Nord-Karmøy Historielag


	Mandag 27. Juni 2022 - 07:34
	Hovedside Om historielaget Styret Bli medlem Boksamling Nettressurser norgeshistorie.no historisk leksikon 2. v-krigsleksikon Våre falne Gard og Bygd Alle artiklene FrØ-bladene Søk Google Artikkel- og forfatterSøk Linker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. Tilfeldig ord/uttrykk: �sete � bu p� (ein gard). Se hele oversikten her.	Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_5 Minner om utvandrere >> «Omvendte amerikabrev» «Omvendte amerikabrev» Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu. Referanse: 910_7_503 Skrevet av Aadne Utvik - 06.10.2016 Begrepet «amerikabrev» brukes vanligvis om de brev som ble sendt til «gamlelandet» fra utvandrere i USA. Men hva med den posten som ble sendt fra Norge? Hvis slik dokumentasjon finnes, kan den trolig fortelle noe som vanlig historieskrivning ikke formidler. Og slike brev finnes! Det er personlige fortellinger om hva vanlige folk i Norge var opptatt av. Innholdet i slike beretninger er interessant lokalhistorie. Men «omvendte amerikabrev» kan Våre vanskelig � finne. I min slekt er imidlertid noe slikt materiale tatt vare p�. Denne artikkelen gir noen eksempler. Litt slektshistorie Harald Gaard (f. 1900) har samlet et stort slektsmateriale i boka Gaardslekten. Der st�r det om min oldemor Anna Oline Olsdatter (f. 1860), som giftet seg til Utvik i 1884. Hun var barn nummer to i den store barneflokken til Ole Helgesen Gaard og Anna Gurine Olsdtr. �strem. Anna Gurine hadde med seg til Gard en rosemalt kiste etter sin far p� nabogarden Austreim. Den er merket O S S O 1811 og st�r n� i «gardsmuseet» p� Utvik #85_5_402. F�rste barnet til Ole og Anna Gurine ble d�pt Berta Helene, men ble kalt Lena (f. 1858). Hun giftet seg med sveibuen Endre (Sigbj�rnsen) Nilsen (f. 1851). Lena og Endre utvandret til USA i 1882 og begynte som farmere i Eagle Grove i staten Iowa. Noen amerikabrev er bevart Da Harald Gaard samlet stoff til den store slektsboka var han ogs� i kontakt med etterkommerne til Lena og Endre. Det viste seg at de slektningene som hadde overtatt farmen i Eagle Grove, hadde tatt vare p� de eldste brevene fra Gard, helt fram til 1894. Det f�rste brevet er datert 16. oktober 1881 og er fra Lena til ektemannen. Han var reist i forveien for � legge til rette forholdene best mulig for at kona og s�nnen p� 2 �r kunne komme etter. Overskriften formidler f�lelser: «Kjere og ofte ihukomne Endre». De andre brevene er fra Lenas far (og min tippoldefar) Ole Helgesen Gaard. Han ble til vanlig trolig kalt «Ola Gar�». Harald Gaard fikk laget kopier av brevene. Et eksempel er brev datert 17. januar 1885. Det handler mest om fisket. Men i siste delen f�r emigrantene vite mer om n�re forhold: «Med hensyn til Gaardsbruget saa er det med det samme. Vi fik meget mer Korn og Poteter i Aar end forrige Aar. Jag trode vi skulde solgt et snes T�nder Poteter i Aar, men det har ikke bli noget endnu. Aslin Haugeleite er d�d og begraven. Kristian Haaland, som er i Torvestadbanken fik Slagtilfelde sidst Torsdag aften. Han kan ikke tale. Igaar syntes De at han var lit til bedring, forresten er det med det samme her omkring. Igaar havde vi Brev fra Hellie, han lever vel, han har begynt i ABC bogen siger han, og Datter til T�res lerer han. Tomas har vi ikke havt Brev fra paa svert lenge. Olina med sitt Folk lever vel. Jeg og Anna var der f�r Nytaarsdag. Jeg har merket paa D�rstolpen hvor h�i Ola er. Saa maa de nu Våre hilset Alle og Tomas ogsaa.» Olina er datteren gift p� Utvik og Tomas er en s�nn (f. 1864), som ble farmer i Grant County, Minnesota. I de f�lgende �r synes brevene fra bonden p� Gard � f�lge et standardoppsett. Alle brev begynner med «Takk for brevet.» S� f�r vi h�re om Våret, om gardsbruket og fiske, om byens forretningsliv og offentlig virksomhet han deltok i. Det som kanskje interesserte nybyggerne