| Søndag 26. Juni 2022 - 19:12 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Karolines barndomsminnerKaroline H�ie har skrevet om dagliglivet p� et sm�bruk p� Avaldsnes sist p� 1800-tallet. Fortellingen inneholde mange interessante hendelser om hvor strevsomt barn hadde det «i gamle dager».
Faksimile fra Jul p� Karm�y 1969.
For � lette lesbarheten er det satt inn noen overskrifter. John Karsten Ved� har montert artikkelen. Karoline forteller Jeg var eldst av alle mine s�sken, vi var 9 i tallet. Bernt var etter meg og jeg var 1 �r og 9 m�neder eldre enn Bernt. Da han var liten var han s�r og skrek meget. Jeg t�lte ikke den l�ten og var sint. N�r han skrek p� det verste, sa jeg: «G� p� Pytten med ham». Vi hadde nedenfor hagen en liten kjelle hvor vi tok br�nningsvann til kyrne, der skulle de g� med Bernt n�r han skrek, mente jeg. S� en dag da han var umulig, s� sa jeg som f�r nevnt: «G� p� Pytten med ham». – Da reiste bestemor seg og tok Bernt p� armen og gikk ut. Jeg s� hun gikk forbi vinduet utenfor og jeg sprang ut for � se hva hun ville gj�re, men da var det jeg som skrek og ikke Bernt, for jeg var d�delig redd for ham ogs�. Jeg hoppet og skrek at hun ikke m�tte hive ham p� Pytten. Etter den dag var jeg kurert. Jeg var litt over 4 �r. Mor var g�tt p� st�len for � melke. Bernt og jeg sto i d�ren hjemme. Da s� vi en kvinne som ropte og vinket med armen opp mot Velde. Jeg viste ikke da hva hun vinket etter, men senere s� jeg at det var Hjelpe-kona som skulle komme til en som var syk. Melk til Visnes B�de f�r og etter at jeg ble f�dt m�tte mor og de andre nabokonene f�rst g� til Eidsknappen og s� ro over til Hus�ya for � melke kyrne. Det var tidlig hver morgen, og hver aften, og s� hjem igjen. 3 dager i uken gikk de til Visnes og solgte melken. S�t melk, skummet melk og sur melk. Bar de tungt vest til Visnes, s� var det ikke lettere hjem igjen med varer. En times tid vest og en times vei hjem � g�. Hus�ya h�rte til hjemme og til en nabo. De hadde kyr og sauer der. N� er det bare sauer der. For melken fikk de 10 �re pr. liter, skummet melk 5 �re og sur melk 5 �re pr. liter. Det kostet Hjemme handlet de hos Sjursen. En julehelg hadde de kj�pt varer for b�de jul og nytt�r, og da sa Sjursen: Eg har ‘kje vondt av dokker som har kj�pt for 11 kroner. Ja, hva f�r man n� for 11 kroner – tiden er storlig forandret. N� har vi det godt om enn alt er steget himmelh�yt i pris. – I min barndom var det ikke s�. Jeg fikk engang 5 �re av min mor til � kj�pe kringle for i frikvarteret p� skolen. Hun som solgte br�d og kavring og kringle bodde tett ved skolen. Jeg fikk 3 kringler for 5 �re. Kvinnen som solgte het Kristine Lintner. Hun d�de da jeg var i 12-�rs alderen. Skoletiden var for oss fra klokken 8 om morgenen til klokken 4 om ettermiddagen. Et frikvarter f�r middag – 1 time middag. Tre dager i uken gikk vi p� skolen. N�r jeg kom hjem m�tte jeg vaske opp alle kj�rl som var brukt – jeg var ikke blid alltid, jeg hadde nok med leksene den dagen og ville helst slippe oppvasken n�r jeg kom av skolen. Jeg skj�nte ikke alltid at mor og bestemor hadde meget � st� i. De karret ull og spann og alltid var de tidlig oppe for � stelle med kyrne og smalen og h�nsene. Lyngsanking var strevsomt De dagene da vi var fri fra skolen, gikk vi, Bernt og jeg etter lyng vest i marken. Vi var helst i n�rheten av Kvalav�g for der var det mest lyng. Vi gikk kl. 9 hjemmefra og til Velde. Der fikk vi med oss fire s�sken som ogs� brukte lyng til � koke med. Det var s�sknene Agnette, Krist Velde, Dora og Emil Velde (de tre siste bosatte seg senere i Kopervik). Krist gikk for presten da jeg gikk. Agnette var eldre enn meg og Dora og Emil var yngre. Vi gikk to ganger om dagen etter lyng. Vi hadde 11 hvilesteder. Det var et tungt arbeide. F�rst rive lyngen, s� legge p�. Vi bar en h�st hjem 20 b�rer og la i press i l�en. Hjemme hadde vi grus som kj�kkengolv-dekke. Vi hadde bryningsgryte p� og en gryte med poteter til � steke kaker av. Jeg stod mange ganger og fyrte under begge grytene og sang de sanger l�rer Eide l�rte oss. Han var en god sangl�rer. Engang vi var etter lyng vest i Voksmarken, m�tte vi en voksen gutt som s� sitt snitt til � rive b�ren av Krist Velde. Som sant var ble Krist sint p� ham, og kalte ham: Din kringlelegg. S�skenbarnet