| Onsdag 29. Juni 2022 - 08:22 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Kong Augvalds gravhaug?Søket etter kong Augvalds gravhaug er trolig det mest spektakul�re Søket som er gjort av Kolbein med Søkevinklene. Det gjelder en haug, som kanskje ikke har v�rt utforsket. Hvis funnet blir bekreftet ved arkeologisk utgravning, s� kan dette Våre den f�rste gravhaugen til Augvalds-�tta. Fra 600-tallet?
«Kolbeins Søkevinkelmetode» er personavhengig og subjektiv. Dette er en m�te � skaffe kunnskap
om fortiden p� som h�rer inn under parapsykiske fenomener #86_5_110. Navnet «det
skjulte kongesete» dekker innholdet i en serie p� 10 artikler. Den vil bli avsluttet med synske bidrag
fra den landskjente Anna Elisabeth Westerlund #86_5_119. Fra «Augvaldshaugen» mot �st. Vi skimter Olavskirken til venstre og det
gamle stabburet. Til h�yre er «Kuhaugen» med litt av driftsbygningen.
I artikkelen «Da Kongshaugen ble levende. Skjulte spor etter kongene Harald, Olav – og Augvald?» f�r Kolbein en ekstra utfordring: «Det er blitt m�rkere i kveldingen. Det kjennes som regn er i anmarsj. Det er p� tide � komme seg i bilene. Men – s� stiller jeg noen sp�rsm�l som Kolbein syns er ‘p� grensen’ av hva han og Søkevinklene skal kunne gi svar p�: Ble kong Augvald hauglagt p� Avaldsnes? ‘Ja’. Ble gudekua hans ogs� hauglagt p� Avaldsnes? ‘Ja’. Ser vi Augvald sin haug fra der hvor vi n� st�r? ‘Ja’. Kolbein holder n� fram kun én Søkevinkel. Den peker i retning nord�st, mot kirkestedet. Det siste sp�rsm�let mitt er ogs� ‘p� grensen’: Hvor var kua sin gravhaug? N� peker Søkevinkelen mot den staselige driftsbygningen i �st (‘Norges dyreste sauefj�s’) og mot Pakterhuset (som ble revet i mars). Men der ligger ogs� Kjellarhaugen som p� turistkartet kalles Kuhaugen …» («�tt og heim», 2015). Kolbein Søker i det stille Jeg h�rte ikke noe mer fra Kolbein p� lang tid. Kanskje han var blitt noe betenkt etter den siste hendelsen? Dette med «kong Augvald» er jo s� lenge siden. Han tok ny kontakt sommeren 2015. Da kunne han fortelle at han hadde funnet ei lita bok som jeg hadde skrevet. Der sto det at Augvald ble hauglagt like ved garden og at det ble satt opp bautasteiner. Jeg hadde ogs� skrevet om steinene at ‘de st�r her enn�’. Kolbein fikk da vite at dette ikke var noe jeg hadde funnet p�. Det var sitat etter Snorre Sturlason, og han skrev sine sagaskrifter f�rst p� 1200-tallet. Det viste seg at Kolbein hadde sin utforskning om Augvald utfra Snorre-sitatet. Han hadde sjekket bautasteinene ved kirken, men fikk ikke utslag p� Søkevinklene. Etter en stund fant han imidlertid fram til en haug som kunne Våre kong Augvalds gravhaug. Dette var verd � f�lge opp … «Augvaldshaugen»? Det er blitt januar 2016, en fin formiddag med vindstille etter mye ruskev�r i vinter. Kolbein er klar med Søkevinklene. Han skal vise meg gravhaugen, men han vil ikke ha andre med. Han sp�r etter kong Augvalds gravhaug. Søkevinklene leder oss til en haug like ved vestporten til kirkeg�rden. Den har jeg alltid tenkt p� som en naturhaug og ikke som gravhaug. Jeg kjenner heller ikke til at arkeologer har gjort utgravninger i haugen. Vi g�r opp p� haugen og Kolbein sp�r etter senteret for grava. Den er p� toppen av haugen, p� en avlang, litt spiss flate. Augvalds grav er rektangul�r, ca 5 x 3 skritt, orientert N-S. Det hadde v�rt fire bautasteiner, en utfor hvert hj�rne, ca 3 skritt fra hj�rnene. Kolbein sp�r ogs� om det er ting � finne i grava. Svaret er bekreftende. Hodeskallen er plassert mot nord. «Kuhaugen»? P� sp�rsm�let om gravhaugen til Augvalds gudeku, peker Søkevinkelen klart mot Kjellarhaugen, som ogs� kalles Kuhaugen. Grava er p� haugens topp, ogs� her rektangul�r. Men her har det ikke v�rt bautasteiner. Søkevinklene bekrefter at det har v�rt et slags «minnesmerke». Tittelsida p� den latinske norgeshistorien til Torf�us. Tegning Bj�rn M. Toft.
Faksimile fra «Augvalds saga og Avaldsnes», 1995.
