Torsdag 18. August 2022 - 12:25  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skipreide

Eit bygdelag som skulle reida ut eit skip. Administrasjonsomr�de.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Austevik >> 5_4 Gjenstander >> Elisabet-kista
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Elisabet-kista

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 98_5_401
Skrevet av Aadne Utvik - 08.03.2015

Ei gammel kiste fra S�rlandet kom til Austevik. P� kista sto navn og �rstall. Etter n�rmere granskning kom det fram mye ny informasjon om slektninger gjennom mange generasjoner og steder.

 

Kista p� hytta p� V�gslid. Foto Owen Austevik.
Hos Leo og Jenny Austevik sto det ei gammel kiste i kjelleren. P� fronten av kista kunne en lese Elisabet Olsdatter 1851. 
   Det som var kjent var at den kom fra Visnes, der Jenny hadde bodd. Men s�nnen Leo Austevik jr. undret seg over hva som kunne skjule seg bak navnet og �rstallet. Resultatet ble et slektshefte med tittelen KISTA OG S�RLANDSSLEKTA.
   Historielaget har f�tt tillatelse til � sitere en del fra heftet. Leveforholdene i Lyngdal-omr�det og p� Nord-Karmøy var noks� like p� 1800-tallet, da Norge var et av Europas fattigste land. Begge stedene hadde ogs� mange amerikafarere f�rst p� 1900-tallet. Derfor er mange detaljer ved slektshistorien tatt med.
   Vi lar Leo jr. fortelle med sine egne ord.

Hvordan jeg begynte � granske kista
Jeg hadde alltid lurt p� hvem som gjemte seg bak navnet Elisabet Olsdatter. For et par �r siden fikk jeg god tid som pensjonist, og da pr�vde jeg � finne ut av det.
   Jeg visste at det m�tte ha noe med min bestemor Otlu og S�rlandet � gj�re, og stor var min overraskelse da jeg oppdaget at jeg kunne komme direkte inn i kirkeb�kene via datamaskinen. Etter at jeg lenge forgjeves hadde lett etter f�dsels�ret til Otlu i 1889 i Lyngdal fant jeg henne tilfeldigvis i �ret 1888.
   Hele familien v�r, inkludert min mor Jenny, hadde nok ikke peiling p� dette. Jeg har ofte tenkt: Hvem er det som ikke vet hvor gamle de er n�r de fyller �ret? Og hun hadde foreldre som levde lenge, og mange eldre s�sken p� S�rlandet som visste �rstallet. Og god kontakt med s�sken i USA senere i livet.
   Jeg har pr�vd � finne ut av dette. Gjennom denne granskningen har jeg kommet tilbake til slekta p� S�rlandet og blitt kjent med kirkeb�kene og bygdeb�kene. Jeg syns jeg m�tte skrive noe ned p� papiret om hva jeg hadde funnet ut. Plutselig kom jeg p� at jeg kunne gj�re kista til en av hovedpersonene i historien og pr�ve � f�lge den gjennom tida.

Otlu sine forfedre p� Sutn�y og Hausvik
Vi begynner historien med en kar som het Nils Torkelsen. Han var f�dt p� Sutn�y i 1739, og hadde interesse for fiske. Og p� Sutn�y fantes rettigheter til � fiske laks og makrell, og disse var mye verdt, og gav godt grunnlag for virksomhet som l�nte seg.
   Nils klarte b�de ved kl�kt og p�gangsmot � kj�pe ut de to som satt p� rettighetene, og betalte nesten 500 riksdaler til sammen. Dessuten overtok han garden p� Sutn�y som han arvet fra morsslekta.
   Nils hadde to s�nner, Petter Johannes (f. 1770) og T�nnes (f. 1773), og i 1820 ble garden og rettighetene delt mellom s�nnene. T�nnes bygslet dessuten et bruk p� Ramsjord som l� n�rmest Sutn�y, det som senere ble bruk nr. 1. Dermed ble Sutn�y-bruket hans n�rmest drevet som et underbruk til Ramsjordgarden.
   T�nnes giftet seg i 1792 med Barbara Bergesdatter fra Hundingsland. De fikk fire barn. Datteren Torborg var f�dt i 1794.
   P� nabogarden Hausvik bodde Jan Christian Stenbj�rnsen (f. 1787). Torborg fikk etter hvert et godt �ye til Jan Christian, og de giftet seg i 1818. De slo seg ned p� Hausvikgarden, men Jan Christian ble bare husmann hele livet. Torborg og Jan Christian fikk 8 barn, og blant de Nils Tobias (f. 1818) og Zacharias (f. 1829).
   Nils Tobias overtok bygselsbruket p� Ramsjord etter sin bestefar T�nnes og giftet seg med Oline Olsdatter fra Ris�r. De fikk 9 barn, og blant dem var Berte Tomine (f. 1845) og Jakob Tobias (f. 1847).