fra Stavanger Om sommeren da ferien begynte, kom alltid min tante Mathilde og hennes datter Ingeborg p� beSøk til oss fra Stavanger. Ingeborg var p� min alder, og utskjemt som f�. Men fin var hun, syntes jeg. V�r n�rmeste nabo hadde en gutt og en jente som var eldre enn meg. Dessuten var det en gutt og en jente, Nikolai og Inga, fra Stavanger, som ogs� var her i ferien hos sin bestemor, hun som solgte br�d og kringle. Tante fortalte til min mor engang, at hun tok sin datter Ingeborg med til byen i Stavanger. Da hun var kommet s� langt som til kaien, var en stor engelsk b�t kommet og l� p� By-v�gen. Mens hun sto der kom en engelsk lord og talte til henne. Han ville s� gjerne kj�pe lille Ingeborg. Han ville gi henne mange tusen kroner for barnet. – Sp�r om hun ble redd – hun gikk ikke p� kaien p� lenge. Penger til basar Hjemme var vi mange, s� vi m�tte Våre n�ysomme. Vi fikk aldri en hel appelsin. Mor delte dem ut i b�ter. I min barndom var her i bygden basar en gang om �ret. – Basaren ble holdt i bedehuset «Karmel». Mor var med der. Bernt og jeg skulle f� g�. Vi fikk 25 �re hver. Av disse var 10 �re til inngang. 10 �re til nummer og 5 �re til br�dskive. Savnet av mamma Far var gruvearbeider i Visnes og kom hjem hver Søndag. Mor var den som m�tte styre med alt hjemme. Mor het Bertha Serina. Hun ble kalt Serina daglig. Jeg var eldst og fikk ha henne lengst. Da hun d�de for snart 19 �r siden, var jeg over 66 �r. Jeg savner henne. – Mange ganger n� – n�r jeg er over 85 �r – kan jeg sukke: «� mamma». - Hun var meg s� kj�r. Min far d�de i 1931, 76 ½ �r gammel. Av oss s�sken lever 4 av 9. Ulykkes�ret 1873 Jeg leste i «Jul p� Karm�y» en beretning fra Gurine Askes dagbok. Hun skrev om de 4 mennesker fra Avaldsnes som den 5. desember 1873 i en liten b�t, kl. 9 om morgenen skulle borde en b�t i Karmsundet. Kommet syd for B�skj�rene fyltes b�ten av den voldsomme str�msj�. – En ung mann, Askild Vermundsen Velle, berget seg p� hvelvet inntil folk kom, men Godskalk Velle med to d�tre og en nabojente omkom. Ja, slik skriver Gurine Aske. Godskalk Velle var fastemann til min mor. Hans to d�tre og en s�ster til Magdalena Matland – skulle til Stavanger i tjeneste. Godskalk hang fast i b�ten, men de tre unge jenter fant de aldri. Vermundsen ble reddet p� hvelvet. Godskalk var visstnok kirketjener og graver, jeg er ikke helt sikker. I mai 1873, samme �ret, slo lynet ned i t�rnet p� Avaldsneskirken mens ringeren var der. Han sopte ned varmen med hendene – det fortalte min mor og min bestemor. Magdalena Matland var mor til Severin Matland. Faster til mor flyttet senere til en datter, Karen V�ge, jeg kan s� vidt huske det. Hun d�de der. Jul p� Karm�y Ja, n� m� jeg nok slutte mitt skriv for denne gang og �nske alle som leser «Jul p� Karm�y» en gledelig jul. Tillegg: Om Karoline H�ies bakgrunn P� vestre del av Avaldsnes prestegard, mot Velde, var det flere husmannsbruk. I Karm�ys historie. Avaldsnes I leser vi at tre bruk ble kalt Plasset. Det bruket som l� mot nordvest ble kalt �vreb� fra 1892 #86_2_104. Da fikk enken Synn�ve Jensdatter kongelig skj�te og ble selveier. Hennes datter Berta Serine (f. 1861 giftet seg med Ola Olsen L�ften (f.1854) fra Nordre Fron. I offentlige papirer er Ola blitt kalt verksarbeider, jernbanearbeider og dykker. Han kom nok fra Gudbrandsdalen til Avaldsnes p� grunn av gode arbeidsmuligheter i Visnes. Han var av de som gjerne ble kalt «rallar». Berta og Ola fikk ni barn. Karoline Lovise (f. 1883) var eldst. Hun giftet seg med Ole Jakob Helgesen H�ye. Straks etter at Karoline var gift reiste han til sj�s, men kom aldri tilbake. �rsaken til forsvinningen forble ukjent og Karoline s�rget lenge. Straks etter krigen fikk Karoline seg eget hus, trolig en «tyskerbrakke». Det var vanskelig � f� tak i bygningsmaterialer straks etter krigen #85_6_302. Min klassekamerat Ole L�ften bodde hos sin grandtante da vi gikk p� «storskolen» p� Skeie. Karolines hus ble skadet av brann, visstnok p�tent. I sin bok om Olavskirken skriver sogneprest Lars Skadberg at Karoline H�ie var en viktig informant om lokalhistorie p� prestegarden. Det er ikke kjent hva Karoline livn�rte seg av, men hun ble observert p� postkontoret da hun p� sine eldste dager mottok alderstrygd.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||