Mandag 27. Juni 2022 - 08:33  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Brukar

Gardbrukaren, den som eig eller leiger eit bruk p� ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> Visnes >> 5_2 Personer >> Smeden i Visnes
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Smeden i Visnes

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_5_202
Skrevet av Per K�re Lande - 25.11.2014

Smeden Hans Larsen, f. 1875, var fra Finn�s (Bremnes). Han kom til Visnes i ungdommen, og ble gift der med Olava Katrine fra Kolst�. De fikk s�nnene Helmer og Ole, og datteren Lovise Marie. Per K�re Lande har skrevet om smeden, og kona, slik han husket de.

 

Huset og smia stod p� Slett� (bnr. 21, Sletten), en fin "solh�le" i livd for nordavinden, straks nordom forretningen p� "Hauen". Jeg var p� beSøk i tunet hos de hver annen m�ned, helt fra under krigen og periodevis i mange �r etter.
   Var det aktivitet i smia, og du h�rte slag p� ambolten, s� var jeg innom og s�g p� smeden n�r han arbeidet med gl�dende jern. Det var veldig interessant og spennende n�r han slo og formet jernet til forskjellige ting.
  Han hadde sitt daglige arbeid i grua, men etter pensjonsalderen var han nok mer � finne i sitt eget verksted som var smia.

Smeden

Hans Larsen nr. 2 fra h�yre.
Hans Larsen begynte i smedl�re i Bergen, han skulle bli "kjelesmed" (i hine h�rde dager var det som regel dampmaskiner i alle st�rre b�ter, og til de m�tte der damp til). Jernplatene som ble brukt til dampkjelene ble b�yet og klinket, det var kjelesmeder av stort kaliber (store sterke karer) som uf�rte slike tunge operasjoner. Da Hans helst var av mindre kaliber, ble han i l�retiden anbefalt � bli vanlig smed. Etter at l�retiden var ferdig begynte han som smed i Tyssedal. Siden kom han til Visnes Kobberverk. En smed var en viktig mann i gruvedriften da all fjellboring krevde gode mineborer som m�tte "kvesses" i smia. Ellers ble jernkonstruksjoner klinket, og jern ble sveiset i smi-essa (p� den tiden var der ikke annen sveisemetode i bruk).

Dampmaskinen
Det var ikke bare smia som jeg fattet interesse for. Da jeg banket p� d�ren i st�vehuset kom det ut en smilende eldre dame, det var konen i huset. Hun hadde nok helst sett at m�leravleseren var i tunet. Jeg skulle nemlig opp i annen etasje hvor sikringstavla stod for � skrive av m�lerforbruket p� “str�mmen”.
   P� gangen der oppe, p� et bord, stod en flott tro kopi av en dampmaskin med steamkjel og det hele som smeden Hans hadde laget. Jeg stod lenge og betraktet den hver gang jeg var der. Jeg v�get ikke � r�re den men det var fristende (har pr�vet selv � bygge dampmaskin, men det har ikke lykkes hittil).
   Det er ogs� en historie som knytter seg til hvorledes Hans Larsen lagde den med primitivt verkt�y som baufil, drill, fil osv. Etter at han ble gift fikk han tilbud om � dra til Varalds�ya som smed for en kortere tid, Visnes Kobberverk hadde interesser der inne ogs�. Under reisen dertil ble leddikken (kofferten) hans stj�let, og av alle ting s� var det deler til hans "hobby arbeid" dampmaskinen oppi. Han kontaktet lensmannen, og til all hell s� fikk han leddikken tilbake. Men det viste seg at noen vitale deler var borte, s� var det til p� ny med fil og drill og andre primitive verkt�y for � lage nye deler.
   Dampmaskinen hadde ogs� v�rt monter i en modellb�t, men det var hjemme i tunet den ble pr�vekj�rt for barnebarna.

Dampmaskinen har n� f�tt sin plass i ett glassmonter p� gruvemuseet i Visnes.
Men hvor ble det av dampmaskinen?
I ettertid har jeg av barnebarnet Ernst Henry Hansen f�tt nye opplysninger om smeden og dampmaskinen. Dampmaskinen har n� f�tt sin plass i ett glassmonter p� gruvemuseet i Visnes. Ett av barnebarna har gitt den til museet.

Skjebnen til huset og smia
Etter at Hans og kona er falt fra er eiendommen p� Slett� kommet p� nye hender. V�ningshuset er revet, satt opp og restaurert av Harald Ott�y p� Skeie. Huset er kortet litt inn, og er blitt et flott museum der oppe. Mange flotte gjenstander som Ott�y har samlet er plassert i huset. Han kaller dette for “Huskestuen”.
   For flere �r siden var jeg p� Slett� for et oppdrag i mitt arbeid. Smia var fjernet og nye hus var satt opp. Jeg spurte den nye eieren hvor verkt�yet som var i smia hadde tatt veien. Han pekte bort p� en dunge med avfall, de ligger der borte sa han. Jeg s� bort p� skrapet og oppdaget den slitte gamle vegg-bormaskinen, smi-vifta (noe redusert), reimhjulet og veivakselen til drivkrafta til vifta (det var en tr�e som smeden tr�dde p�, som drivkraft p� veiven) og et par smi-tenger. Jeg spurte s� eieren om jeg kunne f� ta dette med meg. Ja, bare forsyn deg jeg hadde tenkt � grave det ned, sa han.
   Jeg har tatt vare p� dette "skrapet". Hadde vel tanke engang om � montere det opp, men det blir vel bare med tanken.


Det var p� julem�tet i Historielaget i 2008, som ble avholdt hos Ott�y, at det ble nevnt at det ene huset som han hadde restaurert var kommet fra smeden i Visnes. Da stod den smilende smeden for meg og "husken" t�rnet flere omdreininger.
   Kona Olava Katrine, f.1875, kom fra Kolst�. Hennes mor var Ane Katrine Andersdatter, f. 1844. Bestefaren var Andreas Halvorsen f. 1807, og oldefaren var Halvor Johannesen f. 1773. Tippoldefar hennes var Johannes Halvorsen f. 1744. Denne Johannes Halvorsen er min tipptippoldefar. Dette hadde jeg ikke greie p� i den tiden jeg vanket i Hans Larsen og konas tun.