| Mandag 27. Juni 2022 - 14:41 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_2 Personer
>> Torfæus om Hjør Josurson og Hjørleiv den kvinnegale
Torfæus om Hjør Josurson og Hjørleiv den kvinnegaleI islandske �ttesagaer nevnes Hj�r to ganger som kongsnavn av Augvalds�tta. Den f�rste kong Hj�r er s�nn til Josur, s�nn til kong Augvald. Hj�rs s�nn Hj�rleiv ble kalt ”den kvinnegale”. I andre skrifter blir han kalt ”den kvinnekj�re”. Her forteller Tormod Torf�us om Hj�r og Hj�rleiv.
Sitatene er fra Tormod Torf�us sin store norgeshistorie. En oversikt over nettartikler til Nord-Karmøy
Historielag er gitt i #86_5_206. Torf�us har satt opp denne �ttelista over den rogalandske
konge�tt: Hj�rleivs f�rste hustru var �se den lyse, datter til �ystein Valdresjarl. S� ivrig arbeidet han for � vinne frihet og velvilje at da han hadde gitt ut en stor del av l�se eiendeler til venner og vel fortjente folk, var han selv foruten. Dermed s�rget han for � bygge et stort skip som han seilte til Bjarmeland med, for derfra � fylle p� det som manglet i familieformuen. Det ligger en �y ved elvemunningen i Namdalen som heter Njard�y (i dag hetter den N�r�y). Der bodde det en sv�rt ber�mt mann av kongelig opphav som het Hogne, kalt Hogne fra N�r�y etter �ya. Hans slekt er utf�rlig gjort rede for blant Gard Agdes etterkommere. Denne Hogne var kjent for sin rikdom og mottok Hj�rleiv med et storslagent gjestebud som varte i tre dager. Han hadde to barn, s�nnen Solve, som bar bestefarens navn, og datteren Hild den mj�e (smale), som hadde grandfasterens navn. Da Hj�rleiv s� datteren, ble han grepet av en kj�rlighet til henne som satte hele ham i brann, selv om han hadde en kone hjemme. Jomfruen syntes nemlig � Våre vakrere enn Venus selv, eller i det minste gjengi Venus’ skj�nnhet, og hun var ogs� utstyrt med store dyder, som hun senere gav et eksempel p�. Henne tok han alts� til kone, med farens samtykke, og gjestebudet ble omgjort til bryllupsfest. Da han hadde sikret seg jomfruen, fortsatte Hj�rleiv den p�begynte reisen i f�lge med den nye bruden og broren Solve. Da han hadde kommet fram til munningen av elva Vina (det er Dvina, Bjarmelands elv), delte han marinesoldatene, som var nitti i tallet, i tre grupper og fordelte oppgaver som skulle utf�res, til hver enkelt. En del fulgte ham for � sl� tilbake angrep fra de innf�dte, og en annen ble etterlatt for � vokte skipet under styrmannens kommando. Den siste, med b�tsmannen som leder, ble satt til � bryte opp gravhauger og d�des gravm�ler og b�re rikdommene med seg. De oppholdt seg i den s�rlige delen av Finnmark, Gardeyareimi (eller Gard�yhavn, eller –bukt), og en del av tjenerne hadde tent opp ild og n�rte b�let, mens andre var g�tt for � hente vann. Disse var ved en bekk som falt ned fra fjellet, da de s� en gigant av den typen som de kaller br�nnmiger. Da Hj�rleiv fikk vite dette (for den hindret tjenerne fra � komme til vannet), kastet han et spisst spyd som han hadde f�tt til � gl�de p� b�let, mot ham og sang et kvad der han oppmodet ham til � oppgi fortsettet. Han sa: ”Gi glipp p� kilden, monster, og ikke se p� den, din foraktelige trell! Inn i huset ditt skal jeg kaste et gl�dende spyd, og det skal brenne �ynene dine.” Dermed trakk giganten seg tilbake, og de kunne trygt hente vann. Men da kongen satte seg ved ilden, sang fjellboeren dette fra knausen: ”Din hustru, o konge, har jeg l�rt grundig � kjenne, ogs� det som skal �delegge hennes lykke.” Han syntes � ha forutsett det som jeg straks skal fortelle om. Kongen rev til seg det samme spydet og kastet det mellom �ynene til fjellboeren. Det hendte ikke noe annet