| Mandag 27. Juni 2022 - 07:07 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Stevnefall Leta vera � m�ta i retten. Det var det bot for. Se hele oversikten her. |
Vikingskipenes havn?Det er p�fallende at det er funnet s� f� arkeologiske spor etter havneanlegg knyttet til Avaldsnes i vikingkongenes tid. Denne artikkelen viser kartskisse og fotografier over oppm�lte bryggeanlegg, naustbygninger og innhegning i Billarh�l�, s�r for Nordvegen Historiesenter. Stedet har visstnok ikke v�rt underSøkt av arkeologer tidligere.
Billarh�l� er et sletteomr�de og har v�rt nyttet til beiteland for sauer s�r for prestegardens
driftsbygninger, se kart #86_5_110. Jeg kjenner ikke til at historikere eller arkeologer har
vist interesse for stedet. Anita kan fortelle at hun som jentunge lekte i Billarh�l� og at hun s� p� da
forpakterne laget veiter og drenerte. I jordsmonnet fant jentene mange skjell, som det var moro � leke med.
Ved springflo har de ytre deler av Billarh�l� st�tt under vann. «Kolbeins Søkevinkelmetode» er omtalt i de f�rste artiklene i denne serien, for eksempel #86_5_111. Sommeren 2012 skulle jeg reise bort en tid. Jeg ga Kolbein en utfordring, nemlig � sjekke med Søkevinklene om han kunne p�vise bygningsspor i Billarh�l�. Da jeg kom tilbake kunne han fortelle at han f�rst hadde Søkt fra det nye sauefj�set og langs h�ydedraget mot byggefeltet Veldetun. Søkevinklene ga ingen utslag. Men da han Søkte lenger ned p� flaten, mot sj�en, fant han atskillig! Dermed var vi klare til systematisk kartlegging, noe som varte helt fram til 2015. Noen ganger var ogs� de historie-interesserte Marit og Anita med oss. Gjennom tre �r er det blitt skrevet rapporter, tatt fotografier, laget kartskisser og gjort oppm�linger. Kolbeins fortelling fra Billarh�l� i denne artikkelen bygger p� en forenklet kartskisse fra 13. april 2015. Her er nok en del feil, s�rlig fordi sj�linja ikke stemmer med det topografiske kartet. Avstanden B – A skulle ha v�rt minst en halv gang til s� lang som kartskissen viser. Gjerdet i nord skal ogs� ha en knekk ved steinen D. Kolbein forteller En innhegning eller et gjerde utgj�r et gammelt havneomr�de. Gjerdet har trolig v�rt av tre. Avmerkinger med X-er utgj�r endepunkter. C er satt omtrent 80 meter s�r for Nordvegen Historiesenter. En linje mot sj�en g�r gjennom en stor stein D (en bergnabb med loddrett vegg.) N�r en linje trekkes s�rover til B (et kumlokk) har vi f�tt en vinkel. En ny linje mot sj�en gjennom A avslutter innhegningen. Port�pninger ble funnet ved hj�rne C (to stykker) og ved B. Et b�topptrekk avgrenses av a - b - c - d. Opptrekket har utgjort et slags bygg, 45 x 25 m, med ca. 30 cm tykke murer. Det har v�rt plass til seks skip. Det kan ha v�rt tak over. Bryggedelen var avgrenset mot sj� ved d – e – E. Bryggelengden ble m�lt til 40,7 m. Da havneomr�det var i drift gikk h�yeste niv� for flom�l helt opp til C og gjerdet. «Gangvei» kalte Kolbein omr�det mellom B – c og b – c. «Langnaustet» kan Våre et beskrivende navn p� en stiplet tomt i S�. Et naust p� 46,4 x 10 m ble lokalisert i et lite dalSøkk inntil en nesten loddrett bergvegg. Brukstid kan ha v�rt omkring �r 1000, men ikke i bruk f�r «Harald H�rfagre». Steinmurene ble revet ned og brukt andre steder