Tormod Torf�us (1636-1719) bodde p� Stangaland og hadde embete som «kongelig historieskriver». Den gang h�rte Stangaland til Avaldsnes sogn og kirken p� Avaldsnes var ogs� hans kirke #86_5_202. Hans store latinske historieverk om «Norges historie» er n� oversatt og utgitt i sju bind av Tormod Torf�us Stiftelsen 2008 med Torgrim Titlestad som redakt�r. Torf�us har bl.a. skrevet dette om Augvald og gravene #86_5_203: «Rugalv, som var konge i Rogaland, fikk s�nnen Ragnvald, som var arving til riket. Hans s�nn Augvald bodde p� g�rden Roga, som ligger i Josureid mellom Rogaland og Telemark og senere ble kalt Vide og Videsokn. Herfra drog han til g�rden Avaldsnes, som ligger p� Karm�y. I tillegg til andre ting som han ans� for � Våre overnaturlige, dyrket han en ku som gav melk som alltid ble brukt som legemiddel mot sykdom. Kua tok han med seg hvor han enn drog, enten det var over sj� eller land, og da han skulle d�, s�rget han for � f� den begravd sammen med seg i en egen haug. Som merke p� gravene ble det reist to steins�yler, som jeg nylig tok n�rmere i �yensyn p� stedet. Den ene raget tretti fot over bakken, den andre tjueseks. Den f�rste st�r fremdeles, men den andre ble �delagt sammen med alle bygningene i en tilfeldig brann i 1698. Om disse gravene st�r det i Flat�yboka s. 139.» (Bind I). [ … ] «Da kongen hadde brukt mesteparten av uka til � feire h�ytidsdagene p� Avaldsnes, s� han til at begge gravene ble �pnet s� snart denne h�ytiden var over (Flat�yboka og den danske versjonen forteller dette, selv om Heimskringla tier om saken), og at sv�rt store og sv�rt gamle menneskebein ble funnet i én grav, men i den andre bein fra en ku som stammet fra noen �r etter Augvalds d�d (etter v�r beregning) omkring 700 �r etter. Ordtaket om den gamle mannen og kua, som bare er skrevet ned i Flat�yboka, gir disse ordene troverdighet. For dette ordtaket er i bruk blant b�ndene i dette distriktet (alts� Avaldsnes, der jeg bor og skriver disse tingene), og det sies at det har spredt seg utover derfra, siden de ikke kunne ha det fra noe annet sted enn en gammel beretning, overlevert fra munn til munn. For ingen av dem hadde tilgang til Flat�yboka og de ville heller ikke ha forst�tt den hvis de hadde hatt det. Augvalds sete p�vises enn� i den ene graven, der han brukte � sole seg i solskinnsv�r, og dessuten steinen han brukte � sitte p�. En intakt gravstein, bygd n�r monumentet over kongen, kan stadig ses. Men den 14. august i �ret 1698, da hele kirkestedet p� Avaldsnes ved et ulykkestilfelle brant ned til grunnen, ble gravsteinen over kua, som ikke kunne st� seg mot s� sterk varme, sprengt i mindre biter, bortsett fra en liten sokkel som fortsatt finnes som en indikasjon p� plasseringen. Resten av sm�bitene ble gjort om og brukt til trappetrinn for dem som g�r inn i kirken.» (Bind IV). Kongen er Olav Tryggvason. Det var han som s� til at begge gravene ble �pnet. Dette var nok ikke en tidlig arkeologisk underSøkelse. Det var neppe heller Olavs �nske om � gi den hedenske kongen en kristen begravelse. Det var «haugbrott». Søkalt haugbrott viser til urgamle forestillinger om liv og d�d. Det handler trolig om kampen mellom de levendes verden og d�dsriket. Kanskje �nsket den som br�t seg inn i en annens grav � identifisere seg med den d�de. Det lokale ordtaket forteller om hvor levende minnene om Augvald og hans kuguddom v�rt i bygda #86_7_202. Kolbein og Marit er i vinden. Med Søkevinklene utforsker Kolbein den historiske
Kuhaugen og festningsomr�det Borgj�.
Marit S. Vea har gjort seg mange funderinger om Augvald-skikkelsen i artikkelen «Den fabelaktige Augvald og hans �tt»: «Augvald blir ogs� sett i forbindelse med Odin som drepte Ymir og skapte verden av urjotnens kropp. Det er Odin selv som forteller Olav Tryggvason historien om kong Augvald og hans hellige ku. Dette skjer rundt jul, en h�ytid som tradisjonelt ble forbundet med Odin. Jolnir er da ogs� ett av Odins mange navn. Det var ellers vanlig � tro at folk som var hauglagt p� g�rden, kunne komme ut av haugene sine rundt juletider. I dette tilfellet er det ikke Augvald som kommer, men Odin selv. Eller er det kanskje Augvald likevel? I riter kan Odin (i Augvalds skikkelse?) ha blitt sett p� som den maskuline krafta/uroksen, som en kontrast til den kvinnelige krafta /urkua. [… ] N� kan det tenkes at det engang levde en bestemt kong Ogvaldr p� Avaldsnes. Det kan ogs� tenkes at han hadde to kj�delige d�tre «som kjempa saman med far sin i alle slag». Like sannsynlig kan det Våre at Ogvaldr kun var tilnavn p� den herskeren som til enhver tid satt p� det utstikkende kystneset og kontrollerte skipstrafikken opp og ned langs Nordvegen, en person som b�de hadde politiske og rituelle funksjoner. Kanskje var det en av disse «Ogvaldene» som utmerket seg p� en slik m�te at historien ble spunnet nettopp omkring ham. Eller kanskje reflekterer historien episoder fra flere «Ogvaldrs» liv og levned. Hva s� med den hellige kua og skjoldm�yene? Ogs� disse kan ha v�rt av kj�tt og blod. Men de kan likes� gjerne ha v�rt en del av den kultus som folk brukte for � komme i kontakt med gudene. I generasjoner etter Augvald f�r personene virkelige navn. Selv om enkelte hendelser ofte har et eventyrlig preg, er det sannsynlig at de omtalte personene en gang har eksistert. Augvald f�r s�nnen J�sur, som blir konge av Rogaland og deler av Hordaland.» («Et hus med mange rom. Vennebok til Bj�rn Myhre p� 60-�rsdagen.» AmS-Rapport, 11b, 1999.) |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||