Nord-Karmøy Historielag


	Onsdag 29. Juni 2022 - 08:11
	Hovedside Om historielaget Styret Bli medlem Boksamling Nettressurser norgeshistorie.no historisk leksikon 2. v-krigsleksikon Våre falne Gard og Bygd Alle artiklene FrØ-bladene Søk Google Artikkel- og forfatterSøk Linker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. Tilfeldig ord/uttrykk: Spann Gamal vekteining, brukt som m�l for storleik p� jord. Se hele oversikten her.	Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_1 G�rdsdrift >> Konflikter mellom jordbruk og etableringer utenfra Konflikter mellom jordbruk og etableringer utenfra Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu. Referanse: 910_6_101 Skrevet av Aadne Utvik - 06.08.2017 1960-�rene p� Karm�y var preget av store endringer: Storkommunen Karm�y, utbygging av storindustri (Hydro) og kampen om plassering av flyplass. To flyplassprosjekter f�rte til lokale motstand. Stikkord er lokalisering av flyplass i et jordbruksmilj�. Stoffet er omfattende og kan vurderes fra ulike synsvinkler. Mange avisartikler ble lest og diskutert av folket p� Haugalandet for 40-50 �r siden. Noe dokumentasjon finnes i et hefte, en �rbokartikkel og en stor bok: Thor Osland Hvem teller vel de tapte slag - -. Beretning om flyplasskomitéen av 1965 Haugesund – Karm�y. (Utgiver: Flyplasskomitéen av 1965 Haugesund – Karm�y. 1975.) Aadne Utvik Karm�y/Haugesund 1969: Dramatisk �r f�r landing p� Helganes. (�tt og Heim 2003. Lokalhistorisk �rbok for Rogaland.) Sverre Utne Reitan Luftfarten p� Haugalandet. Fra 1914 til 2004. (Eget Forlag 2003.) Flyplass p� Karm�y? Haugesund hadde hatt sj�flyruter i mange �r, men det var klart at flyplass p� land ville bli framtiden. Alle ville ha flyplass. Men hvor? Haugalandet hadde vel mange �de og ubebyggede omr�der? Men da det ble bru over Karmsundet fra 1955 ble Karm�y med ett ogs� et aktuell sted for lokalisering. S� tidlig som i 1954 hadde representanter for Haugesund, Karm�y og luftfartsmyndighetene sett seg ut et omr�de p� Utvik p� Karm�y for flyplass med rullebane p� 600 meter. To �r seinere m�ttes sentrale personer innen politikk og n�ringsliv p� Haugalandet. Alle, unntatt vertskommunen Avaldsnes, ga sin tilslutning til bygging av flyplass p� Utvik. �nsket var n� blitt en rullebane p� ca. 1600 meter. I 1959 gjorde bystyret i Haugesund vedtak om � erverve grunn p� Utvik p� 600 meter, da de statlige myndighetene gikk imot anlegg og drift av st�rre dimensjoner. Men s� ble det d�rlige �konomiske tider, og flyplass-saken ble en tid lagt «p� is». I 1965 fikk vi storkommunen Karm�y. Ledere innen n�ringslivet presset p� for � f� lokal flyforbindelse og s� ble den interkommunale Flyplasskomitéen av 1965 opprettet. To medlemmer var fra Haugesund og to fra Karm�y. Skipsreder Thomas Chr. Haaland i Haugesund var formann i alle �r. Utsnitt av Cappelens kart 68. Arealer til tre faser til flyplassprosjektene er fargelagt: «Utvik» bl�tt, «Kongsheiene» r�dt og «Helganes» gult. Fase 1 «Utvik». Stedsvalget var et omr�de vest for Reheia med de store Rehaugane, et ber�mt gravfelt fra bronsealderen #85_5_112. Haugesund kommune sikret seg et st�rre areal, som skulle gi en rullebanelengde p� hele 1800 meter. Fra landbrukshold ble det reist sp�rsm�l om det var rett � ta i bruk dyrkbar jord til flyplass. Det ble svart at det var blitt vurdert 23 andre steder p� Haugalandet, men av tekniske grunner ble det konkludert med at det m�tte bli Utvik eller S�r-Karm�yheia. Luftfartsdirektoratet sine eksperter konkluderte ogs� med at Utvik-omr�det