• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Jobbminner fra kraftlaget og næringslivet

Dette blir en reise i minner langs Nord-Karmøy sin sj�side. Det er i ytterkanten av mitt 50-�rige distriktsarbeid for Karmsund Kraftlag. Strekningen blir fra H�yevarde i Karmsundet til Visnes i vest.

1 H�yevarde ligger p� g�rden Ringen ved innl�pet til Karmsundet. «H�ievarde» var tidligere fyrstasjon, opprettet i �r 1700. Det var ogs� tollsted samt los-stasjon. Ringenr�ysa har v�rt synlig for sj�farende i totusen �r #97_8_201. Se ogs� artikkel i �rbok for Karmsund 2001-2002. Tidligere var det kai med b�tanl�p av ruteb�ten «R�gv�r». N� er det ogs� muligheter � overnatte p� «Fyrhotell» og leie selskapslokaler der.

2 Kolst�neset har v�rt utpekt til industriomr�de siden f�r krigen, da det var p� tale og anlegge sildoljefabrikk. Det ble det ikke noe av da, men etter krigen var omr�det igjen p� tale til etablering av oljerelatert industri.

Matlandsv�gen sildoljefabrikk ble anlagt i 1927 av maskinist Berge og s�nner fra Stavanger-omr�det. Det har v�rt flere eiere av fabrikken gjennom �rene. Den er n� nedlagt. Det kom to haugesundere – br�drene Larsen – som bygget en stor betongkai p� Matlandsv�gens �stside. De hadde solgt «Larsaslippen» til HMV. De ville bygge seg opp her, men dette ble det ingenting av. Karmsund Marines offshore-verksted har n� bygget opp et stort skipsverksted der. Det er Westcon Yards som leier verkstedet for tiden.

3 Karmlund M�lle er neste anl�p. M�lla het ved starten i 1895 «Fisk� m�lle», startet av Tore Svendsen Fisk�. Drifta var kvernkaller i Fisk�bekken. Siden har drifta v�rt gassmotor som ble fyrt med torv. I 1930-�ra kom elektrisk kraft inn som drivkraft, Det har v�rt forskjellige eiere i gjennom �ra.

De siste eierne drev en topp moderne m�lle som dekket store distrikter #90_6_401. Kornsiloen, som ble bygget etter krigen, er n� fjernet og m�lla er nedlagt. Lokalene er n� pussa opp og der er det blitt kunstgalleri, Søndagskafe og festlokale.

4 Nyg�rd Teglverk startet i 1898 og ble nedlagt i 1942 p� grunn av leirmangel. Thaule mek. verksted overtok i 1950-�ra og drev bygging av fiskeb�ter og lasteskip. Karmsund Verft overtok i 1962 inntil verftet ble oppkj�pt av HMV. Fortsatt er det konsernet som driver verftet. Se ellers «Slik bygget Karmsund Verft skip i 1974» (Tidsmaskinen).

5 Birkeland slipp er fortsatt i drift p� samme sted som de startet opp virksomheten omkring 1934. Eierne driver med opp-pussing og reparasjon av fiskefart�yer og fritidsb�ter. Det er ogs� bygget treb�ter p� slippen.

Det er barnebarn til Ragnvald Birkeland, �yvind Birkeland, som driver bedriften n�. Han er utdannet b�tbygger. Dette er den eneste bedrift som enn� best�r i opprinnelig slekt og fag p� hele strekningen p� Nord-Karmøy.

6 Eidsknappen sildoljefabrikk ble etablert i 1917. Som de fleste sildoljefabrikker startet verksemda som sildesalteri. Fabrikken hadde flere eiere helt til disponent Gabrielsen overtok. De utviklet ogs� limvannsanlegg som en av de f�rste fabrikkene p� det omr�det. Fabrikken er n� fjernet og der er nye etableringer p� omr�det #910_6_404. Se ogs� �rbok for Karmsund 1999-2000.

7 Vormedal. Etter de to bekkekvernene i elva fra gammelt av, kom det st�rre industri til Vormedal. Det var Vormedal Ullvarefabrikk som startet i 1913. Der var ogs� elektrisitetsverk som ble drevet en tid i tilknytning til fabrikken #910_6_402.

