Nord-Karmøy Historielag


	Onsdag 29. Juni 2022 - 08:24
	Hovedside Om historielaget Styret Bli medlem Boksamling Nettressurser norgeshistorie.no historisk leksikon 2. v-krigsleksikon Våre falne Gard og Bygd Alle artiklene FrØ-bladene Søk Google Artikkel- og forfatterSøk Linker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. Tilfeldig ord/uttrykk: Matrikkel liste, offentleg register over grunneigedomar Se hele oversikten her.	Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Lønngang og åttekantet kapell? Lønngang og åttekantet kapell? Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu. Referanse: 86_5_111 Skrevet av Aadne Utvik - 01.05.2016 Omrisset av et skjult «�ttekantet kapell» s�r for Olavskirken er blitt tegnet inn p� kartskisse sammen med en underjordisk gang. Dette er et oppsiktsvekkende resultat gjort med Søkevinkler. Bj�rn M. Tofts fantasitegning av et «�ttekantet kapell». Faksimile fra «Augvalds saga» (1995). Bygdefolkets forestillinger om kirkebygninger p� Avaldsnes er kanskje preget av et vers i Avaldsnes-songen til Vigleik Rosseland: Avaldsnes, kyrkjestad/ rik p� heilag p� segn og soga om den eld som der har loga/ gjennom kyrkjeb�n og kvad. Fyrste rygakyrkja stod der,/ rund og blygsleg p� sitt res. H�kons kyrkja har du no der./ Avaldsnes. Betegnelsen «�ttekantet kapell» er kjent fra litteraturen. I et skrift fra Kirkedepartementet bli det sitert: «Da Kong Olaf Trygves�n her christnede Folket paa et sted som Sagnet endnu ben�vner Daabshaugen, opf�rtes en Kirke, hvoraf der findes Levninger tilbage paa den nuVårende Kirkegaard, omtrent 16 Skridt s�ndenfor Kirken, hvor man, ved at grave omkring Grundvolden, har fundet, at den var bygget ottekantet, omtrent 34 alen i Omkreds.» Var bygningen rund eller �ttekantet? Vi f�r avvente arkeologiske underSøkelser. Søk etter l�nngang og kapell Den f�rste kartskissen fra oppm�ling av Kapellet (Vedlegg1). Det er i august 2011. Arkeologiske utgravninger foreg�r utfor den �stre porten til kirkeg�rden. Den 19. august er jeg og Kolbein og ser p�. Han tar fram Søkevinklene sine #86_5_110. Kolbein forteller at han og faren hadde jobb med � grave ned vannr�r fra Paktarhuset til kjelleren i kirket�rnet. Det var i 1952, og han husker at det var solform�rkelse en av dagene. Da st�tte de p� en murt underjordisk gang. Som praktiske b�nder la de r�ret gjennom gangen. Kolbein lurer n� p� om det kunne Våre en slik konstruksjon som seinere ble kalt «l�nngang» ved stabburet. Mens vi snakker med en av arkeologene forteller jeg om en muntlig tradisjon fra min gamle grandonkel Harald, f�dt i 1891. Kirkeg�rdsgraverens s�nn Ole hadde h�rt fra sin far om en �pning i kirkeveggen under golvet i koret. Der hadde en guttunge kr�pet inn, «s� longt som et fiskasn�re rokk» #86_7_101. Jeg utfordrer Kolbein til � bruke Søkevinklene mellom gravene. Han begynner i omr�det s�r for koret. Der p�viser han snart en underjordisk gang i retning N-S fra murveggen. Den kaller vi «L�nngangen». Med Søkevinklene lokaliserer han ogs� et «sentrum» til et kirkebygg. Stedet f�r navnet «Kapellet». Da er vi omtrent 15 skritt fra kirkeg�rdsmuren. Kolbein f�r ogs� positivt svar fra Søkevinklene om bygningen har v�rt «�ttekantet»! Forunderlige greier … Jeg begynner � setter ned noen pinner etter hvert som Søkevinklene sl�r ut. Kolbein blir overrasket over at murene har v�rt s� tynne, bare omkring 20 cm. Han har spurt etter «yttervegg». S� sp�r han etter grunnmur. Da blir vurderingen til Kolbein at grunnmurens tykkelse kan Våre 40-50 cm. Kolbein mener at bygningen var bygget av b�de stein og tre. Han Søker etter et midtpunkt og tenker seg et geometrisk punkt mellom ytterveggene i kapellet. Merkelig greier, synes Kolbein, for punket blir ikke midt p� lengderetningen, men n�rmere kirken. Da sp�r jeg om hva som er «midtpunktet» i et gudshus. Vi kommer fram til at det m� jo Våre alteret. Kolbein Søker igjen og f�r positiv reaksjon fra Søkevinklene p� «alter». Dette er spennende. Men vi b�r ta oss tid til mer n�yaktige oppm�linger. Slike ble gjennomf�rt 30. august. (Se vedlegg 1). Siden utfordret jeg Kolbein til � Søke etter den gamle kirkeg�rdsmuren. (Se vedlegg 