var mest gunstig, b�de flyteknisk, anleggsteknisk og trafikk�konomisk. Men det ble sterke protester fra lokalbefolkningen. Omsider ble planene oppgitt, selv om Landbruksstyret hadde uttalt at dette var «den eneste brukelige plassen til flyplass p� Karm�y.» Bonden Peder Jakob Kalst� p� Lande har tatt vare p� skj�tet fra gjenkj�pet. Om flyplassen hadde blitt bygget ville den tatt halve gardsbruket deres. Omr�det ble tatt ved ekspropriasjon og bare en av oppsitterne solgte frivillig. Informanten har tegnet inn arealet, som i nord grenset til Viksh�landvegen og Torvastadvegen. I s�r ville flyplassen n�dd fram til Visnesvegen. I skj�tet er rullebanen oppgitt med lengde 600 meter. Flystripa er 50 meter brei, med «skuldre» 2 x 35 meter. Utvik-prosjektet er tegnet inn p� kartet med bl� farge. Fase 2 «Kongsheiene». Det ble s� vurdert et nytt areal lenger s�r, mellom Visnesvatnet og Fisk�vatnet. Det nye prosjektet ble kjent som «Kongsheiene». Det var et laget navn, som l� n�r h�ydedraget Kongsheia og Kongshaugen p� V�ge. «Kongenavnene» viser trolig til tradisjonen om sagnkongen Augvald #86_5_205. Nok en gang ble det sterke lokale protester, men i mai 1966 gikk Karm�y kommunestyre inn for «Kongsheiene» som alternativ. Samferdselsdepartementet uttalte �ret etter at man ikke hadde innvendinger mot flyplass p� Kongsheiene. Men den lokale motstanden varte ved. Bonden Kolbein Skeie har tatt vare p� et kommunalt kart som viser planlagt areal for «Kongsheiene». Kartet viser ogs� de mange teigene til hver grunneier. Prosjektet Kongsheiene er tegnet inn p� kartet med r�d farge. Kommunal kartskisse over arealbehovet for prosjekt «Kongsheiene». Flyplass-arealet er markert med tykkere strek. Den 7. mars 1969 hadde Avaldsnes Bondelag �pent m�te p� Losjehuset for � diskutere planene om flyplass p� Nord-Karmøy. Lokalet var stappfullt. P� m�tet kom den unge bonden Kjell Netland med forslaget om at ny flyplass kunne bygges p� Helganes. N�r sant skal sies s� var det f� som visste hva Helganes var for noe. Og enda f�rre kjente til forholdene p� det �de steinlandskapet mellom Visnes og Kvalav�g. Men alle forsto at i dette tilfelle ville det ikke bli snakk om problemer knyttet til jordvern. Fase 3 «Helganes». Forslaget om Helganes ble tatt godt imot av m�tedeltakerne p� Losjehuset. Det ble satt ned et arbeidsutvalg med lensmann Skeisvoll som formann. Utvalget skulle informere de aktuelle myndigheter om det nye forslaget. Kjell Netland p�tok seg � forhandle med grunneierne om � f� frigjort arealer uten ekspropriasjon, Søkalt h�ndgivelse. Det var ikke kjent at noe slikt var blitt forSøkt tidligere. Arbeidsutvalget sendte skriftlig protest til formannskapet i Karm�y mot prosjekt «Kongsheiene», underskrevet av ca. 200 grunneiere og naboer. Ved avstemning i formannskapet gikk 14 av 15 representanter inn for ikke � forlate Kongsheiene som alternativ. Bare kj�pmann Rasmus Skeie stemte imot. Han var s�nn til den mange�rige ordf�reren Peder Skeie; han som hadde v�rt den drivende kraften bak bygging av Kvalav�gvegen #83_2_307. Rasmus Skeie fortsatte sin politiske motstand mot «Kongsheiene». Og 22. april 1969 fikk han formannskapet med p� et vedtak om � utrede alternativet «Helganes». Samtidig forhandlet Kjell Netland med grunneierne og han oppn�dde faktisk frivillig avst�else av areal til flyplass p� Helganes fra samtlige grunneiere. Det er sagt og skrevet at flyplasssaken vendte den dagen Rasmus Skeie la denne lista p� ordf�rerens bord. Motstanden fra Haugesund var imidlertid fortsatt stor. Det