L�rdag 25. Juni 2022 - 06:27  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Stevnefall

Leta vera � m�ta i retten. Det var det bot for.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Moksheim >> 3_2 Slekter p� 1600- og 1700-taller >> Kirsten Klausdatter på Moksheim og etterkommere
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kirsten Klausdatter på Moksheim og etterkommere

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 147_3_203
Skrevet av Aadne Utvik - 18.02.2015

P� Moksheim har en slekt bodd sammenhengende i over 300 �r, her kalt Mathias-�tta. Farfar til Kirsten Klausdatter var Avaldsnes-presten Kristen Bentsen Skaaning. Navn som Kristen og Mathias har v�rt brukt i alle generasjoner.

 

Hr. Kristen og fru Mette p� Avaldsnes hadde mange barn #86_3_203. S�nnen S�ren ble bonde p� Nora Velde #87_3_201 og broren Klaus ble bonde p� Dale i Torvastad #137_3_201. Kirsten var datter til Klaus p� Dale og ble stammor til etterkommerne i denne artikkelen.
   Navn og data er i hovedsak tatt fra Bygdebok for Karm�y. Torvastad (1979). Fra gammelt av var Moksheim prestegods, slik at brukerne var leilendinger, helt fram til 1843.
   Harald Goa har lest gjennom manus og gitt bidrag om forhold p� Moksheim i n�tid. Han har selv slektsr�tter til Mathias-�tta #147_3_202.

Kirsten Klausdatter f.ca. 1685, datter til Klaus Kristensen og �sa Eriksdatter p� Dale #137_3_201. Kirsten var f�rste gang gift med Askild Johannesen, som d�de ca. 1706. Andre gang ble hun gift med Matias Knutsen p� Moksheim. Denne f�rste Matias fra 1600-tallet har gitt navnet til en omfangsrik og stedbunden slekt, som vi her kaller Mathias-�tta.

Matias Knutsen
f.ca. 1671 d.1742, s�nn til Knut Matiassen p� Norheim f.ca. 1620 og �sa Nilsdatter d.ca. 1677. Matias var bruker av hele bnr. 1 p� Moksheim fra 1698 til ca. 1740. Han var en velholden mann.
   G.1.m. Marit d.ca. 1706, enke etter forrige bruker Knut Johannessen. Marit og Knut fikk to barn:

  1. Knut f.ca. 1701.
  2. �sa f.ca. 1702, g.m. Johannes Askildsen p� Dale gnr. 137/2.

   Ca. 1707 g.2.m. Kirsten f. 1686 d. 1766, datter til Klaus og �sa p� Dale #137/1. Kirsten og Matias fikk ett barn:

  1. Kristen f. 1707, neste bruker.


Kristen Matiassen
f. 1707 d 1787, s�nn til Marit og Matias p� bnr. 1. Det er ikke kjent hvorfor ikke Knut Matiassen ble den neste brukeren p� Moksheim bnr. 1.
   1743 g.m. Marta Elisabet, datter til Lars Knutsen p� Myklabust og Brynhild Larsdtr. p� Gismarvik. Marta og Kristen fikk ni barn:

  1. Brynhild f. 1744, g.m. Hans Tollaksen p� Hauskje, til gnr. 139/3.
  2. Rebekka f. 1745, g.m. Lars Torsteinsen p� Hauk�s, Tysv�r.
  3. Margrete Elisabet f. 1747, g.m. Johannes Jakobsen p� H�vik, til gnr. 96/2.
  4. Marta Kristina f. 1750, g,m. Thomas Wegner Larsen p� Nordb�, til gnr. 144/1.
  5. Susanna f. 1755, d�de 3 �r gammel.
  6. �sa f. 1757, g.m. Knut Johannessen p� B�, til gnr. 146/9.
  7. Susanna f. 1760, g.m. Hans Henning Smidt Angel i Bergen.
  8. Matias f. 1762, d�de ung.
  9. Matias f. 1765, neste bruker.

Marta og Kristen fikk alts� f�rst sju d�tre, og s� til sist to s�nner. Da den f�rste Matias d�de ung, ble det den siste Matias som f�rte slekta videre p� Moksheim. Kristen Matiassen var i tillegg til bonde ogs� losoldermann. Han eide parter i �tte garder omkring i bygdene, bl.a. Dale gnr. 137.
   I 1766 er det skiftebrev etter Kirsten Klausdatter p� 13 ½ spann i Dale til s�nnen Matias Kristensen dp 1765. Det ble Kirstens s�nnes�nn Matias dp. 1804, som f�rte Skaaning-�tta p� Avaldsnes videre p� Dale i Torvastad #137_3_201.

