| Mandag 8. August 2022 - 07:10 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Et magisk landskap?Den synske Anna Elisabeth har «sett» landskap og tegnet kartskisser over lokaliteter som har en viss likhet med et antatt kulturlandskap p� Avaldsnes i sagatid. Noen av hennes bidrag til bygningshistorie p� Avaldsnes samsvarer med funn som er gjort med Søkevinkelmetoden.
Avaldsnes prestegard (gnr 86) er annerledes enn alle andre matrikkelgarder i Karm�y kommune.
Kulturlandskapet kan formidle s�rpreget historie, men den er ukjent for de fleste. Stedsnavn forteller noe
#86_2_201. Middelalderkirken dominerer kulturlandskapet. Nordvegen Historiesenter er en
nedsenket bygning. Her blir kjent historie og nyere forskning formidlet til et stort
publikum. Det var 5. desember 1983. Jeg hentet den landskjente Anna Elisabeth Westerlund p� flyplassen. Hun hadde aldri v�rt p� disse kanter tidligere. Jeg hadde bedt henne komme til Haugesund og Karm�y for � bruke sine synske evner til � kaste nytt lys over historiske g�ter. Derfor passet jeg meg for � vise henne noe av kulturlandskapet p� veien til byen. Om kvelden var vi samlet en h�ndfull mennesker p� hennes hotellrom i Haugesund. Etter � ha fortalt om hva hun «s�» p� Gard, omkring Haraldshaugen og Krosshaugen, «peilet» jeg henne inn p� det stedet kongen hadde bodd og hvor det n� var en kirke. Hun satt stille og i dyp konsentrasjon. S� fortalte hun mens hun tegnet skisser. Det ble tatt lydb�ndopptak av seansen. Haugesunds Avis var sponsor for hennes opphold. Sjefsredakt�ren var tilstede, men etter en stund valgte han � g�. Han sa han f�lte seg uvel. Den synske sa hun hadde brukt ham som «antenne». Sitatene (i g�se�yne) som f�lger er i hovedsak fra to helsides artikler i Haugesunds Avis fredag 11. april 1986 og l�rdag 12. april. «� se det hele fra oven Anna Elisabeth sa at hun s� landskapet fra 6-700 meters h�yde. F�rst peilet hun liksom inn to omr�der med mange prikker. Det �verste omr�det var kirken. P� omr�det nedenfor s� hun tre hus: Et hvit, et farget – kanskje gulaktig – og et r�dt. Figuren mellom disse to omr�dene har kanskje noe � gj�re med kongsgarden, men dette fikk jeg dessverre ikke notert ned i farten. Krysset i sirkelen var et sted som ga henne ‘blodf�lelse’, hun trodde det var et slags rettersted. Firkanten s�rvest for sirkelen kalte hun en slags handelsaff�re, en markedsplass med h�ndverkere og fabrikasjon. Til den store femkanten vest for kirken knyttet hun mye folk og stor aktivitet. Hun kalte det en samlingsplass og s� bueskyting og h�rte hestetramp. Dette gikk helt tilbake til ‘Odins tid’. Rundingen nordenfor betyr en mindre haug, som enn� ikke er oppdaget. Hun s� der mye interessant, bl.a. hestetenner og pyntesaker. Anna Elisabeth fikk en ‘kvinne-f�lelse’ ved denne haugen. Den store krussedullen nord�st for kirken ga henne ‘nord-over-f�lelse’ og fornemmelse av sverd, glassperler og smykker. Dette passer til Flaghaugen, som sogneprest Brun gravde ut i 1834. [ … ] Linjer og kurver Nord for kirka s� hun et nytt havneomr�de. Der finnes navnene La-hamaren og Karva-grovene. (P� gammelnorsk kjenner vi ‘karfi’ som betyr b�t, og ‘grof’ som betyr hull. B�ttypen karfar er ogs� kjent fra leidangs-fl�ten.) Mot �st tegnet hun en holme. Innenfor denne fikk hun en sterk ‘h�yde-f�lelse’. Her tegnet hun markerte kurver og s� en kl�ft, en slags renne i terrenget. I terrenget mot s�r satte hun 3-4 rablinger p� papiret. Dette var hus. Ved det ene fikk hun en sterk jern-f�lelse, og gjettet p� at det kunne ha v�rt en smie. Hun s� mange hus som var blitt