| Mandag 27. Juni 2022 - 13:08 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Tingsted på Kongshaugen?Da Kolbein brukte Søkevinklene p� Kongshaugens sentrale del fikk han positivt utslag p� sp�rsm�let knyttet til kong Olav Tryggvason. Dette vil nok Våre skjult kunnskap som rimeligvis vil vekke skepsis. Var det ogs� kongesetets tingsted?
Kongshaugen er ingen gravhaug, men et langstrakt h�ydedrag s�r og vest for Olavskirken #86_5_103. Bildet viser Kongshaugen avgrenset av de ytre tr�rne. Det er antatt at Avaldsnes har v�rt tingsted fra de eldste tider. Tingstedet p� Kongshaugen kan ha v�rt bak det midtre treet. Tinget var en gammel ordning Halvard Bj�rkvik har skrevet om ting-ordningen: «For kongsmakta vart tinget eit instrument til � gjennomf�ra ei indre samling, og det skjedde med etableringa av dei store lagd�ma, som kom til � dekja heile landet: Frostatings-, Gulatings-, Eidsiva- og Borgartingslag («lag» = lovomr�de). Vi veit at Gulatinget eksisterte kring 930, d� vart det islandske Alltinget oppretta, og det skjedde etter m�nster fr� Gulatingslag, fortel ei islandsk lovbok. [ … ] Slik vi kjenner ordninga fr� Gulatingslova, var lovomr�det inndelt i fylke: Egdafylke, Rygjafylke (det gamle namnet p� Rogaland), Hordafylke, Sygnafylke, Firdafylke og Sunnm�rafylke. Lova f�resett at fylket var inndelt i fjerdingar eller fjordungar, og at det eksisterte faste ting med ei appellordning fr� det lokale tinget over fjordungs- og fylkestinget opp til lagtinget. Fjordungsordninga i Rygjafylke kjenner vi fr� ei seinare tid d� fylket var fast inndelt i skipsreider, med to fjordungar og 16 skipsreider i det s�re halvfylket (s�r for Boknafjorden) og tilsvarande i det nordre (kart s. 36). Karm�y h�yrde med til den nordvestre fjordungen saman med Haugalandet og �yane nord for Stavanger. Avaldsnes l�g i utkanten, men Steinnes reknar det som sannsynleg at det likevel var tinget her som hadde status som fjordungsting.» («Kongskyrkje ved Nordvegen. Olavskyrkja p� Avaldsnes 750 �r», 1999). Kongshaugen fascinerer Kolbein kjente ikke til noe historie om ting og tingsted. Med Søkevinklene gjorde han imidlertid noen merkverdige «funn» p� Kongshaugen. Det begynte med hans utforskning av kongsgardshusene i vest #86_5_116. En kveld tok han historieinteresserte Marit og meg med langs haugens toppflate. Han hadde v�rt der tidligere. Han hadde funnet «noe». Vi stilte aktuelle sp�rsm�l, som han gjentok - mens Søkevinkelene var i posisjon. F�rste del av denne utforskningen er beskrevet i artikkelen «Da Kongshaugen ble levende. Skjulte spor etter kongene Harald, Olav – og Augvald?» («�tt og heim», 2015). Siste beSøk p� Kongshaugen var 14. juni 2016. Det ble da satt ned mark�rer p� stedene for gamle kors. Her kommer et kort sammendrag av det som Kolbein fant ut ved hjelp av Søkevinklene. Søk p� Kongshaugen Det f�rste Kolbein finner er et stort gravanlegg p� s�re delen av haugen. Han gj�r krysspeilinger og p�viser at det har v�rt firkantet. En uvanlig form. P� haugen har det ogs� v�rt tingsted, og der har ogs� st�tt 3 bautasteiner og 2 kors. Det minste korset hadde st�tt i ei lita fjellkl�ft straks opp for Fantaskar. Det korset hadde v�rt av stein og halvmeteren h�yt. Det andre korset hadde st�tt ved tingstedet og v�rt ca 2,5 m h�yt. Her hadde det v�rt to kors. Det eldste korset hadde v�rt av stein og satt opp av kong H�kon Adalsteinfostre. Korset var blitt �delagt, men var blitt erstattet av et trekors, ogs� 2,5 m h�yt. Trekorset ble satt opp av kong Olav Haraldsson. Kolbein brukte formen «Olav den hellige». Det store korset sto midt oppe p� Kongshaugen og i kanten av tingstedet mot vest. Tingstedet var avgrenset med lave steiner og formet som en ellipse. Lengste diameter var 26 skritt fra korset i retning �st. (Peileretningen fra korset treffer dagens informasjonstavler ved stabburets s�ndre vegg.) Den andre diameteren var 18 skrittretning N-S. Langs nordre grense for tingstedet p�viste Kolbein sittesteiner (andre steder ble ikke underSøkt.) Inne i tingstedet hadde kong Olav Tryggvason st�tt. Han sto vendt mot kirkestedet i nord�st. Den kirken var av tre #86_5_113. Folk sto i en halvsirkel omkring kongen og med ryggen til kirken. Det ble ikke utforsket hvilken hendelse dette var. Staurbiten i forgrunnen er mark�r for det store korset ved tingstedet, det som
Kolbein har lokalisert til den h�yre delen av bildet.
