• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Utskiftnings-dokumentet (1)

Prosessen om utskiftning for Visnes (1888-90) ble omfattende og langvarig. Det opprinnelige dokumentet er ikke tilgjengelig, men b�de teksten til dokumentet og kopi av to kart er bevart.

Utskiftningen er dokumentert i flere andre nettartikler: Delingsplanen (2) #79_4_202, stedsnavn fra utskiftningen (3) #79_4_203, nye grenselinjer (4) #79_4_204, utskiftningen i hovedtrekk (5) #79_4_101, utskiftningskart over «indmarken» #79_4_301 og utskiftningskart over «udmarken» #79_4_302.

Et viktig funn
Det var trolig en gang i 1950-�rene at utskiftingsdokumentet ble funnet blant en bunke gamle papirer. Det var visstnok hos Peder Haagenvik p� Visnesgarden. Den gammeldagse skriften var nok vanskelig � lese, men Anders Olafsen p�tok seg � lage en avskrift p� sin skrivemaskin.

Avskriften
Knut B�rdsen tok vare p� en kopi av avskriften, som s�nnen Thorleif B�rdsen n� har. Den best�r av 18 sider A4-ark. Det ser ut til at en eller to sider mangler.
   Anders Olafsens avskrift er ikke gjort bokstav for bokstav. Fargeb�ndet er slitt. En del danskspr�klige ord er blitt fornorsket. Dette gjelder for eksempel stor bokstav for substantiver, lyden � er vekselvis skrevet � og aa. Et egennavn er skrevet Aanon, �non og �nen. Etternavn skrives b�de Knudsen og Knutsen.
   �penbare skrivefeil er blitt rettet, men det er ofte vanskelig � vite hva som er avskriftsfeil og hva som sto i originalen. Kortformen «st.m.v.» betyr «sten med vitner». Det er et faguttrykk for hvordan skiftessteiner ble satt ned i marka.
   Overskrifter i artikkelen er laget for � lette lesingen av den detaljerte teksten.

«Utskiftning»
Begrepet utskiftning er en gammel ordning for jord p� landet, som ligger i sameie mellom flere bruk. Dette er ogs� kjent som ”teigblanding”. N�r et fellesskap blir oppl�st og eiendommer omordnet f�r hvert bruk sin jord samlet og utgj�r en passende driftsenhet.
   «Utskiftning» kalles n� for jordskifte, og blir gjennomf�rt av en utdannet jordskiftedommer og to skj�nnsmenn. De nye grensene blir beskrevet og hele feltet blir som regel kartlagt.

Maleriet

Udskiftning over gaarden Vigsn�s i Agvaldsn�s.

�r 1888 den 3dje desember sattes udskiftningsrett p� Vigsnes Verk for i henhold til innkommet forlangende at p�begynde udskiftning over gaarden Vigsn�s matr. no. 20 i Agvaldsn�s hered. Retten betjentes af udskiftningsformand O. Berge med de oppnevnte mend g�rdbrugerne J�rgen D. Ferkingstad og Lars J. Falnes af Skuten�s. Begge de oppnevnte mend erkl�rte, at de hadde avlagt tingrettseden likesom de opplyste, at samtlige rettens medlemmer var ubeslektede med de i denne forretnings interesserede parter.
   G�rden Vigsn�s opplystes at best� av f�lgende bruk med vedf�lgende eiere nemlig:

Samtlige disse lodeiere fremm�dte personlig med undtagelse av Ole Olsens enke der lot m�te ved Kristen Moksheim. Videre m�dte tillige p� Anfinnsens vegne overretssakf�rer Hesb�e og foreviste rekvirentens skj�te p� l�pe nr. 150 a fra Tore Kristiansen thinglest 3die september d.�.

