• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Pilegrimsvandringer til Olavskirken

St. Olavs kirke p� Avaldsnes var pilegrimsm�l i katolsk tid. Det finnes enn� spesielle stedsnavn og spor etter gamle veifar; noen kan kanskje knyttes til pilegrimer. Organiserte «pilegrimsvandringer» ble vekket til live i 1990-�rene, som del av «Olavsdagene p� Avaldsnes».

Historien om «pilegrimsvandring» til Olavskirken oppsto p� et historisk seminar p� Karmel i 1996. Det som var forut og det som er «i manns minne» gj�r at artikkelen med illustrasjoner kanskje blir i lengste laget.

Nettartikkelen er montert av John Karsten Ved�.

Olavsdagene 2017
Faksimilet viser en side fra et innholdsrik lite hefte Olavsdagene. Der annonseres

L�rdag 29. juli

PILEGRIMSVANDRING OG OLSOKMESSE

Pilegrim i middelalderen
betydde i middelalderen en person som dro til et hellig sted. Mange av dem som begav seg ut p� pilegrimsvandring dro for � be om helse og fred for seg og sine. Pilegrimsvandring var en religi�s bevegelse i Norge knyttet til tiden etter Olav den hellige (d�d 1030) og fram til reformasjonen p� 1500-tallet. Avaldsnes og Olavskirken er en del av denne historien.

Fra katolsk tid
Avaldsnes kirke blir ogs� kalt Olavskirken, da den ble vigslet til helgenkongen Olav den hellige. I boka Olavskyrkja og kongsgarden p� Avaldsnes (1950) skrev sogneprest Lars Skadberg dette om pilegrimer:

«Alle dei �rleg botferdige som vitja eit av desse kongelege kapell (t.d. Avaldsnes) kvart �r p� vedkommande kapell sin vigtigaste fest-dag, skulde f� avlat (d.v.s. ettergjeving av den bots-straff som skriftefaren hadde p�lagt syndaren) for heile �ret. Men dei som kom like etter festen og vitja kyrkja med gudleg hug otte dagar i samanheng, fekk 100 dagars avlat. Sj�lvsagt laut desse pilgrimane betala pengar til kyrkja f�r dei fekk avlaten. (P� liknande m�te skreiv biskop Arne ei mengd avlatsbrev d� han bygde koret p� domkyrkja i Stavanger).

Det har p� visse tider kome store flokkar med pilgrimar til Avaldsnes-kyrkja for � f� syndeforlating. For folk flest rekna avlat for det same som syndeforlating hj� Gud. Men opphaveleg var det ikkje meint so.

Her kan det vera staden � nemna at p� den gamle kyrkjevegen fr� F�rdesfjorden til Avaldsnes, er det ved �rpetveit (i Sk�re) ein stad som vert kalla ‘Feginsbrekk�’. Det var ei Feginsbrekka ogso ved Nidaros. Pilgrimane vart fegne n�r dei n�dde den brekka.»

Moderne pilegrimsvandring

Stoppesteder langs «pilegrimstien»
Beskrivelsen av stoppesteder og innhold gjelder for opplegget fra 1996 og de n�rmeste �rene f�r og etter tusen�rsskiftet.

S betyr start ved Toskatj�nn mellom Haugesund og Tysv�r. Ved riksveien var det plass til stans for organisert busstransport fra Avaldsnes. Det var p� forh�nd merket stier og veier. Vandrerne fikk med seg en enkel f�rer med kartskisse og tekster. Vandringen ledet i starten opp et dalSøkk i retning s�r langs

1 Feginsbrekka. Navnet skal ha r�tter til middelalderen. «Fegin» er det samme som dialektordet feien, som betyr glede. Pilegrimen skal ha f�lt seg glad, ved � n� toppen av brekka. For p�

2 Kyrkjeleite kunne pilegrimen for f�rste gang se t�rnet til Olavskirken. Et leite brukes som navn p� bakkeh�yde med godt utsyn.

3 �rpetveit er et gardstun, som n� eies av Karmsund Folkemuseum. Her kan vandreren ta kvil og samle nye krefter. Fra kjelda i tunet var det vann � f�. Det reine vannet kan minne om middelalderens kildekult. (Steder med vann som ga helsebringende virkning ble kalt «hellige kilder».) Olavskjell� n�r Torvastad kirke skulle ha hatt helbredende vann og ble kanskje ogs� oppSøkt av pilegrimer.

• Sti-valget ble videre et stykke p� asfaltert vei. Utbygging av stort kj�pesenter og regulerte boligfelt har nok forstyrret nok noe av opplevelsen av «gamle dager». Men snart kunne vandrerne p� 1990-tallet ta til h�yre og g� videre over beitemark p� Spanne i Karm�y kommune.

5 Kinnesteinen er en sv�r firkantet stein, som det var knyttet sagn til. Pilegrimvandrerne i middelalderen m�tte ofte p� steder med eventyr og sagnstoff. Noe uforklarlig fikk p� den m�ten en slags mening, slik som dette:

• Stien videre mot byggefeltet p� Spannatoppen m�tte ryddes. Sti-valget ble lagt gjennom tett planteskog. Vi hadde hjelp av lokalkjente b�nder. De eldste p� Spanne kunne p�vise spor og tr�kk etter en gammel ferdselsvei. 

