| Onsdag 29. Juni 2022 - 08:24 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Skyld Landsskyldp� ein gard, dvs. �rleg leige som leiglandingen m�tte betala jordeigaren. Se hele oversikten her. |
Det skjulte kongeseteKulturlandskapet p� prestegarden, og tidligere kongsgarden p� Avaldsnes, kan fortelle mye fascinerende gjennom historisk og arkeologisk forskning. Men mye kunnskap er ogs� blitt glemt. Og mye er kanskje enda skjult under torva. Eller?
Noen har v�rt ut�lmodig etter mer kunnskap. Slik sto � lese i en aviskronikk: «Vi er sl�ve, hvis vi ikke satser p� � st�tte videre planer om et Avaldsnesprosjekt, rettet mot forskning om middelalderens mange g�ter.» (Aadne Utvik i Haugesunds Avis 18.05.1990). Overskriften var «Jakten p� Kongsgarden er begynt.» � kunne se bevis for at Avaldsnes har v�rt Kongsgard er en forventning lokalbefolkningen har uttrykt i mange sammenhenger. Tenk � kunne vise gjester grunnmurene til en eller flere kongelige residenser: Her kan kong Harald ha bodd med sin store hird og mange koner! Og her var kanskje sengerommet til kong Olav, der han fikk beSøk av selveste Odin og fikk h�re om kong Augvald! Slik har det ikke blitt – og slik blir det neppe. Fra et privat bildealbum 1992. Kongshaugen til venstre. I bakgrunnen skimtes en
gravemaskin. Granene er n� borte.
Fotografiene viser ei grasslette med god �kerjord. Omkring 1950 var jeg og andre skoleelever der og hentet poteter sammen med den nye forpakteren. �ker forteller oss at brukerne av gardsbruket Avaldsnes prestegard (n� bnr. 86 i Karm�y) har endevendt et gr�derikt jordsmonn gjennom lange tider. Steiner og stokker fra bygninger et blitt flyttet p� eller ryddet bort etter brann og elde. Da kan vi forst� at det m� skape spesielle utfordringer for de som har drevet historisk og arkeologisk forskning p� «kongesetet». Det f�rste Søket Noe merkverdig skjedde 17. mai 2003. Det er etter folketoget og festgudstjenesten i Olavskirken. En vennegjeng er samlet til kaffesamv�r p� Lande. Vi har nettopp avsluttet det hyggelige treffet og alle er samlet p� g�rdsplassen utenfor huset til Jakob og Kirsten. Damene er staset opp i bunader og det er nydelig v�rv�r. Da oppdager min kone Else plutselig at �repynten fra det venstre �ret er borte. Hun forteller om tapet og alle begynner � lete i gruset. Noen saumfarer ogs� stua og trappa. Resultatet er negativt. Da kommer Kolbein med to b�yde sykkelspiler, som han har hentet i bilen sin. Alle observerer ham der han g�r fram og tilbake p� g�rdsplassen. Sykkelspilene er b�yd i vinkel og han holder dem foran seg i den loddrette delen. Spilene (siden kalt «Søkevinkler») holdes parallelt med avstand ca. 10-15 cm. Kolbein sier at �repynten ikke er p� Lande. Det vet han fordi vinklene ikke har beveget seg mot hverandre, som betyr positivt svar. Han stiller sp�rsm�l inne i seg. De som kjenner Kolbein vet at bonden har brukt disse Søkevinklene for � finne skjulte vann�rer og gr�fter p� garden sin. Men det er Jakob som har foresl�tt at han ogs� skulle Søke etter noe annet enn vann og gr�fter, for eksempel tapte gjenstander. S� sier Kolbein at han vil sp�rre om �repynten til Else er p� Utvik. Da ser vi ser at Søkevinklene beveger seg mot hverandre! Vi kj�rer hjem til Utvik. Hva er det f�rste vi ser p� asfalten, der vi skal parkere? Elses �repynt til bunaden! Snakk om flaks. Eller … Undring Denne hendelsen vekker minner fra studietida. �ret er 1960. Stedet er det st�rst auditoriet p� Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Professor Harald Schjelderup har sine siste forelesninger f�r han blir pensjonist. Emnene er forskning knyttet til psykoanalytisk behandling og til Søkalte parapsykologiske fenomener. Alle er vel kjent med at