| Mandag 27. Juni 2022 - 13:12 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Den første kirken?Ved det nord�stre hj�rnet til Olavskirken er det blitt registrert omrisset av en trebygning med Søkevinklene. Det kan ha v�rt det f�rste kirkebygget p� Avaldsnes. Dette stemmer godt med det som den synske Anna Elisabeth hadde «sett».
Den synske kvinnens skisse og bekrivelse fra 1983 blir gjengitt i siste artikkel i denne serien #86_5_119. Hun trodde at «kirken ble brent ned av Odin-folket.» Det blir redegjort for synskhet (clairvoyance) og andre parapsykiske fenomener i den f�rste artikkelen #86_5_110. Bonden og bygdemannen Kolbein er neppe synsk, men han har gjort merkverdige oppdagelser med sine Søkevinkler. Et kirkebygg er kjent fra s�rsiden av Olavskirken #86_5_111. Men kanskje kapellet ikke var det f�rste gudshuset p� Avaldsnes? Søk etter en tredje kirke Det er sommer 2012. Kolbein har f�tt en utfordring: «Kan det ha v�rt en gammel bygning nord for Olavskjerk�?» Kolbein tar fatt med Søkevinklene. Han finner vegger i s�r og vest. Det merkelige er at vegger f�rer videre inn i steinkirken, slik skissen viser. Hj�rnene i NV og N� blir lokalisert og det blir satt ned pinner for oppm�ling. Veggen mot �st er grei � markere, men Kolbein f�r problemer med � bestemme hj�rnet i S�. Etter mange sp�rsm�l og Søk kommer han fram til at det hadde v�rt en d�r�pning for et lite p�bygg (bislag). Han mener at bygningen hadde v�rt av tre. Men det kan ha v�rt et fundament av stein, slik at det har blitt en slags kjeller med d�r. Hovedinngangen til trebygningen kan ha v�rt ved hj�rne SV, i den delen som g�r inn i steinkirken. Kolbein mener bygningen hadde v�rt en kirke. Han tar utfordringen og Søker etter et «senter». Det finner han i rommets �stre del. Vi kalte det «alter». («Senter» lik «alter» er dr�ftet i samband med kapellet.) Marits bidrag Vi viste Marit (leder for Avaldsnesprosjektet) v�r skisse og tok henne med p� «befaring». Terrenget �st for Olavskirken skr�ner mot kirkeg�rdsmuren. Da Marit s� landskapsformen og plasseringen av det mulige kirkebygget, husket noe hun hadde lest. Det gjaldt en sv�rt gammel kirke p� en av Vesterhavs�yene. Kirken var plassert p� samme m�te som p� Avaldsnes, nemlig i skr�nende terreng mot �st. Der var det d�r�pning via en kjelleretasje til selve kirken. Det var visstnok prestens inngang. 9. mai 2016. Kolbein st�r p� stedet for vestveggen til «den f�rste
kirken». Vi aner solnedgangen i vest.
Mandag kveld 9. mai 2016 var Kolbein og jeg nok en gang p� prestegardens grunn, men denne gangen for � Søke etter tingstedet p� Gloppe #86_5_117. Klokka var omkring 22 p� kvelden og solnedgang, da vi kom tilbake til bilene. Jeg foreslo � g� inn p� kirkeg�rden og nord til Olavskirkens kor. Dagen etter laget jeg dette notatet: «Kolbein fikk utfordring om hvem som hadde bygget dette kirkebygget. Jeg forslo f�rst ‘H�kon H�konsson’. Ikke treff. S� ‘Harald H�rfagre’. Treff! (Ment som en slags kontroll, da jeg aldri hadde h�rt at kong Harald bygget kirker.) Kolbein gjorde s� flere kontroller med navn som ‘H�kon den gode’ og ‘Olav Tryggvason’ uten positive reaksjoner fra Søkevinklene. Det var ikke kong Harald som f�rst satte opp kirkebygget, men det var kongen som fullf�rte det. Dette var sv�rt overraskende og helt ukjent funn. Hvis dette kan Våre historisk riktig, vil det Våre sensasjonelt. Jeg skal n� p� biblioteket og l�ne en bok om kong Harald og se om noen historikere har stoff som kan tyde p� at Harald H�rfagre ogs� har v�rt kirkebygger! Det �ttekantete kapellet: Kolbein spurte s� hvem som hadde bygget kapellet. Ja, hvem? Svar Olav Tryggvason! Dette samsvarer med tradisjoner, men vel ikke helt i tr� med moderne historikere. De har mer knyttet bygget til kollegiatet og Olavskirken. Kolbein bekreftet at kapellet var i bruk da Olavskirken ble bygget.» Kongen for en ny tid Torgrim Titlestad har beskrevet Harald H�rfagres livsgjerning p� grunnlag av det som ulike sagaer forteller: «Problemet med s�nnene vokste med �rene. Til tider ble forholdet til dem et sp�rsm�l om liv og d�d – som n�r han lot Eirik drepe halvbroren Ragnvald Rettelbeine og f�lgesvennene hans i Hedmark. Det fortelles at kongen ikke kunne godta seidmannskunsten han ut�vde sammen med opp til 80 andre seidmenn. Det har v�rt spekulert p� om dette er et sagainnslag fra en from munk som ville fremstille Harald som en forl�per for kristen jakt p� hekseri, som ogs� i tilfellet Sn�frid. Men det kan gjerne Våre et utslag av hans autorit�re styre der han ikke tolererte at noen avsto fra � underkaste seg hans overherred�mme. Seidmennene var nemlig f�rst og fremst underlagt sine �ndelige ledervesener – som de gjennom transe pr�vde � komme i kontakt med. Det betydde at de kunne Våre kimer til oppr�r mot Harald som kun var en jordisk kraft.» (Sagakongene: Harald H�rfagre, 2010.) «H�kon var f�dt omkring �r 915. I ti�rsalderen sendte Harald ham til Wessex for oppfostring hos kong Adalstein. Det har v�rt spekulert over hvorfor Harald sendte H�kon til en kristen konge, da han selv ikke var kristen. To grunner skal f�res i marken for et slikt syn. Det ene er at den f�rste b�lgen av ren ideologisk/-milit�r forsvarsreaksjon mot kristne klostre og kirker var over. Plyndringsaspektet ved krigstokter var kommet i forgrunnen, som hos kristne h�rf�rere i tiden. Harald kan dessuten ut fra kunnskap pragmatisk ha vurdert den nye religionen som nyttig «styringsteknologi» for sitt kongsemne. Sp�rsm�let om Haralds «hedenskap» st�r �pent. Kanskje han gjennom egne utferder allerede var p�virket av kristen tankegang?» (Kampen om Nordvegen. Nytt lys over vikingtiden, 1996.) Harald Bj�rkvik siterer andre forskere: «Vi m� rekna med at kristendomen var kjend i milj�et rundt Avaldsnes ogs� lenge f�r kongstida til dei to Olavane. Fidjest�l fann grunnlag for � tolka Haraldskvadet slik at Harald H�rfagre ‘ikkje var s�rleg fast r�tt i den nedervde religionen, kanskje jamvel at han representerte eit oppbrot p� dette feltet og’. Det er ogs� vanskeleg � tenkja seg at han kunne senda yngste sonen sin, H�kon, til oppfostring hj� den kristne kong Adelstein i England dersom han hadde vore up�verka av kristendomen. Claus Krag tenkjer seg ogs� at Harald kan ha hatt Adelstein som f�rebilete.» («Avaldsnes i f�rhistorisk og tidleg historisk tid». I «Kongskyrkje ved Nordvegen. Olavskyrkja p� Avaldsnes 750 �r», 1999.) Noen �rstall og konger Ca. 931: Harald H�rfagre d�r p� sotteseng etter � ha v�rt konge i 73 �r. Ca. 960: H�kon 1 Adalsteinfostre, «den gode», d�de etter slaget p� Fitjar. Den f�rste kristne kongen som forSøkte � innf�re kristendommen i Norge. �r 1000: Olav 1 Tryggvason «falt i slaget ved Svolder». Fikk innf�rt kristendommen i deler av sitt rike. �r 1024: Olav 2 Haraldsson, den hellige. Snorre skriver om m�tet mellom kongen og Erling Skjalgsson: «… og om Søndagen kom de til Avaldsnes p� Karm�y og gikk opp til garden med hele h�ren; de kom dit nettopp da evangeliet var lest. De gikk straks opp til kirken …». |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||