| Onsdag 29. Juni 2022 - 09:14 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
KVEITEVIKJEKveitevikje er et mindre havneomr�de vest for Torvastad kirke. Stedet har v�rt i aktiv bruk i mer enn hundre �r. Kveitevikje har ogs� hatt handel.
Kveitevikje oktober 2015. I forgrunnen
sj�hustomta og muren av sildekummen. I bakgrunnen kaien med garasjebygg og bak der sj�husene og en ny molo som er laget n�. Tidligere handlet folk i Torvastadhamn (i skrifter ogs� kalt «Prestehavn») og Havnadokken. Havneomr�det ligger litt nord for Kveitevikje og vest for Torvastad Presteg�rd. I Bygdebok for Karm�y. Torvastad (1979) fortelles det om en aktiv havn p� 1600 – 1700-tallet og framover med salg av hummer og fisk til hollendere og engelskmenn #132_6_401. Handelen f�rte med seg oppstart av gjestgiveri og forretninger. Ogs� andre som kom sj�veien, benyttet seg av tilbudet. Seinere tok handelen og ferdselen andre veier, og Torvastadhamn ble ikke lenger noe viktig handelssted for de sj�farende. Da ble Kveitevikje ny handelsplass for bygdefolk og landingsplass for f�ybuer og sirabuer. Et lite snitt av sj�huset Våren 1971. Jeg sj�setter ny b�t og f�r god hjelp av far
og mor
og nabo Svein Larsen. Tore Larssen Hauge (Hausken) satte opp et sj�hus i Kveitevikje omkring 1895 og begynte med sildesalting, trolig ogs� en liten landhandel. Tore drev fram til 1905 #131_6_302. I 1905 kj�pte �se Elida Kallevik sj�huset i Kveitevikje av Tore og ominnredet det til landhandel og bolig. Hun drev butikk fram til ca. 1913. Fra 1913 til 1919 ble landhandelen drevet av Mikal Risvik. Da Risvik ble skipper p� D/S Torvestad, reiv han huset og flyttet det til Avaldsnes. Min bestefar Peder �sthus kj�pte tomta av Risvik og satte opp et sj�hus med vindeloft. Nord for huset ble det st�pt en sildekum. Den stod under tak. I dag st�r bare kummen igjen. Fra barndommen husker jeg at det den gang var det et stort berg av salt oppe p� loftet samt utstyr for salting av sild. Siden ble loftet benyttet til lagring av landn�ter og b�ting og vedlikehold av disse. Jeg satt mange ganger de nede og s� p� n�r bestefar ordnet med n�tene og gjorde dem klarer til kasting etter sild, makrell eller brisling. I 1. etasje var det opplag for notb�t og rob�t, en god del fiskeutstyr og et stort eikekar, som ble brukt til barking av n�ter og garn. Bryggeomr�det P� brygga var det en not- og garngalge. Der hengte vi opp n�ter og garn til t�rk, b�de f�r og etter barking. P� brygga var det ogs� lenge en morteglip som bestefar, og ogs� andre, benyttet til � fange mort. Bestefar brukte som regel litt potetrester etter middagen og litt skjellsand som lokkemat. N�r morten stimet innover notringen for � ta �tet var det bare til � hale opp s� fort en kunne. Det var mye mort ved brygga, s� som regel var fangsten god. Mort var middagsmat i forskjellige varianter, og ingen av rettene var min favoritt. Til middag kunne vi f� fersk mort med levradopp eller steikt mort. Den verste utgaven var saltet mort som hadde v�rt t�rket. Den retten ble ofte servert etter at morten i sj�en var forsvunnet og det var slutt p� fersk fisk. Men jeg likte godt � fiske mort. Seinere gjorde manglende vedlikehold at sj�huset etter hvert forfalt og raste sammen, s� i dag er det bare sildekummen og litt av golvet i selve sj�huset som kan sees. I dag er det Sigbj�rn K Hovland som st�r som eier av tomta. Kveitevikje midt p�
