Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og
toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)
Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.
Denne artikkelen er basert p� et avisintervju med Martha S. Storesund i siste del av 1950-tallet. Da var
det 60 �r siden Martha gikk mot str�mmen og valgte Norge fremfor Amerika. Hun sa “Hima i Norge
é det s� m�kje tryggere”.
Martha S. Storesund
Det er ikke s� f� av eldre menneske her p� Karm�y som har levd mange av sine �r i Amerika. Sjeldnare
er det � finna nokon som er f�dd der borte og har flytt til “gamlelandet”. Men for over 60 �r
sidan kom det ei ung kone med mann og tre born fr� Amerika hit til Torvastad, og her vart ho buande
seinere. Ho er f�dd i staten Iowa i 1872 og heitte i sine barndoms- og ungdoms�r Martha Johnsen, men her i
bygda kjenner me henne som Martha S. Storesund, kona til Mathias Simonsen Storesund. Dei kom hit i 1897,
og har alltid seinere drive handel, som s�nene i dag styrer med (#142_6_308).
- Martha Storesund har vore einslig i mange �r sidan mannen d�ydde. Men ei dotter bur heime
hos henne og steller vel for gamle mor, og det var b�de varmt og koselig i stova d� me her ein dagen s�g
innom til dei. Ho er frisk i tanken, gamle Martha, men m� helst halda seg i stolen sin om dagene. Og n�
vil me h�yra p� kva ho har � fortelja oss, om barndoms�r i Iowa, og om “bureising” i
Wisconsin, og om Indianarar som kunne vera b�de snille og f�rlege.
Besteforeldra mine
var f�dd p� Voss og reiste som nygifte til Amerika. Det m� vera om lag 150 �r sidan dei tok ut p� den
lange og vanskelige reisa. Det var vel slik p� garden M�en p� Voss som det var s� mange stader, at s�nene
m�tte ut for � finna seg ein leveveg og bygga opp framtida for seg og sine - og eventyrlandet Amerika
skapte reine feberen mellom folk. - Men � reisa den gongen var ikke som det er i dag. Dei
m�tte baka flatbr�d av heimavla havrekorn til mat p� turen, dei fekk med seg spekekj�tt og dei sytte for
at drikka ogs� var med; det var surmj�lk i tunner! Og alt dette saman med kl�r og anna som h�yrde med til
ferdagodset, vart kl�vja p� hesteryggen fr� Voss til Bergen. - Her l�g ei seilskute klar og venta p�
emigrantene, 20 i talet, som vilde over til eventyrlandet der langt vest. Skuta var lasta med
jern og emigranter - og det gjekk bra p� turen like til dei n�rma seg austkysten av Amerika. D� kom
stormen over dei med orkans styrke, og riggen gjekk over bord. Men skuta og folket om bord vart berga, ein
b�t slepte dei inn til Quebec i Canada.
Oversiktskart.
- S� bar det oppover St. Lawrence-elva og inn i “leikane” (innsj�ene) like til
Michigansj�en, der dei gjekk i land i staten Wiscinsin. - Men enn� hadde dei eit stykke att � fara f�r dei
kunne sl� seg til ro, og denne siste delen av reisa gjekk med okse-spann og pr�rie-vogner. Dei kj�pte b�de
okser og vogner, ein komfyr vart ogs� kj�pt og sett inn i eine vogna, og her kokte dei maten sin s� lenge
turen varte.
Han bestefar var fr� M�en p� Voss og navnet hans var Lars M�en. Han vart ikke lenge i Wisconsin.
Staden der dei “tok land” og bygde seg jordhytta, var ikke s� bra til � bygga og bu p�: Jorda
var myrlendt og klimaet var d�rlig. Ein kolera-epidemi herja mellom emigrantene og bestemor strauk med i
den. D� braut bestefar opp og drog s�rover med buskap og oksevogner og alt han �tte, saman med fleire av
dei andre - og slik var det at dei kom til Iowa - “The Corn State” - kornstaten, som dei
kallar han n�. Her kj�pte han 160 acres land for 14 dollars.
Den f�rste tida i Iowa
var det jordhytter � bu i. Eg har sj�lv som barn vore inne i jordhytta han bestefar bygde og budde i. Det
vart n� ikke s� lenge f�r dei gjekk i gang med � bygga hus. T�mmeret voks i skogen like i n�rleiken, og
huset vart bygt av rundt�mmer og st�r den dag i dag. Men vinduer, d�rer og golvbord m�tte dei langt
avgarde til Minnesota etter, 300 miles veg. Innbuet i husa var heimelaga: Sengene t.d. var laga av fire
p�lar med bord spikra p� som ei avlang firkanta ramme opp�, og s� var det tredd tau p� langs og tvers
gjennom h�ler i borda - og opp� der l�g halmmadrassen. Slik var mi seng i
barndommen.
I n�rleiken av desse nye farmarane budde indianarane, fortel Martha. Og
det var ikke berre fredelige dagar med slikt grannelag. Ein gong m�tte bestefar hennar jaga ein indianer
og skr�me han med h�ygaffelen for at han ikke skulde reisa av med grisen som han heldt p� og vilde stela.
- Ein annan gong var dei p� “krigsstien” - og d� kom dei i lang rekka g�ande -
og n�r dei kom g�ande ein og ein i rekka, d� skyna farmarane at det var f�re p� ferde. - Kona p� denne
farmen var �lene heime med tre born, ho tok borna med seg og dei fekk g�yma seg bort i ein �ker f�r
indianarane kom til gards. D� dei kom inn i huset etter at indianarane var farne sin veg, var det stole og
borte alt som hadde noko verd. Men det kunne ogs� g� p� livet laust: P� ein farm vart alle drepne av
indianarane, med unntak av ei lita gjente som dei tok med seg.