N� er det stor fabrikkvirksomhet ved FMC Biopolymer som startet som «Protan» i 1960-�ra. Litt lenger opp i bygda (p� Mykje) var det ogs� en trikotasjefabrikk. Se «Fastlandsi�» fra mars 2004: «Vormedal - et lite sted med en spennende historie».

8 Prestakaien. Det er kaien til Avaldsnes kirke. Kaien ligger p� samme sted som fra tidligere tider #86_2_102.

9 B�v�gen opplagsplass er for store og mindre b�ter som ikke har befraktning. Opplagsplassen har v�rt benyttet i takt med opp- og nedgangstider i verdenSøkonomien. Opplagsplassen ble etablert rett etter 1. verdenskrig. Det er n� anledning til «landstr�m» etter redernes �nske. Kraftlaget har en underjordisk kiosk nord for kirken «Gamm�» med plass til trafoer. Det g�r kabler til landfestene som videre henges p� landfort�yningene.

10 Dalen. Omr�det er utf�rlig beskrevet i flere nettartikler #85_5_101. Noen stikkord: «�ygardsjentene» sin kai der gamle SS «Torvestad» hadde sitt anl�p, «Tormodhuset»/jodfabrikken, salteri, Peder Skeie sitt fôrblanderi, Knutsakaien (R�gv�rkaien), hermetikkfabrikken, A. Utvik trelastlager #85_6_401.

11 B� Teglverk er beskrevet av flere p� internett, f.eks «Guten og verket» #146_6_401. Les ogs� Evy Johanne Vikingstads masteroppgave «Den glemte industrien.»

12 B�neset Sildoljefabrikk startet som salteri #146_6_402. Det var �lesund Fiskeriselskap som startet i 1919 og det var et av landets st�rste salterier. Det var Lorentz Nilssen som etablerte sildoljefabrikken i 1931. Se �rbok for Karmsund 1999-2000.

13 Moksheim sildoljefabrikk startet i 1916 som sildesalteri #147_6_401. Det var David Tj�svold som startet. Seks �r seinere bygde han sammen med Lorentz Nilssen sildoljefabrikken. Den ble s� overtatt av Nilssen f�r Waldemar Wrangel kom inn som eier. Lorentz Nilsen etablerte ogs� B�neset Sildoljefabrikk. Det ser ut som de samme «gründerne» var innom de fleste sildoljefabrikkene i distriktet. Se �rbok for Karmsund 1999-2000.

14 Karmsund Kraftlag hadde landtak for h�yspentkablene som forsynte Karm�y med 20 kW spenning. Dette var litt lenger nord for B�neset. Sj�kablene l� under Karmsundet og kom fra Norheim-siden. Overf�ringen her ble nedlagt i 1978, da kraftlaget fikk 60 kW spenning p� linjenettet og kryssing av Karmsundet med h�ye jernmaster.

15 Pilkevik. Her var det sildesalterier. Det var Johan Rasmussen som hadde sj�husene her. Ogs� snurpeb�ten «Lyn» hadde sin fort�yningsplass mellom fiskeriene. Siden har Dalen Portland Sement etablert seg med siloer og sementblandeverk.

16 Salhus. Ferjestedet er beskrevet i mange utgaver. Dette var et viktig ferjested helt fra farne tider. Fergen f�r 1918 var uten motor, s� hester og kj�redoninger m�tte ferges med roferger og folk ble skysset med rob�ter. Da motorfergen kom i 1918 var det den f�rste motorfergen i Norge.

Her i Salhus kom det f�rste posthuset i Torvastad i 1925 ved poststyrer Thea Nordb� #144_6_302. D/s «Torvestad» hadde daglig stoppested her. Og b�ndene kom kj�rende med melkespann som skulle fraktes til kaien i Haugesund. Ogs� folk som skulle p� byferd brukte b�ten. Karmsund bru avl�ste ferga i 1955.

17 Sj�li. Tanke Hjelmg�rds notbarkeri var startet lenge f�r krigen. Han hadde v�rt sildesalter  og skipsreder i Haugesund omkring 1918. Han drev sildesalteri og notbarkeri her f�r siste krig. Eiendommen ble overtatt etter 2. verdenskrig av Trengereid som drev trandamperi og notoppheng. Han solgte til Fjellhammer bruk. Dette firma driver n� asfaltproduksjon.