Som tilst�tende naboer
fremm�tte fra Hinderaker Kolbein Eliassen, Kolbein Pedersen, Endre Knutsen, Tore Iversen, Peder Larsen, Kolbein Larsen, Oliver Andersen, Torger Olsen, Eilert Berg og for Stokkedal Andreas Ommundsen. For Vigsnes Verk m�dte overretssakf�rer Hesb�e, Ole Olsen �sthus var beordret og fremm�dte som oppnevnt suppelent ved denne forretning.
   Sagf�rer Hesb� fremlagde Anfinnsens rekvisisjon om utskiftning av g�rden Vigsn�s’s ind- og utmark datteres15 de september sistleden med p�tegnet berammmelse, varselsvedtagelse og indvarsling samt mandoppnevnelse hvilket alt opplestes. P� given foranledning fra formanden fremkom ingen bemerkninger mot forretningen hvad det formelle betreffer.
   Kolbein Eliassen Hinderaker lod tilf�re protokollen, at g�rden Hinderager fra gammel tid har hatt og fremdeles har rett til at bringe sin brendtorv over Vigsnes’s utmark til sj�en i «Isgardensvigen» og der at oppsette torven, hvilken ret fremdeles m�tte forbeholdes Hinderagers oppsittere.
   For Vigsn�s v�rk skulde sagf�rer Hesb� gj�re oppmerksom p� at Hinderagers ret til det Søkalte Vigsn�s vand er overdraget v�rket. Herom verserer for tiden en proses, der henst�r for overretten.
   G�rden Vigsn�s’s grendser mot Hinderager er derfor ikke p� det rene. Han forbeholdt v�rket dets ret, der vil f� sin endelige avgj�relse ved domstolene. Mot utskiftning hadde verket intet at erendre og vil selvf�lgelig denne proses intet ha med utskiftningen at gj�re.
   B�rd K. Vigsn�s opplyste, at det p�l� Hinderagers oppsittere at holde forsvarlig grind i sin torvveig til Isgardsvigen fors�vidt de benyttet denne vei, hvortil de fremm�dte fra Hinderager intet hadde at bem�rke. Man begav sig derefter if�lge med partene ut i marken for at underSøke hvorvidt den forlangte utskiftning var materielt bef�iet. F�rst foretoges nogen befaring av g�rdens indmark, med hvilket arbeide den f�rste dag forl�b.

Den f�lgende dag
(den 4de desember) fortsattes samme forretning av samme personale. Efterat ha tilendebrakt den i g�r p�begjyndte befaring av indmarken blev en del av g�rdens utmarksstrekninger befarne og de lokale forhold p� g�rden overhovedet forel�pig underSøkt. G�rden Vigsn�s grenser p� syd�stre og s�ndre side til nabog�rden Hinderager og p� sydvestre side til g�rden Stokkedal. For �vrig st�der Vigsn�s g�rden til Vigsn�s v�rk og sj�en.
   Grenselinjen mot Hinderager er betegnet dels ved oppf�rte stengjerder eller selvgjerdende bergbr�t og dels ved det Søkalte Vigsne�svand. Grensen mot Stokkedal er betegnet ved anbragte og beskrevne skiftesmerker, hvorefter der for en del er oppf�rt stengjerde. Mot v�rket er grensen betegnet med anbragte skiftem�rker, over hvilke beskrivelse er oppsatt og thinglest, samt er strekningen fortiden n�rmere betegnet ved oppf�rt gjerde av tr�.