revet, h�rte skudd i fjellet, og mente det m�tte finnes metaller der – noe hvitaktig. Er g�ten om vikinghavna l�st? Det havneomr�det hun var mest opptatt av var det nederste p� skissen. Hun laget noen kraftige rablinger og kalte det for lasteplassen. Hun s� mye b�ttrafikk her, ogs� f�r vikingtid. Det hadde v�rt mer vann innover, men n� var det t�rket opp og landet hadde hevet seg. ‘Her finner du skjell fra gamle dager’, sa hun. Hun s� folk og hester som krabbet opp en sti i skaret fra lasteplassen og til kongsgarden og handelsplassen. Stien i fjellet Marin-arkeologer og froskemenn har festet seg ved vika mellom Gloppeneset og presteboligen som mulig sted for sagatidens havn. Hva er s� Gloppeneset p� Anna Elisabeths skisse? Hvis det er den lille halv�ya helt til h�yre, s� kan ‘v�r’ lasteplass Våre en fjellnabbe ved Billar-h�l� s�r for husene. (Det var her det historiske spillet fant sted ved kirkejubileet i 1950). Anna Elisabeth hadde tegnet en strek i nordvestlig retning og kalte det ‘en sti skaret’. Nylig tok jeg turen til Billar-h�l�, - og hva fant jeg? Jo, en fint oppbygget sti i fjellsida – fra sj�en og i retning mot Kongshaugen. Og dette hadde jeg aldri lagt merke til tidligere!» Befaringen Anna Elisabeth Westerlund fortalte ogs� om mange andre lokaliteter og hendelser fra den skissen vi antok var Avaldsnes prestegard. Jeg forsto at hun �nsket � sjekke ut om det hun hadde tegnet og fortalt stemte med virkeligheten. Hun var sv�rt �rekj�r. Den synske ville ikke ha p� seg at hun drev med fusk og fanteri. Neste dag tok vi henne med p� befaring, f�rst til det historiske Gard. Resten av dagen ble p� Karm�y - med nye opplevelser. «Dagen etter seansen p� hotellet dro vi p� befaring. For over 150 �r siden hadde sogneprestens husl�rer, Johan Koren Christie, i en fagartikkel, dr�ftet hvor kongsgarden kunne ha ligget. Et av alternativene var der hvor n�Vårende prestebolig ligger i dag. Derfor kj�rte jeg bilen med Anna Elisabeth ned til det fine og lune plat�et mot �st, med flott utsikt til Karmsundet. Men nei – hun fikk ingen fornemmelse av ‘kongelighet’. Hun ba meg kj�re lengre opp, mot vest. Ved kirkevegens dele sa hun stopp. ‘Der er stedet for kongsgarden’, ropte hun ivrig og pekte mot det h�ydedraget som kalles Kongshaugen. ‘Der p� sletta l� slottet’. Slottet p� Avaldsnes Da vi om kvelden p� ny var samlet p� hennes hotellrom til ny vandring i fortiden, ble hun oppfordret til � beskrive hva hun kunne se i kongsgarden. Hun laget den skissen som her er gjengitt. Anna Elisabeth begynte med den vertikale streken til venstre, Kongshaugens �stskr�ning. Ut fra haugens s�rlige ende s� hun et gjerde av tre i retning mot �st. En port ble antydet ved enden av en vegstubb. I den f�rste bygningen skisserte hun f�rst en stor sal med benker. Her satt folk og spiste. Her fikk den synske ‘blodf�lelse’ og hun s� stor dramatikk. I neste rommet laget hun en stor prikk og sa at der var kongens plass n�r han tok imot folk. Hun kalte dette rommet for tronsalen. Over dette rommet var en 2. etasje, hvor kongen med familie bodde. Hun beskrev slottet som ‘ikke s� kjempestort, med det virket h�yt. Det virket h�yt for sin tid.’ Hun s� mye stein i bygningen, men ogs� tre, da det var p�bygget. Et sted for soldater I slottet, vendt mot bakken, s� hun et fangehull. Ut fra slottet og mot haugen tegnet hun noe hun trodde var en slags kj�kkenavdeling. Tidligere hadde det bare v�rt en enkel �re her. Rester etter brenning ville finnes i dette omr�det. Firkanten nord for ‘kj�kkenet’ var hus for tjenere. �st for slottet fikk Anna Elisabeth en ‘avlang-f�lelse’. Hun trodde det var en brakke eller kaserne for soldater. Mellom kasernen og slottet s� hun folk som paraderte eller gikk i prosesjon. Nordenfor disse husene s� hun telt. De var av dyreskinn og ikke fast bebodde. [ … ] En sirkel med kryss i Da vi var p� befaring p� Avaldsnes, stoppet jeg bilen ved Kongshaugen. Hun fikk se skissen fra kvelden f�r (se foreg�ende artikkel). Hun s� sp�rrende p� meg: «Hvorfor tegnet jeg det korset der?» Jeg sa hun hadde f�tt blodf�lelde p� det stedet. «Ja krysset var midt inne i slottet», utbr�t hun ivrig, «det er der mordet skjedde. Det viste seg at han mista hodet rett i grautfatet til kongen!». Hun s� ogs� to kirker Anna Elisabeth Westerlund «s�» alts� et historiske landskap. Under befaringen bekreftet hun at skissen hennes var Avaldsnes. Hun s� ogs� flere bygninger p� en kongsgard. I l�rdagsartikkelen 12.04.86 ble det fortalt om hennes syn av to skjulte kirkebygg. «P� parkeringsplassen foran kirkeg�rdsporten – mellom stabburet og kirken – ba Anna Elisabeth Westerlund om at bilen ble stanset. – Jeg fikk en slik merkelig �ttekant-f�lelse. Jeg f�ler at jeg er inne i en kirke, utbr�t hun. Da hun senere fikk se Lars Skadbergs tegning av det Søkalte �tte-kantede kapellet, gjengitt i boka ‘Olavskyrkja og kongsgarden p� Avaldsnes’ sa hun straks at tegningen var feil. Den kirken hun f�lte var ingen ‘osteklokke’, men en bygning av stein med sm� ‘vinger’ p� langsidene. Dette dannet et kors, og hun trodde kirken ble bygget i slutten av 1000-tallet, og at mye av steinen seinere ble brukt i den store kirken. Olav Tryggvasons kirke? Da vi om kvelden etter befaringen igjen var samlet p� hennes hotellVårelse, tegnet hun grunnplanen til tre kirker p� Avaldsnes. P� den skissen som her er gjengitt ser vi en bygning nord for den n�Vårende kirkes kor. Anna Elisabeth beskrev denne bygningen som et slags bedehus. Det hele var meget primitivt, uten benker og med jordgolv. Hun mente huset var satt opp i all hast. Hovet l� i n�rheten og kristenfolket m�tte ha et sted og samles. Hun kunne se at bjelkene gikk i kryss i taket og antok at bygningen rommet maksimalt 75 personer. P� skissen ser vi at inngangen er markert som en strek p� vestveggen. Til h�yre for inngangen s� hun et bord med vievann p�. P� �stveggen var alter med kors bak. Men alt var sv�rt enkelt. Hun fikk brannf�lelse ved dette bygget og tror at kirken ble brent ned av Odin-folket. ‘Syn�l�’ og hovet Anna Elisabeth mente at det hedenske hovet l� nord for kirken – i bakkehellet nederst p� kirkeg�rden. – Der var det mange steiner for de hedenske guder og det er fremdeles merker i jorda som ikke er kommet fram ved utgravingen - merker som er moselagt, sier hun. Det har v�rt antatt at H�kon H�konson bygget kirken p� en gammel hedensk kultplass. I dag st�r det en bautastein igjen p� hver sin side av kirken. Vi spurte Anna Elisabeth om disse steinene kunne Våre rester etter det gamle hovet. – Det er noe som ikke stemmer her. Det er vanskelig � se steinene – det g�r ikke i hop med det som er normalt. Den store steinen (‘Jomfru Marias Syn�l’) kan ikke ha tilh�rt et hov, den har v�rt noe annet enn hedendom. Det er ikke tale om at de ville rive den ned da kirka ble bygget. Den kan ha v�rt en minnestein for en mann som har gjort en stor gjerning i bygda. Hadde steinen tilh�rt et gudehov ville kirken og steinen frast�tt hverandre – slik at det bare hadde sl�tt gnister. Det skal jeg selge min salige sjel p�, sier Anna Elisabeth.» Forminsket faksimile av �verste halvdel av avisartikkelen l�rdag 12. april 1986.