18 Gunnarshaug mekaniske verksted startet i 1950-�ra i et lite sj�hus. Det var br�drene �nensen som var eiere. Minesveipere og andre mindre og tidligere krigsfart�yer ble ombygget til fiskefart�yer. Her var stor aktivitet og dette ble starten p� Marine Aluminium, som etter hvert utviklet seg til storindustri.

19 Smedsvik salteri var startet f�r krigen. Silda ble saltet i kummer og t�nner. Lossegjengene, som kom for sildearbeid, hadde rom i bygget. Der bodde de i sildesesongen.

20 Storesund salteri- og kraftfabrikk ble ogs� kalt «Tj�svold». Denne fabrikken ble etablert i 1915 og modernisert i 1947. Det var en av de «fineste» fabrikker i omr�det. En mann som het T�res gikk hele tiden med malerspann og kost og malte der som det var litt avslitt. Det var plassert feiekoster og flatskyfler rundt i fabrikkomr�det. Ordren var at hvis man var ledig s� skulle man rydde opp. Han Rasmus Tj�svoll var formann. Ogs� her bodde tilreisende arbeidere i boligbrakke under sesongen.

21 Haraldsvik var navnet der Brande sitt salteri l�. Ogs� her hadde sildearbeidere rom p� salteriet i sesongen. En tid hadde Brande sin fiskeb�t «Hodnafjell» fort�yningsplass mellom fiskeriene her. Omr�det ble overtatt av Brdr. Nilsen, som hadde stedet til havn for b�tene sine. Trengereid trandamperi hadde f�rst fabrikk p� Gunnarshaug, men bygget ny fabrikk til et omr�de lenger nord p� Storesund. Der har eierne n� transport-forretning.

22 Tronsavika. Her er det n� anlagt en flott sm�b�thavn – Storesund B�tforening. F�r krigen bodde en Karlsen her. Han representerte et oljefirma som het NEMAK. Han hadde liggende en transportb�t ut forbi vika med b�tskiltet NEMAK. Lenger nord p� Litlasund hadde han oljelager i et sj�hus (se 33).

23 Fjetland sag og h�vleri bygget opp et stort sagbruk. Det var to br�dre som drev dette. De sagde t�mmer til bygningsmateriell og bygget en del hus i distriktet. N� har Trengereid transport etablert seg p� omr�det med flere biler.

24 Lorentz Storesund sitt kaiomr�de var et gammelt handelssted og stoppested for d/s «Torvestad» og andre ruteb�ter #142_6_302. Hovedhuset kom fra R�v�r, flyttet hit i 1913. Til R�v�r kom huset fra Bergen i 1900 og ble kalt «Connovhuset». Familien Storesund startet ogs� oljetankanlegg med en mindre oljetank. Siden ble dette solgt til Mobil og er n� blitt et stort bunkringsanlegg. Det eies av Storesund-folka. Storesund rederi hadde mange b�ter, som n� er redusert en del.

25 Hamrehusene var t�nnefabrikk, som Hamrefolka fra Haugesund drev hovedsakelig f�r og under krigen, etter krigen i mindre m�lestokk. Omr�det er n� solgt til Lorentz Storesund sine etterkommere som driver skipsverksted der.

26 B�rdsen notbarkeri startet f�r krigen og drev med t�rking og barking av n�ter og garn for fiskefl�ten. Under krigen ble notbarkeriet bombet, men det ble snart bygget opp igjen og gjort mer moderne.

27 Saltdepotet. Det var en Normann Grainger som bygget saltdepotet f�r krigen. Det kom store b�ter med salt fra Trapani hertil. Saltdepotet hadde en stor skinneg�ende kran som losset b�tene og transporterte saltet inn i store binger. N� er det et firma som produserer stoff til oljeboring som driver p� omr�det.

28 Karm�y Fiskemat sin fabrikk ble startet av Oddvar Huseby. Starten var i en fabrikk lenger nord ved Viken. Fabrikken flyttet hit til Litlasund og ble drevet i flere �r. Siden ble den flyttet til Haugesund.

