• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Navnekart fra 1864 og 1950

Et gammelt kart fra Avaldsnes prestegard har visstnok ikke v�rt publisert tidligere. Det er interessant � sammenligne med et nyere kart, som har sv�rt mange stedsnavn.

A. den vaaedanet Pr�stegaard, indbefattende
Klaksholmen, Fl�ihaugen med Kirkegaarden,
Tomterne o.s.v. samt Bj�rn�en, Gloppe
og Buk�en. Det paa �stsiden af Gloppevei
en beliggende Stykke a. paa Kartet er
tilt�nkt at Våre Udmark for Pr�stegaarden.

B. den mitterste Pars�l, indbefattende
Kongshauen med Indmarken omkring sam
me, Billerhullet, Udmarken og Faar�en,
tillige med 1 eller 2 af de �vrige �er.

C. husmandspladserne med Skolegaarden.

D. indbefatten Djupemyr, �kra, N�sset
M�lkest� og Faar�vadet tilligemed �erne.

E. Det til Havn for Husm�ndene tilt�nk
te Stykke. for st�rstedelen smaafj�llet(s) Mark. 

Stavanger, den 14de Oct. (?) 1864
�rb�digst
J. Torkildsen
Amtsagronom

Noe spesielt ved navn
Dalen: Et merkelig navn p� ei vik. Det kjente navnet er Dalas�yl�, som har nr. 1 p� kartet over prestegarden #86_2_102. I nordvest var husmannsplassen Dalen under Utvik #85_2_104.

M�lkest�. Ukjent.

�kren: Det vil si Ekra. I leksikon blir «ekre» forklart som «eng tillagt p� �kerjord, dvs. som attlege (�ker som er lagt att til eng.)»

Trulseb�kken: I oversikten #86_2_102 finner vi Trulsalé (15) som skillet i s�rvest mellom den sentrale prestegarden og husmannsplassene. I Bygdebok for Avaldsnes I er det ikke funnet noen «Truls» under prestegarden.

Ingeborgs Hus. En pussig stedsbestemmelse. Prikkene f�rer til et sted ved veien til N�sset (Vedleneset). Der er det enn� rester av ei hustuft. For mange �r siden fortalte noen eldre om ei gammel kone som het Ingeborg og bodde der helt aleine. Barn gikk med mat til henne og noen skaffet henne brensel. 

Om kartet
Det er ikke kjent hvorfor kartet datert 1864 ble laget. Det originale formatet har trolig v�rt Søkalt folio. Min kopi er A3, som er litt mindre enn folioformatet. Kanskje kartet ble laget i forbindelse med at en kommisjon i 1865 foretok en vurdering av hvor mange dyr prestegarden kunne f�.

En annen mulighet er at staten ved Opplysningsvesenets Fond kan ha hatt planer om � foreta en utskiftning. Det store arealet til prestegarden ville - p� 1800-tallet - egnet seg for flere mindre gardsbruk. Til st�tte for en slik antakelse er noe jeg noterte i 1986 etter Harald Utvik (1891-1992). Han hadde opplysningene fra sin far Aadne Aadnesen Udvig #85_3_310. Haralds fortelling kan ha en viss kulturhistorisk interesse.

Gamle Harald fortalte
Prestegarden var for salg for cirka hundre �r sidan. Far min var interessert. Men kj�paren m�tte p�ta seg � setja opp skiftegjerde langs Kongshaugen. Steingarden skulle vera «kr�ttersikker». Det ville krevja mykje arbeid. Det blei gjort unntak for eit stykke p� ½ -1 dekar vest for Kongshaugen. Dette stykket skulle ikkje r�rast eller ryddast. (Han kj�pte ikke.)

Eg spurde presten Skadberg kordan dette kunne ha seg. Han svarte at fr� gamal tid av meinte dei at det var nokre underjordiske som hadde tilhold i det stykket. Han svarte «ikkje s� � forst� at me trur p� det i dag. Men stykket skal liggja som eit minne om ka folk ein gong har trudd p�».

Stykket blei �ydelagt i 1950, og steinane rydda vekk. Truleg blei steinen brukt i samband med utvidelse av veien. Ei lita fjellklippe ved Fantaskar blei skutt vekk samtidig.