1990-tallet. Der bilene er parkert ble det senere satt opp et garasjeanlegg for fe�ybuen. I tillegg er kaianlegget blitt opprustet. Da tidligere Torvastad kommune utbedret kaien etter krigen, fikk kommunen tillatelse til � bygge ut p� omr�det der min bestefar hadde kai og b�tfeste. Som kompensasjon fikk bestefar et b�tfeste i nordenden av den kommunale kaien. Her hadde han gavlb�ten sin i alle �r, inntil min far startet med kystfiske. Da fikk far b�tfeste til fiskeb�ten sin, og bestefar flyttet gavlb�ten inn til fort�yninger i Havnadokken. B�tanl�p Iallfall fram til 1939 var Kveitevikje ogs� anl�pssted for mindre frakteb�ter og passasjerb�ter. Min mor Laura Elise Dahle kan fortelle at en frakteb�t som het " Marstein" anl�p Kveitevikje med varer, kraftfor og gj�dning til min bestefar. B�ten gikk i en rute fra Stavanger med varer fra Skretting og til bl.a. Buvik og �krehamn. Informasjon om "Marstein" 1928: Levert fra ukjent verft. 1932: Solgt til Salve Ingebretsen, �krehamn. Satt i frakttrafikk Haugesund - Stavanger. 28.11.1941: Reddet 35 personer da d/s Vindafjord ble senket i Boknafjorden. 28. november 1941 ble Stavangerskes ruteskip MS Vindafjord senket p� Skudefjorden. Skipet var p� vei fra Stavanger til Skudeneshavn med passasjerer og last. Mannskapet p� ruteb�ten MK Marstein var p� vei til Stavanger da mannskapet p� 3 oppdaget r�yk og ild fra Vindafjord. Etter de historier som er fortalt gav de p� det motoren klarte, og kom seg bort til MS Vindafjord p� 15-20 minutter. Dette var tidsnok til at de klarte � redde livet til 35 mennesker - som hadde kjempet for livet i b�lgene og klamret seg fast til vrakrester. Ca. 1945: Solgt til Karl Helgesen, Haugesund. 1959: Solgt til Ludvig Pedersen, �krehamn. Satt i trafikk �krehamn – Haugesund. 1963: Grunnst�tte ved Kopervik. Fikk store skader. Senere reparert ved Skudenes Notbarkeri & Slip a/s, Skudeneshavn. I flg. Kjell Flotve var siste eier Gustav Kristiansen fra Sevland. NSB overtok og frakt gikk over land med bil. Gustav begynte samtidig som sj�f�r i NSB. 1983: Slettet fra skipsregisteret. «Skeiesk�yt�» Min mor husker at hun sammen med min bestemor reiste med b�t fra Kveitevikje til Haugesund. Dette var da hun var liten jente, s� det m� ha v�rt p� slutten av 1920-tallet eller begynnelsen av 1930. If�lge informasjon fra Aleksander Hauge kan dette Våre "Skeiesk�yt�". Peder Skeie var en stund kontorsjef p� Vigsnes Kobberverk #94_5_201. Han startet da opp med transport fra Visnes til Haugesund p� grunn av behov for transport av varer, og sk�yta tok samtidig folk med. Den ble f�rt av Oscar Svendsen og Sven Olavsen. Litt om ruteb�ter i eldre tid Sambandet vestover fra Haugesund mot Karm�y hadde det f�rste framst�tet ca. 1870. Kj�pmann Colbein Sund med flere i Haugesund kj�pte en liten �pen dampb�t med navnet "Nidelven". B�ten ble satt i rute mellom Sl�ttevik - Dalen - Vormedal - Kopervik - Visnes - Torvastadhamn (Kveitevikje) og Haugesund #85_6_501. I 1886 tok D/S Rap (21 tonn) opp ”arven” fra ”Nidelven”. Ogs� den hadde eiere fra Haugesund og ble sett i rute p� Tysv�r, mellom Sl�ttevik, Kopervik og Haugesund. P� disse turene stoppet b�ten ogs� i Salhus, Dalen, Vormedal og H�yevarde. I tillegg hadde «Rap» ogs� rute til Visnes fem dager i uka. Da kunne den ogs� stoppe ved Torvastadhamn og Kveitevikje, om den ble praiet. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||