p� pr�rien mest var n�r de fikk h�re om hvordan familien hadde det og om kjenninger. Gamlefar skrev lite om egne f�lelser, selv om barned�deligheten var h�y p� den tid. Lena og Endre fikk 13 barn – og seks av dem d�de det f�rste leve�ret. Men brevskriveren viser p� ulike vis at han er levende opptatt av hvordan det g�r med de ulike personene i storfamilien. Dette er en side av lokalhistorien som i liten grad beskrives i faglitteraturen. Hilsen til «lille Ole» Bestefar Ole p� Gard avsluttet nesten hvert brev til familien i Amerika med en hilsen til «lille Ole». Det var Lenes eldste s�nn, han som fulgte med foreldrene til Amerika 2 �r gammel. «Lille Ole» synes morfaren � ha hatt et n�rt forhold til: «Til deg lille Ole. Dersom vi lever saa lenge, og naar du bliver stor, saa tror jeg at Du engang komer til at gj�re Dig en tur hid til os for at se hvorledes her er. Med de andre er det vel mer vanskelig om det blier noget at, og jeg bliver for gammel at reise til Amerika. Og at reise paa bes�g til Amerika tillader ikke vaare smaa forhold i Norge. Ver du hilset fra mig. O. Heljesen.» (6.12.1885). Litt om livet p� Utvik Brevkort fra Avaldsnes og A. Utvik, 4-1-09. «Rundt om i bygden gaar det med det samme som f�r, dog med den forskjel at Folkene er bleven ivrige til at gaa i Forsamlingen og B�nnem�der, iser her nordenfor os paa Skaare og i Avelsnes, helst i Kirkebygden som de kalder Gaardene fra og med Udvig og s�rover. Aadne og Olina er og bleven ivrige i at bes�ge Forsamlinger og b�nne M�der. Eftersom Mor forteller som nys har vert der s�r saa er nok Aadne begynt at holde B�nner i forsamlingerne, om Olina er kommen saa langt ved jeg ikke vist, men jeg tror det nesten. Mallina Aarebraat er og begynt, ja nesten de fleste ungdommer her nord i Bygden.» (22. mars 1885). Forsamlingen p� Avaldsnes er Karmel bedehus, som ble reist s� tidlig som i 1878 #85_5_306. Det var stor vekkelse p� Karm�y i 1880-�rene, ledet av lekpredikanten Thormod Rettedal #79_7_151. Brevene forteller ikke om hvordan Ola Gar� forholdt seg til de religi�se str�mningene i tiden. Mange utvandret fra Karm�y Aadne og Anna Oline p� Utvik fikk 10 barn, og bare ett d�de som liten. Som voksne dro seks av dem til USA, kalt Junaiten eller «over Dammen». Migrantene fra Utvik tok gjerne f�rst kontakt med tante Lenas familie i Iowa eller Minnesota. Min farfar var to ganger over i Junaiten for � legge seg opp kontanter. Han hadde overtatt gardsbruket og skulle «kj�pe ut» sine s�sken. Hans amerikanske slektninger har beSøk Haugalandet etter krigen. De hadde med seg prospektkort han sendte «over Dammen». Et fargelagt prospektkort viser Parken, Haugesund. Det ble sendt i 1909 til s�skenbarnet Sadie: «Kj�re sl�ktninger! Har modtaget et kort fra dere for en tid siden og ser deraf at alle lever vel. Siden jeg skrev til Emma har jeg ikke snakket med deres for�ldre men t�nker at dei er bra til dato. Styggeveir er det til alle tider, det ser ikke ud til at bedres. Ja nu kan du tro dei her snakker om jeg skal Våre hjemme, nei dei kan aldrig t�nke noget andet, synes dei. Hilsen fra alle her: A. Utvik.» Amerikafeberen r�r. G�r han med tanker om � dra til Junaiten? Var han p� ny grepet av «amerikfeberen»? Et nytt brevkort ble sendt av farfar i 1910, stilt til Mr E.S. Nelson, Elbow Lake, RRI Minnesota, U.S.A. Endre og Lena er alts� n� flyttet til Minnesota: «Fikk kort fra Emma igaar. Godt at h�re at dere alle staar sig godt. Her er vi ogs� friske og raske. Vi har havt ganske godt ver iaar, hvilket ikke er saa almindeligt her paa disse kanter. Nu midt paa vinteren er det saa m�rkt at vi maa t�nde lampen kl. 4 ½ og kan ikke slykke lyset f�r kl. 9 om morgenen. Har Emie og Harry fanget mange rotter iaar? Tror at det ikke er mange igjen for Emie og mig stak ihjel livet meste av dele den dagen vi var ude. Hilsen til d�re fra os. Gl�delig Jul og Godt nytaar.» Brevkort datert Utvik 