Faksimile fra Bygdebok for Karm�y. Torvastad. (1979).
Matias Kristensen
f. 1765 d. 1823. Han drev bruket 1789-1823.
   1795 g.m. Anna Margrete, datter til Endre Rasmussen p� Meland og Inger Pedersdtr. p� Austrei. Anna og Matias fikk seks barn:

  1. Marta Elisabet dp. 1795 g.m. Johannes Knutsen p� Gunnarshaug, til gnr. 143/4.
  2. Kristen dp. 1798, neste bruker.
  3. Endre dp 1801, g.m. Kristi Jonsdtr. p� Kolst�, til Stange gnr. 129/2.
  4. Matias dp. 1804, g.m. Ingeborg Kristina Torkelsdtr., til Dale #137_3_201.
  5. Bendik dp. 1807, g.m. Rebekka Helleiksdtr. p� Odland. Bosatt p� Vatnem, Tysv�r.
  6. Inger dp. 1811, g.m. Guttorm Guttormsen p� Skeiseid.


Kristen Mathiassen

dp. 1798 d. 1884. Han drev bruket 1823-1877. Kristen fikk kongeskj�te p� bruket i 1843 og ble dermed selveier. Han hadde fra f�r bygslet 24 spann i Dale #137_3_201. Kristen var gift to ganger.
   1819 g.m. Ingeborg Serina dp.1799 d. 1829, datter til Peder B�rdsen p� Myklabust og Siri Knutsdtr. Ingeborg og Kristen fikk fem barn:

  1. Mathias f. 1820 d�de samme �r.
  2. Mathias f. 1821 d�de �ret etter.
  3. Peder f. 1823, g.m. Karen Serina Halvorsdtr. p� B�, til Dale gnr. 137/1 #137_3_201.
  4. Mathias f. 1826, til Moksheim bnr. 4.
  5. Siri f. 1829, g.m. Ole Olsen p� B�, til B� gnr. 146/1.

   1833 g.2.m. Marta Magdalena dp. 1809 d. 1883, datter til Samson Larssen p� Visnes og Marta Malena Jakobsdtr. Marta og Kristen fikk elleve barn:

  1. Lars f. 1834, neste bruker.
  2. Ingeborg Serina f. 1836 d. 1917, g.m. Nils Johannes Johannessen p� Norheim, til Norheim gnr.148/13.
  3. Anna Margrete f. 1838 d. 1879.
  4. Marta Elisabet f 1840, g.m. Ole Olsen p� Visnes, til Visnes gnr. 79/8.
  5. Marta Malena f. 1841, g.m. Knut Eriksen p� Moksheim, til Kvednatreet, Moksheim.
  6. Larsina f. 1843 d. 1890, g.m. Lars Knutsen p� Kvala.
  7. Kristen f. 1846, til bnr. 2.
  8. Marta Magdalena f. 1848, g.m. Torger Olsen p� Hinder�ker, til Hinder�ker gnr. 82/19.
  9. Marta Kristina f. 1850 d. 1878.
  10. Samson f. 1852, til bnr. 3.
  11. Anna Malena f. 1854 d. 1933.


Lars Moksheim
f. 1834 d. 1902, eldste s�nn til Kristen Mathiassen og Marta. Lars hadde bruket fra 1877, men overskj�ting til s�nnen Guttorm ble gjort s� seint som i 1919.
   G.m. Anna Kristina f. 1861 d. 1919, datter til Guttorm Nilsen p� Norheim og Anna Kristina Jonsdatter. Anna og Lars fikk fire barn:

  1. Kristen f. 1888. Ugift, ca. 1910 til USA.
  2. Anna Kristina f. 1891, g.m. Oskar Kristiansen Helgeland, til USA.
  3. Guttorm f. 1894, neste bruker.
  4. Martin f. 1897 d. 1914.


Guttorm Moksheim
f. 1894, s�nn til Lars og Anna Moksheim. Da hans bror Kristen reiste til Amerika var det Guttorm som hjalp moren med gardsarbeidet. Han var bruker 1919-1924.
   G.m. Helga Vormedal, datter til Vilhelm Halvorsen. Helga og Guttorm fikk fire barn:

  1. Gustav f. 1924.
  2. Kristen.
  3. Lars f. 1931.
  4. Martin f. 1939.

 

 Bruk 2

I 1876 skilte Kristen Mathiassen ut dette bruket fra hovedbruket. Han hadde mange s�nner, - Samson overtok et nytt bruk 3 (1876) og Mathias hadde tidligere overtatt bruk 4 (1848).