nevneverdig p� denne reisen, helt til han kom fram til N�r�y. Der ble han mottatt av svigerfaren med stor glede og gjensidige lykk�nskninger og ble invitert til � tilbringe noe tid der og la datteren bli oppmuntret i barndomshjemmet. Men da han unnskyldte seg med at gj�rem�lene i hans egen husholdning ikke kunne vente lenger etter den lange forsinkelsen, fikk han reise. Hild ble bare fulgt av to hustjenere, og broren Solve var omgitt av en livvakt p� tjue tjenere. Kongens hjemkomst ble fulgt av l�ssluppen glede i hele huset. Bare �sa var misforn�yd med rivalinnen og mente at alt som ble gitt av ekteskapelig kj�rlighet til en annen, gjorde at det ble mindre til henne. Men det sinnet som blusset opp i henne, undertrykte hun til anledningen for hevn b�d seg. Det skjedde at han seilte til Kongshelle med det samme skipet som han hadde seilt til Bjarmeland med. P� den tiden var Kongshelle ikke en by, men hadde navn etter steinen som tok imot kongene n�r de kom sammen dit til allmenn folkeforsamling for � dr�fte rikenes felles interesse. Der satte blant annet Sj�lands (Sj�llands) kong Reidar sine telt tett opp mot Hj�rleivs hytter. P� grunn av dette naboskapet hadde Hj�rleiv og Reidars s�nn Here begynt � omg�s i form av samtaler og snart beSøk, gjensidige invitasjoner og gjestebud, og dette utviklet seg til et vennskapsb�nd. Men for at hans velvilje skulle ble klarere for Hj�rleiv, oppfordret Here faren til � be ham hjem med seg til gjestebud etterp�. Motvillig sluttet faren seg til s�nnens �nske og sa at han hadde mistanke om hvordan utfallet av dette ville bli, men han gikk likevel med p� at han ble bedt og gav til slutt sin godkjennelse. De seilte sammen til Sj�lland og feiret et s�rdeles praktfullt gjestebud. Kongens datter Ringja var en meget vakker jomfru og fikk Hj�rleiv – mannen som ut fra sin natur og sitt levevis senere ble tildelt navnet ”den kvinnegale” – til � flamme opp i stor kj�rlighet. Ved broren Heres mellomkomst oppn�dde han � f� henne til hustru av faren med hennes samtykke. Dermed ble bryllupet feiret og medgiften satt, skipet utstyrt med roere og lastet med kostbare varer, og s� drog han hjemover igjen med den nye bruden. Midt p� havet mellom Kimbria (Jylland) og Norge, i klarv�r og vindstille, s� han n�r soloppgang et fjell av overnaturlig st�rrelse, med menneskelig skikkelse, stige opp fra b�lgene. Det sang et kvad med dette innholdet: ”Jeg ser Ringja dekket av en gravhaug og Here gjennomboret av et spyd. Hj�rleiv bundet med sammenflokede lenker, men Reidars galge forberedt.” Deretter l� skipet nesten ur�rlig og ble ikke f�rt noen steder. Dermed ble �rene sendt ut, men de m�tte snart tas opp igjen av den grunn at Ringja plutselig ble rammet av en alvorlig sykdom og ikke kunne t�le sterk risting. Dagen etter, p� samme tidspunkt som hun var blitt syk, d�de hun og ble lagt p� en b�re og sendt ut i havet. Men kisten fór bakover i s� stor fart at seks roere i en b�t ikke hadde kunnet holde f�lge. Broren Here fikk f�rst av alle �ye p� kisten som hadde drevet i land ved farens b�thus. Mistanken om at hustruen var ryddet av veien av Hj�rleiv, overtalt av Here, kom over faren og gav danene inntrykk av at han var skjendig og avskyelig, liksom �penbart skyldig i en grusom forbrytelse. De to neste kapitlene om Hj�rleiv: 9 Om Tritonen som ble trukket opp av havet av fiskerne, hans sp�dom, Reidars angrep p� Hj�rleivs rike, drapet p� Here, og hevnen over Reidar. 10 Om folkets strenge dom over �sa og Hj�rleivs n�de, om deres barn og etterkommere og om Hj�rleiv og Hildes s�nns uklokhet og grusomhet.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||