| Mandag 27. Juni 2022 - 08:33 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 3_2 Slekter p� 1600- og 1700-taller >>
Prestefamiliene Saxe
Prestefamiliene SaxeEn av prestefamiliene p� Avaldsnes hadde familienavnet Saxe. Denne familien har mange typiske trekk ved sosial bakgrunn og levevilk�r som vi finner igjen hos prestefamilier p� 1700-tallet. Denne familiesagaen tas med som illustrasjon.
Artikkelen har en del detaljer, som gir innhold til milj�et ved de ulike generasjoner Saxe. �rsaken til
detaljrikdommen skyldes god dokumentasjon i boka Slekten Saxe i 400 �r av Ludv. Saxe (Oslo 1940).
Tre faksimiler er fra slektsboka. Jens Pederss�n var f�dt i Stavanger i 1660. Han fikk sin utdanning i K�benhavn. I 1691 ble han ansatt som personell-kapellan hos sogneprest Oluf Bents�n Blomme i H�land. Gamlepresten trengte hjelp i tjenesten og derfor ansatte han egen kapellan. Sognepresten i H�land betjente hele tre kirker - Sola, H�land og Tjora. Sognepresten og fru Helvig Berthelsdatter, f�dt Bonde, hadde en datter Anna p� 17 �r. Det varte ikke mange m�nedene f�r den 25-�r gamle kapellanen var blitt forlovet og �ret etter var de gift. Det ble dobbeltbryllup i Tjora kirke, da kapellanens bror Fredrik samtidig giftet seg med Elisabeth Berthelsdtr. Bonde, en tante av Anna. Slik ble prestefamilier ofte vevd sammen. Et tidsbilde P� den tid ble det stilt store krav til prestenes gjestfrihet. Det var alminnelig at reisende folk tok inn p� presteg�rden og fikk herberge og mat. De syke i bygda kunne ogs� komme til ”han far” for � bli kurert. Etter at lensstyret ble opphevet i 1660 – og eneveldet innf�rt av kong Frederik 3 – ble embetsg�rdene som sm� kultursentre utover landet. Prestene hadde en ganske sterk standsf�lelse i de tider. Det hendte ofte at s�nn fulgte etter far i embetet, og familiene ble gjerne knyttet sammen ved giftem�l. P� den m�ten kom prestefamilier til � utgj�re en betydelig makt i lokalsamfunnene. Prestene hadde fri presteg�rd og slapp flere skatter. Men den faste inntekten var heller beskjeden. Derfor innkasserte prestene tiende og offer ved barned�p, vielse og begravelse. Slike avgifter ble oftest levert i form av korn, fisk og kj�tt, men presten m�tte selv omsette disse naturalia i penger. � Søke embete I 1697 d�de sogneprest Oluf Blomme i H�land. Personell-kapellan Jens Saxe var dermed uten fast stilling. Han skrev da en Søknad og tok den med til kong Kristian 5 i K�benhavn. Etter tidens skikk hadde Søknaden en lang innledning, f�r man kom til saken: ”Stormektigste, aller n�digste arvekonge og herre! Udi dypeste underdanighet nedfaller jeg, Eders Majestets ringe unders�tt, for Eders h�ie kongelige n�de …” Jens Pederss�n Saxe fikk embetet i H�land. Kongebrevet ble lest opp i H�land kirke, sammen med kallsbrevene for de �vrige prester ned igjennom slekten. I 1699 reiste han til Kristiansand for � avlegge troskapseden til den nye kongen Frederik 4. P� samme m�te som for andre embetsmanns-slekter hadde ogs� Saxene et ”v�pen” som signet. Det forestilte et skjold med d�dninghode og over dette en hjelm med kors og en slange p�. Ulike skjebner Jens Pederss�n Saxe og fru Anna Olufsdatter i H�land fikk mange barn, minst 13. En �rsak til usikkerhet om antallet er at mange prester p� den tid unnlot � f�re inn egne barn i kirkeboka. Sognepresten