G�rdens indmark
der for st�rstedelen ligger p� hoved�en og for en mindere del p� den Søkaldte «Ung�» befandtes for det meste at ligge i teigeblanding og for nogen del i sameies dels for samtlige bruk i g�rden i forhold efter disses gamle matrikkelskyld og dels for nogle av brukene efter samme forhold.
   Rekvirenten opplyste, at han foruten sin andel i sameiestrekningen for�vrig hadde sin indmark beliggende i 13 forskjellige stykker. –

Udmarker
befandtes at ligge i to hovedavdelinger den s�ndre og den nordre udmark, og best�r for �vrig av en hel del mindere �er og holmer, alt hvad grunden betreffer, beliggende i sameie for alle g�rdens brug i forhold efter den gamle matrikuldskyld (spondskylden). Torvmyrene i udmarken angaves derimot at Våre utskiftet. –
   Udskiftningsretten fandt s�ledes rekvirentens forlangende om utskiftning over n�rende g�rd fuldt bef�jed. P� grunn herav fattedes enstemmig beslutning: «Den av tekniker Anfinnsen forlangte utskiftning over g�rden Vigsn�s ind- og utmark bliver at fremme og kart over hele g�rden at opptage.»
   Da s�ledes for tiden intet mere i med denne utskiftning at foretage blev forretningen utsatt p� ubestemt tid efterat det nevnte kart er opptaget. –
   Samtlige de fremm�dte lodeiere og tilst�tende naboer erkl�rte sig villige at fremm�te i B�rd Knudsens Vigsn�s hus n�rsomhelst de derom m�tte bli anmodet under de senere avholdendes sisjoner ved denne forretning uten forutg�ende lovbefalt bekjendtgj�rende eller innkaldelse. Protokollen opplest og vedtagen. –

�r 1889 den 3dje oktober
og videre de p�f�lgende s�gnedager til og med den 8de samme m�ned fortsattes den under 4de desember forrige �r utsatte utskiftning over g�rden Vigsn�s i Agvaldsn�s herred av samme personale som under inkomineringssisjonen. De forhandlinger, der ikke foregikk ute i selve marken f�rtes i lodeier B�rd Knudsens hus. –
   Formanden fremlagde det av assistent Ilstad opptagne kart over g�rdens indmark, hvorefter man foretog bonetering over alle de deler av indmarken, som man antage muligens ville komme til at g� ibytte under utskiftningen med undtagelse av husgrundene p� Vigsn�shaugen og disses n�rmeste omgivelser, da disse partier av g�rden antagelig rettest m� behandles som en egen avdeling og deles efter andre hensyn end g�rden for�vrigt. Den bonetering, der utf�rtes under dette m�te, m� dog kun betraktes som forel�pig, og forbeholdt retten seg at foretage de endringer i jordens gradering, som man p� et senere stadium av forretningen m�tte finne f�ie til. –

Den 8de oktober
Innkaltes samtlige g�rdens lodeiere til et m�ter med utskiftningsretten for at p�begjynde dr�ftelse av delingsplan for innmarken. Samtlige lodeiere avgav ogs� m�te nemlig: B�rd Knudsen, Knut Johannesen, Kristen Knudsen, Aanon Pedersen, Ole Olsen m�dte personlig, Ole Olsens enke m�dte ved s�nnen Mathias Olsen samt m�tte rekvirenten tekniker Anfinnsen og opplyste, at han hadde avhendet sitt bruk i g�rden til Vigsn�s verk. I anledning herav fremm�tte direkt�r Corneliusen p� v�rkets vegne. Videre m�tte p� Vigsn�s v�rks vegne sagf�rer Hesb� ved sagf�rer Torjusen, som meddelte at der var erhvervet Kongelig bevilling til at tilskj�de v�rket den tekniker Anfinnsens avkj�pte eiendom. P� foranledning av formannen erkl�rte samtlige de fremm�dte lodeiere, at de �nsket utskiftningen avsluttet over g�rdens indmark snarest mulig som en med hensyn til fuldbyrdelse og anke selvstendig forretning og s� senere tage delningen av utmarken som enanden selvstendig forretning. Kartet over utmarken var endnu ikke ferdigt og s�ledes gaves ikke anledning til at foretage bonitering over denne avdeling av g�rden i samme m�te. –
   For beretningen blev efter konferanse med partene den 8de oktober utsatt p� ubestemt tid efter at formanden f�rst har foretaget beregning av kartet og gjort forel�pig utkast til delingsplan. –
   Protokollen opplest og vedtagen. –
M�tet hevet.