6/12 1910. Det var ikke uvanlig � skrive p� bildesiden. Igjen skrives det mye om Våret. (Man kan undre seg over hvilken interesse det har for amerikanerne � vite hvordan Våret i Norge har v�rt...) Vi forst�r av teksten at farfar har hatt n�r kontakt med familien under sitt f�rste amerikabeSøk. Der har han ogs� truffet s�skenbarnet Emma, som var d�pt Endrika Helene (f. 1886.) Hun ble sykepleierske og hadde trolig en datter Annie. Teksten for forsiden av kortet har et personlig preg: «Hils Emma tak for kortet. Her kan Annie se hvorledes dei render paa kjelke i Norge. Det er andet end dei kan gj�re i Amerika. Er hun lige vilter endnu? Hilsen Aadne Utvik jr.» Alle hadde ikke slektsnettverk Andre turen til min farfar «over Dammen» ble trolig f�rst i 1911. Da forlot han to sm�barn og (trolig) en gravid kone. M�let for ham og mange andre var gruvene og storindustrien i fjellstaten Montana. Han ville kjent seg igjen i de skildringene Pelle Nilssen har gitt i sin biografiske roman Bestefar i Ville Vesten. Pelle Nilssen er oppvokst p� Skeie i Avaldsnes, mens bestefaren vokste opp i Haugesund. Bestefar Henry hadde ikke noe slektsnettverk � reise til, slik som etterkommerne til Ole og Anna Gurine p� Gard. Den eneste var svogeren Karl, men bestefar Henry traff nok mange sambygdinger. Norsk brevkort som farfar sendte fra Montana til slektningene i Minnesota. Henry Nilssen var nygift og far til en baby da han dro til Junaiten. Han skulle pr�ve i lykken som mange andre unge i «det lovede landet». Men Henry Nelson forsvant i Amerika - slik som en del andre migranter. Forfatteren regner med at bestefaren skrev kanskje ett eller to brev fra Junaiten, selv om det ikke er bevart noen slike i familien. Romanteksten har stor troverdighet. Fra romanen Bestefar i Ville Vesten «Henry tenkte at han burde skrive et lite brev til moren. Men � skrive om noe s� vanskelig som dette! Men omsider og etter sterk anbefaling fra Karl ble det med st�rste m�ye skriblet et brev, et ganske lite et: Kj�re moder. Jei e komt frem te Karl i god helse. Han hadde arrangeret arbeide for mig. Vi bor p� same rom. Great Falls e ein fine by. Jei haver blevet informeret om at Nille Cecilie er d�d. Dette e s� f�rf�rdeligt, att jei ikke kann t�nke p� dett. Kan sje skulle jei ikkje reist. Du har sikkerligen ogs� megen sm�rte. Dess verre e det ikke meget jei kann j�re. Men jei t�nker p� eder. Kj�rli helsing din s�n Henry Nikolai. Det var alt. Mer hverken v�get eller orket han � formulere, og lot brevet ligge i to dager, til modning i tilfelle han skulle ombestemme seg, men mest fordi han ville vente til han hadde f�tt neste l�nn. Han brettet arket og la sju dollarsedler inni.» Brev som lokalhistorie Lisabet Risa har gitt oss denne tankevekkende p�minnelsen: «Kanskje vert amerikabreva b�de dei eldste, og dei einaste breva skrivne av vanlege folk, som vert bevarte for ettertida. I v�r tid har telefonen overteke breva si rolle som informasjonsformidlar. Det er likevel grunn til � tru at me i dag har bevart brotstykkje av alle desse breva som var slik viktig informasjonskjelde i samtida.» La oss ta vare p� «omvendte amerikabrev». Nettsidene til historielaget er �pne for flere fortellinger. Kilder: Harald Gaard: Gaardslekten. Haugesund, 1951. Pelle Nilssen: Bestefar i Ville Vesten. Et sant eventyr om unggutten som ikke ville Våre far. Eget forlag, 2016. Lisabet Risa: Amerikabrev fr� Rogaland som historisk kjeldemateriale. �tt og Heim, 1988. Aadne Utvik: Brev til Lena. Amerikabrev fra Sk�re i tippoldefars tid. �tt og Heim, 1990.
	Webdesign av Ivar Stange \| ivarstange /æt/ gmail /dot/ com

Søk

«Omvendte amerikabrev»

Begrepet «amerikabrev» brukes vanligvis om de brev som ble sendt til «gamlelandet» fra utvandrere i USA. Men hva med den posten som ble sendt fra Norge? Hvis slik dokumentasjon finnes, kan den trolig fortelle noe som vanlig historieskrivning ikke formidler.