| Søndag 14. August 2022 - 17:11 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Ein sundag ulik dei andreMe ungane sparka fotball med tyske soldatar. Men ein sundag skjedde det noko som gjorde at alt endra seg.
Eindel av oss ungane i Hauge skulekrins, samen med nokre f� fr� Norheim, hadde skipa fotballag. Namnet var
«Stegg». Treningsbana var p� B�neset, like vest for den d�verande
sildoljefabrikken. Ved middagsleite denne varme og solrike sumardagen var eg p� veg mot fotballbana «v�r», men vel framkomen var eg einaste p� staden. Medan eg sat og venta p� medspelarane, kom ei ukjend mann mot meg. Karen hadde h�yrt at soldatane brukte � selja tobakk, noko eg gav han rett i. Og d� eg kjende «kantinemannen» fr� tidlegare kj�p – sa eg meg viljug til � hjelpe. Etter at 5 kroner hadde skifta eigar, gav me oss i veg mot salstaden, matsalen i brakka. Han skulle ha bl� «Brinkmann». Mannen ville venta p� utsida av huset – og vel komen inn s�g eg ikkje folk nokon stad. D�ra til matsalen, som til vanleg sto open, var attlukka. Men eg h�yrde ei svak r�yst innanfr�. Etter � ha banka p� to gonger utan � f� noko svar, opna eg d�ra og det eg d� s�g, gl�ymer eg aldri. Radior�ysta Over tretti par gravalvorlige augo sto mot meg, som p� milit�r kommando. Dei sat fint rasta, omlag seks p� kvar langbenk, med front mot det vanlege salsbordet kor det denne dagen sto ein gamal, avfeldig radio som einaste m�bel. R�ysta i h�gtalaren var ikkje ukjend for oss p� den tida. Det var F�raren, sj�vaste Adolf Hitler, som i vanleg stil rakka ned p� bolsjevismen og Russland. Tidlegare denne dagen hadde han, ikkje uventa, g�tt til �tak p� stormakta i aust. Redsla for krigstjeneste p� russisk jord var med eitt kome som ein sk�mande realitet. Ein d�m av tungsinn l�g over lokalet. Denne nye situasjonen kom brott og uventa p� meg, ungguten. Tysk spr�k skj�na eg lite og ingenting av, og eg var vel for ung og ur�ynd til � forst� alvoret (13 �r). S� n�rast «p� gummis�ler» stiltra eg meg dei �tte til ti metrane fram mot salsstaden. Lydniv�et i f�rartalen hadde auka munaleg, og d� ein av befalet avviste meg med «kein Verkauf» (ikkje sal), var h�gtalaren i ferd med � rivne. Tanken p� den skuffa mannen fór f�rst gjennom meg. Men glad for � kome ut or dette «homleb�let», tassa eg - med godt tak i pengane - mot utgangen. Tyskarane «p� styr» Seinare denne sundagen var tyskarane heilt «p� styr». Talen til Hitler hadde teke hardt p� mentalt, skj�na me. D� me gutane gjekk mot brakka og ville ha soldatane med p� fotballspel, vart me jaga fr� staden. Full fart, ja n�rast kaos vart det i gutegjengen d� ein offiser byrja � veive med pistolen sin, og som ein skremd h�nseflokk fór me vestover rabbane mot busetnaden p� B�garden. Dermed vart det finale, for � bruke fotballspr�k, p� Våre idrettsaktiviteter under krigen. I Tysklandsbrigaden Det ville nok ha gjeve h�ge «odds» om nokon p� den tida hadde sp�dd meg at min neste kamp om l�rkula med tysk motpart skulle skje ti �r seinare som idrettsleiar i Tysklandsbrigaden i Rendsburg i Nord-Tyskland. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||