| Mandag 27. Juni 2022 - 14:40 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 3_2 Slekter p� 1600- og 1700-taller >>
Prestefamilier etter reformasjonen
Prestefamilier etter reformasjonenPrestene p� Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestefamiliene kom som fremmede til bygda. Her skal vi f� en oversikt over deres livssituasjon. Personopplysningene p� 1600- og 1500-tallet er mer sparsomme enn p� 1700-tallet.
I ”gamle dager” ble gjerne prestene omtalt med h�flighetsformen
”herr” - skrevet hr. - og fornavn. Her blir denne navneformen gjennomf�rt. Etternavnet blir
skrevet med endelsen ”s�n” i stedet for ”sen”. Gjenstanden er et Søkalt navneskjold i messing. Det har trolig v�rt festet til en lysestake. Kanskje et talglys i lysestaken har v�rt tent n�r presten sto p� prekestolen? Lysestaken var kanskje en takkegave fra presteparet, som hadde mistet alt de eide i den store brannen #86_3_202. Var takken knyttet til hjelp de hadde f�tt fra bygdefolket? Det er tankevekkende at en slik s�rpreget gjenstand ble funnet ved en tilfeldighet - tre hundre �r etterp�, og i en bossekk. Mange verdifulle gjenstander kan Våre tapt for alltid ved mangelfull tilsyn av kirkens eiendom. Christen Christoffers�n Hegelund 1689-1695. Opplysningene er f� om denne prestens familie, men det ser ut til at han d�de p� Avaldsnes. Hr. Christen var gift med Anna M�ller. De hadde to barn: 1 Margrete, som i 1726 ble gift med Christian Dornis. 2 Christina Ditlovia, gift med Didrik Petersen. Straks etter at hr. Christen kom til Avaldsnes fikk han satt i gang en stor reparasjon av kirken - det vil si den delen av bygningen som kunne brukes. Et tj�rebredd borddekket tak ble skiftet ut med takpanner. Ogs� innvendig fikk den aktive presten til omfattende reparasjoner. Lars Skadberg har gjengitt reparasjonene i detalj i sin bok. Et litografi av C. Müller viser hvor omfattende skader kirkebygget hadde f�tt f�rst p� 1800-tallet #86_3_202. Det var bare koret og et tilbygg av t�mmer som kunne brukes av menigheten. Det var denne presten som fikk satt opp den f�rste gapestokken p� Avaldsnes. Den skal ha st�tt noen f� meter nord�st for det gamle stabburet. Der m�tte synderen st� med klave rundt halsen, vanligvis en time f�r og en time etter prekenen. Hr. Christen Heggelund hadde ansatt en kapellan, Lucas Rasmussen Friis, som i 1689 bodde p� et lite kammer p� nabogarden Utvik. �ret etter skal kapellanen ha hatt boende hos seg en kj�reste. Han skal ha v�rt lite likt av menigheten. Bent Christens�n 1671-1689. Han var s�nn til sogneprest Christen Schaaning og vokste opp p� prestegarden p� Avaldsnes. Hr. Bent fikk brev p� kallet i 1671, men ble sogneprest f�rst i 1679. Grunnen m� Våre at han i praksis hadde fungert som prest mot slutten av sin fars lange prestetid. Bent Christens�n giftet seg med Karen, datter til presten Elias Anders�n i Sk�nevik og Elisabet Lauritsdtr. Galtung. Karen og Bent var s�skenbarn. Det er ikke kjent om de hadde felles barn. Etterm�let til hr. Bent er mindre bra, formulert p� denne m�ten av Tormod Torf�us: ”Hafde een slem Vane hengiven til Drik”. (Presten har trolig v�rt alkoholiker.) Maleri fra 1663 av sogneprest Christen Schaaning. Han ble en dominerende person i
Avaldsnes gjennom flere ti�r.
