• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Delingsplanen (2)

Mellomste del av utskiftnings-dokumentet for Visnes beskriver de teiger som de enkelt bruk skulle bli tildelt. Brukene har l�penumre.

�R 1890 den 13de august

og de f�lgende s�gnedage til med 2den september fortsattes den under 25de juli sistleden utsatte utskiftning over g�rden Vigsn�s av samme personale som under de foreg�ende sesjoner. De forhandlinger, der ikke foregikk ute i marken f�rtes i B�rd Knutsens hus. Samtlige g�rdens lodeiere avgav m�te. Efterat delingsplanen ogs� under dette m�te n�rmere var dr�ftet ble denne endelig fastsl�et s�ledes:

I. Indmarken:
L�penr. 145. Knut Johannesens bruk, utlagdes i 3 deler, hvorav hovedteigen inntar brukets tun og g�r fra skiftet med enken Martha Lisbets hovedteig sydvestover til grensen mot utmarken. Teigen er begrenset av b�sgjerdet og Vigsn�svandet samt senere beskrevne 1ste 2det og 3dje skiftelinje. De to andere teiger er brugets tvende stykker i og ved R�irmyr n�sten uforandret og n�rmere begrendset ved nedenbeskrevne 8de 10de 11te og 12te skiftelinje samt gr�ndsen mot den nordre utemark. –

L�penr. 146. Ole Olsens enke, Martha Lisbet Kristensdatters bruk, utlagt i 3 dele i den egentlige indmark, hvorav hovedteigen er beliggende nordenfor Knut Johannesens ditto nord�stover til sj�en og vestover til grendsen mot nabog�rden Hinderaker og videre begrendset av efterbeskrevne 1ste og 4de skiftelinje. Den ene biteig ”Lemyrteigen” begrendset av nedenbeskrevne 3dje og 5te skiftelinje og st�ter for�vrig mot den s�ndre utmark. Den 2den biteig, ”R�irmyrteigen” er n�sten uforandret, begrenses av 8de 10de og 11te skiftelinje, samt grensen for den nordre utmark. Videre er dette bruk utlagt med en teig p� ”Ung�en” begrenset av nedenbeskrevne 22de 26de og 27de skiftelinje og sj�en, samt er dette brug tillagt 2 sm�holmer Lille Borgholmen og M�rsvelte en p� nordre og en p� syd�stre side av Store Borgholmen.

L�penr. 147 og 148, B�rd Knutdsens bruk, utlagdes i den egentlige indmark i en teig, der tillige indbefatter en del av ”Vigsn�shaugen”. Denne teig indtager brukets gamle tun og g�r fra sj�en sydvestover og sydover til utmarken er videre begrenset av beskrevne 4de 5te 6te 7de 8de og 9de skiftelinje samt en nedenskreven linje, der danner grendsen mot fellestedgen p� ”Vigsn�shaugen”. Videre er bruget til delt en teig p� ”Ung�en” begrenset av nedenbeskrevne 21de 22de 23de og 25de skiftelinje og sj�en samt er dette bruk tildelt Store Borgholmen.

L�penr.144 Ole Olsens bruk blev egentlige indmark utlagt i to dele, hvorav hovedteigen indtar brukets eget og en del �nons og verksbrugets gamle tun og g�r sydvestover til hovedgr�ften i R�irmyr begrenset av nedenbeskrevne 7de og 13de skiftelinje. Biteigen strekker seg nordvestover ”Krokabr�te” og hen til Narrevigen samt nord�stover til sj�en begrenset av 15de og 18de skiftelinje, nedenbeskrevne, videre er bruket tildelt en teig i den �stlige del av Ung�en, hvilken teig begrenses av nedenbeskrevne 21de og 27de skiftelinje og sj�en samt er dette bruk tildelt den s�ndre Sj�holme.

L�penr. 143, Kristen Knutsens bruk, utlagdes i den egentlige indmark i en teig, der indtar st�rstedelen av hans eget tun samt dele av �nons og V�rkets gamle tun og stekker seg fra sj�en sydvestover til grensen for den nordre utmark og videre begrenset av nedenbeskrevne 6te 13de 14de 15de 16de og 17de skiftelinje. Videre er bruket tildelt en teig i den nordvestre del av Ung�en begrenset av sj�en, 24de og 25de skiftelinje, samt er dette bruk videre tildelt den nordre Sj�holme samt en liten holme nord�st fra samme, det Søkalte Sj�holmskj�r. –

L�penr. 149, �non Pedersens bruk, utlagdes i den egentlig indmark i tre dele, hvorav hovedteigen er beliggende n�rmest nordvestenfor Kristens bruk og strekker seg nord�stover til Oles biteig og sj�en i Narrevigen og begrenses videre av nedenbeskrevne 16de 18de og 19de skiftelinje. Den ene biteig er beliggende i R�irmyr begrenset av 12te 13te og 14te skiftelinje og st�ter forresten mot grensen for den nordre utmark. Den andre biteig er beliggende i g�rdens nordlige ende begrenset av nedenbeskrevne 20de skiftelinje og st�ter forresten mot sj�en og mot den nordre utmark. –

