| Onsdag 29. Juni 2022 - 07:53 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Skj�te Dokument som overf�rer eigedomsretten til ein ny eigar. Se hele oversikten her. |
Veier, stier og tråkkFerdselsveier p� land, til og fra omr�det Hinder�ker – Visnes, ble nok til i farne tider. Her blir beskrevet noen veier, stier og tr�kk, som er kjent «i manns minne».
Visnesvatnet l� som en stengsel fra Hinder�ker. Da m�tte tilkomsten til Visnes foretas, enten i s�renden
ved Isgarden, eller i nordre enden av vatnet, ved Kvednane og Buvik. Det var sikkert stor trafikk fra
Kvalav�g og lenger s�r p� Karm�y til Visnes. Da ble korteste vei benyttet. Det var over Isgarden og
Kjerrekrene. Hinder�ker som et veiknutepunkt Gjennom tidene har det v�rt flere veier som hadde innkomst og utgangspunkt omkring klyngetunet p� Hinder�ker og i n�re omr�der #82_1_101. I 1871 inngikk A/S Vigsnes Kobberv�rk en avtale med gardbrukerne p� Visnes og Hinder�ker om � f� gratis grunn for en 6 alen brei vei fra Visnes til Hinder�ker, med mulighet for � benytte halve veibanen til jernbane. Kontrakten ble inng�tt og veibyggingen gikk langs Visnesvatnet og videre slik som veien ligger i dag. F�r den tid gikk veien opp Visneslia og ned ved Bedehuset hvor ogs� skolehuset stod. Dette skolehuset ble siden flyttet til «Haien» eller Hagane (Skeie skolekrets). Skaraveien Fra Hinder�ker gikk en kjerrevei gjennom tunet p� bnr. 13 mot Lande (Luren). Den ble kalt Skaraveien, da den f�r gikk gjennom et lite fjellskar. (N� er veien lagt om.) Denne veien var viktig i eldre tider ogs� for Lande, da veien bant sammen flere bygder:
Arnvid Lillehammers utskiftningskart fra «Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes
I» med p�f�rte veier og navn fra artikkelen.
Fjedlaveien Mot nord fra klyngetunet gikk/g�r Sjoarveien mot Fjedle. Gardbrukerne p� Hinder�ker hadde sj�retter ved Fjedlasj�en og tareretter i Kronesviken. Taren var et godt tilskudd til jordgj�dsling. Gardbrukerne drev ogs� fiske i tillegg til gardsdriften. Denne veien er n� oppgradert og brukes av folk som har busett seg langs veien. Markaveien Denne veien gikk/g�r forbi Tre og Torneborg med en avstikker mot Olsagruva og Skeie grube. Veien gikk s� helt til den vestre utmarka forbi R�yrvikneset og St�ladalen (Hinder�ker plantefelt, n� Flyplassen), og videre sti og tr�kk til Helganeset og Stoggdal eller Kalst� – Kvalav�g. I R�yvikneset var det en stor steindemning og kvernhus, som gardene p� Skeisvoll benyttet. Hele dalf�ret ble demmet opp til en stor vanndam i dalf�ret for kvernene. Dette dalf�ret og veier er n� blitt rasert av kommunen til lekeplass for motorsykkelbane (motorcross). Til Torvbrygga Nederst i Hinder�kerbakken gikk veien i nordvest retning til Torvbrygga (Longabrygga) i Hinder�kerv�gen. Veien tok av ved Raumyr� og gikk langs Hinder�kerbekken mot Austre Klubben ved Fjedlastrand�. P� Torvbrygga tok de p� land torv som var spatt ut i Hinder�kermyr� i Kvalav�g (Vikene) og ble lastet i b�ter der og fraktet her til Torvbrygga (Hinder�kermyra i Vikene var nok en rettighet som gardbrukerne p� Hinder�ker hadde hatt i farne tider.) Rester av Torvbrygga, ogs� kalt «Longabrygga», kan enn� sees p� fj�re sj�. Dette m� vel Våre et KULTURMINNE? Ogs� i Hinder�kers vestre utmark var det en ressurs som folk var helt avhengige av. Her var ikke annet til brensel og finne i dette omr�det. Utmarksveier fra eldre tider I nedre vestre ende av Hinder�kerbrekka gikk en vei (slep) i vestlig retning mot nordre hagen og utmarka. Restene av veien kan enn� sees. Ogs� stier og tr�kk derfra mot S�rb� – Slettevoll – Varberg og Olsagruva. En sti eller tr�kk gikk fra gammelt av herfra over Torgershaugen. Denne stien m� ha v�rt mye brukt gjennom tidene, da nedslitte far i terrenget ogs� kan sees i dag. Stien gikk s� over Kleiva, n� Buvikfeltet, og ned mot Stemmen eller Kvednane, i nordre enden av Visnesvatnet. Veien mot Visnes gikk opp Visneslia og ned ved Bedehuset og videre til gruvene og Torj� nederst ved sj�en i Gr�nevika #79_2_103. Min bestemor og et helt f�lge som kom flere ganger i �ret med rob�ter fra Tysv�r til Draland (Kolst�) og fulgte Postveien derfra til �ygarden og gikk s� «Gamle Visnesvei» til Hinder�ker. Langs denne stien gikk de s� over Torgershaugen til Visnes med varer og vass-sele og med b�r p� ryggen. Det var jordbruksvarer som skulle selges i Visnes. Kj�pevarer fra krambuene i Visnes ble «returb�rer». I riktig gamle dager ble ogs� veien mot Buvik avgrenet fra denne utmarksveien som gikk til utmarka i nordre hagen. Den gikk langs nedre kant av Torgershaugen (vestre kant av �stredalen). Dette var veislepet mot sj�en i Buvik f�r Visnesveien ble