| Mandag 27. Juni 2022 - 13:09 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Festesetel Skriftleg avtale om � leiga ein husmannsplass. Se hele oversikten her. |
Kongsgardshus ved Kongshaugen?N� er skjulte spor etter bygninger ogs� blitt registrert ved nordre del av Kongshaugen. Men med Søkevinkelmetoden. Dette er et sted som trolig ikke har v�rt utforsket tidligere. Kan bygningene Våre fra Harald H�rfagres tid? Kartskisse gir stoff, som samsvarer p� en interessant m�te med det som den synske Anna Elisabeth har tegnet og fortalt.
Historieinteresserte som beSøker Avaldsnes undres over hvor kongsgardens hus har v�rt i gammel tid. Det
samme har ogs� faghistorikere og arkeologer gjort. Og de har forsket. Omr�det omkring det gamle stabburet
har blitt grundig underSøkt. Kongshaugen tatt fra Kong Augvalds veg mot solnedgangen. Der sola skimtes kan det ha
v�rt «kongsgardshus» i vikingtid.
En dag i august 2011 p�sto bonden Kolbein at han hadde «funnet kongsgarden». Stedet var nord p� Kongshaugen, omkring 100 m vest for Olavskirken. P� den tid drev arkeologer og gjorde sine omfattende underSøkelse i det gamle tun-omr�det i �st, - «Kongsg�rdprosjektet Avaldsnes». Kolbeins private utforskning med Søkevinkler handlet p� den tid om - to kirker i nord #86_5_111 og #86_5_113;
og om bautasteiner #86_5_115.
Foto viser tre hj�rner til kongeboligen p� Kongshaugen. Kolbein st�r ved hj�rne NV.
Over hodet hans skimtes Karmsundbrua.
Torsdag 21. mai 2015 er vi rede til � utforske Kolbeins funn fra 2011. Marit og jeg blir med ham vestover mot Kongshaugen. Vi stiller ulike sp�rsm�l knyttet til navn og hendelser fra kjent historie. S� gjentar Kolbein sp�rsm�lene inne i seg og Søkevinklene gir svar eller ikke. Jeg har utfordret Kolbein til � vise oss hans p�st�tte «kongsgard». Den bygningen Kolbein n� p�viser hadde v�rt i to etasjer, bygget av laftet t�mmer. Vi setter opp h�ye staur i fire hj�rner. Veggene retning N-S er 16,2 m og veggene �-V er 12,8 m. I langveggens hj�rne S� var en inngang. Nye Søk blir gjort de neste dagene og Kolbein kan fortelle at bygningen hadde hatt to rom i hovedetasjen. Kongene bodde i nord. Gjester ble tatt imot i rommet mot s�r. Det hadde ogs� v�rt en kjelleretasje av stein. Der hadde det v�rt tilholdssted for soldater, men de bodde ikke der. Vi utfordrer Kolbein p� en del kongenavn. Og Kolbein med Søkevinklene gir svar! Bygningen hadde v�rt kongebolig p� 900-tallet. Der hadde Harald H�rfagre bodd, sammen med Ragnhild, sin dronning og eldste s�nnen Eirik (kjent som «Blod�ks»). Men Haralds yngste s�nn H�kon (kjent som «Adalsteinsfostre») hadde ikke bodd i den bygningen. Imidlertid hadde det ogs� v�rt Olav Tryggvasons kongebolig. Den ble �delagt av brann. Alt dette, og mere til, kan Kolbein fortelle ved hjelp av Søkevinklene. Vi to f�lgesvennene kjenner ikke til at det er gjort arkeologiske underSøkelser p� dette stedet med henblikk p� hustufter. Utsynet nordover mot Karmsundet hadde v�rt «kongelig» for de som en gang bodde her. I tillegg m� storhaugene vest p� Reheia ha gitt opplevelsen av at dette omr�det hadde v�rt et maktsenter fra eldgamle tider. En side fra «V�rt historiske Avaldsnes», 1988: Anna Elisabeth
Westerlunds planskisse av kongsgardens bygninger.