kunne virke som om de lokale avisene hadde f�tt beskjed om ikke � skrive positivt om Helganes. I formannskapet satt bonden Kaare W. Stange. Han var ogs� 1. varamann til Stortinget. Stange og andre arbeidet m�lrettet for � p�virke regionale og sentrale myndigheter for Helganes-alternativet. Til slutt kom ogs� Flyplasskomitéen p� banen og brakte forslaget videre til Luftfartsdirektoratet. Politikere og teknisk personell i Haugesund og Karm�y hadde mange m�ter og gjorde mange utredninger. Det var n� viktig � se til at Helganes fikk status som stamruteflyplass. Etter forhandlinger med direktoratet ble det 1. januar 1971 bekreftet at flyplassen skulle anlegges p� Helganes. Det var da Flyplasskomitéens sekret�r Johan M�ksvold uttalte: «Hvem teller vel de tapte slag p� seierens dag!» Perspektiver. Sverre Utne Reitan skriver i sin bok: «I mai 1966 vedtok Karm�y kommunestyre at man motsatte seg plassering p� Utvik p� grunn av skadevirkningene spesielt for landbruket. I ettertid kan man nok si at dette var en klok beslutning. Kommunestyret anbefalte Kongsheiene som alternativ.» N� viste det seg at ogs� «Kongsheiene» var et prosjekt som skapte lokal motstand. Mot nordvest ville den prosjekterte flystripa st�te til s�ndre del av Visnesvatnet #79_2_104. I s�r�st ville flystripa st�te til Fisk�vatnet. Kvalav�gvegen ville delt det prosjekterte arealet i to. Det ville blitt store endringer for lokalbefolkningen p� mange plan. At Karm�ys politikere kunne lese et slikt kart og st�tte ekspropriasjon er vanskelig � forst�. Motstanden og protestene fra lokalbefolkningen m� ha overrasket Flyplasskomitéen. Thor Osland skriver i heftet: «Ti �rs enerverende, trettende og ikke minst spennende arbeid gikk mot en lykkelig slutt. I seig og innbitt kamp mot store og sm� problemer hadde den f�rste entusiasme m�tte utholde tilbakeslag og skuffelser. Gang p� gang hadde man m�ttet g� tilbake til utgangspunktet, begynne omtrent fra starten av og se for seg nye endel�se m�ter, befaringer og konferanser. Flyplasskomitéen hadde m�tt motstand og kritikk, brettet opp skjorteermene og tatt fatt igjen og igjen. Verst hadde nok likevel et annet forhold v�rt: Et forhold som mer enn noe annet m� ha t�ret p� komitéens p�gangsmot og innsatsvilje: Likegyldighet, mangel p� respons og forst�else i de bredeste lag av lokalsamfunnet. Gjennom hele komitéens virksomhet g�r det som en r�d tr�d anstrengelsene for � vekke opinionen, til � fremskaffe den store begeistrede tilslutning til flyplassaken.» Kan vi l�re av lokalhistorie? I ettertid kan en undre seg over at eksperter og ansvarlige myndigheter ikke tok hensyn til skader for jordbruk og holdninger hos lokalbefolkningen i tettbygde str�k. Dette kan vi reflektere over: Initiativtakerne kom fra Haugesund, «utenfra». Byfolk mot b�nder? Lokal kompetanse ble lite etterspurt. Vertskommunens politikere kom seint «p� banen». Argumenter for flyplass ble hentet fra teknikk og �konomi. Det var lite fokus p� trivselen til folk i nabolaget til de prosjekterte flyplassene. Kan det samme skje igjen? I n�tid er garden Skeie i fokus. Tema er Kontraster: Levende landbruksmilj� og stort motorsportsenter #83_6_106.
	Webdesign av Ivar Stange \| ivarstange /æt/ gmail /dot/ com

Søk

Konflikter mellom jordbruk og etableringer utenfra

1960-�rene p� Karm�y var preget av store endringer: Storkommunen Karm�y, utbygging av storindustri (Hydro) og kampen om plassering av flyplass. To flyplassprosjekter f�rte til lokale motstand. Stikkord er lokalisering av flyplass i et jordbruksmilj�.