• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Attester for kukopper

I 1843 ble min oldefar, 2 �r gammel, innpodet med kukopper. I min mors gjemmer fant vi gamle attester p� at slike vaksinasjoner var gjennomf�rt.

Min oldefar, Peder Bertelsen, var f�dt og oppvokst p� Gloppe, som s�nn av det siste gjestgiverparet der. Peder og kona Gjertrud Margrethe, fikk 12 barn – 11 jenter og 1 gutt. Vi har funnet vaksinasjonsattester for ham selv og 9 av barna.

Kopper og kukopper
Kopper var en fryktet sykdom b�de i Europa og verden ellers. Den forekom i alle lag av folket og var en sv�pe b�de pga. sin d�delighet (10 – 30%) samt at de som overlevde ble vansiret for livet. Det ble pr�vd mange botemidler, men f�rst da den britiske legen Edward Jenner gjorde forSøk med � infisere mennesker med den mildere formen kukopper fra 1798, ble det et gjennombrudd i bekjempelsen av sykdommen.
   Dette var alts� de f�rste vaksinasjonene som ble foretatt, og en kuriositet er det at det er denne metoden som er opphavet til ordet vaksinasjon. P� latin heter ku vacca, derav navnet.

Vaksinasjon i Norge
I 1810 ble det bestemt at alle barn i Norge skulle infiseres med kukopper. Kukopperen skulle sl� ut med tydelige tegn for at vaksinasjonen skulle regnes som gyldig. De som hadde blitt vaksinert ble kontrollert av lege mellom 7. og 9. dag etter behandlingen, og m�tte ogs� forevises den lokale sokneprest. Hvis de ikke kunne framlegge attest etter kontrollen, kunne de verken bli konfirmert eller viet.

Attester