Slekta fra Dydland
Dydland, fjellgard ovenfor Kv�s.
Bygda Kv�s grenser til Lyngdal. Overfor Kv�sfossen l� en veil�s heiagard som hette Dydland. Der bodde Ole Aanensen (f. 1791) sammen med Ranni Knudsdatter (f. 1797). De fikk i alt 11 barn, blant dem Tobias (f. 1833), og s�strene Elisabet (f. 1826), Gurine (f. 1830) og Aaselene (f.1826). Disse fire flyttet etter hvert ut til kysten. Dydland var en fattigslig gard, og det sier seg selv at barna m�tte tidlig ut for � klare seg sj�l i livet.
   Elisabet ble konfirmert i Austad kirke i 1840, og hadde da bopel p� Ramsjord, hvor hun tjente. Det kan ha v�rt p� garden til T�nnes Nilsen. Hun kan etter hvert blitt godt kjent med Nils Tobias sin familie og hans bror Zacharias. Han var tre �r yngre enn Elisabet, men vi kan nok forst� at han fikk et godt �ye til denne fine jenta fra Dydland, og gjorde sine hoser gr�nne.
   Og en kreativ tanke kan det jo Våre � se for seg at Zacharias i sine ledige stunder lagde (les: fikk lagd) Elisabet-kista i 1851, kanskje til hennes 25-�rs dag. Og kanskje m�tte han tjene i fire �r til for � kunne betale for den!? F�r Elisabet til slutt sa ja, …. og s� ble de smidd i hymens lenker i 1855.

Kista flyttes til Sutn�y og Svenevig
Zacharias og Elisabet flyttet ut til Sutn�y-garden til Bernt T�nnesen, og hjalp til med g�rdsarbeidet et �rs tid. Og i 1856 fikk de ei lita jente, Tomine. Bernt og kona Maria var blant fadderne.
   I 1856 var Elisabet og Zacharias snart p� flyttefot igjen, og de fikk sitt hjem i Svenevig lenger inn i Rosfjorden. Zacharias var dessuten mer interessert i sj�en enn gardsarbeid, og dro til sj�s for � livn�re seg og familien.
   Men veldig snart fant sorgen veien til Svenevig, bare ett �r etterp� i 1857, da Elisabet fikk melding om at Zacharias var savnet p� sj�en. Vel et halvt �r etterp� ble han erkl�rt d�d, og det ble holdt begravelse for han. Det var nok ikke greit for Elisabet � sitte igjen alene p� garden med lille Tomine, og mange ga nok en hjelpende h�nd i n�den.

Elisabet-kistas eier d�r
En mann p� nabogarden Kv�lsvig, Zacaria Salvesen, var nok en av de som hjalp til mest. For da Tomine var fylt fem �r, ble det til at han giftet seg med Elisabet, og flyttet inn p� garden. De fikk ingen barn sammen, s� Tomine forble enebarn, noe som var uvanlig p� den tida.
   Dessverre d�de Elisabet s� altfor tidlig i 1872, bare 46 �r gammel. P� Ramsjordgarden hadde de ogs� hatt mye sorg. I 1865 druknet nemlig ogs� onkelen til Tomine, Nils Tobias, og – ”liget ble ikke gjenfundet” – som det sto i kirkeboka. Det var eldste s�nn i huset, Jakob Tobias, som m�tte ta ansvaret, og han jobbet sammen med mora Oline for � drive garden.

Elisabets datter Tomine overtar kista
Tomine, som hadde tanter og slekt p� Sutn�y, var nok ofte p� beSøk der og ogs� p� Ramsjord hos s�skenbarnet sitt. Til slutt giftet Tomine og Jakob Tobias seg 1875, noe som nok var uvanlig ogs� p� den tida.
   Tomine tok naturlig nok vare p� kista til mora og det som m�tte Våre oppi den, og de flyttet til Hundingsland. Der kunne Jakob Tobias drive et bruk som bestemora Barbra Bergesdatter kom fra. Her fikk ekteparet tre barn.
   Etter seks �r byttet Jakob Tobias gardsbruk med s�steren, som hadde h�nd om det ene bruket p� Sutn�y. Familien bodde her ute i 40 �r og de fikk 10 barn. Otlu Sisilia Natalia var den eneste som ble f�dt p� Ramsjord (1888), da familien bodde der en liten stund sammen med mor til Jakob Tobias og s�strene. Otlu vokste opp med � se mye sykdom og at fire av hennes s�sken d�de f�r hun var fylt seks �r.