Kristen Moksheim
f. 1846 d. 1899, s�nn til Marta og Kristen Mathiassen p� bnr. 1. I tillegg til bonde var Kristen ogs� fart�yeier og notbas. Han hadde bruket 1876-1899.

Kristen Magnus Moksheim
f. 1895, s�nn til Samson Moksheim og Ingeborg Anda p� bnr. 3. Han hadde bruket 1899-1964.
   1935 g.m. Dagny Elonora Johnsen, datter til Peder Johnsen og Anna. Dagny og Kristen Magnus fikk to barn:

  1. Dagfinn Magnus f. 1842, g.m. Solfrid Lillian Liknes.
  2. Kirsten Solveig f. 1943, g.m. Nils Fridtjof Skibenes.


1900-tallet og bnr 1 og 2
Da det ble �konomiske nedgangstider i 1920-�rene solgte Guttorm Moksheim bnr. 1 til Svend Aasland, bruker 1924-1964.
   V�ningshus og l�e til bnr. 2 er lett synlig nord for veien til Travparken. Eieren Kristen Magnus Moksheim har v�rt best kjent med fornavnet Magnus. Han og kona drev gardsbruket samtidig med kjent butikk i Haugesund under navnet A/S Maskin-, landbruk- og jernvareforretning.


Bruk 3

Samson Moksheim
f. 1852 d. 1947, s�nn til Marta og Kristen Moksheim. Han hadde bruket 1876-1936.
   G.m. Ingeborg Anda, f. 1865 d. 1926, datter til Peder �dnesen Anda og Berta Larsdtr. Storhaug. Ingeborg og Samson fikk fire barn:

  1. Kristen Magnus f. 1896, til bnr. 2.
  2. Peder Birger f. 1897, g.m. Brita Havner�s fra Kvinnherad.
  3. Kristian f. 1899, til USA.
  4. Lars, f. 1903, neste bruker.


Lars Moksheim
f. 1903 d. 1970, s�nn til Ingeborg og Samson Moksheim.
   G.m. Anna Vikse f. 1909, datter til Ole Andreas Vikse og Anna.
Lars hadde bruket fra 1936. Anna og Lars fikk fire barn:

  1. Lilly Angjer f. 1936 d�de som liten.
  2. Sverre f. 1937, g.m. Anna Grete Oma f. 1945.
  3. Audun f. 1939 d�de i drukningsulykke.
  4. Reidun f.1944, g.m. Reidar S�nden� f. 1944.


Bruk 4

Mathias Kristensen Moksheim
f. 1826 d.ca. 1872, s�nn til Ingeborg og Kristen Moksheim p� bnr. 1. Mathias hadde bruket 1848-1876.
   1846 g.1.m. Eli Malene f. 1826, datter til Lars Hansen p� Torvastad gnr. 131/11 og Helga Jonsdtr. Eli og Mathias fikk ni barn:

  1. Ingeborg Serina.
  2. Helga Serina f. 1848, g.m. Jens Sakarias Eriksen Moksheim f. 1849.
  3. Eli f. 1851 d. 1868.
  4. Kristen f. 1853 d�de samme �r.
  5. Anna Kristine f. 1854.
  6. Kristen Mathias f. 1857.
  7. Lars Johan f. 1859 d. 1865.
  8. Peder Severin f. 1861 d. 1901, g.m. Josefine Benedicte Malmin f. 1863 d. 1949.
  9. Eli Malene f. 1863, g.m. Sigvald Stenersen Hervig i Haugesund.

   1867 g.2.m Anna Karina Larsdatter f. 1837. Anna og Marthias fikk tre barn:

  1. Eli Olene f. 1869 d. 1877.
  2. Larsiane f. 1871 d. 1875.
  3. Lars Johan f. 1872.


1900-tallet og bnr. 3 og 4
Bnr. 3 ble skilt ut fra bnr. 1 i 1876. Etter Lars Moksheim ble bruket overtatt av s�skena Sverre og Reidun. Etter tusen�rsskiftet er utmarka til bruket lagt ut til et stort byggefelt kalt Moksheims�sen.
   Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 1 i 1848. Mathias Kristensen Moksheim d�de i 1872 og hadde mange etterkommere, men ingen overtok som bonde. Det ble tinglyst auksjonsskj�te10. april 1876 til neste bruker Svend Bendik Torvestad 1876-1905. De neste b�ndene p� bnr. 4 ble Tollef T. Stangeland 1905-1918 og Henrik H. S�rhaug 1918-1947.