Men med tida vart
indianarane meir fredelige av seg, og eg kan minnas at eg ein gong vart beden inn i hytta til nokon som
budde i n�rleiken. Eg var den gongen sju �r gamal, og eg hugsar enn� kor godt det lukta av steikt g�s der
inne. Dei hadde b�l i teltet og der heldt dei p� og steikte ei stor g�s. Men dei �t nok ikke berre slik
fin mat: Det var vanlig at dei ogs� steikte rotter som dei fanga i fellene sine! Dei dreiv med fangst av
bisamrotter og selde skinnet, men rottene vart steikt eller hengt opp ute i trea til
spekekj�tt. - Det var ikke berre jakt og pelshandel indianarane dreiv p� med, dei var ogs�
flinke med mange slags handarbeid og laga korger og puter m.m.
Martha Storesund har
ogs� minne fr� den tida ho gjekk i skule i Iowa, ofte i djup sn� i kalde vintrar gjekk dei til skolestova.
Denne var av rundt�mmer og s� full av trekk og s� bitende kald vinterdagen at skulematen stundom var
frosen n�r dei skulde til � eta. I omnen fyrte dei s� han lyste raudt, men borte med glaset kunde det vera
isende kaldt. Dei hadde det noks� fritt: Kunde byrja skulen n�r dei vilde det! Skulen varte i
vinterm�nadane fr� oktober til mars kvart �r, og det var ei amerikansk l�rerinne.
Kyrkja hadde dei ikke, men skolehuset vart brukt til kyrkja n�r presten kom p�
vitjing. Det var den Evangelisk Lutherske Kyrkja dei h�yrde til, og presten var norsk. Han
hadde eit stort distrikt � fara over og kom kj�rende med hest og vogn n�r han var p� ferd rundt til dei
sm� norske kyrkjelydane som han var sjelehydring for. Presten heitte Hagbarth Engh og det hende han natta
over hos Lars M�en.
Det var noks� lang veg n�r bestefar skulde til byen. N�rmaste
byen heitte Algona og dei trong ein heil dag � kj�ra dit. S� brukte dei ein dag � handla p� og tredje
dagen bar det heimatt. D� hende det at dei som heime var sette ei lampe i glaset om kvelden, s� mykje at
bestefar ikke skulde fara vill i m�rke. Det var ikke veg den gongen og ein kj�rte over vide pr�rien. Elles
s� trong ein ikke ofte reisa til byen, for p� farmen dyrka dei korn og av budskapen vart det b�de mj�lk og
kj�t, og elles alt det som jorda gav �t folk og fe.
Kart som viser Estherville og Algona.
Men �ra gjekk, og vesle Martha var blitt vaksen og gamle bestefar hadde vel lete over styr og stell
til dei unge p� farmen. D� kom det ein ung nordmann til Iowa, ein “tarvasta-bu” var det. Han
heitte Mathias og var son til Simon Storesund. Gamal karen var han ikke f�rste gongen han kom over, snaut
15 �r gamal, og lenge blei han der ikke heller: han reiste heimatt til Norge etter eit par �r. Men kva det
var som gjorde at han ikke fekk ro p� seg meir p� Storasund, skal vera usagt. Nok er det: F�r han var 18
�r gamal, finn me han p� ny i Iowa - og i 1893 den 6. Dag i desember m�ned - som det st�r i
“Serticat” p� veggen, vart Martha Johnsen og Mathias Storesund ektevigde i Estherville av
pastor Engh i Evang. Luth. Church. “Sertifikatet” heng i ramma p� veggen, og det er eit fint
dokument - p� lag som eit vakkert diplom - med h�gtidelig tekst p� engelsk og med underskrift av pastor
Engh og to vitner.
Og s� vart det ikke lenge f�r Mathias fekk heimlengten p� ny. Han kunne ikke trivst i Iowa med
f�rlege sykloner og sVåre torever - “hima i Norge e de s� m�kje tryggere”, sa han. Og s�
reiste dei heimover i 1897 med tre born, den minste var berre tre m�nader gamal den gongen. Det var
Lorentz som n� i fleire �r har styrt med foretninga p� Storasund. - Turen gjekk med
“Mauretania” til Liverpool, over til Hull med tog og derfr� til Kristiansand, med ein
Wilsonb�t. Fr� Kristiansand fylgde dei kystruta til Haugesund, og s� over sundet til Storasund med gamle
“Karl”. - S� var reisa slutt, og Martha kan sj� tilbake p� eit langt og
lukkeleg liv. Slik kjennest det for den som h�yrer p� henne og ser henne i stova n� i alderdommen: Ho har
den gode alders kruna p�, den kristne rettferds prydnad! - Og no kan sj� seg i kring og gleda seg over at
born og barnaborn steller seg fint, og at den vesle landhandelen dei tok til med p� Storasund er blitt til
oljestasjon og skipshandel med leveveg for mange. Og kanskje g�r tankene til sonesonen, han Mathias, som
for nokke �r sidan reiste til USA og bur i Iowa saman med skyldfolket hennar der borte. Han har ogs� vore
i den gamle t�mmerstova som tip-oldefar hans bygde i Iowa.
Kilde: Haugesunds
Avis/Nord-Karmøy Historielag
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com