i H�land m�tte ogs� ta seg av sin svigermor. I anledning et brev om � slippe � betale den Søkalte ”parykkskatten” skrev presten: ”Min v�rmor er en gammel, svak og uformuende presteenke. Efter kallets ringhet kan hun ei have livs ophold av det som henne aller n�digst er tillagt, medmindre jeg efter ringe vilk�r m� legge til.” Svigermoren d�de �tte �r senere og ble begravd i Sola. Presten var selv plaget med langvarige sykdommer og d�de i 1721, 55 �r gammel. Prestefruen overlevde ham med 20 �r. Begge ble begravd ved Sola kirke, men gravene er n� jevnet med jorden. Det framg�r av et bispebrev fra 1716 at to av s�nnene det �ret gikk p� latinskolen i Stavanger. Der var dansken Hans Anderssen Lindal rektor. Han var 1. gang gift med Johanne Godtzen, en s�nnedatter av den mektig borgermesteren. Da Hans Lindal ble enkemann gjorde han visitt til presteg�rden p� H�land. Der fridde han til Helvig, nummer to i den store barneflokken. Lindal kom i 1721 til � etterf�lge sin svigerfar som sogneprest i H�land prestegjeld. Igjen ser vi hvordan rekruttering i embeter ofte foregikk internt i etablerte familier. Den tredje av H�lands-prestens barn var Peder. Han ble student i 1717 og hjelp i tillegg sin syke far med � preke ved gudstjenestene i H�land kirke inntil faren d�de. Da hadde ikke Peder r�d til � studere videre og ble husl�rer hos prost Gabriel Schancke i Time. Da en klokker i Stavanger d�de tilb�d Peder � gifte seg med klokkerenkens eneste datter, hvis han fikk stillingen etter hennes fars. Dette lyktes Peder Saxe ikke med, og han var til sin d�d ”skoleholder og klokker p� Egersundstranden.” Jens Jenss�n Saxe Nummer 10 i barneflokken p� H�land var Jens, f�dt i 1717. Det ble han som kom til � f�re Saxe-slekten videre. Jens fikk utdanning ved Kristiania Katedralskole, som p� den tid kunne by p� store �konomiske fordeler for elevene. De fikk fri skolegang, men ogs� ofte gratis b�ker, mat og kl�r. Fra 1728 finner vi Jens Jenss�n Saxe som student i K�benhavn, der Ludvig Holberg var professor p� den tiden. I 1733 ble han teologisk kandidat og ble fire �r etterp� ansatt som personell-kapellan hos sin fars ettermann i H�land, som alts� var Hans Anderssen Lindal. Sognepresten var da blitt nesten 70 �r. N� hadde det seg slik at presteparet hadde en hjemmeboende datter p� 22 �r ved navnet Ingeborg. Og s� gikk det som det pleide � g�: Kapellanen og prestedatteren fant hverandre. Men p� grunn av det n�re slektskapet m�tte de Søke kongen om tillatelse til � gifte seg. Dette ble innvilget, men p� betingelse av at de ”efter deres midler og leilighet samt biskopens billigeslse utgiver noget til n�rmeste hospital”. De ble boende i presteg�rden p� H�land og flere av barna ble f�dt der. Da Jens Jenss�n Saxe hadde v�rt 10 �r i H�land flyttet familien til Trondheim, der han ble hospitalprest. Byen hadde den gang omkring 7.000 innbyggere og hadde to sognekirker. Men hospitalet hadde sin egen kirke. Etter fire �r ved Hospitalkirken ble han utnevnt til sogneprest i Avaldsnes. Den kommende sognepresten kjente nok til at Avaldsnes kirke var blant de mange som kongen hadde solgt i 1720-�rene for � skaffe midler til statskassen. Kirken var n�rmest en ruin, men det var laget et tilbygg til koret, slik at kirken kunne fungere som sognekirke. Slik var alts� situasjonen