L�rdag 25. Juni 2022 - 06:31  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Helming

Halvparten.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Tusenårsstedet Avaldsnes
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Tusenårsstedet Avaldsnes

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_120
Skrevet av Aadne Utvik - 15.10.2017

I �r 2000 ble Avaldsnes markert som tusen�rssted. Den synlige markeringen var med et spesielt merke p� en stein, ei plantet eik og et asketre plantet p� Olsok. Disse tre gjenstandene har symbolsk verdi. Det er viktig at de ikke blir glemt.

P� slutten av 1900-tallet var det i Rogaland stort engasjement om hvor fylkets tusen�rssted skulle bli. Andre kandidater utenom Avaldsnes var Utstein p� Rennes�y og Ullandhaug i Stavanger. Avaldsnes «vant». Tusen�rsstedet Avaldsnes har hatt, og har f�tt, forsterket betydning, b�de lokalt, regionalt og nasjonalt.

Mot �r 2000: Nasjonale f�ringer
Begrepet «tusen�rssted» var nytt. Regjeringen hadde bestemt at overgangen til 2000-tallet skulle markeres ved at hvert fylke og hver kommune skulle utpeke sitt tusen�rssted. Kultur- og kirkedepartementet uttalte: «M�let for fylkestusen�rsstedene er � bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmilj�er, naturomr�der m.v. av stor historisk, kulturell og milj�messig verdi blir tatt vare p� og markert p� en s�rskilt m�te.» Fylkestinget i Rogaland valgte alts� Avaldsnes. Det samme gjorde Karm�y kommune (prestegarden gnr. 86).

Tusen�rs-steinen

Noen minner fra nytt�rsdagen 2000 og kirkejubileets program. Kopi fra privat album. (Venstre halvdel, forminsket).
P� albumbladet og faksimilet ser vi en stein det er festet et merke p�. Det er det nasjonale tusen�rsmerket. I f�lge tradisjonen var steinen i eldre tid plassert p� kirkebakken p� Avaldsnes. Den pleide lensmannen � bestige etter kirketid, n�r han skulle forkynne nytt fra �vrigheten. Kanskje den spesielle steinen stammer fra den store bygningen i kongsgarden, som n� er gravd fram?

Vi merker oss dette fra jubileumsprogrammet:

1. Nytt�rsdag 2000:

Gudstjeneste kl. 11.00 – Etter gudstjenesten markerer Karm�ys ordf�rer Avaldsnes som tusen�rssted.

Tusen�r-eika

Faksimile fra Tusen �r ved Karmsundet. (Akademisk Fagforlag 2002.)
Faksimilet Tusen�rssted og tusen�rsminner viser et ungt eiketre. Det er kommunens markering av Avaldsnes som Karm�ys tusen�rssted. Treet ble plantet Våren 2000 av ordf�rer Kjell Arvid Svendsen. Det ble plassert p� flaten �st for det gamle stabburet.

Da de arkeologiske utgravingene ble avsluttet h�sten 2012 viste det seg at eiketreet kom til � st� sv�rt n�r s�ndre del av tomta til kongsgarden fra h�ymiddelalderen. Treet ble flyttet i 2017, da siste fase for utgravingene tok til (se avslutningen).


Planting av tusen�rs-asken

Planting av en ask, som symboliserer Avaldsnes som Rogalands tusen�rssted. Foto John Losneg�rd, Olsok 2000.
Fotografiet viser da fylkestreet ble plantet. F�r plantingen har det v�rt en seremoni ved stabburet med mange hilsningstaler. S� har store og sm� g�tt i prosesjon og b�ret fram treet med et stort rotsystem til plantestedet. (AmS hadde bestemt plantestedet. Treet m�tte ikke plantes p� tuftene til den gamle prestegarden!).

Personene i prosesjonen er plukket ut med omhu. De er representanter for ulike grupper, steder og bakgrunn. P� bildet ser vi fra h�yre:

  • Fungerende fylkesmann Harald Thunes holder i spaden. Fylkesmann fulgte Kongen p� offisielt beSøk til Island p� den tiden.
  • Dagny Matland (Karm�y Bygdekvinnelag) holder i treet.
  • John Eikje (H�vik krets) tr�kker jorda. Han er svigers�nn til Rasmus Skeie, som sammen med faren Peder representerer bygdefolk som har gitt viktige ytelser til lokalmilj�et.
  • Sindre (7) og Jakob Andreas (11) er s�nnene til Svein Jakob Stensland, som var prosjektleder for det store Olsok-stevnet.
  • Siv Elin Hetland Hjelmaas og d�trene Maria (7) og Ingvild (4) «hilste fra menigheten». (De bodde ved Kong Augvalds veg.)
  • Gunnar Fosen (Kvalav�g) var presten «sira Arne» og «hilste fra middelalderen».
  • Ingmar Areklett (Torvastad) var «Tormod Torf�us» og «hilste fra 1700-tallet».
  • Solveig Stensland (13) og Astrid Maria Eikje (13) avsluttet prosesjonen.
  • Til h�yre st�r Paul Konrad B�rdsen i vikingkl�r. Han p�kalte oppmerksomhet ved � bl�se i bukkehorn.


Ta vare p� minnene!

En flyttet, d�ende eik ved historiesenteret. Foto h�sten 2017.
Tusen�rs-steinen vil bli plassert p� et egnet sted n�r de arkeologiske aktivitetene er avsluttet.


Tusen�rs-eika ble flyttet p� grunn av utgravingene. Treet hadde da f�tt en skade nederst p� stammen. N� har tusen�rs-eika f�tt en fin plassering i bakkehellet oppfor historiesenteret. I oktober 2017 synes treet � Våre d�ende, mens en stor ask og et mindre l�nnetre til h�yre p� bildet er friskt og frodig. Neste �r kan Karm�y kommune plante et nytt og livskraftig eiketre p� samme sted.

En frodig ask p� opprinnelig plantested. Foto h�sten 2017.
Tusen�rs-asken st�r p� sin opprinnelige plass. Fotografiet viser inngjerdinger med utgravinger og aktivitet i bakgrunnen. Det vil bli satt opp informasjonstavle n�r forholdene legges til rette for det.

Nettartikkelen er montert av John Karsten Ved�.

Dette �nske kan vi lese nederst p� faksimilet fra 2002: «Slik kan tre og stein fortelle nye slekter noe om overgangen til et nytt �rtusen. Bare tiden vil vise om symbolene blir hegnet om og gir mening for folk ved Karmsundet.» Tusen�rsminner b�r bli mer enn et ord.