det er professor Schjelderup som har ledet arbeidet til � gj�re psykologifaget til et embetsstudium (cand. psykol.). Det er hans fortjeneste at psykologer er blitt en egen yrkesgruppe i Norge. Schjelderup er en h�yt respektert akademisk forsker, forfatter, psykoterapeut og foreleser. Vi studentene lytter med undring n�r han forteller om forskning p� emner som telepati (tankeoverf�ring) og clairvoyance (klarsyn), om prekognisjon (framsyn) og retrokognisjon (forsyn). Vi f�r ogs� h�re om forskning av hypnotiske fenomener og om automatismer (handlinger utenfor bevissthetens kontroll). Som psykologer m� vi ta parapsykologiske fenomener p� alvor, mener professoren. P� f�rste benk observerer jeg dr. philos. Philip Houm, en velkjent litteraturanmelder i Dagbladet. Men hvor er Våre universitetsl�rere? Hva med deres «akademiske �penhet» for utforskning av det ukjente sjelslivet? Kongsgarden ved Karmsundet Vi mangler enn� kunnskap om hvilke bygninger som fantes p� Avaldsnes i «gamle dager». Men vi kan jo fantasere om hvordan kulturlandskapet var, for eksempel omkring �r 1000 … Bj�rn Martin Toft har laget en tegning, der en vaktsoldat st�r p� «Borgj�» #86_2_104. Borgj� er et nesten glemt navn ved Kjellarhaugen (Kuhaugen). Soldaten speider nordover mot B�mlo og vardefjellet Siggjo. Han ser mange gravhauger, b�de p� Rehei� mot vest og i omr�det ved Gunnarshaug ved sundet. Og selvf�lgelig bautasteinene p� Norheim ved den trange skipsleia «Nordvegen». Tegneren har kun markert «kongsgarden» med et par hus. En trekirke kan p� dette tidspunktet allerede Våre reist ved bauta-anlegget n�r Flaghaugen. Det skal visstnok ikke Våre synlige bygningsrester fra vikingtid og middelalder. Det eneste minnet vi har er middelalderkirken i stein. Er tiden moden for � pr�ve ut utradisjonelle metoder for � �ke v�r viten om kongsgarden ved Karmsundet? Er det tid for «�nskekvister»? Kolbein med Søkevinklene I en serie nettartikler skal det n� bli fortalt fra private rapporter og vist egne kartskisser. Noe stoff om «Kolbeins Søkevinkelmetode» er publisert i �rboka �tt og heim 2015: «Da Kongshaugen ble levende. Skjulte spor etter kongene Harald, Olav – og Augvald?». Her blir montasjene gjort av John Karsten Ved�. Vi skal bli kjent med mange ukjente lokaliteter p� Avaldsnes. Det er jeg som er ansvarlig for de utfordringene Kolbein har fulgt opp. Svarene han f�r kan fortelle om hendelser fra tusen �r tilbake. Om noe stemmer, kan fagfolk sikkert finne ut av. Har «Søkevinkelmetoden» noe � gj�re med slike fenomener som professor Schjelderup har beskrevet som parapsykologisk? Hvilke spesielle evner Kolbein i s� fall m�tte ha, aner jeg ikke. Her presenteres funn som bygdemannen og bonden Kolbein har gjort. Som Kolbein sier: «Det eg sp�r om f�r eg som regel svar p�». Artikkelserien #86_5_111 L�nngang og �ttekantet kapell? Omrisset av et skjult «�ttekantet kapell» s�r for Olavskirken er blitt tegnet inn p� kartskisser sammen med en underjordisk gang. Dette er et oppsiktsvekkende resultat gjort med Søkevinkler. #86_5_112 Hvilken «kongsgard»? I juli 2012 gikk det mot slutten for de omfattende arkeologiske utgravningene i omr�det ved det gamle stabburet. Det har alltid v�rt antatt at det var i dette omr�det de st�rste bygningene hadde v�rt for konger og prester. Straks f�r utgravningene ble avsluttet ble det gjort overraskende funn med Søkevinklene. #86_5_113 Den f�rste kirken? Ved det nord�stre hj�rnet til Olavskirken er det blitt registrert omrisset av en trebygning med Søkevinklene. Det kan ha v�rt det f�rst kirkebygget p� Avaldsnes. Dette stemmer godt med det som den synske Anna Elisabeth hadde «sett». #86_5_114 Vikingskipenes havn? Det er p�fallende at det er funnet s� f� arkeologiske