Utskiftningen i 1870-årene
Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt
vindu.
Referanse: 85_4_201
Skrevet av Aadne Utvik - 04.02.2016
Utvik (tidligere skrevet Udvig) var en av de f�rste matrikkelgardene p� Nord-Karmøy som fikk gjennomf�rt
utskiftning (1872-74). Lokalhistorikere kan finne mye interessant stoff i gamle dokumenter.
Avskrift av et dokument om Utvik blir her presentert i tre deler (for � gj�re lesbarheten lettere):
Dokumentet (1): Formalitetene #85_4_202, Dokumentet (2): Delingsplan #85_4_203 og Dokumentet (3): Skiftegjerdeplan #85_4_204. En muntlig beskrivelse gir et enkelt sammendrag #85_4_101.
Hva betyr
«utskiftning»?
Utskiftning, tidligere betegnelse for jordskifte; se ogs�
storskifte.
I Norge ble det sentrale Utskiftningsvesenet opprettet i 1859 (fra 1951
Jordskifteverket) for � lede arbeidet med � skape mer tjenlige driftsenheter i jordbruket, som i mange
bygder var preget av utbredt teigblanding. P� �stlandet var utskiftningen i hovedsak fullf�rt f�r 1900; p�
Vestlandet foregikk hovedtyngden av utskiftningsforretninger i tidsrommet 1880-1920.
Ved en
utskiftningsforretning over en matrikkelg�rd best�ende av flere bruk ble f�rst g�rdens ytre grenser g�tt
opp. Deretter ble de enkelte delene av den samlede innmarka og utmarka vurdert og taksert, og fordelt mellom
partene slik at hvert bruk fikk et f�tall st�rre teiger til erstatning for de mange spredte sm�teiger.
Rettigheter som vannretter, fiskeretter, naustretter osv. ble beskrevet. P� steder der husene l� om
hverandre i et klyngetun, kunne det bli snakk om utflytting, dvs. at en eller flere brukere flyttet husene
til sin nye teig.
Kilde: Store norske
leksikon.
Ved den gamle bygdeveien (n� Rehaugvegen) hadde det eldste tunet p� Utvik bygningene
sine. Vi skimter taket p� den eldste driftsbygningen (n� som «tilbygg» til den store l�a).
Gardsbruket er n� bnr. 3, mens bruket mot nord (med det store hvite gardshuset) er bnr. 1.
Utskiftningen endret kulturlandskapet
I kystbygdene var ofte b�ndenes
bygninger samlet omkring et felles tun, gjerne kalt klyngetun. Jordlappene l� gjerne spredt over et st�rre omr�de som
smale teiger - fra innland mot sj�en. Utskiftingskartet for Visnes viser formen til det gamle
klyngetunet #79_4_301. Noe lignende beskrives for
eiendommene p� Skeie #83_4_304.
Husmennene hadde gjerne sine sm� bygninger i utkantene av
hovedtunet og strandsitterne bodde i sj�kanten. P� Nedre
Hauge og Viksh�land ser vi enn� rester etter de tradisjonelle klyngetunene. De m� engang ha sett ut som sm�
landsbyer.
«Den industrielle revolusjonen» kom ogs� til landbruket. Utover p�
1800-tallet kom det nye jordbruksredskaper, - s�rlig var jernplogen en viktig oppfinnelse. Da ble det slutt p�
det gamle spa-jordbruket. Det var tydelig at det ville Våre mer hensiktsmessig om de mange sm�teigene ble
samlet i st�rre driftsenheter. Dermed kunne hver bonde flytte bygningene sine til et st�rre sammenhengende
jordstykke og drive mer rasjonelt.
Slik ble kulturlandskapet etter hvert endret. Det ble satt
opp nye bygninger og laget nye veier, ogs� der hvor det f�r hadde v�rt mer
utkantomr�der.
Fra 1859 kunne en jordeier fremme krav om utskiftning. P� Utvik var det
Axel Kielland (kj�pmann i Stavanger) som tok initiativ til
Søkalt utskiftning. Forhandlingene foregikk i det gamle Enkesetet, som han var eier av (n� bnr. 5). Se gammelt
foto #85_5_301.
Hovedakt�rer ved utskiftningen p�
Utvik
I f�lge avskriften av dokumentet besto utskiftningsretten av formannen Njeld Larsen Kolbeinstvedt sammen med Simon Gudmundsen Stava og Ole Olsen �sthus. P� Utvik var det i 1872 tre
gardstun:
- B�ratunet, det opprinnelige klyngetunet. I det store v�ningshuset bodde Baard Knudsen Udvig (f. 1823) med sin familie #85_3_303. Se gammelt foto #85_1_401.
Men der bodde ogs� hans nev� Aadne Aadnesen Udvig, 22 �r
gammel og foreldrel�s #85_3_310.
