| Onsdag 29. Juni 2022 - 07:51 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Formann 1. vald leiar; 2. leiar av arbeidslag; 3. (hennar) f�rre ektemann Se hele oversikten her. |
Torvastad PrestegårdHistorien til Torvastad presteg�rd g�r helt tilbake til middelalderen. Allerede i 1519 h�rer vi om presteg�rden p� Hovland. Det er ikke utenkelig at dette navnet skriver seg fra et gammelt gudehov. Vi finner ogs� navnet Haugland knyttet til g�rden.
Hvis vi f�lger g�rdens historie gjennom �rhundrene, kan vi i 1591 lese at presten Rasmus Ottes�n
klager til kongen ”hvorledes det skal Våre ham sVåre ubeleilig i prestegaarden.., baade med hans
f�gang og andet n�dt�rft.” N� er denne bygningen borte, men Fridtjof �vreb� (#86_5_405) mente at noe fra denne bygningen ble tatt vare p� og finnes i den n�Vårende hovedbygningen. Han skriver i en artikkel i Haugesunds Avis i 1921 at det ”i kontoret ovenpaa findes detaljer (vakre d�rindfatninger etc.), som sikkert skriver sig fra den eldre prestegaard.” Disse helt s�regne d�rinnfatningene kan vi ogs� finne i dag. Ogs� i fj�set som ble bygget i 1853 finnes rester fra den gamle hovedbygningen. Her var det t�mmeret som ble brukt. Noe av det eldste p� den n�Vårende presteg�rden er stabburet. Alderen er ukjent, men b�de i 1708 og i 1798 omtales et stabbur. Noe av det vi legger merke til p� bildet er hagen. Den er gjenskapt i Norsk Folkemuseum p� Bygd�y foran hovedbygningen p� Leikanger gamle presteg�rd. N�Vårende hovedbygning Den n�Vårende hovedbygningen p� presteg�rden ble bygget i 1852/1853 av presten Jens Jensen, �ret etter at han kom til bygda. Ved kongelig resolution av 30. juni 1852 blev det bestemt ”At der af det ved Salg af Statens Gods dannede Fond tilstaaes Sogneprest til Torvestad Jens Jensen et Laan stort 1200 Spdlr. som Bidrag til Bestridelse af Udgifterne ved forestaaende Bygningsarbeider og navnlig ved Opf�relse af en ny Hovedbygning paa Torvastad Pre�stegaard overensstemmende med en fremlagt Plan”. Bygningen ble oppf�rt etter agronom Sverdrup og slottsarkitekt Linstows normalplan for presteg�rdsbebyggelse fra 1834, og Torvastad presteg�rd er en av de f� bevarte presteboliger hvor disse tegningene ble lagt til grunn. Den ble oppf�rt i laftet t�mmer med utvendig panel og slik bygningen fremst�r i dag har den st�ende panel p� tre sider og liggende panel mot s�r. Det st�ende panelet er trolig det opprinnelige. I 1923 fikk presten elektrisk lys og i 1932 ble det installert telefon. Den n�Vårende garasjen ble oppf�rt i 1930 som vognskjul og utedo. B�de hovedbygningen og stabburet ble fredet i 1991. DaVårende riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen mente at bygningene var av meget h�y arkitektonisk verdi og de ble vurdert som verdifulle kulturminner. I forbindelse med fredningen la departement og riksantikvar vekt p� den kulturhistorie som knytter seg til samspillet kirke og presteg�rd som en enhet. Fredningen setter klare begrensninger for hva som kan gj�res, men har samtidig utl�st midler som finansierte den omfattende innvendige restaureringen i 1999. I 2002 er det bygget en steingard mot vest og alle bygningene er malt. I jubileums�ret 2002 fremstod derfor Torvastad presteg�rd kanskje i bedre stand enn noen gang f�r. Kilde: Kyrkjebladet for Torvastad og Utsira nr. 5 - 2002 |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||