29 Breivik (Litlasundvika) var stedet hvor postveien over Karm�y endte i gamle dager. Derfra kunne man f� b�tskyss til Luravikj� p� Rossab�. Kart og beskrivelse i artikkelen «Postveien p� Nord-Karmøy – kulturhistorisk vandring langs den eldste bygdeveien». (Haugalendingen 2009-2010.)

30 Torvestad bygg og landbruk ble startet av fire torvastadbuer i et stort sj�hus her i Litlasundvika. De drev i noen �r med trelast- og landbruksprodukter.

31 Karm�en sildoljefabrikk hadde et salteri som n� er nedlagt. Saltingen foregikk i saltekummer og i t�nner. Tilreisende arbeidsfolk bodde i sildesesongen i et stort hus ved siden av salteriet. Dette huset ble kalt «Hjemmet».

32 Nor tankanlegg ble bygget helt fra grunnen av her med betongkaier og store oljetanker. Det var Knutsen OAS som sto bak oljeanlegget i starten. «Nortanken» er siden overtatt av SHELL.

33 P� neste sj�hus var oljeanlegget NEMAK (se nr. 22). Det var Karlsen fra Storasund som bestyrte b�t og anlegg. NEMAK var starten p� SHELL oljeselskap. Det ble etablert i Norge i 1912 under navnet Norsk Engelsk Mineralolje Aktieselskap NEMAK. I 28 �r beholdt man navnet NEMAK inntil januar, da navnet ble forandret til A/S Norske Shell.

Dette sj�huset sto tomt i noen �r inntil b�kkerne far og s�nn Gundersen overtok huset #141_6_401. De var b�kkere som kom fra Haugesund og startet b�kkervirksomhet her. De drev i mange �r. Til tider var hele sj�huset fylt opp med nye saltt�nner «fra kjeller til loft». Det kom f�ringsb�ter fra S�rlandet med t�nnestav. Det var trefj�ler som var kvistfri og rett lengde.

34 Viken («Vikj�»). Her var Steinst�s bakeri. Familien drev ogs� landhandel som var en n�dvendighet for hele nordre del av Torvastad #140_6_306. Martin Viken drev med b�t for transport p� havna og kull/koks-salg fra lager p� kaien. Han kj�rte ut kull og koks med lastebil til distriktet. Svinelid salteri ligger s�r om kaien. Der ble snurpeb�ten «Sj�glimt» fort�yd utenom fiskesesongene.

Ruteb�ten «Torvestad» var innom Vikakaien flere ganger til dagen. Den gikk mellom byen og Viken. En tid etter krigen ble det opprettet bussforbindelse fra Viken og «Torvastad rundt». Den Søkalte «Torvastadbussen» var en kj�rkommen l�sning for folk, for det var jo lite privatbiler i flere �r etter krigen.

35 Vibrands�y. En tid hadde kraftlaget str�mforsyning til M�llerodden mek. Verksted p� Vibrands�y. Kabelen gikk fra Vikaklubben under Karmsundet til Trollholmen p� Vibrands�y og derfra med linjespenn videre til verkstedet.

36 Skrobbah�l�. P� nordre enden av Karm�y fortelles det at den siste «skrubben» (ulven) p� Karm�y ble jaget dertil og tatt av dage #140_7_101. I eldre tider ble forbireisende narret til � ta av seg lua ved passering av Skrobbah�l�. De sa: «Du har f�tt m�kaskit p� lu� di» - og dermed l�ftet folk av seg lua for � se. Da ropte narren: «Hatten av for Skrobbah�l�!».

37 Sildoljefabrikkene p� Stor�y. Askhildsholmen er et omr�de som ble drevet av Rongland og Samsonsen med hver sine fabrikker. Tilreisende arbeidsfolk i sesongen bodde i brakker p� arbeidsstedet. Det kom folk langveisfra og fant sitt utkomme her. Ogs� lokale arbeidere var engasjert. P� Stor�y var det festningsanlegg under siste krig. Dette er n� fjernet.

I senere �r ble det ogs� etablert smelteverk for avfall fra aluminiums-industrien p� Askhildsholmen og Steinsholmen. Alt dette er n� nedlagt. Str�mforsyningen ble f�rt over til �yene p� en 25 m o.h. 20 kW linje.