1 Bent, se ovenfor. 2 S�ren f. ca. 1638, som ble bonde p� Nora Velde. 3 Jakob f. ca. 1640, som ble bonde p� S�ra Velde. 4 Kristen. 5 Jens, gift med Karen Olsdtr. Frakkagjerd. 6 Klaus f. ca. 1650. Han ble bonde p� Dale i Torvastad. 7 Rasmus. 8 Daniel. Hr. Christen giftet seg for andre gang med Kirsten Lauritsdtr. Galtung f. ca. 1579 d.. ca. 1659. Hun var datter til Laurits Johanness�n Galtung og Elisabet Ottesdatter Orning p� Tornes i Hardanger. De hadde to barn: 1 Anna, som d�de som liten. 2 Anna, gift med David Davidsen p� garden �kra i �kra. Fru Kirsten var s�ster til Anna Galtung, gift med torvastadpresten Thomas Wegner. Det er bevart et stort maleri som viser hr. Christen i full skrud #86_5_404. Da denne presten har satt mange spor etter seg i Avaldsnes og p� Karm�y, blir det fortalt om hans familie i en egen nettartikkel #86_3_203. Svend Mikkels�n 1634-1635. Hans bakgrunn er ukjent, men han har trolig v�rt kapellan f�r han kom til Avaldsnes som sogneprest. I 1648 er det nevnt at han fikk ”komme til kall igjen”, noe som tyder p� at han har v�rt suspendert, ukjent av hvilken grunn. Abraham Engelbrektss�n 1607-1628. Han var trolig norsk, da det er oppgitt at han var f�dt i Gausdal i 1573. Hans etterm�le var som strilynt og kranglevoren. Mens hr. Abraham var prest i Avaldsnes ga han ut en bok med tittelen ”Anthologi): de fornemste Kierner af Bibelen med Skriftens Historier stadf�stede”. Kristoffer Sigurds�n (Sivords�n) 1557-1605. Han kan ha v�rt rogalending, i og med at han var elev ved latinskolen i Stavanger. Etterp� fikk han sin teologiske utdanning ved det ber�mte tyske universitetet i Rostock. Embetet i Avaldsnes var trolig hans f�rste prestestilling. Hr. Kristoffer var sogneprest i Avaldsnes i nesten femti �r, og fra 1574 ogs� prost i Karmsund. Han samarbeidet n�rt med biskopen med � bygge opp en ny kirkeorganisasjon i Rogaland etter reformasjonen. Det fins vanligvis lite familieopplysninger om personer p� 1500-tallet, det gjelder ogs� for prestefamilier. Men det er dokumentert at hr. Kristoffer hadde en datter med navnet Marta. Hun ble gift med Anders Monssen, som var bonde p� S�ra Velde 1625-1665. Paret hadde s�nnen Kristoffer (f. ca. 1618), og datteren Marta, (nevnt i 1662). I referatet fra en geistlig rettssak i 1612 finner vi en interessant opplysning. Biskop J�rgen Riber har tatt to garder fra presten p� Avaldsnes. Det p�sto i alle fall prester p� Avaldsnes. Trolig har hr. Kristoffer f�tt en alvorlig refselse fra biskopen ”.. fordi hand icke vilde bandsette sin stiffs�n Hans Simensen i Kobberuig efter m: J�rgens befalning…” Hr. Kristoffer nektet alts� � bannsette (eller ”lyse i bann) sin stes�nn. Kanskje gutten hadde oppf�rt seg p� en uskikkelig m�te? Det var denne Hans som ble den store og mektige jordeier og lensmann Hans Simonsen p� Austrei i Stangeland. Det m� bety at mor til Hans har v�rt enke og blitt gift p� ny med avaldsnespresten. I 1614 er det en bonde p� Utvik med navnet Holger Kristoffersen. Han var gift med en av d�trene til Hans Simonsen. Noen slektsgranskere har gjettet p� at Holger Uvik kan ha v�rt s�nn til Kristoffer Sigurds�n #85_3_201. P� �stveggen til Olavskirken fins �rstallet 1560 og bokstavene HB. Lars Skadberg har tolket initialene H B som Holger Bagge, fut i Ryfylke #86_5_402. Kanskje futen har gjort presten en spesiell tjeneste og gitt ham et ”reklameskilt” p� kirkeveggen. Og i tillegg kalt en av sine s�nner Holger etter futen? Om jordgodset til Avaldsnes prestegard I 1530-�ra var det kaotiske tilstander ogs� med hensyn til hvem som skulle Våre eier av alle prestegardene i landet. P� Avaldsnes sa den siste katolske presten hr. Mikkel fra seg embetet. Da benyttet kongen anledningen til � inndra jordgodset til Olavskirken. I motsetning til de fleste bygdekirkene fikk ikke kirken p� Avaldsnes r�develdet tilbake i l�pet av de neste hundre �r. Fra 1541 fikk Stavanger (og Rogaland) igjen egen biskop. Det trengtes inntekstskilder for � kunne opprettholde bisped�mmet. B�de Avaldsnes-godset og prestegarden ble lagt under bispen. Det var gardene V�ge og Nora Velde som Kristoffer Sigurds�n gjorde flere forSøk p� � f� tilbake til Avaldsnes prestegard. Det var en kamp som Abraham Engelbrektss�n fortsatte, da han ble sogneprest i 1607. Kirketienden var en avgift som skulle brukes til vedlikehold og drift av kirkebygg. P� Avaldsnes s� kirken mer ut som en ruin: ”Nu er den st�rste part der aff forfalden” (A.P. Beyer 1567) og ”Chorit er allene ved Mact og hollis Tieniste udi (P.C. Friis 1608). Kirken p� Avaldsnes var uvanlig stor til � Våre p� landsbygda. Den var jo en kongskirke i middelalderen. Det var kostbart � holde slike store bygninger ved like utvendig. Slik st�r det � lese i H�kon H�konssons saga om kongen: ”Han lot bygge en steinkirke p� Avaldsnes, som er den fjerde st�rste herredskirke i Norge.” Rasmus Tordss�n 1553. Han var prest i Avaldsnes til ca. 1557, men ble s� forflyttet til embetet i Torvastad, av ukjent grunn. Han fikk etterm�le for � ha v�rt en uvanlig dyktig mann, uten at det er n�rmere kjent hva han utf�rte. Rasmus Tordsss�n var ogs� kannik i Stavanger, det vil si at han var blant de prestene som hadde � gj�re med domkapitlet. I 1563 var sognepresten p� Hovland den st�rste skatteyteren i Karmsund. Hans Klingenberg d. ca 1560. Av hans familie er det kjent at han var gift med Karen (eller Karine). Presteparet skal ha hatt tre barn: 1 Laurits, som ble skriver og borgermester i Bergen. 2 Anna. Hun skal ha hatt en datter gift i Bergen. 3 En datter, gift med en som hadde navnet Svein. Hans Klingenberg er den f�rste prestenp� Avaldsnes etter reformasjonen. ”Han havde gjort tjeneste som vicepastor i Karmsund.” Mikkel Schytt (Jyde) 1530-1532. Han har trolig v�rt den siste presten p� Avaldsnes med katolsk bakgrunn. Under de urolige �rene omkring reformasjonen ble han fengslet. Hr. Mikkel st�ttet kong Kristian 2 og oppfordret til og med biskopen � gj�re oppr�r mot den nye l�ren til Luther. Mikkel Schytt kom ikke tilbake til Avaldsnes. Etter at han slapp ut fra fengslet skal han ha blitt prest p� Lista. Reformasjonen Reformasjon betyr forandring av et best�ende forhold. ”Reformasjonen” i bestemt form brukes for det brudd som Martin Luther (med Zwingli og Calvin) gjorde med romerkirken p� 1500-tallet med � danne nye kirkesamfunn. Ved hjelp av tyske offiserer ble reformasjonen gjennomf�rt i Danmark fra 1636. �ret etterp� begynte reformasjons-prosessen i Norge ved hjelp av danske adelsmenn. De katolske biskopene ble arrestert og det norske riksr�det ble oppl�st. Den makten biskopene hadde hatt over kirken ble overtatt av kongen.. Prestene fikk bo p� gardene sine. Kongen skulle utnevne biskopene, men menighetene skulle selv f� velge sine prester. ”Reformasjons-metoden var ille nok p� papiret; men han vart verre i praksis, iminsto p� Vestlandet og s�rleg p� Avaldsnes”, skriver Lars Skadberg. Biskopen skulle ha inntektene av Avaldsnes prestekall, men l�nnet en kapellan til � Våre prest for seg. Folket i Rogaland opplevde nok mer den brutale maktarrogansen fra danske myndigheters side enn fornyelse av kirken innenfra. Hovedkilder: Arnvid Lillehammer Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Stavanger 1991. Lars Skadberg Olavskyrkja og kongsgarden p� Avaldsnes. Haugesund 1950. Svein Ivar Langhelle og Birger Lindanger (red.) Kongskyrkje ved Nordvegen. Aksdal 1999.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||