Kolbeins fortelling om kongene og korsene h�rer nok inn under parapsykiske fenomener #86_5_110. Men «det nye» tingstedet m� vel kunne underSøkes med moderne vitenskapelige metoder? Lokal undring Min avd�de nabo Sven Matland bodde i oppveksten p� nabogarden Velde. Han var 11 �r da det ble gravd p� Kongshaugen. Hans far var med og skar bort torvene over ei steinr�ys, ca 1 m h�y. Den var ganske stor og hadde ei rund form, husker Sven. Der var ogs� noen store steiner som han husker var avlange, omkring en meter og halvmeteren h�ye. Thomas Kvalevaag bodde i Kvalav�g. Han ble konfirmert 10. oktober 1934. Han gikk da p� framhaldsskole og klassen hans fikk beSøke Kongshaugen. Der fikk de fortalt om utgravingene. Thomas husker at ei steinr�ys hadde noe uregelmessig form. Det var ogs� reist st�rre steiner som var flate i enden. Han mintes at steinene sto i to rader. Da jeg nevnte at gamle skrifter hadde brukt ordet «tingkrets» om steiner p� Kongshaugen, bekreftet gamle Thomas at de store steinene nok kunne ha v�rt til � sitte p�. Etter utgraving ble jordsmonnet lagt tilbake p� steinr�ysa. Det meste av steinene forsvant seinere og det ble sagt at det var forpakteren som brukte dem til veiter og fyllmasse p� prestegardsjordet. Marit Synn�ve Vea, leder av Avaldsnesprosjektet, har gitt denne oppdateringen i en fersk e-post: «AmS foretok i 2005/2006 arkeologiske underSøkelser p� Kongshaugen. I s�r fant de et sirkelformet gravanlegg fra romertid med ei kvinnegrav fra vikingtid som sekund�rgrav. I nord fant de ei u�pna gravr�ys, ei b�tgrav og ei flatmarksgrav. Det blei ogs� funnet stolpehull etter bygninger fra eldre jernalder. PS. AmS underSøkte ikke den delen av Kongshaugen der Kolbein fant kongsgardbygninger.» Faglig undring Frans-Arne Stylegar i Kristiansand har nevnt flere faser i utforskningen av Kongshaugen. Dette skrev han p� sin blogg 23. mai 2005: «Historisk sett, har det versert flere tolkninger av hvordan haugen fikk sitt navn: J.K. Christie skrev i 1842 en ‘antiqvarisk-historisk Skitse af Augvaldsn�s’ i det antikvariske tidsskriftet Urda. Han opplyser at Kongshaugen har et alternerende navn – D�pshaugen. Christie mener at begge disse navnene viser at det var p� dette stedet Olav Tryggvason holdt ting med rogalendingene da de tok imot kristendommen en gang i 990-�rene. Til st�tte for sitt synspunkt anf�rer Christie at det inntil for kort tid siden (i 1842) fantes en ‘Tingkreds’ p� Kongshaugen. Fremdeles i 1842 fantes det ‘en Stump af en liden, halvomfalden Bautasten’ midt p� haugen, og den runde steinsetningen (‘tingkretsen’) hadde st�tt s�r for denne. [… ] Men Kongshaugen opph�rte ikke � fascinere. Nesten 100 �r etter Christies beSøk p� Karm�y, skulle et funn p� Kongshaugen s�rge for overskrifter i rikspressen. Det var i november 1934 at museumsbestyrer Jan Petersen ved Stavanger museum var p� Avaldsnes. Alt i april var Petersen blitt anmodet av sogneprest Skadberg p� Avaldsnes om � ta turen til Karm�y. Man hadde funnet noe som s� ut som restene av et hus p� Kongshaugen. Under v�rpl�yingen hadde man avdekket det som s� ut som to rekker av steiner �st-vest, p� tvers av h�ydedraget. Ordet «kongsg�rden» var plutselig p� alles lepper. At den eller de bebyggelsene som hadde gravlagt sine fremste d�de i Flagghaugen i 200-�rene, i Storhaug i 700-�rene og i Gr�nhaug i 900-�rene var noe utenom det vanlige, har det aldri v�rt tvil om. Men ingenting var funnet s� langt. Det l� en aldri s� liten sensasjon i luften… Det ble avtalt at Petersen skulle komme etter innh�stingen, og det dr�yde alts� til november f�r arkeologen kunne stikke spaden i jorden. Resultatene var imidlertid skuffende, n�r