til presten Saxe da han kom til Avaldsnes i 1752. I f�lge kallsboka i H�land var Jens Saxe ”bekjendt af sin �rlige Caracteer og simple Levemaade”. Etter sju �r i Avaldsnes ble Saxe valgt til prost i Karmsund prosti. Han kom til � legge ned mye arbeid med � f� i gang utdanning for barn, da det var kommet lovbestemmelser om organisering av omgangskoler. Ortodoksien (rettroenheten) var blitt avl�st av en pietistisk kristendomsl�re, med vekten p� fromhet. Pontoppidans katekismeforklaring ble innf�rt til skolebruk. Og kong Kristian 6 hadde befalt innf�ring av konfirmasjon, - i Norge fra 1736. I tillegg var alle voksne pliktig til � g� til gudstjeneste hver gang det var kirkegang. Kirken var kongestyrt. Saxer i Agder Av presteparets barn var det s�nn nummer 2 som f�rte prestetradisjonene videre #86_3_202. Han het ogs� Jens! Den unge Jens Saxe ble f�dt 4. mars 1742. Han m�tte til Kristiansand skole for � ta studenteksamen, men sin teologiske utdanning fullf�rte han i K�benhavn. (En annen student p� samme tid het Johan Herman Wessel.) Jens ble den siste av Saxe-familien som m�tte til Danmark for � studere teologi, da Norge fikk sitt eget universitet 1811. Broren Peder hadde ikke �konomi til h�yere studier, s� han m�tte finne seg annet levebr�d. I K�benhavn fikk han f�rst stilling som bud ved kanselliet (et regjeringskontor), men ble senere kalt fullmektig. Peder Saxe ble en betrodd mann. Jens Saxe ble ansatt som personell-kapellan i Lyngdal og deretter som residerende kapellan i Vanse p� Lista. Han skrev i sine vita bl.a.: ”I dette embede forblev jeg til 1786, da mig vederfores den kongelige n�de � bli befordret til dette Undals prestegjeld hvor jeg hitflyttet med min familie i juli m�ned 1787”. (Navnet Undal er n� lite kjent, men tilsvarer S�r-Audnedal i storkommunen Lindenes. Undal er ogs� kjent som Valle sogn, som ikke m� forveksles med Valle i Setesdal.) Det var til Valle kirke Jens Saxe kom. Etter tre �r som sogneprest ble han valgt til prost i Lista prosti. Den gamle Valle kirke var bygget av den ber�mte Peder Claussen Friis. Men kirken var i d�rlig forfatning og den nye sognepresten s� til at det ble reist en ny kirke. En ny �ndsretning kom til landet omkring 1770. Det var slutt med pietismen og n� r�det rasjonalismens tidsalder, ogs� kjent som opplysningstiden. Mange ville gj�re fornuften til rettesnor i alle livets forhold. Kirketukten ble lempet p�. Mange prester ivret for � innf�re alle slags nyttige forbedringer i landbruket - og det hendte nok at det ogs� ble formidlet propaganda fra prekestolen (”potetprester”). Det var p� den tid at Hans Nielsen Hauge dukket opp. Geistligheten kalte Hauges oppbyggelige m�ter for ”svermeri”. Blant embetsstanden og borgerskapet br�t det fram en s�rnorsk patriotisme p�virket av ideer fra ”Den store franske revolusjonen” (1789). Det var frihetsidealer og man begynte � hylle ”den norske odelsbonden”. Dette kan ha medvirket til at Jens Saxe 2. og 3. gang giftet seg med d�tre av en slik odelsmann. Da Saxe giftet seg siste gang var han 58 �r og barnl�s. Den nye prestefruen var 28 �r og var s�ster til prestens nylig avd�de kone. Fru Trine Marie kom fra en av bygdas eldste g�rder like ved Vanse kirke. Presteparet fikk to s�nner og den eldste fikk navnet Jens! Han var bare 10 �r da faren d�de i 1812. Det er