38 Nord-Karmøy sveis ble etablert i 1967 p� «Padd�». Arbeidet er lastebil p�bygg og lasteplaner til store lastebiler. Ogs� andre mekaniske oppdrag blir utf�rt. Der er en stor arbeidsstokk som driver flott fagarbeid. Her p� «Padd�» var ofte utreiseplassen v�r n�r vi hadde arbeider p� R�v�r. Vi ble ofte hentet av lokale r�v�rbuer til � skysse oss dit ut.

39 Karm�en sildoljefabrikk l� i Hauskev�gen og var opprinnelig en liten fabrikk. Men i 1946-1947 ble den fornyet og ble en moderne fabrikk. Ogs� her bodde tilreisende folk fra de indre distrikter i brakker ved fabrikken. Her var ogs� lokale folk engasjert i arbeidet.

40 Hauskev�gen. B�de Kristian Hausken og Henrik Hausken hadde sildesalterier her i Hauskev�gen. Sk�ytene «Alkana» og «Du�y» hadde hjemhavn her. Det var en tid ogs� forretning p� kaien.

Arnesen trandamperi holdt til ytterst p� s�rsiden av v�gen. Arnesen dampet og presset ut tran av fiskelever som han fikk fra filet-fabrikker og lignede. En gang fikk han en stor spermasett kval som noen svenske fiskere hadde funnet drivende i Nordsj�en. Den flenset den og tok ut spekket og fikk sikkert tran av det og.

41 Dalsv�gen Mekaniske verksted ble startet av haugesunderne br�drene Tofte etter krigen. Det ble fortalt at de m�tte flytte fra Garpaskj�rene, da den store kaiutbyggingen startet der, kalt Garpaskj�rkaien. Her ute i Dalsv�gen rigget de seg til med to slipper og verkstedbygninger. Eierne drev verkstedet i flere �r. Verkstedet ble s� overtatt av andre eiere og er n� nedlagt.

42 «Indra lei�» kalles passasjen mellom Gjar�y og Va�yn�. Det er en flott skj�rg�rd langs torvastadlandet. (Det anbefales sakte fart – helst i rob�t.) M�let er Buvik og Visnes.

43 Torvastadhamn. Da har vi passert Dale, Skj�llingstad, S�b�, Gr�nningen (og linjestrekket til Fe�y og R�v�r). I Torvastadhamn var det omkring 1820-�ra gjestgiveri og handel med hummer. Det var engelsmenn og hollendere som kom og kj�pte hummer #132_6_401. Les ogs� Roald �stensj�s artikkel «Gjestgjevarverksemd og hummarhandel i eksporthamna «Presthamn» p� Torvastad, fr� 1600-talet til slutten av 1800-talet.» (�rbok for Karmsund 1987-1992.)

44 Kveitevikje er en gammel lendingsplass for fe�ybuen #131_6_302. Her er kai som brukes ved kirkebeSøk og andre �render til Karten (eldre folk brukte «Karten» i sin dagligtale om Nord-Karmøy). Kveitevikje var v�r utreiseplass ved arbeider p� Fe�y og R�v�r. Det fortelles at i gamle visnestida gikk ruteb�ter «Indra lei�» og ved anrop stoppet b�tene her for � ta med melkespann og reisende til Visnes. Det var meieri p� Visnes p� den tida.

45 Vikingstadv�gen. N�r vi kommer videre s�rover i «Indra lei�» s� ligger Vikingstadv�gen idyllisk til med sj�hus og en liten molo #130_2_101. Det er b�ndene p� vikingstadgarden som har sj�retter her. Se Evy Vikingstads artikkel «VIKINGSTADV�GEN – ei havn p� vestsida av Nord-Karmøy. En historisk skisse.» (�rbok for Karmsund 1987-1992.)

46 Bj�rgavikj� blir passert. Der st�r (eller sto) Haugasj�huset og her har Haugab�ten v�rt lagret i mange �r. Haugab�ten var en stor, �pen motorb�t kombinert med seil og Hein motor. Den ble brukt som notab�t. B�ten ble restaurert i Osneshavn. Siden har den v�rt i Karm�y fiskerimuseums eie.

47 Haugav�gen ligger litt lenger syd. Den kalles p� folkemunne «Krokete Stongav�gen». P� neset, som n� er overgrodd med sitkagran p� torvastadsiden, er det rester etter gruvedrift. Der er jernskrap og etterladenskaper fra skjerpetida. Stedet kalles «Canes».