enn p� Avaldsnes. Undring Det var i desember 1983 at den synske Anna Elisabeth laget et slags kart over et historisk landskap. Det var under en privat samling p� et hotell i Haugesund. Den synskes kartskisse vil bli vist og kommentert som avslutning for denne serien #86_5_119. Jeg spurte henne om hun kunne f� kontakt med et sted hvor konger hadde bodd – og hvor det n� var en kirke. Fra en helsides avisartikkel «Jakten etter en spennende fortid» (Haugesunds Avis 11.04.1986) blir det her gjengitt en beskrivelse som kan kaste lys over det som Kolbein fortalte nesten 30 �r seinere: «Det havneomr�det hun var mest opptatt av var det nederste p� skissen. Hun laget noen kraftige rablinger og kalte det for lasteplassen. Hun s� mye b�ttrafikk her, ogs� f�r vikingtid. Det hadde v�rt mer vann innover, men n� var det t�rket opp og landet hadde hevet seg. ‘Her finner du skjell fra gamle dager’, sa hun. Hun s� folk og hester som krabbet opp en sti i skaret fra lasteplassen og til kongsgarden og handelsplassen. Marin-arkeologer og froskemenn har festet seg ved vika mellom Gloppeneset og presteboligen som et mulig sted for sagatidens havn. Hva er s� Gloppeneset p� Anna Elisabeths skisse? Hvis det er den lille halv�ya helt til h�yre, s� kan ‘v�r’ lasteplass Våre en fjellnabbe ved Billar-h�l� s�r for husene. (Det var her det historiske spillet fant sted ved kirkejubileet i 1950). Anna Elisabeth hadde tegnet en strek i nordvestlig retning og kalt det ‘en sti i skaret’. Nylig tok jeg turen til Billar-h�l�, - og hva fant jeg? Jo, en fint oppbygget sti i fjellsida – fra sj�en og i retning mot Kongshaugen. Og dette hadde jeg aldri lagt merke til tidligere!» Fra gr�nt til bl�tt? KunnskapsSøk etter kongesete ved Karmsundet er blitt en fargerik vandring. «Kongsgard» har det kanskje v�rt b�de i �st #86_5_112 og i vest #86_5_116. Kongers hus Søkes i det gr�nne. Men ingen kongsgard ved kysten har v�rt uten skip og havn. Da m� det vel Søkes i det bl�? Eller kanskje i den gr�nne Billarh�l�? I 1979 utga Arkeologisk museum i Stavanger et sm�skrift kalt «Karmsundet gjennom 10.000 �r». Der ble det dr�ftet ulike steder det kunne ha v�rt havn i historisk tid. B�de vest og �st for Gloppeneset ble dr�ftet. Fra Arne Bang-Andersens artikkel «Avaldsnes – et maritimt maktsenter» tas med noe interessant om forslamming og landhevning: «P� grunnlag av pollenpr�ver og kvart�r-geologiske fakta har vi f�tt klarlagt f�lgende: Den grunne bukten som i dag har en middels vannstand p� 75 cm, var omkring �r 1000 seilbar for den tids gruntg�ende fart�yer. Forslammingen var den gang ikke begynt, dermed var bukten 90 cm dypere enn n�. Hertil kommer at havniv�et var fra 1 m til 1,6 m h�yere enn idag. Dermed har bukten hatt et vanndyp p� 2,3 til 2,9 m. S� har landet gradvis hevet seg samtidig som bukten er blitt fylt med slam. P� 1500-tallet m� en regne med at seilingsdypet var redusert til 1,1 – 1,5 m i f�lge Simonsen.» Fotografiet forteller om fire historieinteresserte, som i mer enn tre �r har gjort spesielle erfaringer i Billarh�l� med «Kolbeins Søkevinkelmetode». Et godt kart fra 06.06.2015 er tilgjengelige for forskere som vil gj�re pr�vegravninger. Noen vil stille som heiagjeng … |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||