 6 Spannhelgeland ble valgt som stoppested mellom to vann. Vandrerne hadde da krysset lynghei og kr�ttertr�kk et lengre stykke. Landskapet kunne gi minner om de lange og �de strekningene som middelalderens pilegrimer m�tte overkomme. Det var derfor naturlig med ny hvilepause og mat�kt. I gammel tid var det vanlig at pilegrimene delte mat seg imellom.

• Ved Helgelandsvegen kalles et sted Munkaskar. Kanskje navnet kan knyttes til den gamle allmannaveien og pilegrimer. (Pilegrimer ble ogs� kalt munker, fordi hodeplagget lignet p� munkekutter.) I s� fall kan farende folk ha passert over �skammen og fortsatt rett vest til sundet og middelalderens S�lehus. Ved planleggingen m�tte vi p� gjerder og privat omr�de ved Munkaskar. Av praktiske og pedagogisk grunner valgte vi heller en passasje gjennom

 7 Trodlaskar. Dette er en s�rpreget fjellkl�ft p� Våre kanter. Det kan oppleves som en litt skummel passasje i Helgelandsfjella. Skaret kan minne om farefulle landskap som pilegrimer m�tte passere i gamle dager. Pilegrimer blir gjerne avbildet med en lang stav. Den kunne ogs� brukes til � holde borte ville dyr. Sti-valget videre gikk s� p� fine veier gjennom boligstr�k p� Moksheim til

8 Vormedal. Her var det vanskelig � finne gammel havn og egnet kaiplass for sk�yte som skulle krysse Karmsundet. Valget ble kaien til fabrikken Protan/FMC. Vi n�rmet oss m�let og

9 Olavskirken. Sk�yta la trygt til ved Vikinggardens brygge. Da vandrerne ble observert fra kirkebakken l�d klokkeklang. Litt tr�tte men forn�yde vandrerne kom s� fram til gudstjeneste i den varme middelalderkirken. «Den store pilegrimsvandringen» var dermed til endes. F�rste gangen fullf�rte hele 130 vandrere, if�lge Palmer Vistnes.

Hvor krysset pilegrimene Karmsundet i middelalderen?
Svaret er usikkert. Men vi kan gjette. Fra fastlandet til Karm�y kan det ha v�rt b�tskyss fra Klubbavikj�. Klubben med Klubbavikj� ligger til Karmsundet, hel s�r p� Norheim, i skiftet med Moksheim. I Karm�ys historie. Torvastad (1979) kan vi lese: « … var her ogs� handel og bustad for forretningsfolk p� 1700-talet.» (Side 705, se ogs� s. 745).

Det er rimelig at et s�lehus (herberge for veifarende) har st�tt ved en allmenn ferdselsvei, slik vi leser i bygdeboka: «Gamal tradisjon vil ha det til at huset stod p� den staden der det heiter S�lusvik, der sementsiloane no st�r, og som med eit nyare namn vert kalla Pilkevik.» (S. 641).

Vannstanden sto h�yere i eldre tid, s� der veien til kirken er p� det laveste (ved Trulsalé) kan det ha v�rt v�tt #86_2_102. Derfor kan pilegrimene ha fulgt en vei via Velde. Der har vi et interessant stedsnavn: «Det eldste tunet har trolig v�rt litt s�rvest for Munkhaug p� grensa til prestegarden. Der gikk ogs� en eldgammel ferdselsvei til kirken for de som kom s�rfra.» #87_3_201.

Kl 1300-1330 Pilegrimsvandring til Olavskirken

Vi samles p� Vikingg�rdens brygge p� Bukk�y

Avaldsnes menighetsr�d

Fotografi og tekstside forteller noe om vandringen og om symbolikk knyttet til idégrunnlaget.

«I juli/august 1992 fikk jeg tilbud om flere konserter i Olavskirken. Det var det engelske koret Sine Nomine, Panorama (en gruppe p� tre musikere) og en orgelkonsert ved den nederlandske organisten Jacques van Oortmerssen. Det var uvant med s� mange konserter p� s� kort tid. Problemet ble l�st ved at jeg ga navn til konsertene: Olsokdagene.

Det ble starten til Olavsdagene, som ble navnet fra 1993. Da fikk jeg ogs� med meg et styre med Stein Johannes Kolnes, Marit Synn�ve Vea, Aadne Utvik og Arne Haug, som var sogneprest.»

Organisten ble ansvarlig styreleder. Programmet ble ogs� utvidet med «historisk seminar» p� Karmel ungdoms- og bedehus. F�rste foredragsholder var professor Sverre Bagge, som behandlet tema «Korn, �re og kristendom.» (Innfallsvinkelen var det dramatiske m�tet mellom kong Olav og Erling Skjalgsson – og morderen Asbj�rn Selsbane.)

