| Mandag 27. Juni 2022 - 13:27 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Vett Vekteining, brukt som m�l for jor. 6 spann er 1 vett. Se hele oversikten her. |
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_1 Fortellinger og sagn >> Spor etter
kongsgard på Avaldsnes: 3 Bygdespor
Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 3 BygdesporDet har v�rt skrevet mange historiske b�ker om Avaldsnes, men det er f� synlige spor som forteller om konger og kongesetet. En underjordisk gang s�r for kirken ga ny giv til arkeologisk forskning. Vikinggarden og Nordvegen Historiesenter er formidlere av opplevelser og kunnskap.
Det var tradisjon at n�r folk skulle ofre ved gudstjenester i Olavskirken vandret de f�rst rundt alteret.
Bak alteret hang et gammelt maleri. Det hadde �rstallet 1710. Som konfirmanter ble vi kjent med det gamle
bildet. Bygningene virket merkelige og fremmedartede. Selvf�lgelig var ikke huset p� prestegarden en
kongebolig, men jeg forsto at mye hadde v�rt storsl�tt p� Avaldsnes i gamle
dager. Maleri viser store gravhauger med prestegard og kirkeruin i 1779. I forgrunnen
Gloppe, sett fra �st. Ukjent kunstner.
Lars Skadberg Olavskyrkja og kongsgarden p� Avaldsnes (1950). Arkeologisk museum i Stavanger Avaldsnes. Norges eldste kongesete (1989). Kongskyrkje ved Nordvegen (2000), et samleverk utgitt ved Olavskirkens 750-�rs jubileum. Karm�y kommune har gitt ut fem bind om Karm�ys historie. Bind I av arkeologen Per Hern�s Fra istid til 1050 (1997). Bind II av historikeren Frode Fylkesnes Middelalderen (2000). Men etter mange �rs historisk forskning og snart 70 �r med publisering er inntrykket at det er lite nytt � lese om «kongsgarden». Det finnes ingen lokal fortellertradisjon om kongsgardens plassering, med unntak av historier om underjordiske ganger s�r for kirken #86_7_101. Det er fra arkeologisk forskning at ny kunnskap videre kan forventes. «L�nngangen til kongsg�rden?» Vi var en dugnadsgjeng fra Nord-Karmøy Historie- og �ttesogelag som m�ttes p� Avaldsnes l�rdag 17. april 1982. Form�let var � grave en kabelgr�ft fra kirken til det gamle stabburet. Det skulle legges inn str�m i stabburet til en historisk utstilling som fikk navnet «Informasjonssenteret» #910_2_204. Da vi kom fram til et par meter fra det nordvestre hj�rnet til stabburet raste det ut masse. Vi hadde st�tt borti et hulrom. Ved n�rmere underSøkelser viste det seg � Våre del av noe som kunne Våre en underjordisk gang. Haugesunds Avis ble straks oppringt og en journalist dukket opp. Saken ble sl�tt stort opp i mandagens avis – over f�rstesiden - med overskriften L�nngangen til kongsg�rden? Stor sensasjon. Siden har jeg kalt Ole Oddenes for «L�nngangens far.» Jeg sendte straks rapport til AmS. Men ingenting skjedde. S� ble det september 1985. Da dukket Torleif Grimstvedt fra Haugesund opp p� Avaldsnes. Han hadde med seg et spesielt apparat, kanskje en metalldetektor. Han �nsket � Søke etter «l�nngangen» og ba om � f� l�ne str�m fra stabburet. Og han fikk utslag p� Søkeren sin! Grimstvedt ringte straks til AmS og to arkeologer kom til Avaldsnes. De kunne bekrefte at det fantes en underjordisk tunell p� minst 30 m. N� var det en glimrende anledning til � Søke etter middelalderens kongsgard. Men svaret fra ledelsen i Stavanger var at «museet har ikke midler til en slik underSøkelse.» S� ble det Søkt Karm�y kommune om bidrag. Men det ble avslag fra kommunen. En haugesunder tok aff�re Da haugesunderen Magne Rasmussen h�rte i radio om kommunens reaksjon