anlagt. �stredalen ble kalt «Magdalenadalen» etter kona p� gnr. 82/19 og Torjer. Han fikk h�ydedraget p� s�rsida av dalf�ret oppkalt etter seg, Torgershaugen. Til Midtvik Veien dit fikk navnet Knip�. Navnet kommer av at dalf�ret �stredalen var myrlendt helt til Knipebr�tet og vanskelig � passere (knipe). Veien mot Midtvik tok av f�r Knip� og gikk langs Knipedalf�ret p� nordre side av �stredalen mot sj�en i Midtvik (den midterste vika mellom Austre Klubben og Vestre Klubben. Der hadde ogs� gardbrukerne p� Skeie sj�hus og tarerett. Til Straumen i Haugav�gen Dit var det en sti der folk gikk n�r de skulle til byen i gamle dager. Stien gikk mot Straumen (Haugav�gen) - Stangetunet – Postveien mot Litlasund og «Sonde», dvs. Haugesund. Stien eller tr�kket startet ved Knip� og gikk i nord�stlig retning over Hinder�kerbekken og gjennom Fjedla-leet. Det var i nedre ende av Fjedlabrattrein. Derfra f�rte stien gjennom Fjedlatunet, over Dildardalen og gjennom Landanes-tunene og videre over Landanes-neset til Straumen (innl�pet til Haugav�gen). I tidligere tider var her «kloppbru» over Straumen. Da var det kort vei til Stangetunet hvor Postveien passerte. Folk fulgte s� Postveien nord�stover til Litlasund og derfra med b�tskyss over sundet til Luravika p� fastlandet. Postveien gjennom Torvastad og Avaldsnes er beskrevet med kart og tekster i Aadne Utviks �rbokartikkel «Postveien p� Nord-Karmøy - kulturhistorisk vandring langs den eldste bygdeveien.» (Haugalendingen 2009-2010). Den nye Visnesveien Kj�reveien fra Visnes ble anlagt fra 1871 av Verket. Den skulle Våre 6 alner brei «fra Vixn�s Kobberv�rk til Andreas Andersens Lade p� Hinderager Grund». I anmodningen til grunneierne om avst�else av grunn ble det tatt med at «For det Tilf�lde at Compagni miniere Belge de Vixn�s skulde anse det gavnligt for sin Drift paa Veien at bygge Jernbane eller opf�re andre til sin Drift paa Veien at bygge Jernbane eller opf�re andre til sin Fordels Fremme nyttige Indretninger, skal der tilkomme Compagniet fri og udelukkende Dispositionsret over den halve Br�dde af Veien i dens hele L�ngde.» (Fra Karmsund sorenskriverembete Pantebok nr. 9, 1870-1877, s. 363-364. Tinglyst 4. desember 1871.) Underlaget til veien best�r av slagg fra smelteverket i gamle Visnes. «Kjerkeveien» (Bygdaveien) Fra Hinder�ker gikk «Kjerkeveien» omtrent samme sted som n�. Den ble ogs� skolevei. Etter nedleggelsen av gruvedriften i Visnes (1894) ble skolebygget, som f�r hadde v�rt p� Visneshaugen, flyttet til «Haien» (Skeie). Skolehuset fra Visnes p� Skeie er n� fjernet. Det ble ogs� oppsatt en skolebygning parallelt med veien. Det fikk i 1936 et vinkelbygg mot nord. Bygningen huser i dag «Bekjennelseskirken», ved siden av Avaldsnes Idrettssenter. Olagruveveien Den n�Vårende veien ble delvis anlagt i 1929 av a/s Vigsnes Kobberverk (R�dklev). Fra Slettevoll og ca. 200 m. ble anlagt ny vei og bare lovlig benyttet av kobberverket. Bygdefolket m�tte benytte den gamle markaveien som gikk langs Tresdalen og opp bakkene p� S�rb�. Etter en tid avsluttet kobberverket sin interesse for veien og satte opp sperregjerder, slik at ingen hadde mulighet til � benytte veistumpen som Verket hadde anlagt. Etter krigen ble det bygget flere hus s�r av Varberg og det ble behov for bilvei. Det ble da en ordning, slik at den gamle markaveien ble frafalt mot at Olsagruveveien kunne brukes av alle. Skinnebane til Tipp Hinderaker grube (Olsagruva) hadde under sin driftstid en skinnebane som gikk ned til det som ble kalt Tipp. Der ble vognene tippet. Det er det som n� kalles Buvikfeltet. P� den banen ble ertsen fraktet til utskipning i seilskuter som l� fort�yd i Buvik. Vognene gikk p� jernskinner og ble antagelig trukket av hester. Trekkraften har det ikke v�rt mulig � f� bekreftet). Sluttord Veiene i eldre tider var som regel «spor etter dr�g og sleder», jfr. artikkelen om «Postveien p� Nord-Karmøy». Det var tr�kk i midten etter hestehover. Det var sjelden at hjul var allemannseie. Det ble brukt sleder med meier eller dr�g. Ellers gikk folk etter stier og tr�kk fra farne tider. Det var helst b�nder som reid p� hest, ogs� langs de samme stier og tr�kk. Det var utskiftning p� Hinder�ker i 1896. Den jorda som hadde v�rt oppstykket med mindre teiger i «teigblanding» rundt hele bygda, ble n� samlet i hensiktsmessige jordstykker, som ble mer sammenhengende. Dermed ble ogs� klyngetunet l�st opp. De enkelte g�rdsbruka fikk nye hus og l�er p� den jorda som var tildelt etter utskiftningen. Luftfoto fra 1960 over stedet for det gamle klyngetunet p� Hinder�ker. Skaraveien
slynger seg gjennom bnr. 13.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||