Elisabet-kista til Amerika
Otlus far d�de i 1919 og moren i 1921. Og ettersom alle s�sknene til Otlu allerede hadde flyttet ut, s� satt hun igjen alene p� Sutn�y 33 �r gammel. Da h�sten kom pakket hun tingene sine i Elisabet-kista og emigrerte til Amerika med Bergensfjord.
   N� var kista allerede 70 �r gammel, og nok litt umoderne selv om den var praktisk med solid l�s. I f�lge passasjerlista p� b�ten s� var s�steren Oline Nikolava Torkildsen (gift med Konrad Torkildsen), oppf�rt som n�rmeste p�r�rende til Otlu. Og der stod at Otlu var 32 �r gammel, men hun i realiteten var 33 ½ . (Dette kan Våre verd � merke seg, fordi Otlu seinere i livet har klart � miste ett �r av alderen sin helt til hun d�de i 1962.).

Kista til Visnes
Otlu i Visnes med Jenny og �sten.
I 1923 traff Otlu Owen �stensen, mens hun jobbet p� en kafe i Brooklyn. Det ble fortalt at hun ble hodestups forelsket i den sjarmerende karen fra Visnes p� Karm�y, og allerede i 1924 var de gifte. De ventet en liten til h�sten, det var Jenny, f�dt 19. september.
   I 1925 var Elisabet-kista nok en gang p� vandring. Da reiste Otlu og Jenny tilbake til Norge for � bosette seg i Visnes. Bror til Owen som hette �sten, hadde ogs� giftet seg, og sendte kona Haldis og den lille datteren Jossi med samme b�ten. Owen hadde kj�pt et hus i Visnes av s�steren Marie som hadde flyttet til Utvik-krossen. Og planen var at de skulle bo sammen i det huset, mens mennene ”over there” tjente penger. Men igjen skulle Otlu ha sm� og 12. desember 1925 ble lille �sten f�dt.
   Haldis kunne imidlertid ikke sl� seg til ro i Visnes, og reiste i 1926 tilbake til �sten i USA. S� var nok en gang Otlu alene, n� med to sm�, og helt avhengig av det som m�tte komme fra Amerika. S� kom krigen, og all kontakt med Owen opph�rte. Og Otlu s� ikke sin kj�re mann igjen f�r i 1948. Da reiste hun med �sten og en koffert. Den gamle kista fra 1851 ble satt igjen i Visnes.

Elisabet-kista til Austevik
Jenny, som i 1946 hadde giftet seg med Leo Austevik, reiste med familien til USA i 1949. Huset ble solgt og Elisabet-kista gikk p� auksjon til h�yeste bud. Det var vel en styrelse at det var mor til Leo, Gunda Austevik, som var kj�peren.
   Etter 7 �r i Amerika, i 1956, vendte hele familien hjem til Austevik. Og kista ble igjen forent med Otlu, takket Våre Gunda, som nok tok vare p� den i tilfelle de skulle komme tilbake.
   Men Elisabet-kista stod lenge i inngangspartiet i huset p� Austevik og fikk dessverre seinere en noks� glemt tilVårelse i kjelleren, fylt med milit�rkl�r fra USA. De stammet fra s�nnen til Otlu, �sten, som fikk kreft og d�de altfor tidlig.

Kistas familiehemmelighet er l�st!
Hausvik i solnedgang. Tatt fra terrassen p� hytta. Foto Leo jr.
For 10 �r siden ble kista tatt fram, og smurt inn med insektdrepende stoff. Etterp� var den ute til lufting en hel sommer. Og siden har den st�tt og holdt p� sine hemmeligheter - i hytta p� V�gslid. Helt til n� … etter som denne historien kanskje kan fortelle oss noe som vi ikke visste fra f�r.
   Men til Våren blir den nok flyttet til en hytte, p� S�rlandet, … p� Hausvik, noen hundre meter fra der Otlu ble f�dt. Og dette er nok ikke noen tilfeldighet, for etter at familien hadde en befaring p� gamle slektstomter i 2013, forelsket de seg i det flotte landskapet ved havet.
   Og da blir ringen sluttet, 164 �r etter at tjenestejenta Elisabet Olsdatter fikk den i 25-�rs gave av kj�resten Zacharias fra Hausvik!