Merk skissen av kirkene.
Fredag 11. april 1986 sto en helsides artikkel i Haugesunds Avis med overskriften Anna Elisabeth Westerlund p� Avaldsnes (1) Jakten etter en spennende fortid. Jeg ble sv�rt overrasket, da jeg jo hadde sendt inn manus og illustrasjoner til tre artikler. Her var trolig de to f�rste sl�tt sammen til én. Dermed ble det rot i henvisninger i teksten. En viktig illustrasjon var ikke tatt med. Det var Anna Elisabeths skisse over kongsgardens hus. Enda verre var det da neste artikkel kom p� l�rdagen (se illustrasjon). Overskriften var formet som et utsagn av Anna Elisabeth Westerlund p� Avaldsnes (2) - Jeg tror Odin-folket brant opp Olavskirken. Den prangende og forvirrende overskriften m� jo ha kalt p� smilet hos lesere p� Haugalandet. Alle vet at steinkirken aldri har brent. Kan avisens oppsett ha minsket troverdigheten til den synske kvinnen? Anna Elisabeth brukte aldri stedsnavn p� det hun s�. Hun kjente vel neppe det alternative navnet p� Avaldsnes kirke. Hun fortalte oss om et ukjent kirkebygg av tre og trodde at «kirken ble brent ned av Odin-folket», som sitert ovenfor. To store tegninger av I.C. Dahl hadde f�tt stor plass og plassert �verst og nederst p� avissida. Det skulle g� tydelig fram av manus at Dahls tegninger (laveringer, originaler fra 1811) var helt perifere i forhold til den synskes skisser. Denne journalistiske uryddigheten ble gjort i det forrige �rhundre, f�r PC-ens tid. Var det f�r begrepet «kvalitetssikring» var allment kjent? Anna Elisabeth trengte � slappe av etter anstrengende seanser og befaringer. Legg
merke til kirken i bakgrunnen. Fra privat album.
