene over. En slik underjordisk fluktgang av denne
type var ikke kjent i v�rt land tidligere.
I sin rapport la Haavaldsen vekt p� to funn som pekte
mot middelalder. Det var syllsteiner i to til tre parallelle rekker, og et husfundament som var svakt buet:
«Det kan bety at vi her st�r overfor bygningsrester fra middelalder eller enda eldre tid, og i s� fall
er vi kanskje p� spor etter kongsg�rden. Om det s� er veitslehallen eller grishuset vi har funnet f�r Våre
et �pent sp�rsm�l inntil videre. Den endelige plasseringen av den middelalderske kongsgarden p� Avaldsnes
kan vi bare f� fastsl�tt ved fortsatte arkeologiske underSøkelser og her er det vel n� omr�det s�r for
kirken og eventuelt omr�det �st for Kongshaugen som peker seg ut som de mest aktuelle
gravningsstedene.»
Etter denne oppdagelsen ble det stor aktivitet omkring
«kongsgarden p� Avaldsnes». Det ble tiden for de store
prosjektene.
Mange spor blir til mange ord
Tegning av middelalderens kongsgard sett fra �st. Basert p� den nyeste
forskningen. Illustrasjon Arkikon, v/Ragnar B�rsheim.
Avaldsnesprosjektet
startet i 1993. Prosjektet ble organisert av Karm�y kommune i samarbeid med kulturminnemyndighetene i
Rogaland. Arkeologisk museum i Stavanger formulerte m�lsettingen: � aktivisere avaldsnesomr�det p� grunnlag
av det vi vet og gjennom nyvunnet kunnskap, slik at Avaldsnes f�r den sentrale plassen omr�det b�r ha i
lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng.
Siden den tid har AmS og Stavanger Maritime museum
gjennomf�rt en rekke arkeologiske pr�veunderSøkelser p� Avaldsnes. Basert p� disse underSøkelsene ble
Kongsg�rdsprosjektet Avaldsnes etablert med et forprosjekt i 2007. Professor Dagfinn Skre fra
Universitetet i Oslo ble prosjektleder. Det er et forskningsprosjekt som samarbeider n�rt med og finansieres
av Karm�y kommune. Form�let med prosjektet er � kartlegge Avaldsnes sin historie, og med den som
utgangspunkt skrive den lange historien om tilblivelsen av det norske konged�mmet fra romertid til
middelalder.
De arkeologiske utgravingene har gitt mange spennende funn fra ulike tidsepoker. Det
skapte sensasjon da arkeologene avdekket en muret vegg, trolig ruiner av en kongshall i stein fra omkring
1300. Da nyheten ble presentert hadde journalist Carsten Kickstat denne overskriften i Haugesunds Avis 27.
juli 2012:
Fant kongens mur. Dagfinn Skre trodde aldri han skulle bli s� glad
for � m�te veggen.
Kongsg�rdprosjektet fortsatte utgravinger i 2017 og fant vel
bevarte murverk fra kongsgardanlegget. Planene videre er at murene skal konserveres og bli del av en
middelalderpark sammen med Olavskirken. Da vil Avaldsnes, som «Norges eldste kongesete», kunne
vise fram synlige minner fra en tusen�rig historie – fra Flaghaugen fra romertid (ca 250 e.Kr.) til
murvegger fra en kongelig bygning fra h�ymiddelalderen (1200-tallet).
Den f�rste rapporten er n�
gitt ut p� engelsk. Det er et digert og l�rd verk, redigert av Dagfinn Skre: Avaldsnes –
A Sea-Kings’ Manor in First-Millennium Western Scandinavia. (Berlin/Boston 2018.)
Bokverket ble presentert p� Nordvegen Historiesenter i januar 2018 av professor Dagfinn Skre. Boka dekker
stedets historie gjennom det f�rste �rtusen. Stoffet henvender seg f�rst og fremst til internasjonale
forskere. Neste bokverk er planlagt utgitt i 2019. En popul�rvitenskapelig norsk utgave kommer trolig til
slutt.
Mytiske spor
Det blir gjerne kalt opphavsmyte, historiene
om Augvald/Ogvald og Augvalds-�tta. Men jeg har bestandig holdt kong Augvald for en historisk
person. For � bruke et moderne spr�k, s� handler det om «personlig identitet». Ogvaldr
er kjent med navn, han hadde fast bosted (adresse), et
yrke (h�vding eller «konge») – og spesielle kjennetegn (dyrket
ei ku som sin guddom) #86_7_202. Kong Augvald p� Avaldsnes er dermed den eldste kjente
rogalending.
Det er de islandske sagaskriverne vi kan takke for � ha bevart minnene om mennesker
som bodde p� Avaldsnes i sagatid. B�de Snorre (ca 1220) og Tormod (fra 1665) kjente Avaldsnes fra beSøk. Men
s� dukket nok en islending opp – p� 2010-tallet. Han heter Bergsveinn og bor for tiden i Bergen.
Bergsveinn hevder at han nedstammer fra Geirmund Heljarskinn i 30. �ttledd #86_5_209.
Geirmund var barnebarn etter vikingkongen Halv, han det er runestein for i Vikinggarden p� Bukk�y #910_7_104.
