Onsdag 29. Juni 2022 - 08:58  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Fester�l

Trulovingsgilde.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Visnesgarden

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_2_102
Skrevet av Aadne Utvik - 25.05.2015

Dette er den f�rste av fire navnelister med kart for Visnes. Her er stedsnavn som forteller om gardsdrift og havrettet aktivitet. Den f�rste faste bebyggelsen har v�rt p� den �stre delen mot Visnessj�en, slik kartet viser.

 

Kartmontasje John Karsten Ved�.
Matrikkelgarden 79 Visnes har en stor flatevidde med mye utmark #79_1_101. En oversikt over navnelister, kart og eierforhold er gitt innledningsvis #79_2_101.


Navneliste

1 Stora Straumsund
2 Saupsteinen. Knyttes til et sagn om ”Siratrollet” og Kinnesteinen p� Spanne.
3 Litla Straumsund
4 Digermulen. ”Mule” kalles munnen p� firbeinte dyr.
5 Sjoholmen
6 Tittelsvika. Ogs� kalt Dynamittbukta, se #79_2_201.
7 Knarravik . Fra gammelt av var ”knarr” et st�rre seilskip med �pent lasterom.
8 Ong�y eller Ogn�y - eller Ung�y. (Se nedenfor).
9 Straumsholmen
10 Morsfelt eller M�rsvelten.
11 Store B�rholmen. ”B�r” kommer av ”borg” og viser til bygdeborga.
12 Litle B�rholmen. B�de ”litle” og ”store” kalles med fellesnavn B�rholmane.
13 Skipreid
14 Mortah�let eller Mortah�l�. Glipeplass for mort.
15 Tressvik
16 Tressvikholmane
17 Vindkjeftholmane
18 Lusamyra
19 Teigemyrsgruva
20 Hynsaflekje. Lita slette. ”Hyns” = h�ns? - ”flekje” = flekk?
21 Dyngj�. Lite skj�r.
22 Visnessj�en
23 Halvaberg. Trolig formen ”halvt” berg.
24 R�yrmyr
25 R�ytedalen
26 Stor�keren
27 Kvednadalen
28 Kvednane. Om kvernhusene, se #79_6_101.
29 Stemmen
30 Kvednadalsbr�tet
31 Visnesgarden. Klyngetunet fra 1700-tallet.
32 Angel. Sl�tteteig. Har kanskje navn etter formen p� teigen.
33 Lahamaren. Opplagsplass. Vanlig navn for lastekaier.


Navn p� �yer i nord

Noen �yer er ikke med p� kartet. �verst til venstre ser vi del av ei �y som p� et kart kalles Vetaland. Den er den s�rligste del av et �yrike som kalles Sneikjesholmane. �st for disse �yene er Lamholmen (f�r Bust�y.) Nord for Sneikjesholmane er Tuholmane. Den nordligste �ya under Visnes er Flatm�y (med fyrlykt). Vest for Stora Staumsund er holmene Litle Gr�baken (i nord) og Store Gr�baken (i s�r).


Ong�y - Ogn�y – Ung�y

Navn nr. 8 har tre ulike skriftformer, noe som det er grunn til � underes over. I verket Karm�ys historie, bind I (1997) side 154 skriver arkeologen Per Hern�s:
   ”Mange mener at ”Augvaldr” betyr han som holder folk i age. En vel s trolig tolkning g�r ut fra den gammelnorske skrivem�te av navnet; Ogvaldr. Det g�r antakelig enten tilbake p� et gammelt ord for kyst eller kyststrekning: og. Eller det har sammenheng med det gamle ordet for �y: Ogn. Jamf�r navnet Ogn�y – her i omr�det har vi to av dem; den mest kjente ligger mellom Austre Bokn og K�rst�, og s� har vi en holme med samme navn utenfor Visnes. Da skulle alts� Ogvaldr bety kystens vokter eller �yas vokter, og begge deler skulle passe godt til en h�vding p� Avaldsnes.”
   En lokalhistoriker kan ikke � vite om det er ”ong” eller ”ogn” som er grunnformen til navnet. At ”ogn�y” skulle bety ”�y-�y” virker unektelig noe merkelig. Beliggenheten til en ”Ogn�y” inne i Buvik og Visnessj�en kan heller ikke kjennetegnes som � Våre knyttet til kysten.

En lokal tradisjonforteller at Ong�y (Ung�y) skulle ha f�tt navnet da �ya ble gitt fra garden Landanes til noen p� Visnes som gave i forbindelse med en barnef�dsel. Kanskje det var som d�psgave?

Faksimile fra Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I (1991).
Disse to navnetolkningene er illustrerende eksempler p� sp�rsm�l som gjerne blir stilt, av slike som har interesse for stedsnavn og lager navnelister.

  • Hva er den opprinnelige navnformen i dialektform?
  • Har navnet endret seg gjennom tidene?
  • Finnes det historier knyttet til navngivningen?
  • Er den skriftlige formen blitt normalisert, slik at grunnbetydningen er endret?