• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Kverner og skog

Gardbrukerne p� Skeie har v�rt kornprodusenter gjennom generasjoner. P� 1800-tallet ble det bygget flere kverner for kornmaling vest i beitemarka.

P� 1900-tallet ble det store endringer i den vestre utmarka p� grunn av skogplanting. Dette kommer tydelig fram p� kulturkartet #83_2_101.

Kvernbruk
I 1887 var det i den «himra» utmarka 4 kvernbruk. Det «himra» tilh�rte Ivar og Lars Nilsens bruk, med halvparten p� hver. Dette l� antakelig ved Kvernhusbekken og Hansastemmen, da disse to ligger i deres utmark #83_2_103.

De tre andre l� i Homsaredalen (Hausaredalen). Det ene tilh�rte Baard Skeisvold’s bruk, det andre eide Ole Torbj�rnsen og Kolbein Johannessen med hver sin halvpart.

Det tredje tilh�rte «Risdalsbrukene» og Tore Jakobsen med hver sin halvpart.

I den vestre utmarka var det to kvernbruk p� den tiden. Det ene tilh�rte Mons Josefsen og Bendik Bendiksens bruk med en halvpart hver. Det andre eide Baard Skeisvold, men det var bygslet bort til Lars Knutsen og Johannes Larssens bruk. I f�lge utskiftningen ville ikke Baard Skeisvold gj�re eiendomsretten gjeldende, s� det kunne betraktes som brukernes eiendom.

«en god kornjord»
I Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes 1 (1991) har Arnvid Lillehammer skrevet:

Med s� stor landskyld som 6 pund korn seier det seg sj�lv at Skeie m� ha vore rekna for ein god gard. Landskyldeininga fortel ogs� at korndyrkinga var viktig. Jorda her er god og fruktbar og gav godt tilbake. Og det var vide flatar her som kunne dyrkast opp d� dei f�rste b�ndene sette spaden i jorda. S� seier d� ogs� matrikkelen fr� 1668 at Skeie var «en god kornjord», medan matrikkelen fr� 1723 seier at garden var «lettvunden».

Plantefelt
P� 1950 tallet ble en god del av vestre utmark utskiftet til plantefelt. Her ble det plantet gran, furu og lerk. Det ble innleid en del arbeidskraft til dette, men skoleklasser var ogs� med. (Se bilder #83_2_104).

Da flyplassen kom p� 1970-tallet ble en del av dette omr�det kj�pt til form�let, men f�rst ved utvidelsen i 2003 ble en god del av skogen hugget ut. En del av de h�yeste nutene i omr�det ble senket med 10-15 meter, slik at inn- og utflyvninger skulle bli sikrere. P� grunn av dette er terrenget mellom Somrafjellet (Sommarfjellet) og Grodvatnet blitt veldig forandret.