Bergsveinn Birgisson har
doktorgrad i norr�n filologi og har gitt ut flere b�ker, bl.a. Den svarte vikingen (2014) og
Soga om Geirmund Heljarskinn (2016). Bergsveinn har v�rt p� Avaldsnes flere ganger og
er blitt kjent med det historiske landskapet der kong Hj�r bodde. Hj�r Halvson var den siste av Augvalds�tta
som hadde kongesete p� Avaldsnes f�r Harald H�rfagre. S�nnen Geirmund utvandret og ble den fremste og
rikeste landn�msmannen p� Island fra siste del av 800-tallet. (Det ryktes at det skal lages film av boka om
«den svarte vikingen.»)
I �rene som kommer kan vi forvente mer historisk kunnskap om
Avaldsnes og Karmsundet fra ulike litter�re sjangre, og ogs� ved bruk av et variert sett av metoder og
kilder.
Tusen�rsstedet Avaldsnes
Arkeologene pakker sammen i september 2017. Foto tatt fra Nordvegen Historiesenter
med Rogalands tusen�rstre i forgrunnen. Foto privat.
Ved tusen�rsskiftet ble det utpekt «tusen�rssteder» i alle landets kommuner og fylker.
Avaldsnes ble valgt som Karm�y kommunes og Rogaland fylkes tusen�rssteder. P� Avaldsnes prestegard ble det
plantet tr�r som symbolsk minne om markeringene #86_5_120.
Et fargefoto viser
fylkets tusen�rstre, som er en ask. Kommunen hadde planet ei eik, som sto i kanten av det utgravde
kongsgardanlegget. Eiketreet var blitt noe skadet, og ble i 2017 flyttet til bakken opp for Historiesenteret.
Asketreet – et sinnbilde p� mytologiens Yggdrasil – har n� vokst seg stor og st�r p� sin
opprinnelige plass. P� foto ser vi enn� de utgravde murene fra middelalderen. I l�pet av september m�ned i
2017 ble ruinene dekket og sikret med duk, slik at regn og ruskev�r ikke skulle �delegge
noe.
Nordvegen Historiesenter
P� Bukk�y har Karm�y kommune bygget opp en
leirskole som kalles Vikinggarden. Stedet har mange rekonstruerte bygninger i
«vikingtid-stil». Vikinggarden er blitt sv�rt popul�r b�de som turomr�de, leirskole, turistm�l og
festivalsted.
Nordvegen Historiesenter p� Avaldsnes ble �pnet i 2005 med dronning
Sonja som hedersgjest. Anlegget er bygget og blir drevet av kommunen. Historiesenteret er et underjordisk bygg
og skjult i forhold til middelalderkirken og det historiske landskapet. P� Historiesenteret f�r vi h�re
historien om hvordan Avaldsnes ble kongesete. I en film m�ter vi Harald H�rfagre som presenterer oss for de
herskerne som satt og kontrollerte Norskekysten fra Avaldsnes – b�de f�r og etter hans tid. Noen av
herskerne kjenner vi fra kongesagaer, heltesagaer og gamle kvad. Andre kjenner vi fra
arkeologien.
Det vil alltid Våre noe nytt � finne p� internett om historiske Avaldsnes. Karm�y
kommunes nettsider er oppdatert om aktuelle aktiviteter
www.avaldsnes.info
Skjulte spor?
Billarh�l�, s�r�st for driftsbygningen, Olavskirken og Historiesenteret. Kan
her finnes spor etter brygge og naust? Foto privat.
Denne artikkelserien begynte med den begavete amat�rforskeren Heming R. Skre og Avaldsnestrekanten
#910_7_102. S� ble vi kjent med sagaskrivere som islendingen Tormod Torf�us, som bodde p�
Karm�y #910_7_103. Interesserte haugalendinger har p� ulike vis gitt bidrag til sporSøking
etter kongsgardens historie #910_7_104. I de siste femti
�rene har bidragene fra forskermilj�ene i Stavanger og Oslo produsert den nye kunnskapen.
Mange
spennende utfordringer pirrer nok fortsatt arkeologer og historikere. Noen bygdefolk undres over hvor den
store havna har v�rt i vikingtid. Vi vet at sj�konger som Hj�r Halvson og Harald H�rfagre p� 800-tallet hadde
mange skip. Men hvor hadde de brygger og opplagsplasser? En bygdemann har brukt utradisjonelle metoder
(«Søkevinkler») og har f�tt dokumentert konkrete tips om havn og naust #86_5_114.
Det gjenst�r at forskere setter spaden i jorda og kanskje henter ny kunnskap fra dypet – for eksempel
fra Billarh�l� …
Avaldsnes-song (4)
Avaldsnes, gj�ve bygd,
du har gamal arv og
bera,
du har nye verk � gjera,
som krev mot og d�d og dygd.
Vern om gamal
arv og feste.
Ta di Snorrebok og les.
Kjemp for nye m�l, dei beste.
Avaldsnes.
Takk til Marit Synn�ve Vea og
Dagfinn Skre for � ha
bidratt til
kvalitetssikring av historisk stoff.
|