Sommeren 2015 fortalte Kolbein at han hadde kommet over min bok «V�rt historiske Avaldsnes». Den vesle boka l� i ei eske med b�ker p� loftet etter en avd�d svoger. Kolbein kjente ikke til innholdet i boka fra tidligere. Han festet seg s�rskilt ved en kartskisse som den synske Anna Elisabeth hadde tegnet #86_5_119. Det gjaldt bygninger p� sletta ved det som syntes � Våre ved nordre del av Kongshaugen. I boka sto det at Anna Elisabeth hadde sagt til meg at «i midten er slottet». Dette var noe Kolbein m�tte underSøke n�yere. Gjennom sommeren gjorde han derfor sine private Søk p� sletta ved Kongshaugen - og han fant flere bygninger! Kolbein syns at kartskissen med fire bygninger samsvarte i noen grad med plassering av hans «kongebolig» fra mai m�ned. Men han trodde at jeg m� ha misforst�tt Anna Elisabeth. Han gjettet p� at jeg hadde festet meg ved den bygningen som var tegnet st�rst og tenkt at den var «slottet». Kolbein mente at den bygningen hun hadde plassert i NV samsvarte godt med «hans kongebolig». Utp� ettersommeren m�ttes vi igjen og gjorde omfattende oppm�linger. Som kartskissen viser, p�viste Kolbein hj�rner og vegger til tre bygninger i tillegg til kongeboligen. Kartskisse over bygninger for den Søkalte «kongsgarden» som Kolbein
kunne p�vise ved Kongshaugen i 2015.
A er Kongshaugen, den nordligste del. Den er noe lavere enn det sentrale h�ydedraget. B er et nytt, solid sauegjerde. C hadde v�rt en bygning som vi kalte «Soldatkaserne» (jfr. teksten til den synskes skisse). Grunnflaten var 10 x 39,5 m. Under Kolbeins Søk virket veggene i s�r noe kortere enn i nord. Ved n�rmere sjekk i N�-hj�rne kom Kolbein til at avviket kunne ha v�rt for�rsaket av ulikt utslag p� en indre vegg og en slags yttervegg. Hans tolkning var at taket mot �st kunne ha hatt et overheng mellom midtre d�r�pning p� langveggen og S�-hj�rne. Sju stolper bar taket. D kalte vi «Hallen». (Anna Elisabeth kalte den «Tjenerbolig»). Grunnflaten var 9,5 x 18,2 m. Innvendig hadde Hallen v�rt delt med en tverrvegg. Det minste rommet var i nord og ble brukt til oppbevaring av mat. Det st�rste rommet var spisesal for tjenere og soldater. E hadde v�rt «Kj�kkenavdeling». Den l� p� en flate som p� et vis skar seg inn i Kongshaugen. Det m� ha v�rt et godt egnet sted for matstell over ild. Grunnflaten var 7,5 x 13,9 m. I nord var det et mindre rom for tjenere. En d�r�pning i det N�-hj�rnet hadde �pning mot kongeboligen. Undring Et kart viser noen viktige omr�der for forskning og funn p� Avaldsnes prestegard i perioden 1988-2000. Verken bruk av «fosfatkonsentrasjoner» (1988) eller «Søkesjakter» (1993) er p� den tid gjort ved nordre del av Kongshaugen. Kartskissen til Anna Elisabeth Westerlund ble publisert f�rste gang i februar 1988 i Haugesunds Avis. Man kan undres over at det ikke er funnet bygningsspor fra middelalder p� sletta nord ved Kongshaugen. En grunn kan Våre at flaten har sv�rt god �kerjord. I nyere tid er det brukt dyptg�ende jernplog og bygningsspor fra t�mmer er forsvunnet. Jeg vet ikke, jeg er ikke fagmann og det er heller ikke Kolbein. Vi undrer oss … Men p� selve Kongshaugen? Kan der ha st�tt bygninger? Arkeologenes verkt�ykasse har mange ulike metoder. Vi venter i spenning p� ny forskning i vest! |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||