4). Et uvanlig «prosjekt» var sluttf�rt samtidig med de arkeologiske utgravningene p� parkeringsplassen. Kartskisser Det ble laget rapporter og fire kartskisser i september 2011. P� vedlegg 1og 4 ser vi en underjordisk gang, kalt L�nngangen, omriss av et skjult byggverk, kalt Kapellet, og stedet til en gammel steingard, kalt Gammel kirkeg�rdsmur. Ingenting av dette er synlig i dag. Her kommer utdrag av rapportene. L�nngangen Den begynte omtrent midt p� veggen til Olavskirkens kor, ved den 4. skiferhella fra d�r�pningen. Retningen var SSV mot et sted merket A (se vedlegg 4). Det kalte vi Alteret. Deretter b�yde gangen litt mot vest til n�Vårende kirkeg�rdsmur. Der st�r i dag en stor ask. M�lingen ble stanset av steinmuren, 1 m NV for asken. L�nngangen ble vurdert � Våre omtrent en halv meter brei og kanskje 1,5 m dyp. Kapellet Den skjulte bygningens omriss er merket med X-er. Kolbein Søkte etter «vegger». X-ene betyr alts� det stedet der de parallelle Søkevinklene beveget seg mot hverandre. Det betyr «ja», et bekreftende svar. Piler betyr �pning i vegg, tolket som d�r�pning mellom pilene. Sp�rsm�lstegn betyr svar p� «hj�rne». X nr. 23 er plassert i et rektangel som betyr gravkarm uten navn. B betyr grava til Bjarne M. Thuestad d. 1902. W betyr prestefamilien Wetlesens familiegravsted #86_3_403. V betyr graven til Inger Kristine Velde d. 1899 og hennes s�nn. I bakkehellet mot �st er en firkant merket K. Det er en stein som Kolbein mener kom fra Kapellet. Figuren merket G mener Kolbein kan Våre en stein fra den gamle kirkeg�rdsmuren. Bygningens lengden 1–14 = 9,7 m og bredden 23– 6 = 8,2 m. Blir denne figuren en oktogon, alts� en regelmessig �ttekant? Eller en rund (som nevnt i bygdesangen) eller oval figur? Gammel kirkeg�rdsmur Den siste kartskissen viser hvordan L�nngangen, Kapellet og Gammel kirkeg�rdsmur har v�rt plassert i forhold til steinkirken (Vedlegg 4). Plasseringen av en tidligere steingard ble bestemt ved befaringen 30. august og vist med n�yaktige oppm�ling p� vedlegg 3. Her viser vedlegg 4 hvordan steingarden har v�rt plassert i forhold til Olavskirken. Det er interessant � legge merke til at steingarden ikke har vinkelrett form, men et avrundet hj�rne. Kyndige folk mener inngjerding av kirkeg�rder i middelalderen hadde rundaktig form. Undring Det er skrevet at nyere forskning har gjort noen antagelser om hva som kan ha v�rt funksjonen til det Søkalt �ttekantede kapellet: «Kapellet fungerte sannsynlegvis som kapitelhus for korbr�drene etter at Olavskyrkja i 1308 vart gjort til kollegiatkyrkje mellom dei kongelege kapella.» (Alf Tore Hommedal 1989). «Byggearbeidene i samband med at Avaldsneskirken ble kollegiatkirke kan ha omfattet mer enn bare en ominnredning av kor og skip. Det m� ha v�rt behov for en bygning som kunne huse kanniker og vikarer, kanskje ogs� et eget hus for prosten. I tillegg har det v�rt bruk for en bygning som kunne tjene som b�de m�terom og oppbevaringssted for kirkens kostbarheter. Slike skrudhus eller sakristier finner vi i alle andre kapellene som var kollegiatkirker.» (Hans-Emil Lidén 1999). Min nabo Jan og arkeologen Mari dr�fter en nylig oppdaget br�nnkonstruksjon fylt med steiner. Kolbein har allerede hentet fram Søkevinkelene. Han f�r utslag n�r sp�rsm�let om «br�nnen» har sammenheng med en «l�nngang». Den eldste nedtegnelsen er kjent fra omkring 1600: «Derhos staar en liden Kircke, kaldis Kongens Capel, oc er en aff de 4 f�rste Kirker som K. Olaff Tr�gves�n lod bygge her i Norrige.» (Peder Clausen Friis). Det er vel ikke enkelt � gj�re arkeologiske utgravninger p� en kirkeg�rd. Dessuten vil store og vidstrakte r�tter fra l�vtr�r nok Våre hemmende for � g� i dybden. Men en krypetur under korgolvet skulle Våre mulig � f� til. En arkeolog skulle vel kunne finne ut om steiner er satt inn i kirkemurer i ettertid for � stenge av en «l�nngang»?
	Webdesign av Ivar Stange \| ivarstange /æt/ gmail /dot/ com

Søk

Lønngang og åttekantet kapell?

Omrisset av et skjult «�ttekantet kapell» s�r for Olavskirken er blitt tegnet inn p� kartskisse sammen med en underjordisk gang. Dette er et oppsiktsvekkende resultat gjort med Søkevinkler.