| Mandag 27. Juni 2022 - 14:13 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Bekker på fastlandetFra Karmsundet kan vi se utl�pet av mange bekker p� fastlandssiden. Men hvor kom de fra? Har de noen navn?
Her kommer historien om bekker p� fastlandssiden i tidligere Torvastad kommune. Bekkene er/var p� matrikkelgardene Moksheim, Norheim og Spanne. De fleste er n� lagt i r�r og gravd ned. Manus ble laget i 2006. Noen henvisninger til lokaliteter kan derfor Våre endret siden den gang. Moksheimsbekken Eiere av b.nr. p� Moksheim: B.nr.1 Aasland etter 1924. B.nr. 2 Magnus Moksheim etter 1899. B.nr. 3 Lars Moksheim etter 1936. B.nr. 4 S�rhaug etter 1918. B.nr. 5 Kj�pt av Torvastad kommune i 1904 til skogplantningsfelt. Moksheimsbekken kommer ikke fra Moksheimsvatnet. Den tar til ved tidligere Isdammen og myr� p� b.nr. 4 n�r grensen mot b.nr. 7 p� Norheim. Egentlig begynner Norheimsbekken her p� Moksheim, men rundt 1917 ble det bygget en demning p� Moksheim-siden langs grensen mot Norheim. Dette var for � f� en isdam her. Isen bruktes til � isa ned sild som ble eksportert ut av landet. Moksheim-siden av Klubbavik� var utskipningsstedet. Her var ishus og materiallager. Men ca. 1975 sprengte de seg gjennom fjellgrunnen og ledet vannet nord�stover til den �pne kanalen som var her. I dag var Moksheimsbekken sin opprinnelse der hvor «Isdammen» var. Det kommer ogs� en bekk fra Moksheimsskogen og myr� nedenfor b.nr. 4. P� garden var det en 300 meter lang �pen rettlinjet kanal p� 1,5 m dybde som rant mot s�r og over til b.nr. 1. Det var ogs� en like stor �pen kanal p� ca. 150 m som kom fra vest og inn i den f�rste. I tillegg var det vanlige gr�fter p� innmarken som munnet ut i de �pne kanalene. Det var bygget broer for hest og kjerre over begge kanalene. Broene var murt opp av stein. Kanalene var bygget av svenske rallare p� 1930-tallet engang. Bunnen og sidene var steinsatt for � holde p� jord- og leirmassen. Allikevel m�tte kanalen renskes opp med jevne mellomrom pga gjengroing. Alle 450 m med �pne kanaler p� b.nr. 4 ligger n� i r�r. N� finnes det ingen spor lenger etter isdammen eller kanalen p� b.nr. 4. Bekken fortsatte med samme �pne rettlinjete standard ca. 150 m p� b.nr. 1 til den krysser broen p� Trodlaskavegen. Her er det tilsig fra �st og vest samt kommuneskogen med Bleikamyr p� b.nr. 5. Her hadde Torvastad kommune planer om � anlegge en gravplass. (Se nedenfor). Etter � ha krysset Trodlaskavegen renner Moksheimsbekken i sitt opprinnelige leie helt ned til Karmsundet, f�rst p� b.nr. 1 og s� over p� b.nr. 3 og 2. Det kommer ogs� en bekk inn fra utmarka vest for travbanen p� b.nr. 2. Moksheimsbekken krysser vegen ca. 140 m nordenfor R�ysvegen. Midtvegs mellom sj�en og vegen er det st�pt en oppsamlingsdam, ca. 10 m over sj�niv�et. Ingen husker n�r dammen ble laget. Skal vi tippe p� ca. 1930? Herfra ble vannet ledet i r�r som l� p� sj�bunnen til sildoljefabrikken p� Moksheim. (Se ogs� Kvednabekken p� Moksheim). Kirkeg�rd p� Moksheim? P� Moksheim b.nr. 5 hadde Torvastad kommune planer om � anlegge en gravplass. Den skulle Våre 1 m�l stor, anlegges i kommunens plantefelt p� Moksheim og skulle hete Norheim kirkeg�rd. Den skulle tjene som begravelsesplass