tok han «saken i egne hender». Han startet en privat pengeinnsamling fra februar 1986 ved at han fikk avisbudene i Haugesunds Avis til � ta med seg en folder om kongsgarden p� Avaldsnes – med innbetalingsblankett p� baksiden. I f�rste omgang ga han selv kr 10.000 til innsamlingen. Og s� garanterte han for resten av det bel�pet AmS trengte. I mai ble det ny behandling av Søknaden fra AmS i Karm�y kommunestyre. N� ble det bevilget, enstemmig, kr. 50.000 til «forskottering for en arkeologisk underSøkelse av L�nngangen.» Dette m� ha v�rt et gjennombrudd for kommunalt engasjement til forskningsgravning p� Avaldsnes. R�dmannen bemerket riktignok at «det er vesentlig � plassere utgiftene der de h�rer hjemme, og dette er statens og fylkets ansvar.» Det hadde visstnok ikke v�rt arkeologisk graving p� Avaldsnes siden 1934. Det var da direkt�r ved Stavanger museum, arkeologen Jan Petersen, gjorde forskningsgraving p� Kongshaugen. Det har eldre avaldsnesbuer fortalt om #86_5_103. Fra 1986 gikk forskning om Avaldsnes og kongesetet over i en ny fase. Det ble tiden for prosjekter og kommunalt engasjement. Kongsgarden i romertid? Gjennom generasjoner har bygdefolk visst om den kjempestore gravhaugen nord for Olavskirken. De gamle kalte den «Fl�yhaugen», som betyr haugen p� fl�yen (et framspring i landskapet). N� er stedet kjent som Flaghaugen, selv om haugen kun er markert med ytterkanten etter utgravingen p� 1800-tallet #86_5_106. Folk har nok undret seg over hvordan kongsgarden s� ut p� den tida Flaghaugfyrsten ble hauglagt. P� grunnlag av de nyeste forskningsdata er det laget en tegning. Vi ser en stor bygning til venstre for Flaghaugen og h�ye bautasteiner. Tusen �r seinere ble Olavskirken bygget her. En av de store steinene er den bautaen som i katolsk tid fikk navnet «Jomfru Marias syn�l». Tegningen viser alts� h�vdingsetet f�r det her ble kirkested. Hovedbygningen kalles hallbygning. Slik bygning fantes p� garder til stormenn for religi�se og politiske form�l. Bak hallen skimtes et langhus. P� samme sted har arkeologene ogs� funnet stolpehull etter en mulig hallbygning fra vikingtid. Men det er enn� ikke sl�tt fast om det kan ha v�rt slik bebyggelsen p� Harald H�rfagres tid, sett fra Karmsundet #910_2_206. «Porten til Nord-vegen» Odd Nordland har skildret sammenhengen mellom det trange sundet og herskernes maktposisjon: «Karmsundet er overlag lett � stengja. Litt nord for Avaldsnes stryper sundet seg saman til en trong straum, Salhus-straumen. Denne straumen m� ha vore ein strategisk posisjon av rang, for her vart seglfarty og rorskutor liggjande og venta p� at straumen skulde gi seg s�pass at dei kunde kr�kja seg gjennom med folk og last.» Karmsund og Avaldsnes. Handelsveg og hovdingmakt i segn og soge. Museums- og historielaget for Haugesund og bygdene. �rshefte 1949/50. Om kirkestedet i vikingtid Det tidligste kirkestedet p� Avaldsnes er lite utforsket. Et Søkalt «�ttekantet kapell» har v�rt omtalt, men d�rlig dokumentert #86_5_111. En bygdemann mener � ha lokalisert et enkelt kirkebygg fra vikingtid #86_5_113. Han har brukt en «Søkevinkelmetode». Det hadde v�rt fint om forskere kunne finne ut mer om det eldste kirkestedet, som kan ha v�rt n�r kirkens kor, i nord�st. Avaldsnes-song (3) Avaldsnes, kyrkjestad, rik p� heilag segn og soga om den eld som der har loga gjennom kyrkjeb�n og kvad. Fyrste rygakyrkja stod der, rund og blygsleg p� sitt res. H�kons kyrkja har du no der. Avaldsnes.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||