Vi ser sydover fjorden og der ligger Buvik, Landanes, Krossnes (Fjedlasj�en), Hinder�kerstranda, Klubboddane og Midtvik #82_2_101. P� h�yre side er Bust�y, Eng�y og Borgholmane. 

48 Buvik. Her har det v�rt bakeri og landhandel #82_6_401. Ogs� flere fiskeb�ter hadde hjemhavn her #82_6_201. Der var det ogs� vareleveranser til Vigsnes Kobberverk og til forretningene i Visnes. Ved Visnessj�en hadde Brdr. Nilsen kai og hjemhavn for rederiet sine b�ter #82_6_501. Midtvik feriesenter har flere feriehus og utleielokaler. Ogs� sm� fiskeb�ter h�rer til anlegget.

49 Visnes. Videre mot Visnes passerer vi Skipreid, Knarravik, Digermulen, Dynamittbukt�, Litla Straumsund, Stora Straumsund, Tresvik og Sykehusbukt� #79_2_102. S� er vi i Gr�nevik og Visnes #79_2_103. Her har det v�rt aktivitet i 150 �r og det er beskrevet mye om gruvebyen i b�ker og skrifter. Vigsnes Kobberverk startet i 1865 og drev gruvedrift til 1894. Da denne gruvedriften ble nedlagt gikk det noen �r og en ny gruve startet lenger oppe i havna. Den ble kalt «R�dklev». Drifta varte til ut i 1970-�ra.

Avslutning: For mer informasjon om stedene jeg har beskrevet anbefales nettartiklene (over 580) til Nord-Karmøy Historielag www.n-kh.no.

Etterskrift ved Aadne Utvik

I dagens avis kan vi overraskende lese at Per K�re Lande «d�de fredfullt i dag Haugesund / Hinderaker 29. november 2016.» Han ble 88 �r gammel.

Per K�re har skrevet mange interessante nettartikler om ulike emner fra sitt rikholdige arkiv og gode hukommelse. Han var p� historielagsm�te 7. september i �r, der tema var «Krigsminner». Som alltid virket han engasjert i lokalhistorien. Etter m�tet nevnte han at han hadde noe stoff liggende. Om det kunne lages artikkel av det? Jeg ba ham sende meg sitt manus – s� kunne vi snakkes.

22. september fikk jeg denne e-posten:

 «Hei Aadne! Jeg har rolpet noe i hop, er dette noe � bruke til noe? I tilfelle forfatter du noe til inngress, hvis ikke g�r det i s�ppelet.»

19. oktober kl. 15.51 fikk han mitt reviderte manus som e-post. Jeg syntes stoffet passet til tre artikler. Men det var noen navn og uttrykk han m�tte avklare for meg. Jeg avsluttet slik: «Les n�ye igjennom. Gi tilbakemelding, enten i postkassen eller p� PC. Kos deg!»

Samme kveld kl. 23.27 kom dette svaret:

 «Hei! Ditt opplegg er bra, jeg bruker ord og uttrykk som kanskje ikke er ordbok-rett, dette ordner du. Da jeg har f�tt et alvorlig «Skudd for bauen» s� er min n�Vårende  helsetilstand noe svekket, skal til legekontroll i morgen. H�per at han kan flikke noe slik «Boddien» kan f�lge s� noenlunde hodets tilstand. Men n�r du begynner og flikker med en gammel maskin f�r de som regel konsekvenser. Ein skigard kan kje vare evig  veit du! Skal pr�ve og svare p� dine sp�rsm�l en dag. Hilsen Per K�re.»

Siden h�rte jeg ikke noe fra Per K�re, men «purret» et par ganger. Utkastet til tre artikler er n� blitt gjort om til én nettartikkel. Av forst�elige grunner er det heller ikke blitt lagt ved illustrasjoner.

Denne artikkelen har alts� ikke f�tt den avsluttende kvalitetssjekken av forfatteren som er rutine. Artikkelen blir likevel publisert, da stoffet har lokalhistorisk informasjon som ikke er blitt dokumentert andre steder.

Uvikstrand, 30. november 2016. Aadne Utvik.