I 1995 var Eivind Luthen invitert som foredragsholder med oppgitt emne «Pilegrimsvandring p� Avaldsnes og Vestlandet». Luthen var kjent som en drivende kraft bak fornyelsen av pilegrimstradisjonen i Norge. Han var daglig leder av Pilegrimskontoret i Oslo og hadde utgitt flere b�ker og artikler med pilegrimsvandring som tema.

Historien om hvordan «pilegrimsvandringene» begynte
Det var i pausen etter foredraget til Eivind Luthen. Konrad B�rdsen og jeg ble st�ende bak i salen og prate om foredraget. Geir Toskedal fra Kopervik og Terje Garvik fra Torvastad og noen andre sluttet seg til samtalen. Geir og Terje oppfordret oss til � organisere pilegrimsvandring neste �r!

Konrad og jeg ble inspirert. Skulle vi ta utfordringen? Hvor skulle vi i s� fall begynne? Visste noen om spor og veifar fra «gammel tid»? Vi kjente ikke til noen kart eller beskrivelser. Men vi tok utfordringen. Konrad bodde og var oppvokst i Kolnes krets ved F�rresfjorden. Han var godt kjent i fastlands-Karm�y.

Gjennom h�sten 1995 gjorde vi underSøkelser «i marken». Etter Konrads forslag startet vi ved riksvegen ved Toskatj�nn. Der er et dalf�re med stigning mot s�r, kjent av noen sv�rt f� som Feginsbrekk�. Vi hadde lest det som sogneprest Skadberg hadde skrevet (se innledningen). Det ble mange turer i terrenget, og mange samtaler med lokalkjente. Vi konsentrerte oss om gardene �rpetveit, Spanne, Helgeland og Moksheim.

Og til Olavsdagene 1996 var et sti-valg klart. Vi laget en enkel brosjyre med tekster og kartskisse til de moderne pilegrimsvandrerne.

Pilegrimsvandring i framtid?
Palmer Vistnes er pensjonist, men har i alle �r v�rt en tradisjonsb�rer for pilegrimsvandringer til Olavskirken som del av Olavdagene. Han har sett til at det er blitt merket sti, og ordnet med buss- og b�ttransport.

Noen �r ble det vekslet med vandring fra Olavskjell� i Torvastad til Avaldsnes. (Les p� internett Olavssegner – Avaldsnes, Pilegrimar, segner, stadnamn.) Det ble laget et sti-valg langs den eldste kjente bygdeveien p� Nord-Karmøy. Dette opplegget er avsluttet, da det ble brysomt � forsere beitemarker og gjerder.

I flere �r ble sti-valget p� fastlandssiden avsluttet p� kaien til FMC p� Vormedal. Etter hvert ble vandrere lite �nsket p� kaiomr�det. I 2017 ble det derfor valgt � ta overfarten til Bukk�y fra Moksheim brygge. Det betydde at merket sti etter Trodlaskar f�rte langs fin skogssti p� nordsida ved Haugaland Travpark. Det opprinnelige sti-valget fra �rpetveit over Spanne til Helgeland er ogs� blitt noe endret. Merket rute f�lger n� mer tilgjengelig vei, da stor boligutbygging har redusert friomr�dene. Fra 2000-tallet har kulturlandskapet endret seg mye p� fastlandssida. Men utviklingen av idéen om sti-valg for «pilegrimsvandringer» er ikke avsluttet, noe det nyeste opplegget til Olavskirken viser.

Pilegrimstur til Olavskirken
Dette er tittelen p� et innholdsrikt hefte, utgitt av Avaldsnes menighet og Karm�y prosti (udatert). «Turen» er knyttet til stien fra Bukk�y til kirken. Heftet har kart, bilder og tekster for lokaliteter eller stoppesteder langs stien. Tekster synliggj�r pilegrimsverdier, bibelord, symboler, b�nner og historikk som passer til kulturlandskapet p� Avaldsnes gnr. 86.

Dessverre har det fargerike heftet f�tt en formgivning, som kan gj�re det vanskelig � lese underveis for vandrende folk. Sju lokaliteter blir skilt ut med tekster og illustrasjoner. Her gjengis tre historiske beskrivelser.

Brygga:
Da H�kon H�konsson satte i gang byggingen av Olavskirken p� Avaldsnes i 1250 var Olavsdyrkelsen p� sitt h�yeste i Norge. Kirken p� Avaldsnes, som st�r ved inngangen til skipsleden nordover mot Nidaros, var sentral. Pilegrimene kom fra s�r med b�t, eller fra �st til fots. Vi kan regne med at det var s�rlig stor trafikk til Olavskirken ved olsoktid.

Bakken:

Kirked�rene:
Etter tradisjonen, for � symbolisere den treenige Gud, gikk pilegrimene tre ganger rundt kirka f�r de gikk inn pilegrimd�ra, som antagelig var d�ra p� den nordre veggen som n� er murt igjen. De skulle komme inn i kirka med ryggen vendt mot nord, der de vonde maktene holdt til. Jfr. uttrykket «� d�mme noen nord og ned.» Dagens pilegrimer m�ter bildet av korset om de velger hovedd�ra i vest eller sided�ra i s�r.