• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Torfæus om den mytiske kong Nor

Tormod Torf�us har skrevet mange kapitler der sagnkongen Nor er nevnt.　Nor skal ha v�rt tippoldefar til kong Augvald p� Avaldsnes. Nor �ttet fra jotnen Fornljot, som er nevnt som �ttefar til en rekke konge�tter.

I denne innledende artikkelen skal det kun siteres fra ett kapittel av Tormod Torf�us sin store norgeshistorie. Det er en oversetterbragd at hans historieverk n� er blitt oversatt til norsk. Fire store bind er gitt ut p� Eide forlag AS fra 2008 til 2010. Tittelen er Norges Historie med professor Torgrim Titlestad som redakt�r.
   Det er ikke enkelt � holde rede p� de mange uvanlige navnene. Det blir derfor listet opp noen slektsforhold og noen nettartikler ved Nord-Karmøy Historielag.

Kong Augvalds �ttefedre: Nor -> Gard -> Rugalv -> Ragnvald -> Augvald.

Augvalds�tta: Augvald -> Josur -> Hj�r -> Hj�rleiv -> Halv -> Hj�r -> Geirmund.

(Pil etter navn betyr ”far til”).

Sitater og kart fra norgeshistorien til Tormod Torf�us:   
#86_5_206 Torf�us om den mytiske kong Nor.
#86_5_205 Torf�us om kong Augvalds �tt.
#86_5_203 Torf�us om kong Augvald.
#86_5_207 Torf�us om Hj�r Josurson og Hj�rleiv den kvinnegale.
#86_5_208 Torf�us om ”vikingkongen” Halv.
#86_5_209 Torf�us om Hj�r Halvson og Geirmund Heljarskinn.
#86_5_204 Torf�us om Avaldsnes.
Artiklene kan med fordel leses i denne tidsrekkef�lgen.

Om Tormod Torf�us:
#86_5_202 Tormod Torf�us.
#86_5_105 Tormod Torf�us og Avaldsnes.

Bind I
Fra kapittel 19, del 1 bok 3 OM FORNLJOT OG HANS ETTERKOMMERE HELT NED TIL NOR

Blant de f�rste innbyggerne var det en annen slekt av d�delige, som var egnet til � gi Norge fremgang. Dette blir oss fortalt i Hvordan Norge ble bebygd, som st�r i Flat�yboka s. 8, og st�r ogs� et annet sted i samme bok, s. 110. En stor del av dette finnes ogs� i noen gamle fragmenter, som er skrevet lenge f�r. Jeg setter opp beskrivelsen fra Hvordan Norge ble bebygd slik, uten � endre innholdet.
  
Her skal jeg fortelle om hvordan Norge i f�rstningen ble bygd, og hvordan kongeslekter har oppst�tt b�de der og i andre land, og hvordan de (slik ordene h�res ut, vil det ogs� si hvorfor kongeslektene) heter skjoldunger, budlunger, bragninger, �dlinger, volsunger eller nivlunger, som kongeslektene kommer fra.

Det var en mann som het Fornljot. Han hadde tre s�nner. Den f�rste het Le, den andre Loge, den tredje K�re. Den f�rste r�dde for vindene, mens Loge r�dde for ilden og K�re for sj�en. K�re var far til J�kul, J�kul var far til kong Sn�. Kong Sn� hadde s�nnen Torre og d�trene Fonn, Driva og Mj�ll. Torre var en ansett konge og hersket over Gotland, Kvenland og Finnland. Til ham ofret kvenene for at han skulle frembringe sn�, slik at det ble godt skif�re. Det var noe de satte pris p�. Dette offeret skulle holdes midtvinters, og derav oppstod navnet Torrem�neden. Torre hadde tre barn. S�nnene var Nor og Gor og datteren Goe. Hun ble r�vet i hemmelighet, og Torre ofret til gudene sine i m�neden etter den som var viet til den h�ytidelige ofringsseremonien. Den m�neden som da begynte, ble kalt Goe. Nor og Goe drog for � lete etter s�steren.

Nor holdt et stort slag vest for fjellet Kj�len, og der falt kongene Ve og Vei, Hunding og Heming, og han underla seg hele omr�det helt til sj�en. Deretter m�tte br�drene (Nor og Gor) hverandre i den fjorden som n� kalles Norafjord, det vil si ”Nors fjord”. Derfra drog Nor oppover fjellet Kj�len til det stedet som kalles Ulvemoar, og drog over �ystridalir (�sterdalen), eller de �stlige dalene, og kom til Vermland. Han fulgte den sj�en som heter Väneren, og drog derfra til havet. Alt land som l� vest for denne grensen, la Nor under seg. Dette landet kalles n� Norge.

Tegning av Dag Frognes etter utkast av Torgrim Titlestad.