Bruk 30

Peder Birger Moksheim
f. 1897 d. 1934, s�nn til Kristine og Samson Moksheim bnr. 3. Bnr. 30 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1936 og har navnet Utsyn, Raudn, jfr. siste avsnitt ”Spor i jord og ord”. 
   G.m. Brita Havner�sf. 1901. Brita og Peder fikk tre barn:

  1. Emili, g. Larsen.
  2. Kristen f. 1924, neste bruker.
  3. Johan.


Kristen S. Moksheim
f. 1924, s�nn til Brita og Peder Moksheim. Han og moren startet strikkefabikk p� bruket, og hadde inntil 10 ungdommer i arbeid med produksjon av vaskekluter.
   1946 g.m. Aslaug Gressg�rd f. 1925 fra Kopervik. Aslaug og Kristen fikk to barn:

  1. Brit Karin f. 1947, g. Jakobsen.
  2. Ann Kirsten f. 1952, g. Hansen.


Gard og �tt p� Moksheim
Det er usikkert hva navnet Moksheim betyr, men en gjetning (Oluf Rygh) er at f�rste leddet kan Våre et elvenavn som er blitt glemt. Det antas at Torvastad-presten fikk eiendomsretten til Moksheim etter Svartedauden. B�ndene har dermed v�rt leilendinger, noe som varte ved helt til Kristen Mathiassen i 1843 fikk kongeskj�te. Deretter har ogs� de neste brukerne v�rt selveiende b�nder.
   Samme slekt har bodd p� Moksheim helt fra 1698. Fra den tid driver Matias Knutsen gardsbruk p� Moksheim #147_3_202. Fra ca. 1740 er s�nnen Kristen Matiassen bonde p� bnr. 1. Etterkommere til presteparet Kristen og Mette p� Avaldsnes har siden bodd p� Moksheim og de n�rmeste gardene omkring helt fram til n�tid. De fire brukene 1, 2, 3 g 4 er de eneste som har v�rt drevet av b�nder p� Moksheim. Etter tusen�rsskiftet er det kun bnr. 4 (S�rhaugsgarden) som drives som gardsbruk.
   Funn forteller at det har bodd folk p� Moksheim fra de eldste tider. Et (nesten) glemt fornminne er en stor gravr�ys p� Rauden, som er h�yden �st for bnr. 30 (Raudn).

Spor i jord og ord
Raudenr�ysa er et merkelig og dominerende fornminne �st for bnr. 30. I bygdeboka finner vi kun to setninger om stedet: ”Raudn” heiter ein haug p� grensa mellom utmarka og heimeb�en. Der ligg det ei sv�r steinr�ys som arkeologane seier m� vera ei bronsealdergrav.” Verken kommune eller fylke har vist synderlig interesse for dette s�regne fornminnet, men stedet og r�ysa er beskrevet av Nord-Karmøy Historielag i en nettartikkel #147_8_201.
   Konservator Per Haavaldsen (forfatter av bind I av Karm�ys historie) har gitt disse kommentarer i et privat brev 03.05.2001:
   ”[…] Det er merkelig at den ikke er tatt med i noen av de oversiktene du nevner. R�ysa ble allerede beSøkt av Jan Petersen en gang p� 1940-tallet, og er registrert to ganger i forbindelse med �konomisk kartverk, nemlig b�de i 1967 og 1983. Ut i fra beskrivelsen, m� den en gang ha v�rt et imponerende gravminne. Men ut i fra beskrivelsen v�ger jeg ikke � avgj�re om hvilken form den opprinnelig kan ha hatt.”
   Odd Espedal beskriver fornminnet i 1983 bl.a. p� denne m�ten: ”[…] Rundr�ys. Noks� kl�rt markert, godt synleg unnateke fr� V der granar stengjer. Litt lyng og einerkledd langs kanten, ellers ligg steinane nakne. Ein god del omrota, bl.a. er her tufter etter ca. 10 sm� lekehytter.”

Faksimile med to sider fra romanen Svart m�ne.
   I en Søkalt sagakrim Svart m�ne (Vormedal Forlag 2007) er Raudenr�ysa �sted for mystiske hendelser. Det er en lokalkjent dame som gir romanens jeg-person Gine tips om det bortgjemte stedet. En kriminell bande finner stedet egnet som hemmelig samlingssted – med et fascinerende utsyn over det historiske landskapet ved Karmsundet. Og s� f�r gravr�ysa p� Rauden nytt liv – i romanen …