for beboerne av g�rdene Norheim, Moksheim og Spanne. Planene var sv�rt detaljerte. Jordfestelsen skulle skje 2 ganger om �ret og reiseutgifter til prest og kirkesanger skulle dekkes med kr. 3 til hver for hver gang. Det skulle ogs� anskaffes «st�pul med klokke». (St�pul er et lite, frittst�ende kirkeklokket�rn.) P� m�te 16. januar 1917 fikk Thomas S. H�land, Jakop S. Torvastad og Kr. Goa i oppdrag � utrede sp�rsm�let om vei til den kommende kirkeg�rden. Denne saken arbeidet Torvastad kommune med helt fra 1915 til den ble skrinlagt antagelig i 1925. De fant omsider ut at det var for myrlendt. Men tyskerne laget en treningsskytebane med skyteskiver og voll her under krigen #147_7_402. Kvednabekken Utl�pet fra Moksheimsvatnet er i s�rvest. En skulle tro at navnet var Moksheimbekken, men slik er det ikke. Fra gammelt av har folk kalt de Kvednabekken. Den rant s� mot s�rvest og flatet ut p� myra hvor Haugaland Travbane er i dag. Videre i r�r gjennom boligfeltet som ogs� heter Kvednabekken. Den krysser under vegen med navn Moksheim�sen s�r for R�yshaugen eller Rauden #147_8_201. Gatenavnet Moksheim�sen er etter boligfeltet Moksheim�sen, som igjen er utskilt fra b.nr. 3 p� Moksheim. Bekken snirkler seg fram p� myra nedenfor i vest og krysser vegen 60 m s�r for oppkj�rselen til R�ysvegen. F�r i tiden delte bekken seg i to l�p rett f�r den kom ned til vegen. L�pet under vegen mot vest hadde én oppgave. Her hadde de demmet opp bekken p� flaten f�r den rant ut i sj�en. Her skar de is som ble hentet av frakteskuter p� kaien like nordenfor. Det andre l�pet gikk mot nord til kverna som l� ca. 70 m nord for R�ysvegen. Det er rimelig � tro det var en eller annen form for demning i bekkeskillet. De ledet mer vann til kverna n�r denne var i bruk. Motsatt, mer vann til isdammen n�r de skulle ta ut is. Kristen Moksheim har tatt vare p� en iSøks fra den tiden. Etter kverna rant vannet ut i Moksheimsbekken. Dette betydde ogs� mer vann til sildoljefabrikken p� Moksheim #147_6_401. En laget bekk og ny veg Bekken eller kanalen mellom Kvednabekken og Moksheimsbekken m� Våre laget av noen p� Moksheim, ikke av naturen. Avstanden mellom bekkene er her ca. 200 meter og h�ydeforskjellen ca. 6 meter. Antagelig l� kverna ikke s� langt fra Moksheimsbekken for � utnytte fallh�yden best mulig. Denne bekken eksisterer ikke lenger. Den l� p� oversiden av der Vormedalsvegen ligger i dag. Vegtraseen slik den er i dag er fra ca. 1969. Da den ble laget m�tte vi igjen avgi gratis grunn. Samtidig som den nye vegen kom la de ogs� kloakk- og vannledning under fortauet. Sildoljefabrikken hadde ikke lenger bruk for vanntilf�rselen fra Moksheimsbekken. Men kummen i bekken ligger fremdeles som et minnesmerke. Den opprinnelige vegen var mye mer svingete og delvis med bratte stigninger. Da den ble bygget i 1880-�rene gav eierne bort 2 alen til veg gratis. Torvastad kommune fikk fylkestilskudd til byggearbeidene og navnet skulle Våre Moksheimsvegen. (Vormedal l� i Avaldsnes kommune, ikke Torvastad). Kvednabekken p� Spanne Spannavatnet har sitt utl�p i nord. Bekken var ca. 300 m lang og gikk under Spannavegen der den er p� sitt laveste. Bekken er nylig lagt i r�r her pga. boligbygging. Fra krysset ved