P� Ung�en er bruket tildelt en teig i den nordligste del av �en, begrenset av sj�en og nedenbeskrevne 23de 24de og 26de skiftelinje. –

L�penr. 150, det Vigsn�s bergv�rk tilh�rende bruk (V�rksbruget) ble i den egentlige indmark utlagt i to dele, hvorav ”V�gedalsteigen” st�ter til v�rkets gamle eiendom og den nordre utmark og er begrenset for�vrig av nedenbeskrevne 9de skiftelinje mot fellesstykke p� ”Vigsn�shaugen”. Den andre teig ”Titelsdalsteigen” strekker seg mellom �nons hovedteig p� den ene side og den nordre utmark samt �nons biteig p� den andre side nordover og nord�stover til sj�en ved Digermulen og n�rmere begrenset ved nedenbeskrevne 17de 19de og 20de skiftelinje. -

Efterat Vigsn�s v�rk kom i drift
var derav oppsittere p� Vigsn�s g�rd bortfestet en hel del hustomter m. i g�rdens utmark dels p� den Søkalte Vigsneshaugen og dels sydvestenfor v�rket i Lille Kvalev�g, ”Stavenfeltbr�den” og ”Butr�dalen”. Da rekverenten gjorde p�stand om at f� sin andel av disse tomtestrekninger utskiftet var utskiftningsretten opprindelig bestemt p� ogs� at dele dette parti av g�rden mellem de �vrige lodeiere. Disse fremholdt imidlertid flere gange under forretningens gang, at de kun h�ist ugjerne vilde se disse grundstrekninger delt mellem seg og at da s�rlig under de nuVårende usikre forhold med hensyn til v�rkets fremtidige drift. De anf�rte, at hvis v�rket nedlegges vil en hel del av husene p� disse tomter flyttes bort og tomtene p� den m�te synke s� betydelig i v�rdi, at en deling av denne str�kning selv om denne efter de nuVårende forhold ble noks� heldig utf�rer, om nogle �r kunde vise seg meget uheldig. Utskiftningsretten m�tte medgi, at tidspunket for deling av disse tomtestrekningner var mindre heldig og besluttet derfor fortiden kun at tildele V�rksbruket sin andel av disse og s�ledes utsette med delingen mellem de �vrige bruk til en for s�dan deling mere heldig tid. –

I henhold hertil ble V�rksbruket tildelt en strekning der ved Stavefeltbr�tet st�ter til v�rkets gamle eiendom og for�vrig begrenses av sj�en og en skiftelinje, der begynder i hugger x i et lavt berg ved den gamle v�rksgrense i ”Stavenfeltbr�tet” og g�r omtrent S.S.V. 31 meter til x i avlang, jordfast sten p� syd�stre side av veien til ”Lille Kvalev�g”, derfra langs denne veis syd�stre side med hovedretning S.S.V. 61 m. til x i et bergbr�t, derfra efter foten av dette br�t med hovedretning S.S.V. 47 m. til x i berg, videre omtr. S. 27 m. til x i do., derfra S. ½ V. 40 m. til x i do. likeledes p� vestre side av Mathias Mygges hagegjerde derfra omtr. S.retn. til x i berg ved ”Lille Kvalev�g».

V�rksbruket skal ved denne m�rkestrekning, hvorp� der fortiden fandtes 7 bortf�stede hustomter Våre utl�st fra sin andel i alle de �vrige tomtestrekninger p� ”Vigsn�shaugen” og i ”Butr�dalen”. –

P� ”Vigsn�shaugen”
blev den for de �vrige 6 bruk felles tomtestrekning efter overenskomst mellem partene begrenset ved en skiftelinje der begjynner ved nedsatt sten med vitner ved en vinkelb�ining p� den gamle grense mot v�rket p� den s�ndre side av ”V�gedalsmyren” og g�r omtrentlig efter det gamle skifte fra �non N.O. 23 3/5 m. til oppfrisket gamelt x i bergbr�tet, derfra omtrent S.O. 14 2/5 m. til oppfrisket do. i en bergnibbe, derfra S.O. til S. 30 m. til x i bergbr�t, videre N.O. 32 m. til x i stor sten, derfra omtr. N. 32 3/5 m. til oppfrisket gammelt x i stor sten ved veimur, derfra O. til S. oppover br�tet 18 3/5 m. til x i berg opp� br�tet, videre omtr. O.S.O. 34 3/5 m. til x i et bergbr�t, samme retn. 26 m. til x i berg og sam. retn. 13 m. til x i jordfast sten, derfra O.S.O. 33 m. til x i berg, og videre omtr. sam. retn. 27 m. til x i berg ved gammelt stengjerde, derfra efter stengjerdet med hovedretning sydover 25 m. til x i en grundsten, defra V. 4 m. til x i bergbr�tet, derfra S.V. til V. 29 m. til oppfrisket gammel x i berg p� nordre side av hovedveien, derfra S.S.V. 44 m. til oppfrisket x i berg p� h�iden vestenfor Meierigrunden, videre V. 25 m. til do. og samme retn. 45 m. til do., videre V. til N. 16 m. til x i berg og endelig efteret oppf�rt stengjerde til b�gjerdet. For�vrig begrenses denne f�llesstrekning av skiftet for v�rkets gamle eiendom. –