«I 1989 var Anna Elisabeth bedt som �resgjest ved Norgesmesterskapet i sjakk for jenter p� Karm�y. Ordf�rer Hans Sund i Karm�y inviterte henne til � Våre kommunens gjest i to dager ekstra, som takk for hennes store interesse for Karm�ys historie. Ved denne anledningen overrakte ordf�reren henne kommunens vimpel og et smykke med Karm�ys v�pen som anheng. Anna Elisabeth var sv�rt glad for denne �resbevisningen og snakket om den som en av sine triumfer. Hun gikk ofte med s�lvsmykket, men s� var hun s� uheldig � miste anhenget. N� er det en kjent sak blant Våre synske at evnene de har, bare kan brukes til hjelp for andre. Men det kaller p� smilet at hun, som hadde hjulpet halve Norge med � finne tapte gjenstander, ikke kunne finne anhenget. Hun beklaget seg til Aadne Utvik som fortalte det til ordf�reren, som uten � n�le sendte henne et nytt smykke med kommunev�penet. Samtidig skrev han til henne at han var kjent med at hun skrev ‘ypperlige prologer’ og ba henne om � lage en til et arrangement om Karm�ys rolle i vikingtida. I programheftet til sjakkmesterskapet ble Anna Elisabeth hedret av Utvik med en presentasjon som han kalte ‘Hun ga liv til sagatiden ved Karmsundet’. Her gir han en kort oversikt over det hun ‘s�’ ved det gamle kongesetet, der hun ikke bare beskrev de forskjellige bygningenes bruk, men ogs� plasserte i landskapet den kirken som Olav Tryggvason skal ha bygd. Utvik sier om henne: Her ved Karmsundet har hun f�rt oss langt tilbake i tid, minst tusen �r. For 5 �r siden ble hun invitert hit for om mulig � kaste nytt lys over den sagnomsuste kongsgarden p� Avaldsnes og andre historiske g�ter. […] Anna Elisabeth har med sine syner inspirert til mer faglig utforskning. Vi kjenner Anna Elisabeth som et menneske med et varmt hjerte og en skarp hjerne. Hun er et menneske som gir og gir. N� kommer hun til Karm�y for 4. gang – i sitt 82. �r! Hun skal Våre varmt velkommen.» (Bente Gullveig Alver: Anna Elisabeth Westerlund. En fortelling. (spartacus, 2009)). Er synskhet fysikk? Ole Oddenes hadde et portrettintervju med henne i Haugesunds Avis 23.12.83: «Samtaler er et mer korrekt ord enn seanser p� de m�tene vi har hatt med Anna Elisabeth Westerlund. Det kan vekke forestillinger om dunkel belysning, dansende bord og krystallkuler. Rommet er ikke m�rkere enn vanlig og hun snakker som om det var hverdagslige hendelser det gjaldt. Overfor Haugesunds Avis gir hun uttrykk for at hun har en vitenskapelig interesse for de evnene hun n� en gang har f�tt og som gj�r henne i stand til, ikke bare � se inn i enten fortid eller framtid, men ogs� � finne folk som er saknet. - Det er fysikk, sier hun og bruker n�dig et ord som parapsykologi, som hun mener blir mye misbrukt. N�r hun blir bedt om � utdype dette n�rmere, sier hun at hun har funnet ut at alle gjenstander, enten de er levende eller d�de, sender ut en slags spiralb�lger, n�r beslektet med mellomb�lger, ettersom de er sterkest n�r det n�rmer seg ‘sp�kelsestimen’ kl. 12 midnatt. Disse b�lgene, hevder hun, er ogs� uavhengig av tid. Det er derfor hun kan ‘se’ tilbake i tiden.» Undring Georg Hygen var professor i botanikk og daVårende formann i Norsk Parapsykologisk Selskap. Dette sitatet er fra professor Alvers bok: «Hygen har nok ergret seg over Anna Elisabeths b�lgeteori. I 1988 ga han ut boka Telepati: V�r medf�dte mobiltelefon. Den er basert p� brev om telepatiske opplevelser som Norsk Parapsykologisk Selskap hadde f�tt inn i ti�ret f�r boka ble skrevet. I forordet skriver Hygen noe som m� forst�s som kritikk av de teoriene Anna Elisabeth hadde presentert to �r f�r i Terapiens g�te: Teoretiske overveielser om hvordan telepatisk kommunikasjon i det hele kan komme i stand f�r vente til vi vet mer om paranormale fenomener. I mellomtiden tror jeg en b�r Våre sv�rt forsiktig med � bruke ‘b�lger’ og ‘energi’ og andre l�neord fra fysikken. Det blir s� lett lagt andre betydninger i dem enn den fysikerne har definert. Om telepati overhode har noe med fysikk � gj�re, vet vi jo ingen ting.»
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||