Sveivamyrsvegen og nordover ligger den ogs� i r�r forbi bebyggelse. Den fortsetter som �pen bekk i retning Raglamyr. Straks den har passert bygrensen svinger den 90 grader og f�lger grensen p� haugesundsiden ca. 100 m f�r den igjen vender tilbake til Spanne. Videre slynger bekken seg vestover i dalSøkket og �st av Jamnhaug f�r den f�lge av bekken fra Raglamyr, f�lger s� dalen videre ned til flat dyrket mark. Den �verste flate delen ligger p� Spanne. Her f�lger bekken igjen bygrensen ca. 100 m og lister seg s� vidt innom Sakkestad. Litt lenger oppe var det f�r i tiden flere kverner. Gamle spannabuer kaller derfor bekken for Kvednabekken. Sakkestadbekken De nederste 200 m av Kvednabekken ligger �stenfor Spannavegen p� Norheim. Ca. 50-60 m fra Spannavegen tar bekken en 90 graders sving mot garden Sakkestad i tidligere Sk�re kommune, n� Haugesund. Her er den lagt i r�r under eiendommene til Gullhaugen Trykkeri, Lothe-terminalen, Statens vegvesen og Biltilsynet. S� vender den vestover under Spannavegen, fremdeles i r�r. Den kommer frem i dagen igjen i s�ndre del av Televerket og Haugaland industri sine eiendommer og g�r p� skr� over garden til Jonas Helgeland. Det vil si s�rover og kommer inn p� Norheim ved H�yvik gartneri. Der er bekken et stykke lagt i r�r, s� �pen til den renner under Karmsundsgata ved Viking redningstjeneste. Videre renner den stort sett �pen. Bekken g�r s� under Djuvavegen to plasser, litt i r�r og s� under Salhusvegen. F�r den krysser Jomfruvegen p� Norheim tangerer den igjen bygrensen. De neste 50 m er bekken �pen p� Norheim og s� de siste 30 m p� Sakkestad. Hva er s� det riktige navnet p� denne bekken? Jeg har delvis st�ttet meg til et gammelt avisinnlegg skrevet av Sivert Alne: «Bekken syd ved bygrensen ser jeg ofte beskrevet som Sakkestad-bekken og Norheimsbekken.» I sm�b�thavnen ved Salhus renner en bekk ut som heter Norheimsbekken. Overskriften til stykket var: Kj�rt barn har mange navn. Men navnet er Sakkestadbekken. Norheimsbekken Eiere av b.nr. p� Norheim: B.nr. 1 Jakob Gudmundsen. B.nr. 7 J�rgen Kjetland, tidligere Goa. B.nr. 12 William Gudmundsen. B.nr. 23 Thomas Torsen. Opprinnelig begynte Norheimsbekken p� Moksheim. Det var helt naturlig og bestemt av terreng og tyngdekraft. N� starter den i gr�ftene p� b.nr. 7 p� Norheim. I dag renner den nordover over b.nr. 1 og 23 p� Norheim. Her er den �pen med tilsig og gr�fter fra �st og vest. P� g�rd b.nr. 12 er bekken og tilsiget lagt i r�r. Litt vest for Gildes anlegg kommer det en ny bekk inn fra �st. Denne bekken kalte de f�r i tiden for Kr�kebekken. Denne tar til i myr� ovenfor Norheim skole og s� til Hestmyr og videre vestover i r�r. Det er fremdeles mulig � se hvor bekken var noen steder. Den er for eksempel synlig p� s�rligste delen av Dovamyrsvegen 22, som ligger rett �st for Norheim kirke. Etter at Norheimsbekken og Kr�kebekken fikk felles l�p gikk den under krysset mellom Salhusvegen og Vormedalsvegen og fortsatte p� nordsiden av Nord Motor under Karmsundsbroen f�r den igjen blir synlig nord for broen. Den forsvinner s� igjen f�r den krysser under Kjellsviksvegen og renner ut i Norheimsv�gen. Navnet er Norheimsbekken. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||