spor etter havneanlegg knyttet til Avaldsnes i vikingkongenes tid. Denne artikkelen viser kartskisse og fotografier over oppm�lte bryggeanlegg, naustbygninger og innhegning i Billarh�l�, s�r for Nordvegen historiesenter. Stedet har visstnok ikke v�rt underSøkt av arkeologer tidligere. #86_5_115 Flere bautasteiner? Kun en stor, gammel bautastein er i dag synlig p� Avaldsnes (Dommedagssteinen). En mindre bautarest er gjenreist ved kirkens s�ndre inngang, men trolig p� feil sted. Tradisjon og saga forteller om flere bautaer. Men hvor? Søkevinklene har gitt svar. #86_5_116 Kongsgardshus ved Kongshaugen? N� er skjulte spor etter bygninger ogs� blitt registrert ved nordre del av Kongshaugen. Men med Søkevinkemetoden. Dette er et sted som trolig ikke har v�rt utforsket tidligere. Kan bygningene Våre fra Harald H�rfagres tid? Kartskisse gir stoff, som samsvarer p� en interessant m�te med det som den synske Anna Elisabeth har tegnet og fortalt. #86_5_117 Tingsted p� Kongshaugen? Da Kolbein brukte Søkevinklene p� Kongshaugens sentrale del fikk han positivt utslag p� sp�rsm�l knyttet til kong Olav Tryggvason. Dette vil nok Våre skjult kunnskap som rimeligvis vil vekke skepsis. Var det ogs� kongesetets tingsted? #86_5_118 Kong Augvalds gravhaug? Søket etter kong Augvalds gravhaug er trolig det mest spektakul�re Søket som er gjort av Kolbein med Søkevinklene. Det gjelder en haug, som kanskje ikke har v�rt utforsket. Hvis funnet blir bekreftet ved arkeologisk utgravning, s� kan dette Våre den f�rste gravhaugen til Augvalds-�tta. Fra 600-tallet? #86_5_119 Et magisk landskap? Den synske Anna Elisabeth har «sett» landskap og tegnet kartskisser over lokaliteter som har en viss likhet med et antatt kulturlandskap p� Avaldsnes i sagatid. Noen av hennes bidrag til bygningshistorie p� Avaldsnes samsvarer med funn som er gjort med Søkevinkelmetoden. «Parapsykisk arkeologi»? I 1961 kom Harald Schjelderup ut med boka «Det skjulte menneske». Der gjenkjente vi studenter mye av stoffet fra forelesningene. Boka ble en formidabel bestselger og ble kalt et nybrottsarbeid. (En ajourf�rt nyutgivelse kom i 1984.) I 1968 skrev professor Schjelderup forordet til en annen popul�r bok, Anna Elisabeth Westerlunds «Synsk: Av en clairvoyant kvinnes erfaringer» (1968). Siden kom Anna Elisabeth til � f� et n�rt forhold til Karm�y og Avaldsnes. Hun har levert fascinerende bidrag til «det magiske kulturlandskapet» #86_5_119. «Retrokognisjon» betyr kunnskap om fortiden, men ordet blir bare brukt om kunnskaper som bygger p� parapsykisk informasjon. Schjelderup nevner i boka flere beretninger om forsyns-opplevelser. Et eksempel er de omstridte utgravningene av Glastonbury kloster i England. Etter at det ble �delagt i 1539, sto bare ruinene tilbake. If�lge gamle skrifter skulle det ha v�rt flere kapeller som det ikke var spor igjen av. Utgravninger i 1908-1919 ble ledet av den kjente arkeolog Frederick Bligh Bond. Han samarbeidde med en venn, som hadde eksperimentert litt med automatisk skrift: «Det kom frem mange interessante ting om klosterets historie, men for en stor del gjaldt det begivenheter som det ikke er mulig � kontrollere i dag. Det synes imidlertid ikke � Våre noen tvil om at det ogs� ble gitt konkrete bygningsmessige opplysninger som var til hjelp under utgravningen, og som ledet til oppdagelsen av tidligere ukjente strukturer.» Men har «Kolbeins Søkevinkelmetode» noe � gj�re med parapsykologi? Jeg vet ikke. Det materiale som her blir presentert sl�r i alle fall b�de Kolbein og meg med undring. Og den historieinteresserte Marit var ogs� med p� flere av Søkene. Hun kan bekrefte en del av det som her blir fortalt. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||