det �ret som er blitt kjent som det store n�d�ret. Da var det ”barkebr�dtid” og ”Terje Vigen” rodde til Danmark etter korn. Presteenken Trine Marie satt igjen i sm� k�r og strevde det hun kunne for � f� s�nnene ”fram i verden”. Hun fikk flytte til en eiendom kalt Nyplass under presteg�rden og overlevde sin mann med 37 �r. Til livsopphold mottok hun en �rlig pensjon p� 12 spesiedaler. Da s�nnen Jens ble prest i Kvinesdal flyttet hun dit. En ny Jens Saxe p� S�rlandet Den eldste s�nnen til prost Saxe og fru Trine Marie ble Jens Jenssen Saxe. Han hadde lyst � komme inn p� latinskolen i Kristiansand for senere � studere teologi. Det lyktes ham til sist, men f�rst etter mye �konomisk hjelp fra flere givere. Ved universitetet i hovedstaden fikk han for eksempel et purringsbrev straks f�r jul i 1823 om � betale utest�ende kontingent til Studentersamfundet. Det gjaldt bare 1 daler. Fra nytt�r fikk han hjelp fra Det akademiske kollegium om l�n i 6 m�neder fra universitetskassen. Studenten m�tte stadig gi privatundervisning, noe som forsinket studiene hans. I et anbefalingsskriv ble den unge studenten beskrevet som ”et meget flittig og ordentlig ungt Menneske.” Jens Jenssen Saxe ble sogneprest b�de i Kvinesdal og Flekkefjord. Da Formannskapsloven kom i 1837 ble sogneprest Saxe valgt til f�rste ordf�rer i Kvinesdal. I Flekkefjord ble han ogs� ordf�rer. Han arbeidet iherdig bl.a. for avholdssaken, og han ble kjent som en meget dyktig taler. Ludvig Daa skrev om ham: ”Saxe var en sann hedersmann og i personlig omgang jovial og behagelig. Som kontormann var han fortrinlig og som herav s�rlig velskikket til prost. Av egnens embedsmanns-tradisjoner var han en b�rer…”. Prestefruen ble omtalt slik: ”Fru Lovise Saxe skal ha v�rt en meget from kvinne, n�isom og arbeidsom som f�. Hun var flink til � spinne og veve og var ualmindelig dyktig i sitt hus; alltid i et rolig godt hum�r og vennlig og hjelpsom mot alle, s� hun var aktet og elsket av h�i og lav”. En sj�mannsprest Saxe Hvis eldre sj�folk p� Karm�y gjenkjenner prestenavnet Saxe, s� kan det stemme - for Jens Saxe var sj�mannsprest i Rotterdam! Prost Saxe og fru Lovise i Flekkefjord hadde s�nnen Oluf. Han kalte sin eldste s�nn for Jens Andreas (f. 1879). Han ble ogs� prest. Etter noen preste�r i Norge ble han ansatt som sj�mannsprest for de nederlandske byene. Sj�mannspresten hadde sete i den livlige sj�fartsbyen Rotterdam. Der satte Jens Saxe i gang innsamling av penger til bygging av egen kirke med prestebolig. I 1914 ble s� et vakkert anlegg innvidd og overlevert i gjeldfri stand som gave til den foreningen som �ret etter fikk navnet Den norske Sj�mandsmission. Sj�mannskirken var en brunbeiset trebygning og holdt i gammel norsk stil med mye kunstnerisk utstyr. Etter noen sv�rt aktive �r i tjeneste for nordmenn i utlandet ble han sogneprest to steder i Norge. Jens Saxe d�de plutselig i 1927, bare 48 �r gammel. Han var da om bord p� panserskipet ”Tordenskjold” p� vei til Rotterdam i egenskap av garnisonsprest (og sogneprest i Horten). Hans urne ble satt ned p� kirkeg�rden p� �s i Akershus. Der ble ogs� hans hustrus urne siden satt ned. Dermed sluttet rekken av prester etter hverandre i seks generasjoner, i f�lge slektsgranskeren Ludvig Saxe i 1940.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||