det n� engang var en kongsg�rd man ville finne. Petersen avdekket et omr�de p� 20x6-11 m bredt omr�de, og det l� ganske tett med steiner overalt. Noe hadde skjedd p� Kongshaugen, men ‘det var ikke mulig � f� det til at det kunne ha v�rt grunnmur til veggene i et hus,’ skrev Petersen i sin innberetning til museet. Jan Petersen foreslo i stedet at det kunne ha ligget ‘en steinr�ys, kanskje en gravr�ys’ p� stedet. I s� fall har den hatt anselige dimensjoner. Hovedstadspressen kunne ikke skjule skuffelsen over resultatet: ‘det var ikke murene til kongsgaarden’, l�d overskriften i Dagbladet 22. november 1934. [… ] Derfor ble det i regi av Avaldsnesprosjektet foretatt geofysiske underSøkelser p� Kongshaugen i 2004. Hva fant vi s�? Jo, en steinpakning som m� Våre den samme som Jan Petersen avdekket for 70 �r siden. Fasongen ser ut til � Våre langoval, og st�rrelsen omtrent som Petersens underSøkelse indikerer. Den geofysiske underSøkelsen har dermed styrket tanken om at det har ligget en stor gravr�ys eller –haug p� stedet.» Kolbein fant tomta for huset med Tingstova p� Gloppe. Han st�r ved husets S�-hj�rne.
I bakgrunnen er brua over til Bukk�y.
Kolbein sine funn med Søkevinkler h�rer til «det skjulte kongesete». I mai 2016 ga jeg derfor Kolbein en ny utfordring som er mer n�r i tid. Om han kjente til at det hadde v�rt tingsted p� Gloppe? Nei, det var ukjent for ham. Gloppe er en lokalitet �st for Olavskirken og et par hundre meter f�r overgangen til Bukk�y og Vikinggarden. Det fins noen steiner som forteller om hustufter og en jordkjeller. Rapporten fra 9. mai 2016 forteller kort om v�r utforskning. Kolbein ble spurt om hvor den Søkalte «tingstova» sto? Ingen treff. Nytt sp�rsm�l: «Gloppehuset»? Søkevinklene viste ingen bevegelse. S� fikk han et utvidet sp�rsm�l om � finne «et hus det hadde v�rt tingstove i». �yeblikkelig treff. Det viste til et sted n�r sj�kanten. Huset hadde i �st sundet mot Svinatongjen p� Bukk�y #86_2_104. Her var det fin havn. N�-hj�rne ble lokalisert til 3-4 store fj�resteiner. S�-hj�rne var plassert noe h�yere i terrenget, der foto viser at Kolbein st�r. Trebygningen hadde hatt kjeller av stein og b�topptrekk. Opptrekket var klart synlig. For � finne ut hvor h�y kjelleren hadde v�rt m�tte Kolbein g� et stykke oppover en slak bakke mot vest. Veggene viste at huset hadde v�rt tiln�rmet kvadratisk. Jordkjelleren er den eneste bygningen som er igjen p� Gloppe. Kolbein mener den ble
brukt til oppbevaring av mat, ikke som potetkjeller.
Om Gloppe Gloppe hadde v�rt et lite tettsted fra 1700-tallet, slik et ber�mt amat�rmaleri viser #86_5_302. Arnvid Lillehammer har laget en beskrivelse av milj�et: «Ikring 1830 vart gjestgivarstaden kj�pt av Christian Bertelsen fr� Stavanger. Under han hadde utan tvil Gloppe si glanstid. Den gongen var her to st�rre v�ningshus og tre sj�hus. Grunnen var bygsla fr� prestegarden. Med gjestgiveriet vart her godt med husrom. Dermed kunne tingsamlingane bli haldne her. Fr� 1830- til 1850-�ra var det fire �rlege ting p� Gloppe. Tingsamlingane kunne vara opp til �tte dagar. Utanom dei faste tinga var det dessutan forh�yrsrettar. B�de sivile og kriminelle saker vart handsama. Avaldsnes h�yrde til Karmsund og Hesby sorenskriveri som gjerne hadde samlingane sin her p� denne kommunikasjonsmessig gunstige staden. D� m�tte b�de sorenskrivaren og futen forutan lensmennene i sorenskriveriet, fleire sakf�rarar, eller ‘prokerattarar’ som dei gjerne var kalla, og endeleg ein stor �lmuge fr� bygdene ikring - fr� Karm�y, Bokn, Tysv�r, Skjold og Sk�re.» («Avaldsnes. Norges eldste kongesete», 1989). |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||