�r 1889
fra 11te november til og med 16de samme m�ned fortsattes den under 8de oktober sistleden utsatte utskiftning over g�rden Vigsn�s i Agvaldsn�s av samme persjonal som under de foreg�ende sesjoner. De forhandlinger der ikke forgik ute i marken f�rtes i lodeier B�rd Knudsens hus. F�rst koks delingsplanen for g�rdens indmark under overveielse, hvorefter man skred til bonitering av utmarken s�snart kartet over samme ankom fra assistent Ildstad. Boniteringen over utmarken blir i likhet med den utf�rte indmarkboniteringen at betrakte som forel�pig, i det retten forbeholder seg at foretage de endringer i jordens v�rdsettelse, som man p� et senere stadium av forretningen m�tte finde bef�iet. –

Den 14de november
fremm�dte p� v�rkets v�gne direkt�r Corneliussen og sagf�rer Hesb� og av de �vrige g�rdens lodeiere fremm�dte: B�rd Knudsen, Knut Johannesen, Kristen Knutsen, �non Pedersen og for Ole Olsens enke m�dte Kristen Knutsen. –
   P� foranledning erklerte samtlige de fremm�dte parter, at de intet hadde imod at Vigsn�s v�rk oppf�rer husbygninger i utmarken nordostenfor Gr�nvolds hus og at disse hustomter med omgivelser blir at betrakte som forskud p� den v�rkets brug tilkommende lod av utmarken. Ole Olsen fremm�dte den 16de november og avgav sammeslags erkl�ring som de �vrige lodeiere med hensyn til v�rkets begj�ring om at f� oppf�re husbyginger p� et bestemt sted i utmarken m.v. –
   Efter utf�rt bonitering av utmarken ble forretningen utsatt p� ubestemt tid til efterat kartet er beregnet og formanden har utarbeidet utkast til delingsplan for denne matr. –
   Protokollen opplest og vedtagen. –

�r 1890 den 23de juli
til og med 25te samme m�ned fortsattes den under 16de november det foreg�ende �r utsatte utskiftning over g�rden Vigsn�s i Agvaldsn�s av samme persjonale som under de foreg�ende sesjoner. De forhandlinger, der ikke foregikk ute i marken f�rtes i lodeier B�rd Knutsens hus. Under dette m�te dr�ftedes delingsplanen dels av utskiftningsretten alene og dels i forening med partene. Samtligeg�rdens lodeier fremm�dte i det B�rd Knutsen, Knut Johannesen, Ole Olsen, �non Pedersen, og Kristen Knutsen m�tte personlig, for Ole Olsens enke m�dte Peder Frantsen �rpetvedt og for Vigsn�s v�rks bruk m�dte tekniker Anfinnsen. –
   Ingen bem�rkning fremkom mot forretningen. Fr�mlagte ble de over g�rdens indmark og utmark opptatte karter med beregninger over samme og et p�begyndt utkast til delingsplan. Da de lokale forhold p� g�rden fremb�d s�regne vanskeligheter for utarbeidelse av delingsplan p� kartet uten samtidig befaring p� marken og forhandlinger med partene medgikk hele tiden under dette m�te til behandling av planen. Efterat man ved forhandling med lodeierne og befaring i marken forel�pig var blevne enige om, hvorledes man skulde forSøke at legge delingsplanen ble forretningen om kvelden den 25de juli utsatt til p�begjyndelse igjen mandag den 11te august f�rstkommende kl. 2 eftermiddag i B�rd Knutsens hus. –
   Assistent Ildstad var med under dette m�te og foretog de n�dvendige beregninger under de forskjellige forSøk som gjordes med utlegg av enkelte bruk. –
   De oppnevnte mend hadde intet at bemerke. –
M�te h�vet.