- Enkesetet, ogs� kalt Kiellandsbruket, l� litt lenger s�r�st for B�ratunet og ble drevet av forpakter
Abel Vaaland. Eier av bruket var Axel Kielland #85_3_302. S�nnen Karsten Meinert Marie Kielland
eide ogs� noen teiger («Kiellands s�n»).
- Tunge var det tredje gardsbruket. Det grenset mot Velde i s�r. Eieren var Kristen Knudsen Udvig (f. 1831) #85_7_104.
Kristen Tunge var bror til Baard og farbror til Aadne. Se foto av Kristens gamle v�ningshus #85_1_402.
Hva kan et gammelt dokumentet fortelle oss?
I en haug med gamle
avisutklipp fant jeg nylig 26 nummererte ark, som viste seg � handle om utskiftningen p� Utvik! Jeg vet ikke
hvor arkene stammet fra, men antar at de kan ha tilh�rt min far Arne Utvik. Han eide bnr. 1, slektsgarden #85_3_410. Jeg stilte meg en del sp�rsm�l, som kanskje
ogs� andre ville ha gjort i en lignende situasjon.
Hva viser arkene? Tre ark er gjengitt som
illustrasjoner til de tre artiklene. De er fotokopiert, og det m� rimeligvis v�rt gjort etter krigen med
slik moderne teknikk. Dokumentet er en avskrift, da skriveskriften p� 1800-tallet var gotisk. De tre arkene
viser at det sannsynligvis er samme person som har laget avskriften med Søkalt «skj�nnskrift».
Hva med originalen? Den skal Våre oppbevart i Statsarkivet i Stavanger. Den som har v�rt
ansvarlig for utskiftningsprotokollen har v�rt formannen, den kjente Njeld Larsen Kolbenstvedt (han skrev
selv navnet p� formen «kolben»). Han kom fra en storgard i Suldal og var utskiftningsformann fra
1862. Men «han Nj�l» var ogs� ordf�rer og lensmann, og i tillegg stortingsmann i mange �r. Kan
det ha v�rt formannen som skrev alt?
Hvem kan ha st�tt bak avskriften? �verst p� ark 1 legger vi
merke til noen interessante tilf�yelser #85_4_202.
Tlf. 7055 Haavik.
Trolig er dette en slektning p� Utvik av min far. Og denne Haavik kan ha hatt tilknytning til et av
gardsbrukene. Var det Haavik som bestilte avskriften?
3/4 – 34. Alts� �ret
1934, mens datoen er mer usikker. Dette var to �r etter at min fars far d�de. Da kan ogs� Arne Utvik ha v�rt
interessert i � vite mer om slektsgarden, som han hadde odelsrett til.
J.K.
Kanskje initialene til den som har laget avskriften. I tillegg ser vi to ord, som ingen (forel�pig) har
kunnet tolke. Kanskje det betyr stedet der avskriften ble gjort?
G� til
kildene!
Denne gjennomgangen viser hvordan lokalhistorikere kan bli utfordret n�r
originale kilder ikke blir brukt.
Vi kan for eksempel stille sp�rsm�l ved kvaliteten av en
avskrift. Dette er dr�ftet n�r det gjelder den avskriften som ble gjort for utskiftningen for Visnes #79_4_201. Alle skriftlige kilder viser at gards- og
familienavnet for Utvik ble skrevet «Udvig» p� 1800-tallet. I v�r avskrift er formen
«Utvik» brukt. Det kan tyde p� at «kopisten» har gjort sine egne moderniseringer av
spr�ket. Men kun sjekk av originalen kan gi svar.
Vi legger ogs� merke til at siste del av
utskiftningen p� Utvik ble gjennomf�rt uten at utskiftningsformannen var til stede #85_4_204. Kanskje det var de lokale medlemmene av
retten, Stava eller �sthus, som har f�rt protokollen. Dette vil kanskje studier av skriften i
originaldokumentet si noe om.
Vi merker oss ogs� at familienavnet Kielland ble skrevet p� den
muntlige formen «Kjelland» av Stava eller �sthus. Det var da gjerdeskifteplanen ble laget #85_4_204. Det kan tyde p� at formann Kolbenstvedt var
mer «skolert» enn de lokale medlemmene av retten.
P� side 12 �verst st�r det nevnt et
stedsnavn, en viktig torvrettighet: Skeiene (ant. Sjenaa) i den …, men over
parentesen er det f�yd til notert af A. Utvik #85_4_203. Dette er en pussig detalj. Finnes parentesen,
og evt. personnavnet, i originalen? Eller er det noe som den som har gjort avskriften har f�yd til?
Konklusjonen blir at vi ikke helt kan stole p�
avskrifter av gamle dokumenter. Den som vil gj�re skikkelig formidlingsarbeid innen lokalhistorie b�r sjekke
med originaldokumenter, om slike finnes. Ta mitt bidrag om dokumentet for utskiftningen p� Utvik mer som
tips til andre om � unng� fallgruver innen lokalhistorisk granskning!
|